Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg irriterer meg litt over de som sier "overigår". Forigårs dere, forigårs. Ingen av uttrykkene er helt logiske spør du meg, men det er i det minste forigårs som er riktig. Forigårs og overimorgen. :aww:

  • Like 1
  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Jeg fordrar når folk sier de "mast" ting.... MISTET!

Ellers så har jeg noen fine feil selv, jeg har bikka 23 år men lærte forrige uke at

imponert egentlig er iNponert.

Så jobber jeg jo som sikkerhetskontrollør og her er en kommentar jeg aldri kommer til å glemme

"Can I have a titt in your bag?"

Jeg har mye talefeil, spesielt etter jeg gikk ut av videregående og ikke hadde norsk noe mer, merker at jeg formulerer meg som en tulling.

edit: imponert skal være ambefales :P

skrev feil ord!

Skrevet

Ellers så har jeg noen fine feil selv, jeg har bikka 23 år men lærte forrige uke at

imponert egentlig er iNponert.

Nope, det heter imponert.

  • Like 3
Skrevet

Haha! Busted!

Jeg har brent meg så mange ganger når jeg har begitt meg utpå grammatiske diskusjoner, at jeg ikke tørr å kritisere andre som gjør feil. (Med mindre det er en lærer da, selvfølgelig :D .)

Det har jeg gjort også. Jeg vet jeg gjør feil av og til og jeg har jo absolutt ikke noe jeg skulle ha sagt med tanke på at jeg ikke har studert språk eller noe slikt. Men av og til kan jeg ikke dy meg... :icon_redface:

Åh, nå kom jeg på at jeg i tale har en tendens til å bytte på "i går" og "i fjor". Det kommer helt spontant og automatisk ut at jeg ikke har sovet siden i fjor, for eksempel. Hvilket er drøyt om det ikke er helt i begynnelsen av januar.

Hva gjorde du i fjor kveld? :huh:

Jeg irriterer meg litt over de som sier "overigår". Forigårs dere, forigårs. Ingen av uttrykkene er helt logiske spør du meg, men det er i det minste forigårs som er riktig. Forigårs og overimorgen. :aww:

Enig!

Jeg tar meg ofte i å stusse på om det heter verst/værst eller verre/værre - akkurat den klarer jeg ikke å "føle". Ellers vrir jeg meg av ubehag når jeg hører ordet "ressigør".

Skrevet

HAHAHAH JEG SKREV FEIL!! jeg mente

ambefales men som egentlig er aNbefales

herregud, skjønner ikke at jeg klarte å skrive feil ord :P

Hehehe, du inponerer!

Hva gjorde du i fjor kveld? :huh:

Drakk?

Skrevet

Si hva dere vil! I mine øyne (og ordboka sine) er dette korrekt "oslosk" ( :lol: ).

Tro det eller ei, men mesteparten av Norges befolkning bor utenfor Oslo, og snakker derfor ikke "Oslosk" :P

Skrevet

Lille nevø syntes forresten at veldig mye var vaskelig da han var liten, så det har blitt en slags familiegreie av og til - ting er litt vaskelig.

Skrevet

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

Skyldig :icon_redface:

Skrevet

Hehe, å si gidde i stedet for gav du tenkte på? det er ganske utbredt i hele møre og romsdal :P blidde skjønner jeg ikke hva skal bety! Men ja, maaaange merkelige ord som dukker opp utenfor storbyene, heldigvis vet vi somoftest at det ikke er "ekte" ord, og formulerer oss derfor litt annerledes når vi skriver ;)

Blidde for ble, gidde for ga (ikke noen v i ga). Det er et oppvakt menneske med master i spesped, så jeg tror ikke et øyeblikk at hun ikke kan skrive korrekt, men i mine ører er gidde og blidde barnespråk, som en del annet :D

Nei, jeg bytter nok på, hører jeg. (Har nå prøvesnakka litt for meg sjøl på kontoret). Jeg kan si "skar du deg i finger'n?" og "skjærte du deg", men jeg vil aldri si at jeg bærte noe. :P

Dø, jeg sier "Nå har det skjært seg", jeg også. "Nå har det skåret seg", blir aldeles feil :) Vi snakket om disksjonen på kveldstur i går, og kom på den :D

Tro det eller ei, men mesteparten av Norges befolkning bor utenfor Oslo, og snakker derfor ikke "Oslosk" :P

Ia var irritert på sine Oslovenner med Oslospråk som sa bærte og skjærte. Glemte du det?

