Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Det er jo det vi gjør. Med unntak av at vi ikke leker i fem minutter :)

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg nå, men over her skriver du at dere er ute og leker i en halvtime... Det er alt for mye. 5 min lek og trening tilsammen er det jeg mener.

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forsøk å korte ned den halvtimen til 5 min. Lek ham litt opp sånn at han er så maks gira han kan bli, gjennomfør en liten innkalling (men IKKE innsitt - tren f eks bare på at han skal løpe fort tilbak

Signerer hun ovenfor, jeg tenkte når jeg fikk valp og hadde hatt henne i noen mnd "HAH dette var jo peace of cake " .... så ble hun 1 år...

*blablabla*

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg misforstår deg nå, men over her skriver du at dere er ute og leker i en halvtime... Det er alt for mye. 5 min lek og trening tilsammen er det jeg mener.

Ja, jeg skjønte det var det du mente.. :)

Oooog en liten ting til!

Om du vil øke aktivitetsnivået hans før du begynner treningen så jogg en liten runde eller tre i hagen/på treningsbanen først.

Fysisk aktivitet stimulerer hjernecellene :)

Will do! Thanks..

Skrevet

de er tyngre og dorskere enn sine søsken som har flyttet ut og blir foret på tørrfor. Og det er stor forskjell.

Tyngre som i vekt? Eller vanskeligere å motivere?

Jeg mener å huske at produsentene av V&H endret oppskriften på valpefôret etter at alt for mange valper som ble fôret på dette ble kortbeinte og butte liksom - jeg tror til og med det var en diskusjon om dette her inne? Jeg husker ikke hvem, hva, hvor, men vedkommende som nevnte dette var iallefall troverdig og hadde info fra produsenten selv.

Jeg måtte selvsagt søke på kjøtt+fordøyelighet, jeg.... Dette fant jeg på UMB's sider:

"Tartar tyngre fordøyelig!

Nora Haugen er også mastergrad student ved IKBM. Hun har sett på hvordan fordøyelsessystemet takler ulike typer kjøtt som er behandlet på ulike måter. Nora har funnet at stekt kjøtt er lettere å fordøye enn rått.

Hvordan lagring, frysing og bearbeiding av kjøtt har å si for fordøyelse vet vi ikke i dag. Gruppen ønsker å gå videre med flere aspekter omkring fordøyelse og effekter av nedbrytingsproduktene i kroppen."

Nå gjelder dette mennesker da, men...

Jeg er elendig på å google, jeg innrømmer det, men jeg fant ikke det spøtt om endring av formelen, bortsett fra at de fjernet levra/innmaten etter ca 6 mndr, da det viste seg å være for mektig for de fleste valpene. Jeg fant heller ingen diskusjon om voh valpefôr fra de tidligste sonendagene, bare en fra 2006 der det ikke ble anbefalt å gi VOH til hurtigvoksende raser før de var 6-8 mndr, dette var da før valpeformelen kom.

Ang fordøyelse, så har mennesket en ca 5 meter lang tynntarm, det er her maten bearbeides og næringen trekkes ut. Pga den utrolige lengden klarer vi å oppta næring fra plantematerialer, selv om de er rå. Magesekken vår er ca 25 cm lang. Derfor anbefales det små og hyppige måltider for å holde blodsukkeret og fordøyelsen jevn. Hundens HELE mage/tarmsystem er ca 5x kroppslengde, dvs ca 5 meter for mine grander. Magesekken er 60-65% av dette, tynntarmen ca 25. Dette tilsier selvsagt at de ikke kan bearbeide plantematerialer på samme måte som mennesket, og maten må være høyfordøyelig for at tarmen skal rekke å oppta næringen. Magesekken er også tilpasset store og færre måltider, og mavesyra har høyere pH enn hos mennesket, selv på tørrfôrede hunder.

I tillegg er ikke kjøtt bare kjøtt. Enkelte arter er lettere fordøyelig enn andre, både for oss og hunden. Feks er fisk lettere for både menneske og hund å fordøye om det er kokt, men det betyr ikke at det er Ufordøyelig rått. Alder på dyret, fôret den har gått på og andel fett og væske har også mye å si for fordøyelighet.

EDIT: Sist men ikke minst ;) Valpis er råfôret, og hun er høyere enn Oabba som er tørrfôret. Hun er også lettere og smekrere, men akkurat DET tillegger jeg arv og ikke fôring :)

Skrevet
Jeg er elendig på å google, jeg innrømmer det, men jeg fant ikke det spøtt om endring av formelen, bortsett fra at de fjernet levra/innmaten etter ca 6 mndr, da det viste seg å være for mektig for de fleste valpene. Jeg fant heller ingen diskusjon om voh valpefôr fra de tidligste sonendagene, bare en fra 2006 der det ikke ble anbefalt å gi VOH til hurtigvoksende raser før de var 6-8 mndr, dette var da før valpeformelen kom..

Som sagt husker jeg ikke hvem, hva, hvor - kan være det var på Canis for alt jeg vet... jeg husker bare veldig godt at det ble sagt at formelen var endret.

I tillegg er ikke kjøtt bare kjøtt. Enkelte arter er lettere fordøyelig enn andre, både for oss og hunden. Feks er fisk lettere for både menneske og hund å fordøye om det er kokt, men det betyr ikke at det er Ufordøyelig rått

Nei, og det er vel det som sies også - rått kjøtt er jo ikke ufordøyelig, men antakelig tyngre fordøyelig enn behandlet kjøtt...

Skrevet

Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Skrevet

Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Finn den posten der jeg sier at ulver ikke spiser frukt, bær og urter! Jeg har ALDRI påstått at ulver ikke får i seg noe som helst fra planteriket, men derimot at de overhodet ikke har BEHOV for noe derfra. Snacking en mnd i året kan ikke sammenlignes med grøntfôr hver dag...

Skrevet
Ikke meningen å krangle med deg overhodet, Tulip, men bare spør nå: Hadde ikke vi nettopp en diskusjon på at du mente ulven overhodet ikke får i seg mat fra planteriket og heller ikke tar til seg næring fra vegitabilsk kost? For hvis det stemmer det du sier nå, at ulven gjerne "beiter" bær/grønt mellom hovedmåltidene, så er det jo naturlig at hundens kost gjerne også kan/burde bestå av noe lettfordøyelig grønt mellom kjøttmåltidene? Der kjøtt/innmat/ben selvsagt skal bestå av den høyeste andelen enda.

Tulip påpekte dette med bær etc. i den andre tråden også, så hun sier ikke noe nytt nå i forhold til diskusjonen der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...