Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det ikke vanlig å gjøre det?

I går var vi en tur i byn for litt miljøtrening med hundene og vi går bak en mor, far og 2 små jenter. Hundene gikk fint på plass de og var ikke til sjenanse for noen! Så snur den yngste jenten seg og ser Risk. Hun tar da og slår etter ham flere ganger og far bare begynner å LE!! Jeg klarte jo ikke å holde kjeften min igjen, så jeg sa høyt til personen jeg gikk med at jada, det er HELT normalt og LE når ungen din slår etter dyr! Jeg ble rett og slett litt irritert ... Faren bråstopper og vender seg mot meg og står og nekter for at dette har skjedd. Jeg fikk gloser som **** you og dra til ******* slengt etter meg og jeg kunne ikke forlange stort av en 3 åring ... Helt greit det, men jeg forventer meg faktisk at FORELDRENE forteller barna at man ikke gjør slikt og i hvert fall ikke står å LER av hva barnet gjør!!

Lærer man ikke barn hvordan man behandler dyr lenger?

Skrevet

Alle mine tantebarn har lært hvordan de skal oppføre seg rundt hunder og andre dyr, og de blir jevnt mint på med våre egne hunder ol og lærer fort og er flinke. selvfølgelig skal man lære de det

Skrevet

Kjente jeg ble litt sånn eeehhh jeg når far bare ler av hele situasjonen!

Som sagt, det finnes mange idioter. Skjønner godt at du reagerte på det.

Skrevet

For en idiotpappa. Det viste han jo bare ved å snakke slik foran ungen sin...

Det verste jeg har vært borti tror jeg var da jeg gikk tur med Casper, og går forbi en mor med barnevogn og en unge som går ved siden av, han var vel tre år, ikke mer. Jeg går fortere enn dem, men ungen han følger etter han, ropene mens han vifter på en føkkings pisk av en pinne... jeg prøver å gå ham av meg, men han løper, og jeg har ikke lyst til å begynne å løpe jeg og. Moren bare ler, og roper halvhjertet etter gutten. Jeg sier at han må gå til mammaen sin, men ikke om han hører. Han er vel 30 meter foran moren nå, trangt fortau, og vi nærmer oss en stor bilvei. Da må jeg bare sakne farten, vedder på at ungen hadde løpt ut i veien etter oss. I hundeøyne oppførte han seg helt sikkert ganske så truende, men heldigvis brydde ikke Casper seg. Ikke kunne jeg stoppe opp heller, ville ikke ha den ungen bort til Casper så han fikk sjansen til å slå ham med pinnen...

Hvem lar den lille treåringen sin løpe 30 meter fra seg, etter en fremmed hund, mens han vifter med en piskpinne?? For en mor...

Guest Michellus
Skrevet

Ugh, ja skjønner hva du snakker om... Nå skal jeg på forhånd innrømme at jeg ikke liker barn da, men når de oppfører seg så er de ganske ok. Selv om man ikke kan forvente mye av en 3-åring synes jeg jo at faren kunne steppet inn og sagt at ungen ikke kunne gjøre sånn mot hunder og evt også sagt unnskyld til deg.

Skrevet

Noen mennesker burde virkelig aldri hatt barn, det var jo dette et veldig godt eksempel på.. Burde virkelig være stolt over seg selv måten som han oppførte seg på foran barna, og ikke minst bare lo av noe slikt. :no:

Skrevet

Når man ser hvor mange som tror duene på torget her er leketøy for barne så tror jeg ikke det nei. Jeg har gjentatte ganger opplevd at duene blir jagd av unger når Ask og jeg har matet de. Den eneste jeg har sett gi barnet tilsnakk for det er søsteren min faktisk, og det mistenker jeg er fordi hun vet jeg får hetta av sånt og dermed har tenkt litt over det.

Å begynne å le når ungen slår etter en hund er helt på trynet faktisk. Godt du ga han tilsnakk.

Skrevet

Nei, man kan ikke forvente all verden av et barn på 3 år, men man skal kunne forvente noe av de voksne. Og som det skrives: det er idioter over alt.

Jage fugler på torget osv har ikke min fått lov til, knuse snegler (selv om de err aldri så ekle) eller i det hele tatt plage dyr, det har ikke vært lov og er ikke lov nå heller. Hunder spør man om man får hilse på, får man lov og man vifter med hender eller hopper bakover, ja, da vil hunden gjerne hoppe etter og leke, så hils kun om du klarer være rolig, noe annet er tull! Og sier eieren at du ikke får hilse, da svarer man høflig ok, eventuellt slenger på at man synes hunden er pen/søt osv.

Men, jeg har jo lagt merke til de ganger jeg har væt på skolen for å hente guttungen og jeg da har hatt med bikkja, at barn uten foreldre/voksne til stede viser mye mer respekt og vett. For de har spurt om å få hilse, har jeg sagt nei så har det vært greit - ingen sure miner, de respekterer når jeg har sagt til dem at man skal spørre før man kapper en hund, og de forstår hvorfor når jeg forklarer det. Men, så kommer da lærere og SFO-ansatte, eller foreldre. hva gjør de? Joda, Å så søt hund, bøyer seg ned for å klappe. Og de, de blir sure når man sier: Man spør alltid eieren først og man klapper ikke fremmede hunder!