Ja! Også husker jeg det var en på ungdomsskolen som sa at han var IMPRIGNERT, ikke imponert. :lol:

Er det ikke det varulver blir på sine utkårete? Eller er det sånn vi gjør med skoa så de skal vare lenge? Det surrer seg til her nå, kjenner jeg :ermm:

Skrevet

:lol: Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg :lol: Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

I know! Mange bergensere sier at de skal "sitte seg ned" eller "ligge seg ned". Ugh!

  • Like 1
Skrevet

Blidde for ble, gidde for ga (ikke noen v i ga). Det er et oppvakt menneske med master i spesped, så jeg tror ikke et øyeblikk at hun ikke kan skrive korrekt, men i mine ører er gidde og blidde barnespråk, som en del annet :D

Dø, jeg sier "Nå har det skjært seg", jeg også. "Nå har det skåret seg", blir aldeles feil :) Vi snakket om disksjonen på kveldstur i går, og kom på den :D

Ia var irritert på sine Oslovenner med Oslospråk som sa bærte og skjærte. Glemte du det?

Er det ikke det varulver blir på sine utkårete? Eller er det sånn vi gjør med skoa så de skal vare lenge? Det surrer seg til her nå, kjenner jeg :ermm:

Sko blir det så de ikke skal bli våte! Varulver inprinter seg (eller hvordan det skrives).

Skrevet

Vet ikke helt om det teller, men jeg er helt håpløs på å skille tre ord: ostehøvel, støvsuger og hårføner.

Jeg kan godt finne på å si at jeg trenger hårføneren når jeg skal støvsuge, og det hender jeg skjærer osten med støvsugeren. Ostehøvelen kan fint brukes på håret :aww: Nå skjønner jeg jo at det er feil, men hjernen min bare fikser det ikke :lol:

Forresten hester det brenn-hessle. Ikke brennesle. Så det.

Skrevet

Tro det eller ei, men mesteparten av Norges befolkning bor utenfor Oslo, og snakker derfor ikke "Oslosk" :P

Tro det eller ei, men jeg er faktisk ikke så dum og selvsentrert at dette er utenfor min fatteevne. Men om du har lest noe av det jeg har skrevet i denne tråden, vet du like godt som meg at jeg snakker om folk i Oslo med Oslodialekt. Begynner å bli litt lei av å gjenta det, kjenner jeg.

Skrevet

Heter nok Hennig Olsen.

Er du seriøs nå? :lol:

prosap-norge-har-levert-prosjekt-til-hennig-olsen-is_w240.png

Hvis ikke det står Hennig Olsen der, så vet ikke jeg...

Haha, der ser man.. Er ikke så inne på is egentlig, men trodde det sto det i postene lenger opp på siden :P:icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

RetriEVer - den er det mange som ikke kan. Det er veldig mange som tror det heler retriver. Dessuten er det utrolig mange som tydelig vis ikke vet at toller egentlig heter Nova Scotia osv. Tilogmed folk som har rasen selv tror den heter toller retriever. :P (gjelder selvsagt ikke sånne opplyste hundefolk som er her på sonen, da)

  • Like 1
Skrevet

RetriEVer - den er det mange som ikke kan. Det er veldig mange som tror det heler retriver. Dessuten er det utrolig mange som tydelig vis ikke vet at toller egentlig heter Nova Scotia osv. Tilogmed folk som har rasen selv tror den heter toller retriever. :P (gjelder selvsagt ikke sånne opplyste hundefolk som er her på sonen, da)

Minner meg på han fyren vi møtte i Bogstadveien som kastet seg over Scilos og lurte på om han var en sånn Nova Scotia og en av jentene svarte: "Nei, men hun er" og pekte på Solo (mamman til Fibi som også faktisk er halvt min) :D

Skrevet

RetriEVer - den er det mange som ikke kan. Det er veldig mange som tror det heler retriver.

Det er ikke bare en fornorsking, dette?

Jeg skriver retriever, men jeg reagerer ikke på at folk skriver retriver.

