Gå til innhold
Hundesonen.no

Råfôr vs 'menneskediett'


Bombini
 Share

Recommended Posts

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hester har vel aldri vært drøvtyggere, men.. Men ja, hestefôring er også et omdiskutert tema, naturlig ville de ikke spise så mye korn, mais og alt det der som de får for å gi energi, naturlig vill

Ta ett søk på positivt stress, her har du noe av det jeg fant: "Positive Stress is also called Eustress. This excitement is felt by people when they are confronted by a demanding situation, which t

Dette er et bilde av vomma som bla er i VOH. Den har IKKE planterester i seg, det lille som er der skylles bort før det males. Vomma er det første av fire kammer i drøvtyggerens mage, her skilles ut r

Til FranskDogge: Jeg har ganske liten erfaring med hund og trening, bortsett fra helt grunnleggende ting jeg har lest meg til. Hunden min er et stabeis og gjør stort sett som han vil. Vi har aldri vært på kurs før (skal på vårt første nå til helga). Men til og med jeg har skjønt at man skal ikke ta det én trener sier og bruke det som en bibel.

Jeg har en utrulig rolig hund. Han sover eller gnager på bein inne og snuser når han er ute. Om vi kaster en pinne så løper han og henter den (eller han legger seg på bakken for å dele den opp i små biter.. guri så stressa han må være). Når jeg tar vekk pinnen er han rolig igjen. Er dette galt? Om han ikke hadde klart å roe seg igjen etter pinnekastingen så ville jeg funnet en annen måte å leke på.. Jeg trur du kan ha godt av å melde deg på et kurs eller to, og ikke alle med samme instruktøren.

Det virker litt som det eneste du tror på er det du leser på nettet, så ta en titt på det Margrete skrev på side 3 i denne tråden:

Ta ett søk på positivt stress, her har du noe av det jeg fant:

"Positive Stress is also called Eustress. This excitement is felt by people when they are confronted by a demanding situation, which they think they can handle. This fills them with thrill and excitement. Like runners on the track, taking a ride on the roller coaster, taking up a challenging project at workplace.

Positive Stress gives you the energy to throw yourself into something where you want to make some contribution. Approaching exams enhance a student's concentration and learning capability.

Positive Stress is essential for bringing zest to the life. Life without any kind of stress will be very distressing indeed - verging on boredom. When you are bored you crave for stress, you feel a kind of lifelessness. Not a very happy prospect for anybody.

Positive stress makes life worthwhile. A very interesting question is - Will you do anything if you don't feel any kind of stress? It is very doubtful. Seeing man's proneness to inertia, in the absence of any stress, the man will be a dead body!"

Fascinerer meg litt at du vil ha en hund som overhodet ikke stresser, verken ene eller andre veien. De fleste jeg har møtt ønsker seg en hund med "sjel" og personlighet, ikke en passiv potetsekk som bare venter på at du skal fortelle den hva den skal gjøre, uten noen slags form for følelser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor svarer du ikke på hva din kompetanse er? Jeanette har svart, og du kan også se hennes hjemmeside i signaturen (kan være lurt..). Du er veldig påståelig og bombastisk i dine påstander, så da lurer vi jo på grunnlaget.

Ja jeg skrev om hun brukte hundene til noe aktivt så burde hun vite bedre om stress. Det skrev jeg i ett av de første innleggene. På siden hun linker til blir det oppgitt akkuratt det. Jeg er ikke påståelig og bombastisk. I ett annet innlegg har jeg sagt jeg ikke konkurerer, jeg vet likevel hvordan jeg kan belønne uten stress enten det noen vil se på det som positiv stress eller bare stress. Jeg har ikke sagt hun ikke har greie på hundetreningen hun driver med. Jeg sa i begynnelsen at å løpe etter pinner er stress, dere sier det er positivt stress. At dere har puttet på ett navn forann stress og kaller det ikke stress betyr ikke at jeg har feil. De burde bare vite bedre, at stress ikke er bra uansett hvilket ord som kommer forann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg skrev om hun brukte hundene til noe aktivt så burde hun vite bedre om stress. Det skrev jeg i ett av de første innleggene. På siden hun linker til blir det oppgitt akkuratt det. Jeg er ikke påståelig og bombastisk. I ett annet innlegg har jeg sagt jeg ikke konkurerer, jeg vet likevel hvordan jeg kan belønne uten stress enten det noen vil se på det som positiv stress eller bare stress. Jeg har ikke sagt hun ikke har greie på hundetreningen hun driver med. Jeg sa i begynnelsen at å løpe etter pinner er stress, dere sier det er positivt stress. At dere har puttet på ett navn forann stress og kaller det ikke stress betyr ikke at jeg har feil. De burde bare vite bedre, at stress ikke er bra uansett hvilket ord som kommer forann.

