Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Nei nei nei, ikke du også?! Seriøst, det heter da vel "hva gjør du på?" når man lurer på hva en eller annen holder på med?!

Det heter sikkert det der du bor, og flere av mine slektninger på Sunnmøre spør også "ka du gjør på?" - mens her på Østlandet er det hunder som gjør på forbipasserende, mens vi mennesker ikke gjør så mye.

  • Like 3
  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Jeg har forresten en søster som alltid sier "hva gjør du?" - istedenfor "hva gjør du på?" :gaah: DET er irriterende det!

:lol: Når noen spør meg "hva gjør du på?", svarer jeg alltid "bikkja til naboen", jeg :P

Skrevet

Anyways.. Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

På engelsk heter det to dedicate som i "dedikeit", og selv om det er konstatert at den korrekte, norske skrivemåten er dedisert, så gjør jeg opprør og skriver dediKert... For det høres mye bedre ut :P

Skrevet

Jeg er klar over det.

Men hva sier man, da? Hva sier man at oslofolket snakker? De som snakker tilnærmet helt identisk med dette skriftspråket, hva kaller man deres dialekt?

I Oslo snakker de Oslodialekt!

Skrevet

Hva sier man at oslofolket snakker? De som snakker tilnærmet helt identisk med dette skriftspråket, hva kaller man deres dialekt?

Det finnes også bergensere som snakker tilnærmet likt bokmål, men likevel med en helt annen aksent/uttale enn oslofolk. Likevel er det mange som tenker på oslodialektene som bokmål, uten å tenke på bergensdialektene som det.

  • Like 1
Skrevet

Fotovergang og oslosk som er dialekten til olsofolket :P

Husker jeg irriterte meg grønn over en jeg jobbet med før! Hver gang hun skulle selge et halsbånd sto hun og snakket om halsEbånd!

Også irriterer jeg meg litt over de som sier branTmann og branTbil! Det heter da virkelig branNmann og branNbil! Verken bilen eller mannen brant ...

Og så har du flagRer for flagGer ...

Og han jeg bor med sier hele tiden regnEværet i steden for regnværet ...

Skrevet

Fotovergang og oslosk som er dialekten til olsofolket :P

Husker jeg irriterte meg grønn over en jeg jobbet med før! Hver gang hun skulle selge et halsbånd sto hun og snakket om halsEbånd!

Også irriterer jeg meg litt over de som sier branTmann og branTbil! Det heter da virkelig branNmann og branNbil! Verken bilen eller mannen brant ...

Og så har du flagRer for flagGer ...

Og han jeg bor med sier hele tiden regnEværet i steden for regnværet ...

Bergensere, altså :icon_confused::D

Skrevet

Jeg er klar over det.

Men hva sier man, da? Hva sier man at oslofolket snakker? De som snakker tilnærmet helt identisk med dette skriftspråket, hva kaller man deres dialekt?

Oslosk! :aww:

Skrevet

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

*Rekke opp hånden*

Kunne aldri falle meg inn å si "skjært" eller "bært". Men jeg hører at veldig mange andre sier det.

  • Like 1
Skrevet

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftspråket kjenner jeg at jeg får gåsehud av. Når folk spør hvem hunderase skal jeg velge, hvem hundesele er best osv. Da må jeg bare forlate dataen før jeg får angst.

Som lærer gjennom mange år ser jeg at elever blir stadig dårligere på å skrive korrekt og det bekymrer meg. For det første så er det i dag utrolig mange elever som ikke lengre klarer å skrive med blyant eller penn. De har ingen skrift rett og slett. Ingen tvil om at synderen er datateknologien som gjør at dagens 16-åringer har skrevet på PC siden de ble født. Flerparten av mine elever har ikke pennal en gang.

En annen ting er at de er blitt vant til å bruke dialekt/talemål i skriftspråket gjennom SMS og chatting. Dette tar de med seg når de skal skrive tekster på skolen. De er ikke lengre i stand til å skille mellom formelt og uformelt språk.

  • Like 12
Skrevet
Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad...isk_perspektiv/

Det språkrådet synes jeg er helt på jordet i enkelte sammenhenger, dessverre. Vel utvikles språket hele tida, men jeg synes rett og slett det er trist at man skal akseptere at kj-lyden byttes ut med skj i stadig større grad. Kj-lyden er for meg en norsk spesialitet, og om den forsvinner så forsvinner også litt av det norske språks identitet på en måte (og nå uttaler jeg meg som vanlig om ting jeg overhodet ikke har peiling på, men jeg har sterke meninger om det likevel :lol:).

