Gå til innhold
Hundesonen.no

Weiefors Notorious Leja


Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har Leja vært her i noen timer, og det er jo selvsagt bare kos og gøy. Ingen uhell inne, men tisser og det som må til med en gang vi slipper henne ut. Hun er en tøff, uredd jente som sier fra når

ENDELIG skal jeg få valp igjen! Og herre gud så spennende det skal bli. I dag ble det bestemt at vi henter hjem lille Leja rett over nyttår. Leja er en hvit/rød (sobel) papillonfrøken født 3. novem

Bilde av meg med Leja i fanget. Mamma Thindra ligger ved siden av og bare koooser seg Og her er lille Leja sammen med en eldre valp hos oppdretteren, Knut. Han er fem uker eldre enn henne. Sjekk

Skrevet

Jeg skal prøve å være flink til å ta bilder :) min mor er sur fordi jeg ikke valgte puddel, men jeg håper lille Leja kan smelte henne. Hun er en hard nøtt hun mor.

Skrevet

Takk så mye, Anette :)

I dag ligger lille Leja (som ikke er oppkalt etter Star Wars, som flere av mine venner tydelig vis tror :P ) ute på hunddata allerede! Wow! Jeg er så imponert over prosesstiden hos SKK. Tommel opp!

Men nå heter hun offisielt Weiefors Notorious Leja! Og i dag er hun 7 uker gammel :heart:

Skrevet

På torsdag ble Leja 7 uker gammel, og blir bare finere og finere helt subjektivt sett :hyper:

Julaften var stas- Hun elsket å være festens midtpunkt og er ikke fremmed for å hilse på alle. Da oppdretter skulle ta bilder av henne måtte hun låse buret hun har stående på badet, for lille valpen ville bare ligge der inne og sove på varmekablene. Så oppdretter låser hundene UTE av bur. Det liker vi :D. Og.. *kremt*. Frøkna har sovet på oppdretters hodepute de siste tre nettene. Bortskjemt, sa du?

Nå er det bare 1 uke igjen til hun er vår! Jeg kan ikke vente! :frantics:

Sammen med mamma Thindra :)

38674323452122700821243.jpg

Hun ER fotogen!

38622023452127100931243.jpg

39025623452133101081243.jpg

Jeg er forelska :wub:

  • Like 1
Skrevet

Jeg dumper litt, jeg.. Fikk bilde av oppdretter på mms. I dag er Leja 8 uker gammel :D Bare 3,5 dag igjen!

leja8uker.jpg

Liker så godt at hun alltid ser i kameraet! Kanskje jeg får en fotogen hund for en gangs skyld :P. Gud så jeg gleder meg til å kose på og lukte valpelukten igjen! Det er den beste følelsen som finnes :wub:

  • Like 1
Skrevet

Nå har Leja vært her i noen timer, og det er jo selvsagt bare kos og gøy. Ingen uhell inne, men tisser og det som må til med en gang vi slipper henne ut.

Hun er en tøff, uredd jente som sier fra når hun ikke vil eller om hun vil noe. Halen går som en hjulvisp! Det virker som at det går greit å skilles fra mamma og oppdretter enn så lenge, så det håper vi også det gjør utover kvelden/natten.

Hun er liiiten, men som sagt tøff :D

Skal prøve å få tatt litt bilder i kveld. Nå ligger hun og sover i reiseburet (uten dør! :P ) og er ganske så sliten etter mye leking. Dette blir kos, altså. Foreløpig er hun perfekt :wub:

  • Like 6
Skrevet

Hun er ganske så søt altså.. :D

Jeg fikk tatt en liten film av en veeeldig trøtt valp i hvertfall. Skal prøve å ta noen bilder i morgen når det ordentlige kameraet er ladet opp :)

th_5b788572.jpg

Skrevet

Tror jammen papillon må føres opp på potensielle hunderaser for hund nr. 2 jeg! Og jeg som egentlig ikke liker småhunder. Men har fått mer og mer sansen for de etter at jeg ble medlem her, og hun her hvor jo ikke akkurat stygg da. :wub:

  • 1 month later...
Skrevet

På tide med en liten oppdatering!

Leja aka Mini har nå rukket å bli 3 måneder gammel, og passer stadig bedre inn her i huset. Hun har funnet sin plass her og jeg tror virkelig hun trives hos oss. På den tiden vi har hatt henne har hun forandret seg en god del, naturlig nok. Hun er ikke lenger BARE en valp, men har øyekontakt og er veldig oppmerksom på oss. Hun tar livet på strak arm og er en særdeles selvsikker, ung dame. Litt skeptisk til andre hunder og bråkete folk, men aldri verre enn at hun må la ting synke. Hun elsker alle, hun.

Treningsmessig er hun helt fantastisk! Jeg kommer ikke til å beynne å trene henne masse ennå, men vi har trent litt kontakt og target. Hun tar ting utrolig fort, men først og fremst har hun en sinnsyk intensitet til bare valpen å være. Så det håper jeg at hun kan fortsette å ha. Hun er aldri særlig stresset heller.