Du svarer fremdeles IKKE på sprøsmålet. Er det fordi du ikke kan?

Siden jeg er lærer så er jeg vant til å gjenta spørsmål til jeg får de svarene jeg er ute etter, og spør igjen:

Du påstår at hunder spiser gress er stressa (i den negative formen du generelt omtaler stress som). Hvor er dokumentasjonen på denne påstanden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Line: Jeg såg det andre innlegget ditt nå.

Jeg har svart i ett annet innlegg her at hunder kan spise gress når de går på tom mage, for lenge mellom måltid og for små-ofte-måltid. Dokumentasjonen har dyrelegene. Spør etter den neste gang du skal der, ellers kan du google den. Noen hunder kan spise gress av stress også ja, men som oftest pga. tom mage osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

d) Jeg ville ikke fôra vom med innhold fra produksjonsdyr som ikke var økologisk! Man aner ikke hva de har spist..

Kanskje litt ot, men.... Leste om en bonde som fôret kuene sine med avfall fra nidar (eller var det freia). I hvertfall fikk han tilkjørt store lass med rester av seigmenn og sjokolade, som kuene fikk i steden for kraftfôr (håper de fikk grovfôr i tillegg, men det sa ikke storyen noe om) Uansett ville jeg ikke gitt bikkjene mine vominnhold derfra. (i grunn ikke fra noe annet sted heller - vomma i seg selv lukter ikke blomster, men det er jo ingenting mot innholdet i vomma...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dokumentasjonen har dyrelegene. Spør etter den neste gang du skal der, ellers kan du google den. Noen hunder kan spise gress av stress også ja, men som oftest pga. tom mage osv...

Når DU kommer med påstander er det også din PLIKT å dokumentere dem, ikke den som spør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Line: Jeg såg det andre innlegget ditt nå.

Jeg har svart i ett annet innlegg her at hunder kan spise gress når de går på tom mage, for lenge mellom måltid og for små-ofte-måltid. Dokumentasjonen har dyrelegene. Spør etter den neste gang du skal der, ellers kan du google den. Noen hunder kan spise gress av stress også ja, men som oftest pga. tom mage osv...

Og jeg spør igjen: hvor har du denne påstanden fra? Har du noe dokumentasjon på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Line: Jeg såg det andre innlegget ditt nå.

Jeg har svart i ett annet innlegg her at hunder kan spise gress når de går på tom mage, for lenge mellom måltid og for små-ofte-måltid. Dokumentasjonen har dyrelegene. Spør etter den neste gang du skal der, ellers kan du google den. Noen hunder kan spise gress av stress også ja, men som oftest pga. tom mage osv...

Jeg googlet det jeg, ett av svarene var:

Hunden din stammer fra den mektige ulven, en edel jakter og bekreftet kjøtteter. Du mater ham med kjøtt av best mulig kvalitet, så hvorfor insisterer han på å spise gress? Selv om ingen vet helt sikkert hvorfor hunder spiser gress er dyreeksperter rimelig sikre på at dette er normal hundeoppførsel og absolutt ingenting å bekymre seg for.

Beiting

Det finnes to typer gresspising for hunder. Den første er beiting hvor hunden din glad og fornøyd mumser gress og ikke merker noen bivirkninger som følge av dette. Noen dyrleger foreslår at hunder spiser gress for å veie opp for manglende næringsstoffer, men selv hunder med velbalansert kosthold vil spise gress. Det er mulig at hunden rett og slett liker smaken, at det smaker som salat for dem. Så selv om du mater hunden din på en bra måte vil han kanskje likevel ha lyst på litt grønnsaker.

Instinktiv oppførsel

Den andre typen gresspising er når en hund spiser gress og deretter kaster det opp. Dette tror man er et bevisst forsøk på å fremkalle oppkast dersom de har svelget noe som får dem til å føle seg uvel. Hunder som spiser for å kaste opp vil vanligvis svelge gresset så raskt som mulig og omtrent ikke engang tygge det. Det er en generell oppfatning at lange utygde gresstrå vil kile i halsen deres så det oppstår en oppkastsrefleks. Hvis hunden din spiser gress, for deretter å kaste opp og etterpå virker helt fin, så har han antakelig fikset opp i hva det enn var som plaget ham. Hvis han derimot fortsetter å brekke seg, men ikke får til å kaste opp, eller han fortsetter å spise gress og fortsetter å kaste opp bør du ta ham til dyrlegen. Trygt å spise? Ved all gresspisende oppførsel bør du holde et øye med hva slags gress hunden din spiser. Ikke la ham spise noe som har blitt behandlet med kunstgjødsel. De fleste plenprodukter vil ha påskrevet om de er trygge eller ei for hunder.

