Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det ikke vanlig å gjøre det?

I går var vi en tur i byn for litt miljøtrening med hundene og vi går bak en mor, far og 2 små jenter. Hundene gikk fint på plass de og var ikke til sjenanse for noen! Så snur den yngste jenten seg og ser Risk. Hun tar da og slår etter ham flere ganger og far bare begynner å LE!! Jeg klarte jo ikke å holde kjeften min igjen, så jeg sa høyt til personen jeg gikk med at jada, det er HELT normalt og LE når ungen din slår etter dyr! Jeg ble rett og slett litt irritert ... Faren bråstopper og vender seg mot meg og står og nekter for at dette har skjedd. Jeg fikk gloser som **** you og dra til ******* slengt etter meg og jeg kunne ikke forlange stort av en 3 åring ... Helt greit det, men jeg forventer meg faktisk at FORELDRENE forteller barna at man ikke gjør slikt og i hvert fall ikke står å LER av hva barnet gjør!!

Lærer man ikke barn hvordan man behandler dyr lenger?

Skrevet

Alle mine tantebarn har lært hvordan de skal oppføre seg rundt hunder og andre dyr, og de blir jevnt mint på med våre egne hunder ol og lærer fort og er flinke. selvfølgelig skal man lære de det

Skrevet

Kjente jeg ble litt sånn eeehhh jeg når far bare ler av hele situasjonen!

Som sagt, det finnes mange idioter. Skjønner godt at du reagerte på det.

Skrevet

For en idiotpappa. Det viste han jo bare ved å snakke slik foran ungen sin...

Det verste jeg har vært borti tror jeg var da jeg gikk tur med Casper, og går forbi en mor med barnevogn og en unge som går ved siden av, han var vel tre år, ikke mer. Jeg går fortere enn dem, men ungen han følger etter han, ropene mens han vifter på en føkkings pisk av en pinne... jeg prøver å gå ham av meg, men han løper, og jeg har ikke lyst til å begynne å løpe jeg og. Moren bare ler, og roper halvhjertet etter gutten. Jeg sier at han må gå til mammaen sin, men ikke om han hører. Han er vel 30 meter foran moren nå, trangt fortau, og vi nærmer oss en stor bilvei. Da må jeg bare sakne farten, vedder på at ungen hadde løpt ut i veien etter oss. I hundeøyne oppførte han seg helt sikkert ganske så truende, men heldigvis brydde ikke Casper seg. Ikke kunne jeg stoppe opp heller, ville ikke ha den ungen bort til Casper så han fikk sjansen til å slå ham med pinnen...

Hvem lar den lille treåringen sin løpe 30 meter fra seg, etter en fremmed hund, mens han vifter med en piskpinne?? For en mor...

Guest Michellus
Skrevet

Ugh, ja skjønner hva du snakker om... Nå skal jeg på forhånd innrømme at jeg ikke liker barn da, men når de oppfører seg så er de ganske ok. Selv om man ikke kan forvente mye av en 3-åring synes jeg jo at faren kunne steppet inn og sagt at ungen ikke kunne gjøre sånn mot hunder og evt også sagt unnskyld til deg.

Skrevet

Noen mennesker burde virkelig aldri hatt barn, det var jo dette et veldig godt eksempel på.. Burde virkelig være stolt over seg selv måten som han oppførte seg på foran barna, og ikke minst bare lo av noe slikt. :no:

Skrevet

Når man ser hvor mange som tror duene på torget her er leketøy for barne så tror jeg ikke det nei. Jeg har gjentatte ganger opplevd at duene blir jagd av unger når Ask og jeg har matet de. Den eneste jeg har sett gi barnet tilsnakk for det er søsteren min faktisk, og det mistenker jeg er fordi hun vet jeg får hetta av sånt og dermed har tenkt litt over det.

Å begynne å le når ungen slår etter en hund er helt på trynet faktisk. Godt du ga han tilsnakk.

Skrevet

Nei, man kan ikke forvente all verden av et barn på 3 år, men man skal kunne forvente noe av de voksne. Og som det skrives: det er idioter over alt.

Jage fugler på torget osv har ikke min fått lov til, knuse snegler (selv om de err aldri så ekle) eller i det hele tatt plage dyr, det har ikke vært lov og er ikke lov nå heller. Hunder spør man om man får hilse på, får man lov og man vifter med hender eller hopper bakover, ja, da vil hunden gjerne hoppe etter og leke, så hils kun om du klarer være rolig, noe annet er tull! Og sier eieren at du ikke får hilse, da svarer man høflig ok, eventuellt slenger på at man synes hunden er pen/søt osv.

Men, jeg har jo lagt merke til de ganger jeg har væt på skolen for å hente guttungen og jeg da har hatt med bikkja, at barn uten foreldre/voksne til stede viser mye mer respekt og vett. For de har spurt om å få hilse, har jeg sagt nei så har det vært greit - ingen sure miner, de respekterer når jeg har sagt til dem at man skal spørre før man kapper en hund, og de forstår hvorfor når jeg forklarer det. Men, så kommer da lærere og SFO-ansatte, eller foreldre. hva gjør de? Joda, Å så søt hund, bøyer seg ned for å klappe. Og de, de blir sure når man sier: Man spør alltid eieren først og man klapper ikke fremmede hunder!