Jeg blander alltid å ligge og å legge. Jeg husker ikke hvilken jeg sier av de når jeg skal sove, men Carl plager meg alltid med at jeg må si rett :lol: Også sier jeg "Jeg skal bare sitte den der" og da klager både Carl og mamma på at det heter "legge den" eller noe slikt.. Jeg bare hater at når jeg skal fortelle hva jeg sier feil, så blir jeg i tvil på hva som er rett igjen :lol: Jeg aner rett og slett ikke om jeg sier rett eller feil.

:lol: Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg :lol: Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

Angående hvor man skal legge trykket på ord - der er enige i at navnet på denne drikken:

5299_600x600.jpg

skal uttales på samme måte som guttenavnene Henrik og Fredrik, ja? DET irriterer meg nemlig, når folk uttaler det Sol-rik, som om det er en leskedrikk rik på sol. Det er ikke tilfeldig at det er bilde av en gutt på boksen, liksom.

Jeg har egentlig aldri fundert stort på hvordan man sier det navnet der, jeg - for det er helt naturlig å si SOL-RIK med tanke på en drikk full av sol :D.

Men har ikke Oslodialekten a-endinger? Det er jo ikke skriveform bokmål da? (uten at jeg vet dette med sikkerhet)

Det er fullt lovlig med a-endinger på bokmål.

Åååååå, nå kom jeg på noe jeg alltid henger meg opp i:

- Ruta knuste... hvorfor sier folk det? Hva var det denne ruta knuste for noe da tro?

Det heter ruta knustes - med S - men den s-en ser ut til å forsvinne mer og mer fra folks bevissthet.

- også påmmfri da... Det skal liksom være med en t til slutt der da: [påmmfrit]

Skrevet

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

Som Hermes seier, det er ein rein Rogalandsting, og ikkje eingong eg, med ganske sterke rogalandstrekk i dialekta, byggjer opp spørsmål slik. Kona mi og hennar familie som er frå Haugesund, derimot, dei byrjar alle spørsmål med "om", og du kan tru ho fekk høyre det når ho kom inn i min familie, særleg av søskna mine :lol: .

Prøv å gjør deg forstått i Sverige med Stavanger-dialekt. :lol:

Hvis de kommer fra Skåne så er det en sjangs de forstår, men omtrent ingen andre steder.

Så svorsk er veldig nødvendig når jeg prater med svensker.

Ikke alltid jeg blir forstått i Norge heller, når jeg vandrer ut av Rogaland. ^^

Har generelt inntrykk av at svenskar forstår oss på denne kant av landet (og eg har som sagt sterke rogalandstrekk sjølv) betre enn austlendingar og folk frå andre delar av landet. Austlendingar, og særleg unge av slaget, er heilt håplause på å forstå oss som snakkar normalt :aww: .

Jeg har forresten en søster som alltid sier "hva gjør du?" - istedenfor "hva gjør du på?" :gaah: DET er irriterende det!

:lol: "Hva gjør du på" er jo som folk har sagt noko ganske anna enn "kva gjer du". Slike slengord som "på" er i dette tilfellet, har vel eit eige namn i språkforskinga, om eg ikkje tek feil. (eg kunne forresten sagt "kva gjer du på" om eg ville, for eg seier gjørr, og ikkje gjør :P (jo, Ia, gjørr ER korrekt nynorsk!))

Men har ikke Oslodialekten a-endinger? Det er jo ikke skriveform bokmål da? (uten at jeg vet dette med sikkerhet)

Joda, hokjønsord er til i bokmål òg. Men etterkvart er det vorte godkjend å bruke en-endingar på hokjønsord i bokmål, og det blir vel mest praktisert i Bergen og andre stader der ein ikkje har hokjønsord i talespråket. Eg brukar sjølv en-endingar om eg skulle vere nødt til å skrive bokmål ein gong, berre for å gjere skiljet mellom nynorsk og bokmål så klart som mogleg, men tradisjonelt sett er a-endingar det korrekte i bokmål òg.

Skrevet

Tja noen ganger på jobb så prater jeg fort. Og den ene gangen som jeg trodde jeg hørte at damen bestilte riktig pølse så lurte jeg på om hun hadde bestilt Drillpølse i steden for grillpølse som det egentlig er. Vi lo i hvertfall godt etterpå

Skrevet

Nei nei nei, ikke du også?! Seriøst, det heter da vel "hva gjør du på?" når man lurer på hva en eller annen holder på med?!