Et annet svar:

Hei!

Jeg vet ikke om noen har noe egentlig fasitsvar på det, men det finnes mange gode forklaringer, mest sannsynlig har gresspising flere funksjoner:

De ville forfedrene til hunden våre som levde av dyr de drepte selv, spiste ofte vominnholdet først. Hundene våre får som regel tørrfôr, og går da og "beiter" friskt gress.

Maveregulerende - gress inneholder mye fiber, og det er en teori, at det er maveregulerende.

Et gammelt ordtak sier at når hundene spiser gress blir det regn.

Mange hunder spiser gress når de har akutt vondt i magen, er kvalme eller har diare. Ofte kaster de opp gresset igjen, og så blir de litt bedre.

Mange hunder spiser gress når de er stresset på en eller annen måte. Det kan være smerter (også andre steder enn i maven) eller uro på anne måte. Hvilken funksjon gresset har da kan jeg ikke si for sikkert, men det kan gjerne være at det også her har en maveregulerende funksjon fordi stress ofte påvirker fordøyelsen.

Hilsen fra dyrlege Cecilie Strømstad

Ett tredje svar:

Dogs love to munch away on grass, and some even make it part of their daily routine. Fortunately, most experts believe it isn't something you should worry about. So why exactly do they gobble up that green stuff in your yard?

Scavengers 'R Us

Dogs, unlike their catty counterparts, are not carnivores. But they're not like your garden-variety omnivores, either. For tens of thousands of years, these opportunistic scavengers have devoured anything and everything, as long as it fulfilled their basic dietary requirements.

The modern dog, partly because of evolution and domestication, is no longer like its ancestors, which frequently ate their prey entirely, including the stomach contents of plant-eating animals. Instead, dogs today seek out plants as an alternative food source. Most commonly the plant is grass -- since that is what is closest at hand -- but wild canines are known to eat fruits, berries, and other vegetable matter, too.

Clearly, dogs can find their nutrients in a wide range of plant foods, but that doesn't explain why Fido usually throws up after eating grass.

When the Tummy's Grumblin'

A dog will seek out a natural remedy for a gassy or upset stomach, and grass, it seems, may do the trick. When ingested, the grass blade tickles the throat and stomach lining; this sensation, in turn, may cause the dog to vomit, especially if the grass is gulped down rather than chewed.

Although dogs don't typically graze on large amounts of grass like a cow, they may nibble on grass, chew on it for a while, and not throw up (an unwell dog will tend to gulp the grass down in big bites and then throw up). This may be because they find the texture of the grass palatable, or just because they need to add a little roughage to their diet.

Nutritional Necessity

Whatever the reason may be, most experts see no danger in letting your dog eat grass. In fact, grass contains essential nutrients that a dog might crave, especially if it's on a commercial diet. If you notice that your dog has been munching away on grass or houseplants, then you may want to introduce natural herbs or cooked vegetables into its diet. Dogs aren't finicky like cats, but they're not too fond of raw veggies either. They're kind of like big furry kids that way.

So, when you think about it, grass munching isn’t that bad at all. However, watch out for a sudden increase in grass eating; it could be a sign of a more serious underlying illness that your dog is trying to self treat, and that requires immediate veterinary assistance.

You may also want to buy a small tray of grass just for the dog, or start an herbal home garden. This will give your poor pooch an alternative to the outdoor grass and landscaping, the eating of which could lead to accidental ingestion of pesticides, herbicides, or chemicals that have been used to treat your (or your neighbor's) yard.

Tre svar som sier at hunder spiser gress først og fremst fordi de liker smaken, men at de noen ganger spiser gress for fort for å få kasta opp, og en sjeldent gang i blant pga stress. Helt omvendt av din påstand, med andre ord.

Hunder er vel også omnivore, som mennesker og griser (dvs både plante- og kjøtteter), i motsetning til katter, som er karnivore (og må ha mat med høy kjøttprosent for å få i seg nok taurin.

