Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

Nei nei nei, ikke du også?! Seriøst, det heter da vel "hva gjør du på?" når man lurer på hva en eller annen holder på med?!

Det heter sikkert det der du bor, og flere av mine slektninger på Sunnmøre spør også "ka du gjør på?" - mens her på Østlandet er det hunder som gjør på forbipasserende, mens vi mennesker ikke gjør så mye.

  • Like 3
  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Jeg har forresten en søster som alltid sier "hva gjør du?" - istedenfor "hva gjør du på?" :gaah: DET er irriterende det!

:lol: Når noen spør meg "hva gjør du på?", svarer jeg alltid "bikkja til naboen", jeg :P

Skrevet

Anyways.. Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

På engelsk heter det to dedicate som i "dedikeit", og selv om det er konstatert at den korrekte, norske skrivemåten er dedisert, så gjør jeg opprør og skriver dediKert... For det høres mye bedre ut :P

Skrevet

Jeg er klar over det.

Men hva sier man, da? Hva sier man at oslofolket snakker? De som snakker tilnærmet helt identisk med dette skriftspråket, hva kaller man deres dialekt?

I Oslo snakker de Oslodialekt!

Skrevet

Hva sier man at oslofolket snakker? De som snakker tilnærmet helt identisk med dette skriftspråket, hva kaller man deres dialekt?

Det finnes også bergensere som snakker tilnærmet likt bokmål, men likevel med en helt annen aksent/uttale enn oslofolk. Likevel er det mange som tenker på oslodialektene som bokmål, uten å tenke på bergensdialektene som det.

  • Like 1
Skrevet

Fotovergang og oslosk som er dialekten til olsofolket :P

Husker jeg irriterte meg grønn over en jeg jobbet med før! Hver gang hun skulle selge et halsbånd sto hun og snakket om halsEbånd!

Også irriterer jeg meg litt over de som sier branTmann og branTbil! Det heter da virkelig branNmann og branNbil! Verken bilen eller mannen brant ...

Og så har du flagRer for flagGer ...

Og han jeg bor med sier hele tiden regnEværet i steden for regnværet ...

Skrevet

Fotovergang og oslosk som er dialekten til olsofolket :P

Husker jeg irriterte meg grønn over en jeg jobbet med før! Hver gang hun skulle selge et halsbånd sto hun og snakket om halsEbånd!

Også irriterer jeg meg litt over de som sier branTmann og branTbil! Det heter da virkelig branNmann og branNbil! Verken bilen eller mannen brant ...

Og så har du flagRer for flagGer ...

Og han jeg bor med sier hele tiden regnEværet i steden for regnværet ...

Bergensere, altså :icon_confused::D

Skrevet

Jeg er klar over det.

Men hva sier man, da? Hva sier man at oslofolket snakker? De som snakker tilnærmet helt identisk med dette skriftspråket, hva kaller man deres dialekt?

Oslosk! :aww:

Skrevet

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

*Rekke opp hånden*

Kunne aldri falle meg inn å si "skjært" eller "bært". Men jeg hører at veldig mange andre sier det.

  • Like 1
Skrevet

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftspråket kjenner jeg at jeg får gåsehud av. Når folk spør hvem hunderase skal jeg velge, hvem hundesele er best osv. Da må jeg bare forlate dataen før jeg får angst.

Som lærer gjennom mange år ser jeg at elever blir stadig dårligere på å skrive korrekt og det bekymrer meg. For det første så er det i dag utrolig mange elever som ikke lengre klarer å skrive med blyant eller penn. De har ingen skrift rett og slett. Ingen tvil om at synderen er datateknologien som gjør at dagens 16-åringer har skrevet på PC siden de ble født. Flerparten av mine elever har ikke pennal en gang.

En annen ting er at de er blitt vant til å bruke dialekt/talemål i skriftspråket gjennom SMS og chatting. Dette tar de med seg når de skal skrive tekster på skolen. De er ikke lengre i stand til å skille mellom formelt og uformelt språk.

  • Like 12
Skrevet
Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad...isk_perspektiv/

Det språkrådet synes jeg er helt på jordet i enkelte sammenhenger, dessverre. Vel utvikles språket hele tida, men jeg synes rett og slett det er trist at man skal akseptere at kj-lyden byttes ut med skj i stadig større grad. Kj-lyden er for meg en norsk spesialitet, og om den forsvinner så forsvinner også litt av det norske språks identitet på en måte (og nå uttaler jeg meg som vanlig om ting jeg overhodet ikke har peiling på, men jeg har sterke meninger om det likevel :lol:).