Tror det må være dialekt altså, aldri hørt noen sakt "på" etter den setningen :P

Skrevet

En annen ting er at de er blitt vant til å bruke dialekt/talemål i skriftspråket gjennom SMS og chatting. Dette tar de med seg når de skal skrive tekster på skolen. De er ikke lengre i stand til å skille mellom formelt og uformelt språk.

Det var ein av grunnane for at eg slutta og skrive forkortingar i SMS og på chatting blant anna :P

Skrevet

skjære, av norrønt skera

å skjære - skjærer - skar - har skåret - skjærende (presens partisipp)

bære

å bære - bærer - bar - har båret - bærende (presens partisipp)

Si hva dere vil! I mine øyne (og ordboka sine) er dette korrekt "oslosk" ( :lol: ). Selv om bokmål er et skriftspråk, må det jo gå an å bøye verb riktig i det muntlige også. Jeg vet at denne diskusjonen er litt borte nå, men jeg måtte bare slå opp i ordboka.

EDIT: Dere som sier skjært og bært, sier dere skjærte og bærte i preteritum?

  • Like 2
Skrevet

Hehe.. Har du skrivd om dette i en annen tråd? Jeg er sikker på at jeg har lest om det her inne før minst en gang!

Ja, skrev om det i AN en gang. Tidligere i høst sendte vi nemlig mail til Ringnes for å høre. Svaret vi fikk var noe slikt som at de i utgangspunktet hadde tenkt at det skulle uttales slik jeg gjør det - altså som Henrik og Fredrik. Men hvordan folk faktisk velger å si det kan man ikke gjøre stort med. Personlig syns jeg ikke det gir noen mening å snakke om en drikke som er rik på sol. Den er vel ikke rik på c-vitaminer engang, heller. Det hadde vel vært mer passende om navnet var Sukkerrik. :P

Nå kom jeg på en ting til som jeg faktisk har måttet jobbe litt med å få til å bli en vane å si riktig. Tidligere sa jeg nemlig alltid "ir" i stedet for "jir" når jeg skulle bruke verbet å gi. "Ska æ i dæ julegave i år?" Tror jeg stort sett uttaler det riktig nå, da.

Skrevet

Såklart snakker man bokmål og nynorsk! Eller en blanding. Dialekter er stedsbundne, ikke språkbundne. De som snakker veldig bredt på norsk, gjør det samme på et fremmedspråk, men da kalles det aksent..

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Skrevet

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Min mor. Hun "bryter" på samisk i tonefallet da. Mine onkler, tanter, søskenbarn. Venner og kjente. Ja, de fleste som har oppvokst i Finnmark. På kysten er pronomene endret, det er sant, men ellers snakker de bokmål, ja.

Jeg gjorde det selv som barn, men plukket opp for mange dialekter fra andre, og snakker nå et skikkelig sammensurium at dialekter, men tonefallet/sangen er fortsatt fra finnmark.

Skrevet

Ja, skrev om det i AN en gang. Tidligere i høst sendte vi nemlig mail til Ringnes for å høre. Svaret vi fikk var noe slikt som at de i utgangspunktet hadde tenkt at det skulle uttales slik jeg gjør det - altså som Henrik og Fredrik. Men hvordan folk faktisk velger å si det kan man ikke gjøre stort med. Personlig syns jeg ikke det gir noen mening å snakke om en drikke som er rik på sol. Den er vel ikke rik på c-vitaminer engang, heller. Det hadde vel vært mer passende om navnet var Sukkerrik. :P

Nå kom jeg på en ting til som jeg faktisk har måttet jobbe litt med å få til å bli en vane å si riktig. Tidligere sa jeg nemlig alltid "ir" i stedet for "jir" når jeg skulle bruke verbet å gi. "Ska æ i dæ julegave i år?" Tror jeg stort sett uttaler det riktig nå, da.

Hm. Ser ikke helt at eksempelet ditt, rimer med det du skulle komme med et eksempel på, jeg. Mulig jeg har tungt for det (igjen), men kan du si det igjen, med litt andre ord?

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Liv Ullman snakker en svært avslepen trønderdialekt med teatralsk intonasjon. Det høres jo bare affektert og rart ut.

Skrevet

Hm. Ser ikke helt at eksempelet ditt, rimer med det du skulle komme med et eksempel på, jeg. Mulig jeg har tungt for det (igjen), men kan du si det igjen, med litt andre ord?

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave."

Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...