Fra Terrierbladet (om amerikansk staffordshire terrier)

[Mari]

Etter ønske fra Loke legger jeg inn mitt lille bidrag til årets juleutgave av Terrierbladet.

Snart er det et og et halvt år siden vi mistet vår siste amstaff. Det er helt rart å tenke på. Vedmodig og trist, men samtidig er det godt å hente fram de gode minnene. Det er mange av de. Våre elskede hunder setter evige spor. Vi snakker oftere om ham nå, sorgen er ikke like rå. Vi tuller om hans teite fakter, mimrer om koselige turer og ler av at han var verdens største pingle der inni alle musklene sine. Han var et får i ulveklær han, slik som så mange amstaffer er.

Mye har skjedd siden Charlies bortgang, vi har fått et lite barn nå, hverdagen er blitt helt annerledes. Men titt og ofte prater vi litt om hvor godt han hadde passet inn i familien vår, nå like godt som før. Han hadde blitt bestis med pjokken vår, latt seg pille i øyet og dratt i øret. For sånn var han, han hadde det ikke i seg å bli sur for sånt. Det var bare ikke på alternativslista hans, selv om ting gjorde vondt innimellom. Charlie var bare god han.

Vår nåværende hund nærmer seg ni år, og selv om det er trist å tenke på så begynner vi å åpne tankene for å tenke på vår neste hund. Og det er lett å bli litt bitter.

For hver eneste gang temaet kommer opp, og vi tar fram raser å vurdere, ser på bilder, leser rasebeskrivelser og diskuterer hvilke behov vi har, så kommer vi fram til det samme; "Vi skulle hatt oss en liten amstaff." Det blir alltid helt stille etterpå.

Den muligheten har blitt frarøvet oss. Og ikke bare meg og min mann, men også sønnen vår, som hadde hatt så stort utbytte å få vokse opp med en hund som passer familien som hånd i hanske. Med et evig lyttende rosenøre, alltid villig til å høre på betroelser, gleder og sorger. Det hadde vært en stor gave til ham.

Det føles som et stort overtramp for å være helt ærlig, om jeg får lov til å være litt dramatisk. Jeg tillater meg det, for det er dramatisk. Noe inni meg nekter å tro at vi fortsatt sitter her, sju år etter forskriften ble et faktum. Jeg hadde større tro på de norske myndigheter enn som så, enn å vedta en lov som straffer de lovlydige og dreper de uskyldigste av oss alle. Og større tro på hundemiljøet, enn å akseptere det.

Det er vanskelig å stoppe bitterheten fra å komme. Jeg ser på det lille livet vårt, som en liten amstaff kunne ha gjort komplett. Jeg ser på meg selv som hundeeier, erfaren har jeg rukket å bli, gått masse kurs både med og uten hund, hatt hundene om lidenskap, og som tar mitt ansvar som hundeeier og raserepresentant alvorlig. Men jeg er blitt likestilt med kriminelle, og det er helt uforståelig.

Det er en voldsom urett denne loven, og ikke bare for oss raseentusiaster, men aller mest for hundene. Det er hundene som bærer den største byrden, det er de som må bøte med livet. Vi ser det gang på gang i media, og vi hører om de andre historiene på bakrommet, hunder som blir tatt av politiet, hunder som står på kennel i årevis før de blir sendt ut av landet, de ytterst få som er så heldige. De fleste dør. I stillhet. Uten at noen engang hører om det.

Tallet vet ingen, men det er større enn noen av oss tør håpe på. De har ikke gjort noe for å fortjene det, annet enn å bli født med feil utseende. Og jeg hører det hviskes i hundemiljøet "de kunne for det selv, de visste at den var ulovlig", hver gang spekuleres det i hundeeieren, alder, etnisitet, formål med hundeholdet. Gang på gang glemmer vi hva det er som virkelig engasjerer oss, nettopp hundene! Vi går i samme fella som de som vedtok loven. Vi glemmer hvem som er de virkelige ofrene i denne problemstillingen.