Av mine to hunder, så er det forøvrig den med minst stress som spiser mest gress (og jord), og hun kan like gjerne spise det rett etter mat som noen timer etter et måltid. Begge mine gresser som om de var noen kuer på våren når nygresset kommer, men det er sikkert helt tilfeldig at de alltid er sultne eller stressa samtidig som det kommer friskt gress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, herlighet, gjeterhunder burde dø på seg hele tiden slik de holder på :D

For å være alvorlig: Jeg skjønner litt hva FD snakker om, men syns h*n overdriver det. Jeg merker uønsket stress (uønsket fra min side i hvert fall) på hunden min om jeg overdriver enkelte lekeformer. Det kan få utslag på avføringen hans, da han er sensitiv (han har tidligere blitt dårlig i magen av å være på store hundetreff med mange hunder og mye herjing, og jeg har kuttet ut den typen treff da jeg ser det er en stor stresspåføring på han). Samtidig er jo stress helt nødvendig for at hunden skal kunne arbeide. Dette merker jo vi med mynder også, selv om det i dag kanskje ikke er typiske arbeidshunder - når vi er på LC-banen så er det mye leven og forventningsfulle hunder, og det er jo på en måte slik det skal være. De elsker å jage, gjøre det de er bygget for, og selvsagt stresser det de også - men all stress er ikke, som sagt, negativ stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser lett om hunden er stresset eller ikke. Hunden til han kjente treneren stresser av det dere kaller positivt. Det er likevel ikke bra, stress er stress.

Åja, så jeg har null peiling på hundetrening bare fordi hundene mine er av tung mastiff type og en annen er av blanding (som ikke kan konkureres med). ???

Er ho sjefen her inne, ho vet alt eller? Det var jo bra. I deres øyer vet ho nok alt, men hadde dere hatt mer enn en trener å lære ifra så hadde dere visst bedre. En brukstrener kan ikke alt om hund bare fordi den har fått godkjent en redningshund eller 2. Stress er noe helt annet.

Jeg syns det er utrolig morsom at du gang på gang påstår at du ikke trener hund FORDI du har hund av "tung mastiff type" ?

Så du mener tilogmed at din egen rase ikke duger til noe? *knis* Da vil jeg nok heller tro at det går på eieren. Jeg kjenner til flere tunge hunder som duger til masse jeg. Inkl. min egen gigant mastiff!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som ikke er interessert i trening (lp, bruks) eller som er interessert i konkurranser. (som meg selv) Det kan jo også være det fordi h*n har rasen som h*n har, fordi hundesporter ikke er interessangt og rasen passer h*ns livvstil. Det trenger ikke bety at man er dårlig på hundetrening selv om. (sånn snakker litt generellt her)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rekke opp hånden* Hvorfor vi konkurrere for å ha peil på hund? Går fin fint an å ha greie på både atferd og div annet til tross for manglende konk.erfaring. Nå har jeg vært aktiv selv, men lell. Er da noen som ikke vil konkurrere med hundene sine og det er vel strengt tatt helt greit og kanskje årsaken til rasevalget. Nå sklir vel denne diskusjonen enda mer ut :P Synes bare ikke at resultater har alt å si når det kommer til hund. Så der gir jeg faktisk litt støtte til FranskDogge, selv om jeg dokumenterer motsatt av det h*n sier. Greia mi var bare at man trenger ikke å ha hardcore brukshund for å ha peil på hund. Hvor mange ganger sa jeg det der *fnis*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rekke opp hånden* Hvorfor vi konkurrere for å ha peil på hund? Går fin fint an å ha greie på både atferd og div annet til tross for manglende konk.erfaring. Nå har jeg vært aktiv selv, men lell. Er da noen som ikke vil konkurrere med hundene sine og det er vel strengt tatt helt greit og kanskje årsaken til rasevalget. Nå sklir vel denne diskusjonen enda mer ut :P Synes bare ikke at resultater har alt å si når det kommer til hund. Så der gir jeg faktisk litt støtte til FranskDogge, selv om jeg dokumenterer motsatt av det h*n sier. Greia mi var bare at man trenger ikke å ha hardcore brukshund for å ha peil på hund. Hvor mange ganger sa jeg det der *fnis*

Om det var meg du mene så sa jeg aldri at man trenger å konkurrere for å ha peil på hund altså! Jeg syns bare det var morsomt at vedkommende flere ganger i tråden har skrevet at han ikke trener fordi han har mastiff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som ikke er interessert i trening (lp, bruks) eller som er interessert i konkurranser. (som meg selv) Det kan jo også være det fordi h*n har rasen som h*n har, fordi hundesporter ikke er interessangt og rasen passer h*ns livvstil. Det trenger ikke bety at man er dårlig på hundetrening selv om. (sånn snakker litt generellt her)

Jeg spør fordi jeg oppfattet det som at han ikke trener FORDI han har den og den rasen. Det blir noe helt annet. Som om de er umulige å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var meg du mene så sa jeg aldri at man trenger å konkurrere for å ha peil på hund altså! Jeg syns bare det var morsomt at vedkommende flere ganger i tråden har skrevet at han ikke trener fordi han har mastiff.

