Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

*klippe langt innlegg*

Tja hva skal man si? Her var det mange kloke ord. Men altså, svært mange her har trent hester og hunder for å tilvenne dem ulike saker og ting.

Vår ene hund kom som ettåring fra en verden der han visste hva sure folk og søppel var og det var omtrent det. Første gangen vi kom til en bekk på tur, bråsnudde han og sprang hjemover med halen mellom beina. Nå plumper han uti det meste, uten å bry seg. T-bane var også noe svært ekkelt første gangen, men nå vet han jo at T-bane betyr trening i Frognerparken eller noe annet gøy, så etter et par turer var den skrekken over.

Sånn kan jeg også male om alt jeg har gjort for å eksponere mine hunder, andres hester osv. for å tilvenne dem ting som de fra naturens side ville vært redd for, eller kanskje allerede var redde for. Dessuten er min erfaring at hester er ganske flinke til å sortere ut lyder som ikke er farlige. Naturen er de fortrolig med, så tordenvær og vind er vel blant de ting en hest takler med stoisk ro, mens enkelte hunder syns det er skummelt. Utegangshestene vi stulla med, dreit langt i nyttårsraketter også. Nå holder de nok ikke til midt i nyttårshelvete, men likevel.

Nyttårsaften kommer som tredje verdenskrig på hundene og er en konsentrert kavaskade av smell, hvining og lysflash. Like brått som det starter, er det over. Vår eldste tispe ble redd raketter fordi en idiot sendte opp en fra hagen sin i det vi gikk forbi ved tretiden om ettermiddagen. Èn rakett ødla min eldste hund for flere år og jeg har brukt mange juler på å få henne så trygg at hun nå tåler disse slengerne som duster sender opp i hytt og pine hele romjula. Men altså, selve hovedsmellinga rundt midnatt, kan man skåne hundene fra (så godt det lar seg gjøre) uten problemer, ved å selv være inne med dem. Det smeller ikke rundt oss på alle kanter hele året, det er ikke noe hunden tåle for å fungere i hverdagen. Dessuten kan (som jeg sa i et tidligere innlegg) en panikk som er utløst av en slik massiv smelling som nyttårsaften, eller en rakett fyrt av rett ved hunden, bli generalisert til lignende lyder og da sitter du plutselig med en hund som er rimelig handicapet i hverdagen.

Å få en redd hund trygg igjen (jaja, desensitiviseringstrening, eksponeringsterapi) er en svært lang vei å gå, med usikkert utfall. Hvorfor i all verden utsette hunden for den ultimate panikkutfordringen og seg selv for å måtte bruke uante mengder av krefter og tid på å få hunden nogenlunde trygg igjen, når man kan forebygge hele greia ved å være inne?

Jeg har også hatt dønn trygge hunder som har vært med ut innimellom, men da har vi også vært langt unna oppfyringsplasser. Dessuten tror jeg Bimbo bedlington var unntaket, ikke regelen :D

  • Like 4
  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vær inne med hunden - problem solved. Husk at hundens hørsel er mange ganger så god som vår, og dette blir høyt!

Nå kjenner jeg at jeg blir sint faktisk. Dessuten - fyrverkeri på TV har et helt annet lydbilde enn fyrverkeri på alle bauger og kanter på nært hold. Å skyte opp noe smågreier i skogen for å teste?

Den mest effektive måten å gjøre bikkja livredd raketter er å ta den med ut nyttårsaften. Får man seg hund så har man valgt bort det å stå ute å se på raketter nyttårsaften faktisk. Det bør man klar

Skrevet
Det jeg ville gjort er å vende hunden til høye lyder ved å spille mye høy musikk (gradvis øke volum, såklart), ta den med å gå mye i trafikken. - gjerne stå ved et kryss til bikkja ikke bryr seg mer. Jeg ville også skaffet en fyrverkeri cd og spilt den på lavt volum mens jeg gjør vanlige ting som å lage mat, se på tv etc. Når bikkja er komfortabel med det (gi den tid og la den være hvor den vil mens du spiller av. Overse hunden og vær helt normal, ingen belønning, straff, trøst, bare nøytrale deg) kan du øke volumet til den er komfortabel der og osv. Begynn så snart hunden har roet seg etter forrige nyttårsaften og bruk hele året på prosessen - angst tar TID!