"Ja ja, det er synd, men det gjør ikke vondt å være død" sier noen og rister på hodet. Som om livet ikke er unikt. Som om individet ikke har verdi. Som om vi totalt ignorerer hvor betydningsfulle våre egne lovlige familiehunder er. Hver eneste hund som har måttet bøte med livet til denne loven er like verdifull og spesiell som din egen hund. Vi har ikke lov til å glemme det.

I hundemiljøet holder amstaffen på å fases ut. De er blitt redusert, også blant de hundeengasjerte, til statussymbol for de useriøse og noen få flotte "ordentlige". Disse flotte hundene holder på å bli glemt, men stigmaet lever i beste velgående. Et paradoks i seg selv. Det tok ikke lange tiden, og ingen tenker på amstaffen lenger. Ikke engang hundemiljøet roper lengre, loven er blitt godtatt og akseptert, kampen er tapt og alle har gått videre. Det er hjerteknusende.

"Hva med en fransk bulldog?" sier jeg, men mener det ikke helt, for jeg er redd for sykdommene. "Kanskje en staff?", "eller hva med en Boston Terrier?". Njaa, mmnei… Det står ikke på utvalget, det er en hel verden med flotte raser der ute, men… Det er alltid et men. Ingen har det lille ekstra. Det je ne sais quoi som skiller dem fra alle andre raser. Amstaffen har noe, et ubetydelig med alikevel helt avgjørende noe, som gjør at alle andre raser faller til kort til tross for sitt egne unike rasepreg. Du, som entusiast for egen rase vet akkurat hva jeg prater om. Dette noe, som gjør at du klarer å le av de få negative sidene, og får hjertet til å vokse stort og stolt av alle de positive.

Vi skulle hatt oss en liten amstaff.

- Mari

[Toril]

Jeg får vondt langt inn i hjerteroten av dere som mister rasen deres. Dere er langt fra glemt,men jeg vet bare ikke hva som kan gjøres for å få dem tilbake.

Stor klem herfra Dere skulle hatt dere en liten amstaff!

[Pingo]

Veldig flott skrevet Mari! Sitter her og leser, og snørr og tårer osv.... Som skrevet over, dere har utrolig mange flere tilhengere enn dere tror, men noen må stå i spissen !

Du burde sende inn dette til Hundesport?!

[xxx12345]

Jeg er enig i at dette burde sendes inn til Hundesport, og Heljar skulle helt klart hatt en amstaff å dra i ørene

[Mari]

Hvordan sender jeg inn til Hundesport da? Og er det dumt siden det allerede har stått på trykk i Terrierbladet?

Om jeg legger ved bilder, gir jeg over alle rettighetene til bildene også?

[Aymee]

Utrolig flott skrevet!

Utover det vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Hundeloven er blodig urettferdig og jeg er fortsatt bitter på hver eneste politiker som var med å innføre dette, men det er forstyrrende mange som bare trekker på skuldrene over dette...

[Heidihj]

Kjempe bra innlegg! Enig med Pingo, det bør sendes inn til Hundesport!

[tulip]

Hvordan sender jeg inn til Hundesport da? Og er det dumt siden det allerede har stått på trykk i Terrierbladet?

Om jeg legger ved bilder, gir jeg over alle rettighetene til bildene også?

Det er bare å sende det på mail feks, og det går an å nevne at det er trykket i Terrierbladet, men det er ikke avgjørende for om Hundesport trykker eller ei. Jeg TROR du mister rettighetene til bilde® ja, du gir de iallefall tillatelse til å bruke de "uhemmet" i Hundesport og på hjemmesia til NKK.

[dorab01]

Tragisk det er bare så uretferdig. Så har du land so ungarn feks hvor amstaffen nå ligger som utstillingshund nr1 vanvittig mange hunder som stilles i klassen og blitt en utrolig populær familiehund. Uten at noen i det hele tatt tenker på "kamphund" utseeende.