Skrevet

RetriEVer - den er det mange som ikke kan. Det er veldig mange som tror det heler retriver.

Snakker du nå om hvordan folk snakker eller skriver? For man sier ikke retriEve på engelsk, altså, man sier at hunden skal retriv something. Så at folk sier at de har en retriver, det synes jeg ikke er rart i det hele tatt.

Det jeg derimot synes er morsomt, er dem som har helt feil trykk når de snakker. Som feks snakker om hunderasen toller som toller (altså de som sjekker om vi smugler eller ikke). To av mine hundevenninner sier det, og jeg fniser for meg sjøl hver gang. :)

Skrevet

Snakker du nå om hvordan folk snakker eller skriver? For man sier ikke retriEve på engelsk, altså, man sier at hunden skal retriv something. Så at folk sier at de har en retriver, det synes jeg ikke er rart i det hele tatt.

Det jeg derimot synes er morsomt, er dem som har helt feil trykk når de snakker. Som feks snakker om hunderasen toller som toller (altså de som sjekker om vi smugler eller ikke). To av mine hundevenninner sier det, og jeg fniser for meg sjøl hver gang. :)

Nei, nei. Jeg tenkte på skrivemåten. Selv sier jeg selvsagt retriver. E'en er jo stum. :)

  • Like 1
Skrevet

Min mor. Hun "bryter" på samisk i tonefallet da. Mine onkler, tanter, søskenbarn. Venner og kjente. Ja, de fleste som har oppvokst i Finnmark. På kysten er pronomene endret, det er sant, men ellers snakker de bokmål, ja.

Jeg gjorde det selv som barn, men plukket opp for mange dialekter fra andre, og snakker nå et skikkelig sammensurium at dialekter, men tonefallet/sangen er fortsatt fra finnmark.

Fra språkrådets hjemmeside:

Bokmål og nynorsk i dag

Bokmål er fleirtalsmålforma, brukt i skrift av 85–90 % i alle landsdelar, i tale av atskilleg færre pga. den utbreidde dialektbruken. Bokmålet dominerer på dei aller fleste samfunnsområde. Nynorsk blir brukt i skrift av 10–15 %, mest konsentrert om Vestlandet og tilgrensande område. Nynorsk står sterkt innanfor litteraturen, i humanistiske fag, i primærnæringane, og har ei rimeleg sterk stilling i offentleg forvaltning, etermedia og pressa (særleg i ”kjerneområdet” på Vestlandet), i kyrkja, i lokalt næringsliv, og i skolen, der alle som tek vidaregåande utdanning, må lære begge målformer som hovudmål eller sidemål (etter eige val). Nynorsk står veikast innanfor populærkultur, teknologi og økonomi. Det er samtidig dei områda der bokmålet er hardast pressa av engelsk.

(Lars S. Vikør er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo)

Se om du finner et klipp med Ole Henrik Magga. Selv Norsk Språkråd sier han snakker bokmål. Slik snakker alle i min gen og eldre på hjemplassen min.

Finner ingen uttalelse om Ole Henrik Magga fra Språkrådet jeg, men han kan selvsagt snakke bokmål (som forøvrig navnet sier er et bok - (dvs skrift)språk - det kan f eks komme av dette (hentet fra det store norske leksikon):

"Det er blitt hevdet at Finnmark ikke har egentlige dialekter, men det er ikke riktig. Grunnmønsteret i finnmarksmålet er nedarvet og stedbundet som dialekter andre steder. Talemålet til innflyttere sørfra har satt visse spor etter seg, og det kan i noen grad finnes påvirkning fra samisk og kvensk. I indre Troms har det østnorske talemålet til innflytterne fra Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Østerdalen holdt seg godt.

Bymålene har i regelen de samme målmerkene som bygdene omkring byen, men de har større indre forskjeller enn bygdemålene. Disse forskjellene har helst sosialt grunnlag, men kan også vise seg geografisk, jfr. østkant- og vestkantmål i Oslo. Talemålet i de høyere sosiale lag i byene knytter seg gjerne nærmere til skriftmålet enn til stedets dialekt. Typisk er denne forskjellen f.eks. i Stavanger. I Bergen har alle sosiale klasser svært tydelige avvik fra dialektene omkring byen, f.eks. infinitiv på -e, endelsen -en i hunkjønnsord: boken, fortidsformer på -et: kastet. Bymålene viser stor evne til å trenge inn på bygdemålenes område, både på grunn av sin høyere sosiale prestisje, og som en følge av den større befolkningskonsentrasjonen i byene. Særlig urbaniseringen i tiden etter siste krig har fremskyndet denne utviklingen."