Nå er vi meldt på det første valpeshowet, 4. mars, så det ser vi frem til. Enn så lenge skal Leja få være bebis. Hennes store idol er jo selvsagt Chessea. Det går så bra med dem at det er gått over all forventning. Heldigvis!

Stadig vekk får jeg kommentarer om hvor søt hun er, og hun ER jo søt :P Har og fått mye positivte tilbakemeldinger fra folk som driver med rasen, og det setter jeg stor pris på. Også veterinæren her i Ås falt helt for henne, sjarmtrollet mitt :wub:

Litt bildespam fra i dag:

Venninnene

februar0042.jpg

februar005.jpg

februar007.jpg

februar014.jpg

februar016.jpg

februar018.jpg

februar032.jpg

februar036.jpg

februar038.jpg

Og til slutt et lite forsøk på oppstillingsbilde, 3 måneder gammel. Ble litt inspirert av å titte på Hellerud i dag :P. Det er ikke så lett når man har rakett i rompa og lopper i blodet, men det er helt ok når man fortsatt bare er mini.

leja3maan.jpg

  • Like 1
Skrevet

Så herlig hun ser ut! Nydelige farger, nydelige tegninger :wub: Jeg kan liksom se utstrålingen hennes gjennom bildene! Jeg er spent på hvordan hun gjør det på valpeshowet.

Minner om mini Blondie :wub: Papillonvalper kommer aldri til å slutte å sjarmere meg i senk!

Skrevet

Så herlig hun ser ut! Nydelige farger, nydelige tegninger :wub: Jeg kan liksom se utstrålingen hennes gjennom bildene! Jeg er spent på hvordan hun gjør det på valpeshowet.

Minner om mini Blondie :wub: Papillonvalper kommer aldri til å slutte å sjarmere meg i senk!

Det var koselig sagt, altså :D Nå ble jeg glad.

Hun har en utrolig utstråling hun der, det er helt sikkert. Så jeg håper at flere ser det og at hun kan fortsette å være den trygge, søte, gode hunden hun er i dag heeele livet.

Men igjen - det betyr mye med koselige tilbakemeldinger fra andre med papillon! :D

  • Like 1
Skrevet

Må få skryte av lille mini altså. Så lettlært. Tar shaping og tilbyr som bare det. Hun er så lett å belønne, spesielt med lek. Og utholdenheten er upåklagelig. Snurre rundt er dagens triks. Stolt av lille myggen, jeg. Og så deilig- nå sitter jeg i sofaen sammen med begge jentene mine som er så søte sammen :)

Jeg har verdens beste jenter :wub:

Nå er vi i full gang med tafsetrening mot utstilling 4. mars! I dag har mini vært med på jobben min på dyrebutikken. Ikke redd for noe, og elsker å nusse på folk. Hun eier butikken hun for tenk. Hun oppfører seg upåklagelig og er bare rolig og grei hele tiden mens jeg jobber. Deilig gemytt på det lille dyret.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Wææh! Trippelpost! Ukult, da..

Til helgen skal vi på utstilling i Letohallen, og det gleder jeg meg fatisk skikkelig til! Det er bare påmeldt to papillonvalper, men håper allikevel på en god kritikk, en vinnerplassering blir bare en bonus. Vi tar det som trening! Vi har vært med på en ringtrening i regi av Norsk Miniatyrhundklubb, og lærte egentlig masse. Først og fremst tok vi det som sosialisering, og minien fikk leke med andre minivalper og hilse på sine egne i stor versjon. Skulle gjerne bodd nærmere der de kursene holdes.

Ellers er treningen i full gang. Det bare falt seg sånn, så det første vi har på gang er flatdekk. Flinke minien tar ting utrolig fort og er heit og tent på leker. Stor jaktlyst og kamplyst! SKikkelig moro å jobbe med. Ellers er tur og bånd overhode ikke noe problem, og nå vil hun helst være ute hele tiden nå som det er varmere i været. Jeg tror jeg aldri har sett en hund så lykelig over en ressflekk noen gang.

Noen bilder fra i dag. Ganske dårlige som sådan. Gleder meg til den dagen jeg ikke er så distre at jeg faktisk da klarer å huske å ta med kamera ut!

Og for å sette størrelsen litt i perspektiv. Da vi fikk henne veide hun ca. 8-900 gram. Nå er vi oppe i 1800 gram, så hun har gått opp en hel kilo siden vi fikk henne. Svæær bikkje med andre ord.

Pøbelhund

februar12009.jpg

februar12011.jpg

februar12012.jpg

Tilbyr flatdekk som bare det!

februar12010.jpg

Tester prinsessesenga

februar12005.jpg

februar12004.jpg

Vakker :wub:

februar12002.jpg

februar12001.jpg

Også må det jo nevnes at hun nå begynner å få mer ungdomsutseende. Og jeg synes ikke akkurat ungdomstiden er en papillons glanstid utseendemessig. Men heldigvis er sjarmfaktoren fortsatt ekstremt høy.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...