Jeg jobber på oslo s til alle døgnets tider. Og det er så mange narkomaner som går rundt med amstaff eller amstaff mikser. Har sett de vokse opp fra valp til voksen støtt og stadig ingen tar og avliver disse politiet ser de også men gjør ingenting men den stakkars svenske familienhunden skulle bøte med livet i trondheim. Det er uretferdig og jeg er veldig redd for at dette kommer til å ta andre raser etterhvert også om vi ikke kjemper i mot dette! Se vi er på godt vei å ende som i danmark snart om vi ikke står samlet og kjemper! For min del er det ikke amstaff som jeg selv hadde lyst på men en dogo argentino som jeg også har blitt frarøvet muligheten å bli kjent med desverre og hvorfor det finnes va 2 eksemplarer av rasen i norge men allikevel så skall den bli forbudt hvorfor det vet jeg faktisk ikke ikke er det en ulvehund utseende type og jeg synes ikke den ligner overhode på en amstaff jeg da.

[mokken]

Veldig bra skrevet Mari!

[Guest Jonna]

Hvordan sender jeg inn til Hundesport da? Og er det dumt siden det allerede har stått på trykk i Terrierbladet?

Om jeg legger ved bilder, gir jeg over alle rettighetene til bildene også?

Har du lyst til å bidra til Hundesport?

Da er du velkommen til å ta kontakt med redaksjonen. Alle bidrag vurderes og behandles redaksjonelt av oss.

Spalten Norgespoten er klubbenes og medlemmenes sider, der alle er velkomne til å presentere sine aktiviteter for Hundesports lesere. Driver du med en hundesport og har opplevd noe du har lyst til å fortelle om? Har du tatt et gøyalt bilde av hunden din i en spesiell situasjon? Kanskje du har et smart treningstips eller andre gode råd som kan komme andre hundeeiere til nytte - og glede? Smått eller stort spiller ingen rolle - send det til oss!

Husk at bilder må være høyoppløselige, og sendes som separate filer. Bidrag til Norgespoten honoreres som hovedregel ikke.

Redaksjonens e-postadresse: hundesport@nkk.no

Husk at Hundesport har lang produksjonstid, og vi etterstreber en viss aktualitet. Vi ber om at man har dette i bakhodet når stoff sendes til oss - omtalte kurs, prøver og andre ting kan ligge maks. to måneder tilbake i tid.

Skal ikke se bort i fra at de alt har ett bilde eller to av amstaff de sikkert kan bruke til innlegget ditt.

Veldig fine ord!

[Artemis]

Fint innlegg Mari.

For min del er det ikke amstaff som jeg selv hadde lyst på men en dogo argentino som jeg også har blitt frarøvet muligheten å bli kjent med desverre og hvorfor det finnes va 2 eksemplarer av rasen i norge men allikevel så skall den bli forbudt hvorfor det vet jeg faktisk ikke ikke er det en ulvehund utseende type og jeg synes ikke den ligner overhode på en amstaff jeg da.

De skal ikke bli forbudt, de er forbudt. Har vært det siden 1991. Det er også forbud mot rasen i flere andre land, f.eks. Storbritannia.

For min egen del så synes jeg at det er trist at den tsjekkoslovakiske ulvehunden er forbudt. Hvor i all verden kom grunnlaget for det forbudet fra?

[Mud]

" du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv" hang det over kjøkkenbenken hos oss når jeg vokste opp. Kloke ord, men jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt de.

Jeg var forbannet når rasefprbudet kom, men etterhvert " tålte" jeg det og " glemte" det bort.

Vi trenger å bli minnet på hvor urettferdig det er, vi som ikke er berørt. Få gjerne Per - Olav til å sende inn noen ord om at den siste tjekkoslavikiske ulvehunden har gått bort til hundesport også, med noen ord om hvor urettferdig det også er.

