Gå til innhold
Hundesonen.no

matrester. :)


MarieR

Recommended Posts

- gir dere hunden matrester? ( kjøtt,fisk,potet,grønsaker,lapskaus, brød osv)

- hva mener dere om hund og matrester?

-Ask får matrester, så lenge de ikke inneholder bein av skadelig slag. om sommeren får han kottelet ben, men ikke mange, ikke store ( de er så store at han ikke svelger dem hele da..), og ikke ofte. Han får ofte potet og grønsaker, gjerne blanet med enten fisk eller kjøtt. på lørdager får han en stor fin brødskalk og gnage på. Så lenge maten ikke er sterkt kryddret, godt kokt (grønsaker gis rå her i huset..) eller inneholder ting jeg vet hunder ikke skal ha, som sjokolade osv. er det lite han ikke får. hos oppdretter var noe av den første faste føden valpene fikk kokt potet, smør og leverpostei, avkjølt og godt blandet. dette gav vi han også en stund etter at han kom hit, med tørrfor som supplemang.

Ask får gjenomsnitlig matrester ca 3 dager i uken. Og en boks med TROLL våtfor står alltid i kjøleskapet.

-jeg mener hunder har godt av matrester av og til. kanskje spesielt kjøtt. De er ikke utviklet for å spise tørrfor. tennene er "designet" til og rive kjøtt og knuse bein..hundene før i tida fikk jo bare matrester,og jeg leste et sted at de ofte levde lenger enn gjenomsnittshunden i dag. Der var også bein fra både fugl, fe og fisk daglig føde. og at hunden har utviklet seg så langt fra denne hunden, at den ikke lenger tåler dette, vet jeg ikke om jeg trur på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Nei Lucas får ikke mye matrester, han får eple skrotten, og en skalk en gang i blant. mamma er i mot å gi hunden matrester, og som oftest spiser vi opp maten selv.

- Mener det er helt greit å gi hunden matrester. det er jo bedre å la hunden få det enn søpla :) bra for hunden at han får litt variert mat også. så lenge det ikke blir for mye og hunden blir kresen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-gir dere hunden matrester? ( kjøtt,fisk,potet,grønsaker,lapskaus, brød osv) de pleier å få kjøtt før det er stekt under maten, og innimellom kraft fra mat...

- hva mener dere om hund og matrester? syns ikke det er så bra å gi bikkja, men bikkjene mine er kresne så for å spise slenger foreldra mine oppi innimellom til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- gir dere hunden matrester? ( kjøtt,fisk,potet,grønsaker,lapskaus, brød osv)

- Ja her får de matrester og det er sjelden de reagere med dårlig mage av det, bare Astrix som reagere på enkelte ting mens de tre anddre er rimelig herdet.

- hva mener dere om hund og matrester?

- Siden hundene her får slikt så har ikke jeg noe imot det, har til og med en mor som fryser ned pølsskinn og slikt for så å la oss få det med hjem til dyrene, det eneste vi passer på er at det ikke er mye krydder eller sterkt krydder for da kan de bli en smule dårlig i magen, men som regel så går det fort over.

PS! Tilogmed katten eter matresert her i huset :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp.jeg gir pelsen mest mulig av matrester slik at han får et mer variert kosthold og får en fastere mage og avføring.Han får matrester hver dag egentlig.Han får alltid siste biten av brødskive mi.den siste munnfullen på tallerknen etc,med mindre det er tabasco saus på eller lignende.

Det eneste aberet med det er at det skaper en forventning hos han om å få hver gang jeg spiser.Men det er greit for han får jo alltid også :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- gir dere hunden matrester? ( kjøtt,fisk,potet,grønsaker,lapskaus, brød osv)

- hva mener dere om hund og matrester?

-Ask får matrester, så lenge de ikke inneholder bein av skadelig slag. om sommeren får han kottelet ben, men ikke mange, ikke store ( de er så store at han ikke svelger dem hele da..), og ikke ofte. Han får ofte potet og grønsaker, gjerne blanet med enten fisk eller kjøtt. på lørdager får han en stor fin brødskalk og gnage på. Så lenge maten ikke er sterkt kryddret, godt kokt (grønsaker gis rå her i huset..) eller inneholder ting jeg vet hunder ikke skal ha, som sjokolade osv. er det lite han ikke får. hos oppdretter var noe av den første faste føden valpene fikk kokt potet, smør og leverpostei, avkjølt og godt blandet. dette gav vi han også en stund etter at han kom hit, med tørrfor som supplemang.