Skrevet

Mine barn har jo vokst opp med dyr, så de er stort sett veldig flnke begge to i møte med hund, men om den ikke er ekstremt søt og valpete bryr dem seg stort sett ikke om andre hunder enn våre, Men så får dem ikke lov og hilse på fremmede hunder heller da, da må dem i såfall spør eier først, og det er litt flaut ;) Har matet dem med og la andre sine hunder være i fred siden dem var bebiser.. mye pga jeg vil dem skal ha en viss respekt på dette område, og fordi det er jo ikke alle situasjoner der jeg er med og kan veilede. Da guttungen fikk en stor nabohund brølende mot i sommer , ragerte han spontant med og snu siden til og se vekk, hunden stoppet opp og fikk ikke respons for skremmingen sin.. så jeg vet det nytter om man bare stadig minner dem på slike ting. men barn er barn, og impuls kontrollen er ikke altid til stede, men er jo her foreldre skal gå foran og vise vei om hvordan man gjør ting. Men jeg har en del bekjente som ikke har dyr, og selv om jeg vet at foreldrene er eget flinke på sikkert alle andre områder, kommer dem fort til kort ang dyr.. mye fordi dem selv ikke har og ikke vokst opp med så for dem er det helt gresk om hvordan man forholder seg normalt til en hund eller katt osv. Men jeg er aldri redd for og siifra når noen er i nærheten av dyra mine, om unger kommer bøs på, som de ofte gjør når jeg henter barna i skole/barnehage og evt har med hundene.. så veileder jeg dem altid i hvordan dem skal hilse, OGSÅ om foreldene er tilstede.. Gjør det på en vennlig måte og smiler, og da er stort sett både barn og voksne fornøyde, aldri opplevd en fornærmet mamma eller pappa mot at jeg sier hvordan dem skal hilse på mine hunder. Om man henvender seg til barna og spør om dem har lyst og hilse om dem feks kommer litt feil på, i en sitasjon man står litt fast i.. feks buss/tog osv.. Så kan man da fort vise hvordan man går frem på rett måte.. virker fint som opplæring på både voksne og barn det, neste gang vil antaligvis den voksne også tenke seg om ved en evt hilsing av hund ;) Litt felles oppdragelse av både vokse og barn vil alle bare nyte godt av! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bandt hunden utenfor lokalbutikken (for flere år siden, da det enda var lov), og da jeg kom ut igjen etter 5 min, står det en 5-6åring under en meter unna og slår mot hunden med en pinne. Jeg tok gutten hardt i armen og sa "sånn gjør du ikke!". Moren til barnet kom gående bak meg ut av butikken. Hun så forskrekket på meg men sa ikke noe, så jeg bare tok hunden og gikk.

Jeg har også opplevd at foreldre lærer barna muligens i overkant respekt for hunder, hvor en far snudde seg pekte på hunden min og sier til sønnen "pass deg, den biter!"

Det er heller ikke så uvanlig at foreldre lar barna slå mot bur eller akvarieglass i dyrebutikken. Det er helt naturlig at små barn gjør slik, men det går ann å prøve å stoppe det og fortelle at "nå blir kaninen/fisken redd". Enkelte foreldre banker gjerne mot akvariet selv også...

Skrevet (endret)

Æsjameg, føler eg hører om fleire og fleire av dagens småungar som oppfører seg som nokre små djevlar :no:

Var nokre ungdommar her for nokre år sidan som hadde det frykteleg morosamt med å kaste stein og pinnar etter eine katten vår. Så mamma lurte på kva i all verden dei dreiv med, og joda... dei hadde det berre litt kjekt med katten! :sint_01:

Edit: kan vel også føye til at vaksne folk også bør lære seg å respektere dyr. Var ei eldre dame som skremte livskiten ut av Pia ein gong, og det hjalp ikkje akkurat på problemet vi har...

Endret av Bellare
Skrevet

Støtter opp under det de over sier, man kan ikke forvente stort av en treåring, men man kan forvente mye av foreldrene.

Husker godt vi var i Oslo på rosetoget med den forrige hunden. Vi stod litt utenfor der det ikke var tjukt av folk, men endel folk var det jo for det. Så kom det en mor med to unger på jeg vil tippe 4 og 6 år. De gikk rett bort og skulle klappe hunden. Moren tok tak i armen på de, trakk de vekk og sa at "sånn gjør vi ikke. Man må spørre om lov før man hilser." Den ene ungen nikket og hilste på nytt, moren trakk ungen unna igjen og gjentok det samme - her skulle han spørre selv om hun hadde poengtert greia foran hundeeier. Ungen spurte og fikk selvsagt lov til å hilse på. Den andre ungen derimot nektet å spørre, han syntes det var flaut at moren var så streng så det ut som. Han fikk aldri hilse på hunden - selv om han tydelig hadde lyst. DET var flott å se. Ikke bare at moren poengterte det, men at de faktisk MÅTTE gjøre det. Og kunne de ikke gjøre det holdt moren fast på prinsippet og ungen fikk ikke hilse. SÅNN bør det være.

  • Like 4
Skrevet

Nå poengterte jeg jo i hovedinnlegget at selv om man ikke kunne forlange så pass av en 3 åring, forventet jeg så pass av foreldrene ... :)

Skrevet

Det verste Hermes har opplevd at å ha blitt overfalt av 4-5 klemmende unger da han selv var 4 måneder gammel. De kom stormende mot han, så ikke på oss eiere en gang, og klemte og klappet på Hermes som om det var en hvilken som heslt kosebamse. I dag syns han barn (som leker ute) kan være litt skummelt, men samtidig litt gøy. Det er litt dumt, skulle heller sett at han var roligere rundt barn ute. Innendørs er han snill og rolig med barn, og veldig tålmodig.

Skrevet

Disse ungene har ikke fått grenser for andre ting heller de. De har ikke lært grenser, respekt, folkeskikk osv hjemme. De har rett og slett foreldre som aldri skulle vært foreldre etter min mening

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...