[mene]

Fantastisk Mari, få det på trykk overalt hvor det kan trykkes spør du meg. Skjønner så inderlig vel hva du mener med akkurat den rasen. Hva kan vi gjøre for å få myndighetene på banen igjen? NKK skriver at de driver lobbyvirksomhet i forhold til hundeloven. Virker ikke som de kommer noe videre ennå da.

[SandyEyeCandy]

Argyr hadde jo sitt innlegg om uvettig avl på trykk i siste (et av de siste) nummer av Hundesport. Om du ser hvilken spalte hun fikk sitt på trykk, vil jeg anta at ditt passer som hånd i hanske der.

Fint å ha deg tilbake, takk for kloke ord.

[breton]

Enormt godt skrevet, og en viktig påminnelse. Jeg vet at kampen sikkert er tapt, men mye vann har rent i sjøen og kanskje det kunne være en ide å sende dette til medlemmene i justiskomiteen på Stortinget, og evt. også departementet? Det var såpass personlig og fint at du kunne kanskje få noe presse på det også. Men det krever jo at du orker og har lyst selvsagt.

[Mud]

Det er ikke bare politikerne det står på, i første omgang er det oss det står på. Hvorfor endre på en lov som " alle" har godtatt liksom? En mobilisering hadde vært på sin plass, men det er så vanskelig å få frem alle fakta uten media på sin side. Men det betyr ikke at man ikke kan forsøke. Igjen og igjen.

[breton]

Det er ikke bare politikerne det står på, i første omgang er det oss det står på. Hvorfor endre på en lov som " alle" har godtatt liksom? En mobilisering hadde vært på sin plass, men det er så vanskelig å få frem alle fakta uten media på sin side. Men det betyr ikke at man ikke kan forsøke. Igjen og igjen.

Jeg er enig i at vi må engasjere oss. Samtidig er det sånn at det til syvende og sist er politikerne som bestemmer, og det hjelper ikke hvor mye vi engasjerer oss hvis vi ikke klarer å vekke minst en politiker (jeg tror egentlig vi er enige her altså). All verdens underskriftskampanjer og facebook-grupper er tomme slag i intet om man ikke også får med seg politikerne. En bredt anlagt folkeaksjon med både presseoppslag og kampanjer rettet direkte mot politikerne hadde selvsagt vært det ideelle.

[Emilie]

Ja, vet du, jeg leste det forrige uke...Godt skrevet om en trist sak

[Mari]

Og det er så mange narkomaner som går rundt med amstaff eller amstaff mikser. Har sett de vokse opp fra valp til voksen støtt og stadig ingen tar og avliver disse politiet ser de også men gjør ingenting men den stakkars svenske familienhunden skulle bøte med livet i trondheim.

Plenty av disse blir avlivet. Plenty. Her ligger det mange uskyldige hundeliv som aldri fikk en stemme. Det er uhyrlig.

For min egen del så synes jeg at det er trist at den tsjekkoslovakiske ulvehunden er forbudt. Hvor i all verden kom grunnlaget for det forbudet fra?

Tja. Hvor kommer grunnlaget for forbudet mot de andre rasene fra? Det ene er ikke mer meningsløst enn det andre. Den praktiske konsekvensen derimot, er det enorm forskjell på.

Tusen takk for fine ord, alle sammen. Presse? Tror dere det? Really? Hundesport er én ting, der når man mange hundeengasjerte, (og det er helt essensielt at vi står sammen om dette, det har vi ikke gjort før), men hva slags annen presse tenker dere på? Jeg tar orket, det er ikke noe problem. Engasjementet er der i bøtter og spann, men å finne riktig kanal har jeg hatt store problemer med i snart ti år.

Jeg synes dette er en utrolig viktig sak på så mange plan. Det handler ikke bare om amstaffen, men om hundesynet, at vi som folk anerkjenner enkeltindividets verdi, og ikke minst om at vi hundefolk setter grenser og krever å bli hørt på vegne av bpde oss selv og hundene. Raseforbud har store ringvirkninger som brer seg langt utenfor de involverte rasene. Det er en big deal rett og slett.