Det store norske leksikon sier forøvrig dette om språk i Finnmark:

"Finnmark – språk. Det er et klart språkskille mellom indre og ytre Finnmark. Det viktigste skillemerket er at indre Finnmark, Loppa i Vest-Finnmark og Kiby og Ekkerøy i Øst-Finnmark (sammen med noen kommuner i Nord-Troms) har e-mål. Det vil si at både infinitiv og ubestemt form av svake hunkjønnsord ender på -e (å vise, ei vise). Kyststrøkene i Finnmark har for det meste e-/a-mål (å vise, men ei visa). Kystmålet utvider området sitt nå. Grunnen til utviklingen av e-mål kan være at språkbrukere med samisk eller finsk som morsmål har lært norsk fra boken. Andre trekk som kan bygge på samisk eller finsk, er at p, t, k blir uttalt uten pustelyd (aspirasjon), og at substantiver kan ha vaklende kjønn.

Det er ingen tydelig språkgrense mellom Nord-Troms og Finnmark. Bare ett trekk faller omtrent sammen med fylkesgrensen: I Nord-Troms har førstepersons pronomen i entall formen eg, i Finnmark æ (noe æg i eldre kystmål). I flertall er pronomenet som ellers i Nord-Norge vi. Pronomenet for andre person er dåkker (i genitiv dåkkers) og for tredje person dæm, også som subjekt (i genitiv dæmmes).

Det er for det meste vokal og ikke diftong i ord som høre, drømme, høst, hete, ett. Som nordnorsk ellers har Finnmark palatal uttale (j-klang) av tannlydene nn, nd, ll, ld, tt, dt, dd i ord som finn, land, troll, kveld, nytt, vidt, odd. I Øst-Finnmark finnes også rene tannlyder.

I bestemt form entall har alle hunkjønnsord endelsen a: gryta, sola. I bestemt form flertall ender substantivene på -an: gutan, kveitan, skålan, husan, eplan (men det er trestavelsesformer som båtane, grytene i Kiby og Ekkerøy). Ubestemt form flertall av substantiver og presens av svake verb har ikke -r: båta, bygda (bygde i vest), kasta, leve. Noen sterke verb har omlyd i presens (dræg, fær, græv), andre ikke (kommer, tar, holder).

I det meste av Finnmark og e-målsområdet i Troms skilles det ikke mellom to tonelag, men det er lik uttale av en ordform som rota både når den er bestemt form av rot og fortidsform av verbet rote, og det er lik uttale av substantivet huset og infinitiv huse.

Nektingsadverbet ikkje/ikke får gjerne en utmerkingsfunksjon i talemålet. I Finnmark og noe av Nord-Troms har det formen ikke mot ikkje lenger sør. Tilsvarende geografisk fordeling har støkke i forhold til stykkje. Adverbformen no er noe vanligere enn nu. For noko (noe) brukes både nåkka, nå og nåt.

Værene Kiby og Ekkerøy i Vadsø skiller seg på mange måter ut språklig (med e-mål, etterleddsaksent, formen ikkje og andre trekk). Grunnen er gammel innflytting fra Nord-Vestlandet.

De fleste som taler samisk i Norge, bor i Finnmark eller kommer derfra. Dialekten hører til nordsamisk (se samer, språk). En stor finskspråklig befolkning ble redusert tallmessig i mellomkrigstiden. Ny innflytting fra Finland etter krigen har ikke forandret på dette."

Og plutselig kom jeg på at jeg må lese meg opp på svarabakti-vokalen igjen... :lol: Den har gått helt i glemmeboka! Språk er gøy og god jul!

Skrevet (endret)

Det jeg synes er litt festlig, er når folk skal ha en ekspresso.

Og når de skal vise legimitasjon :ahappy:

Endret av LXT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...