Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg vurderer å kjøpe ny hund, ved siden av min bordercollie.. Hvordan rase ville dere valgt?

Jeg vurderer alaska husky, da jeg er mye ute på turer, og veldig glad i skog og mark.

Er det noen som har erfaring med to hunder? er det mye stress med 2 enn 1? eller ?

Skrevet

*Snurt* Innlegget ble borte, så her kommer kortbversjon!

Jeg foretrekker 2 hunder fremfor 1, en smakssak selvsagt :)

Det har nok sikkert noe med at Harly er en enkel, vennlig og ukomplisert sjel!

Ting å vurdere; alder på hund nr 1 ift til hund nr 2, samme kjønn eller ulikt kjønn (ift hormoner/samkjønnsaggresjon), raser som "snakker sammme språk" eller hunder med store ulikheter og mange meninger?

Ang AH, er du forberedt på at hunden muligens må gå i bånd i hele sitt liv ift jaktinnstinkter?

Hva er mye tur? 1,5 t daglig? 4 t daglig?

Skrevet

Nå har jeg en border collie på 8 mnd. Det står mellom en husky tispe elelr husky hann på 4 mnd.

Gemyttet på disse valpene er bra, og min går i sammen med alle.

Jeg har hatt ah før, og vet hvordan dette er, og dette fungerte veldig bra.

Mye tur innebærer 3 timer ca daglig + noe hodetrening.

Skrevet

Jeg trives utrolig godt med to hunder. Men jeg ville hatt minimum to år mellom hundene så den første blir san ca voksen før valpen kommer i hus, Jeg ville hatt to av noe i nærheten det samme type. Altså her i huset er det en Border Collie og en Strihåret Vorsteh og det krever utrolig mye mer av tid og dårlig samvittighet å få dekt behovene til begge to enn om jeg hadde hatt to av Border Collie eller to av Strihåret Vorsteh. Og når jeg har fått meg fast jobb og en bolig jeg kan eie så kommer det en Strihåret Vorsteh til i huset. BC er nemlig min sønns og en vakker dag så har han henne med seg på en eller annen måte. Og tiden er jo mer begrenset når man jobber enn om man går hjemme. Her er det SV som er yngst men den som har sterkest psyke så dem prøvde seg et par ganger å bråke med hverandre. Fant fort ut av det og det er jeg glad for.

Når jeg for eks. sykler med begge så må Border Collien virkelig lange ut for å holde følge. Altså den vil bli mye fortere sliten ogdet vil bli mye større slitasje på ledd for den må ha en mye større intensitet i turen enn vorsteh.

Edit:mine to tisper er det litt under 1,5 år mellom

Skrevet

Nå har jeg en border collie på 8 mnd. Det står mellom en husky tispe elelr husky hann på 4 mnd.

Gemyttet på disse valpene er bra, og min går i sammen med alle.

Jeg har hatt ah før, og vet hvordan dette er, og dette fungerte veldig bra.

Mye tur innebærer 3 timer ca daglig + noe hodetrening.

Med så knapp aldersforskjell så hadde jeg nok enten ventet til bcen er eldre eller gått for tispen.

Det krever jo litt i forbindelse med løpetid, men jeg ville ihvertfall ikke hatt to hormonbomer i 18-24 måneders alder under samme tak.

  • Like 1
Skrevet

Med en så ung hund så ville jeg ventet. Hunden din er kanskje ukomplisert enda, men det er jo bare en valp, du kan ikke vite hva som skjer senere. Med så liten aldersforskjell må du antagelig legge ned mye tid på og trene en og en og da blir det også en del mer stress over lengre tid, men samtidig er det nødvendig da du nok ikke vil ha 2 hunder som ikke oppfører seg, for det er ikke noe gøy, og da blir det også raskt mye mer komplisert og mere arbeid..

  • Like 1
Skrevet

Sjøl om det er hyggelig med to hunder, synes jeg at valpen du har nå fortjener å være aleine med deg en liten stund til. Så vidt jeg husker har du jo overtatt han fra din mor, så stabilitet og det å bygge opp tilliten dere i mellom bør være prioritet nr 1 fram til han er i alle fall 1.5 år, vil jeg mene. Nå er han i ferd med å gå inn å tenåringstida på ordentlig, så du veit jo egentlig ikke helt hva slags vesen du ender opp med.

Samtidig er det helt klart at hunder har fryktelig godt å være sammen med andre, og at de trives veldig godt i hverandres selskap. Men jeg ville som sagt venta et snaut år til. :)

  • Like 7
Skrevet

Jeg er spent på resultatet her jeg :)

Som sagt over her kan det bli veldig travelt og kanskje stressende med to unge hunder sammen. Men samtidig kan det gå helt fint. Kommer helt an på hundene som individer osv, samt hvordan du legger opp treningen. Slitsomt tror jeg det kan bli uansett uavhengig av alder. Men begge hundene kommer jo til å være unge og fulle av hormoner, men det kan gå bra.

