Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du importert gatehund?


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser ver

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehand

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov!

Jeg tror ikke jeg er impulsiv nok. Jeg liker å bruke et par år på å bestemme meg for rase, og så bruke en god del tid på å bestemme hvilken oppdretter. Hitil har jeg ikke hatt nok greie på hund til å tenke linjer, men det vil jeg nok gjøre neste gang.

Men selvfølgelig, hvem kan ikke forelske seg hodestups og miste hodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

patricia, så enkelt er det ikke. Du finner ikke en hund og putter den i kofferte, liksom, det er litt av hvert man må gjennom før man får en utenlandsk gatehund hjem til Norge. Sykdommer er jo det første som blir sjekket og eventuelt kurert, og den mentale helsen kommer ganske godt frem iløpet av ukene med hunden, samt gjennom de mange månedene man må vente.

Man undersøker naturligvis også om hunden har en eier.

Og hvordan kan du si at noen sitter og gnir seg i hendene, hvis du er så heldig å få muligheten til å rede livet til en liten, utsultet valp? Hvem andre enn deg selv om valpen tjener noe på det?

Folkens, ting er ikke svart/hvitt.

Folk adopterer barn fra utlandet, selv om det finnes barn i Norge uten hjem. Folk donerer penger til barn i Afrika, selv om folk her hjemme også sliter. For meg handler det om å hjelpe, uansett nasjonalitet. Som Loke sier, landegrenser er menneskeskapt.

Nei, det er ikke svart hvitt. Det er avslørt at flere jukser med veterinær kontrollene, og noen har startet 'oppdrett' (les- valpefabrikk) som de selger til bla skandinaviske land som 'gatehunder'. Finnes det et marked så er det alltids noen som vil benytte seg av det. Samt at det også er dokumentert mindre gode bo forhold hos flere av de som driver med eksport av 'gatehunder'.. Så skal man tenke på hundene så synes jeg det er en bedre løsning med seriøse aktører man kan donere penger til som sørger for kastrering/sterilisering og evt mat, ly og/eller omplassering.

Edit: Det hjelper liksom ikke og redde den ene viss det på sikt skaper 3 nye..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke svart hvitt. Det er avslørt at flere jukser med veterinær kontrollene, og noen har startet 'oppdrett' (les- valpefabrikk) som de selger til bla skandinaviske land som 'gatehunder'. Finnes det et marked så er det alltids noen som vil benytte seg av det. Samt at det også er dokumentert mindre gode bo forhold hos flere av de som driver med eksport av 'gatehunder'.. Så skal man tenke på hundene så synes jeg det er en bedre løsning med seriøse aktører man kan donere penger til som sørger for kastrering/sterilisering og evt mat, ly og/eller omplassering.

Ja, da, det er jeg klar over. Det er ikke alt som er bra, og man må passe på hva man velger å støtte.

Men gjør man ting på en klok og riktig måte, mener jeg fortsatt at det er en veldig god gjerning. Folk der ute vil faktisk hjelpe. Vi møtte så utrolig mange gode mennesker da vi fant Scilos. Så mange fantastiske folk som hjalp oss og støttet oss, og jeg mener at det de folkene gjør - å ta til seg dyr, for så å finne hjem til dem - det er en veldig, veldig god ting. Folk som bruker livet sitt på å redde utsultede hunder, og gi dem liv. Hvordan kan det være negativt?

Jeg er iallefall stolt over alle jeg kjenner nede på Kreta, som fortsatt gjør slike gode ting daglig. Jeg angrer ikke på noe av det jeg har vært med på å støtte der nede, verken penger eller tid. Når man ser bilder av katten man reddet som liten i et nytt hjem, helt sunn og frisk.. da vet man at det er riktig.

Jeg mener nå at man skal hjelpe de man kan, der man trengs. Og av og til velger man ikke dyrene, av og til velger dyrene for oss :)

EDIT:

Må bare presisere meg selv litt, igjen. Jeg mener ikke at alle burde ta til seg gatehunder, all the time. Men jeg beundrer det når det skjer, og jeg beundrer som sagt alle de som bor der nede og bruker livene sine på å hjelpe. Som det har blitt nevnt tidligere, er det forskjellig hva man ønsker i en hund. Og hvis det er en hjemløs hund som viser seg å være perfekt for en persons hundehold, synes jeg ikke det spiller noen stor rolle hvor den kommer fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke realiteten hvor mye disse hundene lider. Jeg er fra Ungarn og tillbrakte alle mine barndomsommere hos min bestemor som også var utpreget hundemenneske. Jeg tillbragte dag og natt i parken utenfor leiliheten hvor alle hadde hund. Det var i basisen ca 10 løshunder som bodde i parken som ble foret regelmessig av hundeierne i parken de fikk vaksiner og ble sett til av dyrlege som ble gjort gratis Vi var alltid en liten gjeng som møttes både unge og pensjonister og mange ganger ble mange av løshundene med oss på tur. de var blitt kastrert og sterilisert som ett tilltak som ble gjort mot løshunder. En dag fant jeg en bitte liten valp som viste seg å være blanding av enten amstaff eller pitbull blandet med dachs. Den beholdt mine besteforeldre og den lever sine glade dager ennå i en alder av 12 år har den ikke vert syk en dag og er løs sammen med de andre hundene i parken både løshunder og eide hunder dette kan være alt fra blandingshunder til høyt premierte utstillingshunder. Det har faktisk ikke forekommet en gang på de 15 årene jeg har vert der. jeg kan ikke telle en gang hvor mange ganger jeg har møtt på agressive hunder her når jeg har gått tur med mine. Så jeg er faktisk ikke sikker på at de skrekk bildene som florerer på internett er realtiten. Jeg vet om mange pensjonister som elsker å ta seg av gate hundene og gate kattene i øst europa og mange annser det som er særdeles viktig arbeid de gjør. De anser dem nesten som familien sin og tilbringer mange stunder sammen med de. Så at en hund faktisk lever i frihet er det menneskelig gjøring av hunden? Er det ikke dette de er lagt til. De ble jo født der de ble ikke sluppet ut av ett godt hjem i voksen alder. Og det skall sies avliving har fenomenalt høyt terskel i østeuropa det er veldig veldig få personer som avliver bare fordi de ikke gidder mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh vil heller si at ALT går til trengende når man gir de det direkte selv.