Jeg blander alltid å ligge og å legge. Jeg husker ikke hvilken jeg sier av de når jeg skal sove, men Carl plager meg alltid med at jeg må si rett :lol: Også sier jeg "Jeg skal bare sitte den der" og da klager både Carl og mamma på at det heter "legge den" eller noe slikt.. Jeg bare hater at når jeg skal fortelle hva jeg sier feil, så blir jeg i tvil på hva som er rett igjen :lol: Jeg aner rett og slett ikke om jeg sier rett eller feil.

:lol: Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg :lol: Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

Angående hvor man skal legge trykket på ord - der er enige i at navnet på denne drikken:

5299_600x600.jpg

skal uttales på samme måte som guttenavnene Henrik og Fredrik, ja? DET irriterer meg nemlig, når folk uttaler det Sol-rik, som om det er en leskedrikk rik på sol. Det er ikke tilfeldig at det er bilde av en gutt på boksen, liksom.

Jeg har egentlig aldri fundert stort på hvordan man sier det navnet der, jeg - for det er helt naturlig å si SOL-RIK med tanke på en drikk full av sol :D.

Men har ikke Oslodialekten a-endinger? Det er jo ikke skriveform bokmål da? (uten at jeg vet dette med sikkerhet)

Det er fullt lovlig med a-endinger på bokmål.

Åååååå, nå kom jeg på noe jeg alltid henger meg opp i:

- Ruta knuste... hvorfor sier folk det? Hva var det denne ruta knuste for noe da tro?

Det heter ruta knustes - med S - men den s-en ser ut til å forsvinne mer og mer fra folks bevissthet.

- også påmmfri da... Det skal liksom være med en t til slutt der da: [påmmfrit]

Skrevet

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien" :lol:

Som Hermes seier, det er ein rein Rogalandsting, og ikkje eingong eg, med ganske sterke rogalandstrekk i dialekta, byggjer opp spørsmål slik. Kona mi og hennar familie som er frå Haugesund, derimot, dei byrjar alle spørsmål med "om", og du kan tru ho fekk høyre det når ho kom inn i min familie, særleg av søskna mine :lol: .

Prøv å gjør deg forstått i Sverige med Stavanger-dialekt. :lol:

Hvis de kommer fra Skåne så er det en sjangs de forstår, men omtrent ingen andre steder.

Så svorsk er veldig nødvendig når jeg prater med svensker.

Ikke alltid jeg blir forstått i Norge heller, når jeg vandrer ut av Rogaland. ^^

Har generelt inntrykk av at svenskar forstår oss på denne kant av landet (og eg har som sagt sterke rogalandstrekk sjølv) betre enn austlendingar og folk frå andre delar av landet. Austlendingar, og særleg unge av slaget, er heilt håplause på å forstå oss som snakkar normalt :aww: .

Jeg har forresten en søster som alltid sier "hva gjør du?" - istedenfor "hva gjør du på?" :gaah: DET er irriterende det!

:lol: "Hva gjør du på" er jo som folk har sagt noko ganske anna enn "kva gjer du". Slike slengord som "på" er i dette tilfellet, har vel eit eige namn i språkforskinga, om eg ikkje tek feil. (eg kunne forresten sagt "kva gjer du på" om eg ville, for eg seier gjørr, og ikkje gjør :P (jo, Ia, gjørr ER korrekt nynorsk!))

Men har ikke Oslodialekten a-endinger? Det er jo ikke skriveform bokmål da? (uten at jeg vet dette med sikkerhet)

Joda, hokjønsord er til i bokmål òg. Men etterkvart er det vorte godkjend å bruke en-endingar på hokjønsord i bokmål, og det blir vel mest praktisert i Bergen og andre stader der ein ikkje har hokjønsord i talespråket. Eg brukar sjølv en-endingar om eg skulle vere nødt til å skrive bokmål ein gong, berre for å gjere skiljet mellom nynorsk og bokmål så klart som mogleg, men tradisjonelt sett er a-endingar det korrekte i bokmål òg.

Skrevet

Tja noen ganger på jobb så prater jeg fort. Og den ene gangen som jeg trodde jeg hørte at damen bestilte riktig pølse så lurte jeg på om hun hadde bestilt Drillpølse i steden for grillpølse som det egentlig er. Vi lo i hvertfall godt etterpå

Skrevet

Nei nei nei, ikke du også?! Seriøst, det heter da vel "hva gjør du på?" når man lurer på hva en eller annen holder på med?!