Neinei, mente ikke deg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som ikke er interessert i trening (lp, bruks) eller som er interessert i konkurranser. (som meg selv) Det kan jo også være det fordi h*n har rasen som h*n har, fordi hundesporter ikke er interessangt og rasen passer h*ns livvstil. Det trenger ikke bety at man er dårlig på hundetrening selv om. (sånn snakker litt generellt her)

Sakens kjerne her er vel heller at han etterspør kompetanse, får svar, men vil ikke si noe om sin egen.

Jeg forventer faktisk at noen som forventer at motsatte part viser til kompetanse gir informasjon om sin egen tilbake.

Det var han som dro det opp som ett tema, men etterpå "angrer" og da er det ikke relevant lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som ikke er interessert i trening (lp, bruks) eller som er interessert i konkurranser. (som meg selv) Det kan jo også være det fordi h*n har rasen som h*n har, fordi hundesporter ikke er interessangt og rasen passer h*ns livvstil. Det trenger ikke bety at man er dårlig på hundetrening selv om. (sånn snakker litt generellt her)

*rekke opp hånden* Hvorfor vi konkurrere for å ha peil på hund? Går fin fint an å ha greie på både atferd og div annet til tross for manglende konk.erfaring. Nå har jeg vært aktiv selv, men lell. Er da noen som ikke vil konkurrere med hundene sine og det er vel strengt tatt helt greit og kanskje årsaken til rasevalget. Nå sklir vel denne diskusjonen enda mer ut :P Synes bare ikke at resultater har alt å si når det kommer til hund. Så der gir jeg faktisk litt støtte til FranskDogge, selv om jeg dokumenterer motsatt av det h*n sier. Greia mi var bare at man trenger ikke å ha hardcore brukshund for å ha peil på hund. Hvor mange ganger sa jeg det der *fnis*

Det er greit å ha peiling på hva man uttaler seg bombastisk om allikevel. Nei, man må ikke konkurrere for å ha peiling på hund (man må ikke engang ha peiling på hund for å konkurrere). Men når man klarer å komme med påstand etter påstand om både stress og hvorfor hunder spiser gress og jord (hvilket ikke en gang folk med kompetanse veit helt sikkert), og noe nedlatende spør om JeanetteHs kompetanse (og hun er vel en av FÅ her på forumet som faktisk har hatt arbeidshund som betalt jobb) uten å klare å svare med noe annet enn at han ikke trener mastiffen sin fordi den er en mastiff, da kjenner jeg at det står skrekkelig, skrekkelig dårlig til med troverdigheten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

¨

Hvorfor ikke?

Pga. av at jeg ikke vil reise landet/verden rundt med en Bordeaux Dogge. Jeg har ting som er viktigere å gjøre enn å kjøre rundt med en Bordeaux Dogge i bil, som er livredd for bil.. kanskje lurest å få han trygg på bil først. Likevel kommer jeg ikke til å utsette han for lange bilturer. For de som kjenner denne rasen vet at det ikke er en rase som er lettlært og lettdressert, hadde jeg skulle konkurert så hadde det vært logisk å valgt en Malinois/Riesenschnauzer/Border Collie/Rottweiler eller annen mer bruksmaskin. Jeg bryr meg ikke hvor lite dere tror på ting jeg sier. Hunder kan spise gress av stress og tom mage som jeg skrev, det samme har dere skrevet lenger nede.. Så jeg skjønner ikke poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakens kjerne her er vel heller at han etterspør kompetanse, får svar, men vil ikke si noe om sin egen.

Jeg forventer faktisk at noen som forventer at motsatte part viser til kompetanse gir informasjon om sin egen tilbake.

Det var han som dro det opp som ett tema, men etterpå "angrer" og da er det ikke relevant lengre.

Det har jeg ikke spurt etter. Jeg kan sitere det jeg skrev:

Har du lest noe om hund, gått hundekurs, trent aktiv osv? Du bør vite hva som øker ett stressnivå hos en hund, om du driver med noe av det.

Det er hintet til at du sier du trener aktiv, da bør du vite det om stress. Det er ikke ett direkte spørsmål om du trener aktivt. Ser du fortsatt ikke sammenhengen? Jeg mener hvertfall du bør vite hva som øker ett stressnivå om du driver med det. Det var merkelig at du gav utrykk for å ikke vite noe særlig om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...