Det tryggeste er nok å vente, men som sagt, det KAN gå helt fint... :)

Skrevet

Vi har tre hunder. Ingen har bodd her som små valper. De er 7, 4 og 3 år. Den yngste er datteren min sin, men bor jo her med de andre for det gjør hun :D Jeg ville aldri fått hund nummer 2 før den første var voksen. Jeg ville aldri fått hund nummer 2 før jeg visste at begge to ville få den trening, omsorg og oppfølging som de trenger og fortjener. Jeg ville aldri hatt flere hunder, hvis jeg ikke hadde hatt erfaring og var trygg i det jeg drev med i daglig oppdragelse og hundehold. Jeg ville aldri hatt flere hunder, hvis vi ikke var flere om å ta ansvar og omsorg for dem. Jeg er også innstilt på å ta alt ansvar i perioder når datteren min kanskje drar på folkehøyskole eller ungdomslivet hennes tar ulike vendinger. Jeg fatter ikke hvordan f.eks Benedicte klarer å trene så målrettet med sine tre ved siden av jobb og krevende studie, men er full av beundring. Jeg tror at man må klare å se ting i et perspektiv på 10 - 15 år for å være sikker på at det er lurt å skaffe seg hund nummer 2, ja hund nummer 1 også, for den del. :D

For å svare deg: Ja, flere hunder krever mer enn en hund. Flere hunder gir mer glede enn en hund. Flere hunder er dyrere enn en hund. Er din første hund krevende, bør man kanskje drøye til hunden er "på plass" før man i det hele tatt vurderer neste hund :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde selv vurdert valp nr 2 allered e når min nåværende bikka 1 år. Jeg er glad det ikke ble noe av, for det var når hun bikka 1 år jeg fikk de største utfordringene. Nå tenker jeg at når hun roer seg igjen og blir en stabil, trygg voksen hund skal valpen komme i hus. Da har den et fint forbilde og jeg trenger ikke trene på drittfaktaene som min ene foreløpig har lagt på seg nå i unghundtiden. Og jeg hadde en FANTASTISK valp, så til de grader.... så dette kom litt som et bakholdsangrep på meg.

  • Like 1
Skrevet

Nå tenker jeg at når hun roer seg igjen og blir en stabil, trygg voksen hund skal valpen komme i hus. Da har den et fint forbilde og jeg trenger ikke trene på drittfaktaene som min ene foreløpig har lagt på seg nå i unghundtiden. Og jeg hadde en FANTASTISK valp, så til de grader.... så dette kom litt som et bakholdsangrep på meg.

Det er akkurat dette jeg mener. Valper er gjerne veldig ukompliserte og skjønne, og så kommer de i tenårene... :rolleyes2:
Skrevet

Jeg er glad jeg ventet såpass lenge med å få hund nr 2, Tinka var da blitt to og et halvt år, jeg vurderte ny når hun knapt var året. Jeg er også utrolig glad at jeg valgte å omplassere henne også, ikke bare fordi hun er kommet til et fantastisk hjem og et enda bedre liv. Men fordi jeg rett og slett ikke tror jeg hadde klart å ha dem begge. Yaris er en ekstremt krevende hund, laaaangt mer enn jeg hadde forventet.

Poenget mitt er at du ikke alltid vet hva neste hunden bringer, du vet forsåvidt ikke hva den hunden du har nå bringer, da den ikke er i nærheten av å bli voksen. Og bare for å si det, jeg mener ikke at det er umulig, eller ikke kan gå kjempefint, men folk vinner jo også i lotto om du skjønner.

Kan også nevne at Yaris var en veldig flott og rolig valpegutt ganske så lenge, men nå er han 10 mnd og i tenårene, og et sant mareritt til tider.

  • Like 1
Skrevet

Det er akkurat 1 år mellom jentene mine, og det gjør jeg aldri igjen! Da jeg fikk nr to ble jo hun på ett år valp igjen. Jeg syns de herjet alt for mye. De første månedene gikk til å få de til å roe seg ned inne. Slet endel med de alene hjemme også. De var løse sammen, jeg fikk meg ikke til å skille de. Dermed så herjet og ødela de.

Nå er de henholdsvis 2 og 3 år og ting har roet seg betraktelig, men jeg gjør det ikke igjen!

Skrevet

Her er det tre år mellom hannhund og tispe.

Etter mitt syn er det gunstig med bra aldersforskjell, det gir veldig mye gratis i oppdragelsen av hund nr 2.

  • Like 1
Skrevet

Et annet aspekt man ikke ofte tenker på er jo at hunder med liten aldersforskjell er det jo relativt stor risiko å miste omtrent samtidig også (når de er gamle og grå, selvsagt). Det var ganske tøft en periode her også - med 4 gamlinger som alle døde i løpet av et drøyt år...

Og hvis man ikke tenker seg å ha hund nr 3, 4 eller 5, så blir det nok et problem... Når de to gamle man har nærmer seg slutten, er det ikke så greit å bare skaffe en ny - "overgangshund" heller. To riktig gamle hunder som har levd sammen hele livet trenger jo ikke DET uromomentet heller.

Har man 3-4 stykker med god spredning i alder vil den nye valpen alltids ha en eller annen litt yngre hund å henge sammen med, liksom..

Jeg anbefaler mine valpekjøpere å prøve å vente i et par år før de får nr 2. IKKE lett, for det er jo så moro med ny valp! Det perfekte for min rase (som er leken langt opp i årene) kanskje er mer 3-4 års intervall.

Men, men - Det ER kos å ha to (hvis de kommer overens!), mye glede, masse gratismosjon ved å la de herje, osv.

Tviler på at jeg noensinne kommer til å ha bare èn. I så fall må livet ta en utrolig dramatisk endring i alle fall.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...