Ask får gjenomsnitlig matrester ca 3 dager i uken. Og en boks med TROLL våtfor står alltid i kjøleskapet.

-jeg mener hunder har godt av matrester av og til. kanskje spesielt kjøtt. De er ikke utviklet for å spise tørrfor. tennene er "designet" til og rive kjøtt og knuse bein..hundene før i tida fikk jo bare matrester,og jeg leste et sted at de ofte levde lenger enn gjenomsnittshunden i dag. Der var også bein fra både fugl, fe og fisk daglig føde. og at hunden har utviklet seg så langt fra denne hunden, at den ikke lenger tåler dette, vet jeg ikke om jeg trur på.

En gang i mellom får de smake litt!...men kun reint kjøtt til mine "gutter".

Brød, grønnsaker og annen kaninmat gir jeg til en nabo som faktisk har kaniner!

I følge Hundehomeøpatene var brødmat skyld i de fleste tilfellene av allergi som de behandlet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Pito får ikke matrester av den enkle grunn at hun har super ømfintlig mage. Én dag med feil fór og vi har renneræv resten av uka.

Hva jeg syns om matrester er at det er helt ok så lenge man vet hva man holder på med. At man ikke gir hunden feil bein eller veldig krydret mat.

Selv så syns jeg ikke om å gi hundene kotelett bein etterso at disse er veldig lett å splinte. Jeg ga Pito det én gang og hun klarte å bite av en stor bit og jeg gikk med ondt i magen i en uke for jeg bare venta på at vi måtte dra til dyrlegen. Takk o lov for at det gikk bra. ALDRI mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LiLi får ikke middagsrester direkte, men når jeg spiser, benytter jeg gjerne anledningen til å trene litt med det samme, og gir henne da små biter av det jeg spiser som belønning. Jeg gir henne selvfølgelig ingenting som er skadelig for henne. Favoritten hos oss begge er grønt eple :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg synest det er en fordel av dyr spiser annet enn bare tørr-for.

Her i huset får hundene rester, men bare rester som dem kan nyttiggjøre seg.

Poteter feks. tar ikke hunden opp overhodet, så det er null næring i det, og bare masse besj.

Så poteter/lapskaus etc er bare tull å gi hunden. Mais også. Går bare rett igjennom hundene.

Men pølser, kjøtt, fisk, kylling etc etc, er jo bare flott for hundene å få.

Noe bruker jeg til å trene lydighet og spor med, andre ting blander jeg i foret deres.

På denne måten syenst jeg at hundene ikke blir så ømfintlige når dem får i seg noe dem ikke burde, og punkt 2; hundene digger variasjon på samme måte som oss, punkt 3. Slipper å kaste brukbar mat.

Gir heller ikke brød, da de fiser så fælt av dette, pluss at det er lite næring i det for hundene.

Jeg skyller av kjøttet om det er krydret, slik at maten de spiser er mild og fin for magen!

Rått kjøtt og vom er heller ikke å forakte, og bikjene digger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synest det er en fordel av dyr spiser annet enn bare tørr-for.

Her i huset får hundene rester, men bare rester som dem kan nyttiggjøre seg.

Poteter feks. tar ikke hunden opp overhodet, så det er null næring i det, og bare masse besj.

Så poteter/lapskaus etc er bare tull å gi hunden. Mais også. Går bare rett igjennom hundene.

Men pølser, kjøtt, fisk, kylling etc etc, er jo bare flott for hundene å få.

Noe bruker jeg til å trene lydighet og spor med, andre ting blander jeg i foret deres.

På denne måten syenst jeg at hundene ikke blir så ømfintlige når dem får i seg noe dem ikke burde, og punkt 2; hundene digger variasjon på samme måte som oss, punkt 3. Slipper å kaste brukbar mat.

Gir heller ikke brød, da de fiser så fælt av dette, pluss at det er lite næring i det for hundene.

Jeg skyller av kjøttet om det er krydret, slik at maten de spiser er mild og fin for magen!

Rått kjøtt og vom er heller ikke å forakte, og bikjene digger det.

Poenget med å ikke gi hundene så mye menneske mat er vel at det ofte er mye krydder og salt i maten og det er ikke bra for hundens urinveier, det krystalliserer seg fort.

Og mange har hunder som fort blir kresne og da er det ikke lett å få i dem det vanlige foret når de har fått menneske mat, som mange syntes smaker såååå mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...