[breton]

Plenty av disse blir avlivet. Plenty. Her ligger det mange uskyldige hundeliv som aldri fikk en stemme. Det er uhyrlig.

Tja. Hvor kommer grunnlaget for forbudet mot de andre rasene fra? Det ene er ikke mer meningsløst enn det andre. Den praktiske konsekvensen derimot, er det enorm forskjell på.

Tusen takk for fine ord, alle sammen. Presse? Tror dere det? Really? Hundesport er én ting, der når man mange hundeengasjerte, (og det er helt essensielt at vi står sammen om dette, det har vi ikke gjort før), men hva slags annen presse tenker dere på? Jeg tar orket, det er ikke noe problem. Engasjementet er der i bøtter og spann, men å finne riktig kanal har jeg hatt store problemer med i snart ti år.

Jeg synes dette er en utrolig viktig sak på så mange plan. Det handler ikke bare om amstaffen, men om hundesynet, at vi som folk anerkjenner enkeltindividets verdi, og ikke minst om at vi hundefolk setter grenser og krever å bli hørt på vegne av bpde oss selv og hundene. Raseforbud har store ringvirkninger som brer seg langt utenfor de involverte rasene. Det er en big deal rett og slett.

Jeg mente "stor presse", altså de store som når mange. Hvis det ikke skal drukne i massen, bør man i så fall kanskje satse på en koordinert "aksjon" der man samtidig gjør fremstøt i forhold til både politikere og media. Og julen er kanskje ikke den beste tiden.

Det var noe med blandingen mellom et sterkt personlig budskap og saklig faktainformasjon som gjør at jeg tror du i hvert fall har en mulighet til å nå frem og tenne pressen. Men jeg kan langt fra mye om dette.

[Mari]

Hm. Skal tygge litt på den. Tar gjerne flere innspill om hvordan bli hørt av media. Noen som jobber med slikt her inne?

Det var noe med blandingen mellom et sterkt personlig budskap og saklig faktainformasjon som gjør at jeg tror du i hvert fall har en mulighet til å nå frem og tenne pressen. Men jeg kan langt fra mye om dette.

Det var veldig koselig sagt.

[breton]

Jeg pusler litt med lokalpolitikk for tiden og kan kanskje bidra noe i forhold til eventuelle politiske prosesser (jeg har ikke et stort kontaktnett foreløpig, bare så det er sagt) med mindre noen kan mer om det enn meg (noe som er veldig sannsynlig siden jeg er debutant).

[Mari]

Vi har forsøkt å samle oss flere ganger, vi som er mest engasjert i Hundeloven. Men det rotes alltid litt i grøten, det er uenighet i fokus eller angrepsvinkel. Ikke minst er det vanskelig for folk å binde seg, de har jo jobb og familie og et helt liv utenom.

Vi trenger penger iallfall, det er helt sikkert. NKK har penger og påvirkningskraft. Jeg tror man er helt avhengig av å ha de i ryggen, og om man skal sette igang noe store greier så tror jeg også at de bør være involver/informert og samkjørt.

Det er vanskelig å få snudd en slik lov. Det som teller i vår favør er at dette faktisk engasjerer folket. Det var kjempeinteresse for denne forskriften og megablest i frokant av den.

[breton]

Ja, jeg er veldig ydmyk i forhold til at dere er mange som har jobbet mye med dette over mange år, og som kan mye mer om dette enn mange (de fleste?) av oss andre. Samtidig vet jeg fra lignende prosesser i arbeidssammenheng at man blir litt "metodeblind" etter å ha holdt på med noe lenge ("det der er det ikke noe vits i å prøve, det har vi prøvd mange ganger før" og så er det bare en litt annen vinkling eller variant av noe som skal til for å snu prosessen slik at det likevel var et poeng å prøve en gang til). Men jeg ser at du har rett i alle forbeholdene og det er nok viktig at det blir så bredt som mulig, jeg vet at dette er en lov det er vanskelig å få endret, og som det kanskje også har gått noe prestisje i.