Tror det må være dialekt altså, aldri hørt noen sakt "på" etter den setningen :P

Skrevet

En annen ting er at de er blitt vant til å bruke dialekt/talemål i skriftspråket gjennom SMS og chatting. Dette tar de med seg når de skal skrive tekster på skolen. De er ikke lengre i stand til å skille mellom formelt og uformelt språk.

Det var ein av grunnane for at eg slutta og skrive forkortingar i SMS og på chatting blant anna :P

Skrevet

skjære, av norrønt skera

å skjære - skjærer - skar - har skåret - skjærende (presens partisipp)

bære

å bære - bærer - bar - har båret - bærende (presens partisipp)

Si hva dere vil! I mine øyne (og ordboka sine) er dette korrekt "oslosk" ( :lol: ). Selv om bokmål er et skriftspråk, må det jo gå an å bøye verb riktig i det muntlige også. Jeg vet at denne diskusjonen er litt borte nå, men jeg måtte bare slå opp i ordboka.

EDIT: Dere som sier skjært og bært, sier dere skjærte og bærte i preteritum?

  • Like 2
Skrevet

Hehe.. Har du skrivd om dette i en annen tråd? Jeg er sikker på at jeg har lest om det her inne før minst en gang!

Ja, skrev om det i AN en gang. Tidligere i høst sendte vi nemlig mail til Ringnes for å høre. Svaret vi fikk var noe slikt som at de i utgangspunktet hadde tenkt at det skulle uttales slik jeg gjør det - altså som Henrik og Fredrik. Men hvordan folk faktisk velger å si det kan man ikke gjøre stort med. Personlig syns jeg ikke det gir noen mening å snakke om en drikke som er rik på sol. Den er vel ikke rik på c-vitaminer engang, heller. Det hadde vel vært mer passende om navnet var Sukkerrik. :P

Nå kom jeg på en ting til som jeg faktisk har måttet jobbe litt med å få til å bli en vane å si riktig. Tidligere sa jeg nemlig alltid "ir" i stedet for "jir" når jeg skulle bruke verbet å gi. "Ska æ i dæ julegave i år?" Tror jeg stort sett uttaler det riktig nå, da.

Skrevet

Såklart snakker man bokmål og nynorsk! Eller en blanding. Dialekter er stedsbundne, ikke språkbundne. De som snakker veldig bredt på norsk, gjør det samme på et fremmedspråk, men da kalles det aksent..

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Skrevet

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Min mor. Hun "bryter" på samisk i tonefallet da. Mine onkler, tanter, søskenbarn. Venner og kjente. Ja, de fleste som har oppvokst i Finnmark. På kysten er pronomene endret, det er sant, men ellers snakker de bokmål, ja.

Jeg gjorde det selv som barn, men plukket opp for mange dialekter fra andre, og snakker nå et skikkelig sammensurium at dialekter, men tonefallet/sangen er fortsatt fra finnmark.

Skrevet

Ja, skrev om det i AN en gang. Tidligere i høst sendte vi nemlig mail til Ringnes for å høre. Svaret vi fikk var noe slikt som at de i utgangspunktet hadde tenkt at det skulle uttales slik jeg gjør det - altså som Henrik og Fredrik. Men hvordan folk faktisk velger å si det kan man ikke gjøre stort med. Personlig syns jeg ikke det gir noen mening å snakke om en drikke som er rik på sol. Den er vel ikke rik på c-vitaminer engang, heller. Det hadde vel vært mer passende om navnet var Sukkerrik. :P

Nå kom jeg på en ting til som jeg faktisk har måttet jobbe litt med å få til å bli en vane å si riktig. Tidligere sa jeg nemlig alltid "ir" i stedet for "jir" når jeg skulle bruke verbet å gi. "Ska æ i dæ julegave i år?" Tror jeg stort sett uttaler det riktig nå, da.

Hm. Ser ikke helt at eksempelet ditt, rimer med det du skulle komme med et eksempel på, jeg. Mulig jeg har tungt for det (igjen), men kan du si det igjen, med litt andre ord?

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Liv Ullman snakker en svært avslepen trønderdialekt med teatralsk intonasjon. Det høres jo bare affektert og rart ut.

Skrevet

Hm. Ser ikke helt at eksempelet ditt, rimer med det du skulle komme med et eksempel på, jeg. Mulig jeg har tungt for det (igjen), men kan du si det igjen, med litt andre ord?

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave."

Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...