Hvis du er redd for at hunden skal tro at eksponeringstreninga er bevis på at dette er farlig kan du bare slappe av - hvis du gjør det som en vanlig bakgrunnslyd i hverdagen ser ikke hunden på det som styr og det blir bare en lyd på samme måte som at den må tåle biler som kjører utafor huset.

Med hunder er noe av min erfaring på dette alle de gangene naboen kom ned med puddelen sin fordi hun skulle støvsuge og hunden visstnok var redd for støvsugeren. Mens naboen styra med sitt tok jeg fram min egen støvsuger og la godbiter på den sånn at puddelen måtte helt bort for å få dem (her brukte jeg godbiter fordi det skumle var en konkret gjenstand som hunden måtte lokkes bort til). Etterhvert slo jeg støvsugeren på og bare venta til hun kunne hente mer godt. Etter en halvtime støvsugde jeg selv med bikkja på besøk.

Og denne sommeren passet jeg en hund som ikke liker vann. Hver gang vi gikk tur (og det var varmt nok i vannet!) lokket jeg henne lenger og lenger ut med en pølsebit. Da jeg leverte henne tilbake etter et par uker gikk hun ut i dammer på egen initiativ.

Å trene en redd hund på ting den er redd for - og som man har KONTROLL PÅ - det er jo rimelig greit og enkelt, men fyrverkeri har man faktisk ikke kontroll over, ikke vet man når det skytes og ikke vet man hvor det skytes. All verdens CD'er eller lyd innendørs kan ikke sammenlignes med situasjonen som oppstår når det fyres av hyl, hvin og smell helt ukontrollert. Den settingen som oppstår nyttårsaften greier man ikke å gjenskape i en treningssituasjon, og en skuddredd hund er det svært vanskelig å trene. Det er i så fall et langvarig prosjekt som ikke fikses på kort tid før en nyttårsafte iallefall.

Å skuddtrene en hund er ikke noe man overlater til amatører - det er så usigelig lett å gjøre feil slik at hunden bare blir enda reddere.

  • Like 2
Skrevet

Hvorfor er det slemt? Hunder må jo luftes om man kan? Jeg regner med at du ikke lufter hunden kl 24 nyttårsaften liksom? Jeg lufter gjerne mine hunder i 9-tida på kvelden, jeg - så får de siste lufting rundt 1-2-tida. Det går jo selvsagt helt fint det?

Det var en som skrev tidligere i tråden at h*n ikke skjønte vitsen med å lufte hunden på kvelden i det hele tatt, at hunden klarer fint å holde seg. Så noen mener jo at det er slemt.

Skrevet

<p>Jeg mener ikke at man nødvendigvis trener hunden for å være med ut på nyttårsaften, men mange blir jo kjemperedde inne også. Da mener jeg at man har to alternativer: trene på det eller unngå hele situasjonen. Og det er virkelig ingen quick-fix! Som jeg sa bør man begynne veldig tidlig.&nbsp;</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Vi får se hva jeg sier neste år :P&nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

Skrevet

<p>Hvorfor ble det masse rare tegn i innlegget mitt?&nbsp;</p>

<div id="myEventWatcherDiv" style="display:none;">&nbsp;</div>

Det var rart. Kanskje en moderator kan hjelpe deg? Rapportèr det, så ser de på det :)

Skrevet

Alle hundene her har ikke tidligere reagert på raketter, min eldste på snart 13 år er tryggheten selv, men jeg har aldri testa henne med å ha henne ute, er fornøyd med at hun og de andre har det bra inne. Det holder for meg. Har en unghund som var 8 mndr. i fjor og det gikk helt greit, men man vet aldri hvordan de kan reagere fra år til år. Forlater aldri hundene nyttårsaften eller har de med ut.

Skrevet

Chessea er livredd raketter, hun. Derfor valgte jeg å ta henne med på hyttetur med venner fremfor å la henne være hjemme der det stort sett smeller hele dagen. Her skøt folk opp raketter klokken tolv og det holdt på en halvtimes tid. Da lå Chessea under senga! Og jeg lå oppå senga for å være sammen med henne. Det synes jeg er greit. Så snart det var helt ferdig lokket jeg henne med ut i stua, satte igang litt godbitsøk og koste litt med henne på gulvet. Klokken ett var hun seg selv igjen og var ute og tisset. Så aldri verden om hun hadde fått være med ut! Jeg får utrolig vondt av henne den lille tiden det holder på, så heldigvis var vi ikke hjemme!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...