Skrevet

Mine barn har jo vokst opp med dyr, så de er stort sett veldig flnke begge to i møte med hund, men om den ikke er ekstremt søt og valpete bryr dem seg stort sett ikke om andre hunder enn våre, Men så får dem ikke lov og hilse på fremmede hunder heller da, da må dem i såfall spør eier først, og det er litt flaut ;) Har matet dem med og la andre sine hunder være i fred siden dem var bebiser.. mye pga jeg vil dem skal ha en viss respekt på dette område, og fordi det er jo ikke alle situasjoner der jeg er med og kan veilede. Da guttungen fikk en stor nabohund brølende mot i sommer , ragerte han spontant med og snu siden til og se vekk, hunden stoppet opp og fikk ikke respons for skremmingen sin.. så jeg vet det nytter om man bare stadig minner dem på slike ting. men barn er barn, og impuls kontrollen er ikke altid til stede, men er jo her foreldre skal gå foran og vise vei om hvordan man gjør ting. Men jeg har en del bekjente som ikke har dyr, og selv om jeg vet at foreldrene er eget flinke på sikkert alle andre områder, kommer dem fort til kort ang dyr.. mye fordi dem selv ikke har og ikke vokst opp med så for dem er det helt gresk om hvordan man forholder seg normalt til en hund eller katt osv. Men jeg er aldri redd for og siifra når noen er i nærheten av dyra mine, om unger kommer bøs på, som de ofte gjør når jeg henter barna i skole/barnehage og evt har med hundene.. så veileder jeg dem altid i hvordan dem skal hilse, OGSÅ om foreldene er tilstede.. Gjør det på en vennlig måte og smiler, og da er stort sett både barn og voksne fornøyde, aldri opplevd en fornærmet mamma eller pappa mot at jeg sier hvordan dem skal hilse på mine hunder. Om man henvender seg til barna og spør om dem har lyst og hilse om dem feks kommer litt feil på, i en sitasjon man står litt fast i.. feks buss/tog osv.. Så kan man da fort vise hvordan man går frem på rett måte.. virker fint som opplæring på både voksne og barn det, neste gang vil antaligvis den voksne også tenke seg om ved en evt hilsing av hund ;) Litt felles oppdragelse av både vokse og barn vil alle bare nyte godt av! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bandt hunden utenfor lokalbutikken (for flere år siden, da det enda var lov), og da jeg kom ut igjen etter 5 min, står det en 5-6åring under en meter unna og slår mot hunden med en pinne. Jeg tok gutten hardt i armen og sa "sånn gjør du ikke!". Moren til barnet kom gående bak meg ut av butikken. Hun så forskrekket på meg men sa ikke noe, så jeg bare tok hunden og gikk.

Jeg har også opplevd at foreldre lærer barna muligens i overkant respekt for hunder, hvor en far snudde seg pekte på hunden min og sier til sønnen "pass deg, den biter!"

Det er heller ikke så uvanlig at foreldre lar barna slå mot bur eller akvarieglass i dyrebutikken. Det er helt naturlig at små barn gjør slik, men det går ann å prøve å stoppe det og fortelle at "nå blir kaninen/fisken redd". Enkelte foreldre banker gjerne mot akvariet selv også...

Skrevet (endret)

Æsjameg, føler eg hører om fleire og fleire av dagens småungar som oppfører seg som nokre små djevlar :no:

Var nokre ungdommar her for nokre år sidan som hadde det frykteleg morosamt med å kaste stein og pinnar etter eine katten vår. Så mamma lurte på kva i all verden dei dreiv med, og joda... dei hadde det berre litt kjekt med katten! :sint_01:

Edit: kan vel også føye til at vaksne folk også bør lære seg å respektere dyr. Var ei eldre dame som skremte livskiten ut av Pia ein gong, og det hjalp ikkje akkurat på problemet vi har...

Endret av Bellare
Skrevet

Støtter opp under det de over sier, man kan ikke forvente stort av en treåring, men man kan forvente mye av foreldrene.

Husker godt vi var i Oslo på rosetoget med den forrige hunden. Vi stod litt utenfor der det ikke var tjukt av folk, men endel folk var det jo for det. Så kom det en mor med to unger på jeg vil tippe 4 og 6 år. De gikk rett bort og skulle klappe hunden. Moren tok tak i armen på de, trakk de vekk og sa at "sånn gjør vi ikke. Man må spørre om lov før man hilser." Den ene ungen nikket og hilste på nytt, moren trakk ungen unna igjen og gjentok det samme - her skulle han spørre selv om hun hadde poengtert greia foran hundeeier. Ungen spurte og fikk selvsagt lov til å hilse på. Den andre ungen derimot nektet å spørre, han syntes det var flaut at moren var så streng så det ut som. Han fikk aldri hilse på hunden - selv om han tydelig hadde lyst. DET var flott å se. Ikke bare at moren poengterte det, men at de faktisk MÅTTE gjøre det. Og kunne de ikke gjøre det holdt moren fast på prinsippet og ungen fikk ikke hilse. SÅNN bør det være.

  • Like 4
Skrevet

Nå poengterte jeg jo i hovedinnlegget at selv om man ikke kunne forlange så pass av en 3 åring, forventet jeg så pass av foreldrene ... :)

Skrevet

Det verste Hermes har opplevd at å ha blitt overfalt av 4-5 klemmende unger da han selv var 4 måneder gammel. De kom stormende mot han, så ikke på oss eiere en gang, og klemte og klappet på Hermes som om det var en hvilken som heslt kosebamse. I dag syns han barn (som leker ute) kan være litt skummelt, men samtidig litt gøy. Det er litt dumt, skulle heller sett at han var roligere rundt barn ute. Innendørs er han snill og rolig med barn, og veldig tålmodig.

Skrevet

Disse ungene har ikke fått grenser for andre ting heller de. De har ikke lært grenser, respekt, folkeskikk osv hjemme. De har rett og slett foreldre som aldri skulle vært foreldre etter min mening

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...