Men la oss starte en egen tråd om emnet hvis vi skal diskutere det ;)

Gir du direkte selv? Eller er du en av de som bruker det at noe av pengene ikke går til de trengende som unnskyldning til å ikke gi noe? Jeg blir alltid så oppgitt når folk hyler om at 1av4 kroner har havnet " feil" og derfor ikke vil gi mer. Hva med tre kronene som har reddet liv.. Så med mindre man da gir 4 kroner direkte selv med de utgiftene og organiseringen det medfører så er det i mine øyne ikke annet enn dårlig skjult egoisme og smålighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste utenlandske omplasseringshund jeg kunne tatt inn var en hund med kjent bakgrunn. F.eks. hvis en kenneleier må redusere eller opphøre hundeholdet pga egen sykdom og slike ting. Jeg hadde aldri tatt inn en gatehund med ukjent fortid fra en av sentrene i sør Europa. Hadde hundene gått gjennom en del mentaltester som det de bruker på enkelte, gode, fasiliteter i noen vestlige land. Så kanskje.

Men i bunn og grunn ønsker jeg kun å ha hunder som oppfyller mine ønsker for en hund. Og det inkluderer en stamtavle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Grunnen er at innførsel av slike hunder kan medføre risiko for å få inn sykdommer som vi enda ikke har i Norge (det finnes andre sykdommer enn rabies og bendelorm..), hjelper situasjonen i det landet svært lite om jeg tar til meg en hund (kastrering eller avliving ville vel sannsynligvis hjulpet mer), risiko for å lage valpefabrikker (som noen andre var inne på). Og til slutt min mest egoistiske grunn, nemlig at jeg vil ha en hund å trene og konkurrere med, og vil derfor vite mye om bakgrunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehandling. Det som sto igjen da vi dro, var blodprøven etter rabiesvaksinen og den tabletten for hva det nå er som alle hunder må ta i løpet av de ti siste dagene før de kommer hit. Både veterinæren, shelteret som passet ham mens vi ventet og mattilsynet var ryddige i både informasjon og behandling (dyrlegen). Han ble bragt kostnadsfritt til Kiel for oss og fikk spasere ombord på fergen med oss, som eneste hund. Crewet hadde fått høre historien vår av crewet på båten vi seilte ned med og sto linet opp for å ta oss i mot, da vi kom ombord.

I grunnen har vi bare opplevd støtte og glede rundt vår lille bastardimport, bortsett fra hos enkelte (i mine øyne) trangsynte og fordomsfulle rasefanatikere her på sonen (nei, jeg mener ikke at det er galt å ønske, velge og fremme ulike raser, men kanskje man kunne se hvordan hundehold andre har med litt åpnere sinn :) ). Vi er mange som ikke trenger stamtavle for å oppfostre og ta godt vare på en hund. Det gjør oss ikke mindre ansvarsfulle, men det er viktig at vi er vårt ansvar bevisst. Blandt annet er jeg for massekastrering av løshunder i middelhavsområdene (sikkert andre steder også, men det vet jeg ikke noe om). Om hundene eksporteres, eller blir der nede, spiller liten rolle, men det er en human måte å begrense antall løshunder på. Noen av dem har det relativt godt, særlig i turistsesongen, men de aller fleste lever et liv der de blir jaget, mishandlet, er fulle av flått, utøy og sykdommer. De dør av påkjørsel, forgiftning eller blir druknet, slått ihjel eller skutt av mennesker. De sulter i hjel og fryser i hjel. Det er ikke omplasseringshunder der mor i huset er blitt allergisk, men hunder som virkelig lider. Ingen av hundene på Noahs Ark var plassert der fra private hjem. Samtlige var forlatt, prøvd tatt livet av, bar spor av mishandling og vanskjødsel. For de aller fleste besto de første ukene eller månedene av livreddende førstehjelp.

Selvfølgelig ville jeg gjort det samme igjen. Om det er vi eller noen andre som plukker opp hunden fra gata, spiller liten rolle for meg. Når det er sagt, har jeg også hørt mye rart om JR og vet ingenting om hvordan omsorgen (eller mangel på denne) for gatehunder foregår i Spania. På Kreta er det veldig vanskelig å eksportere hunder, de får ingen støtte fra andre enn frivillige og dem er det ikke så mange av, og alle hundene blir fratatt reproduksjonsevnen. Kattene også. Det er minst like mange av dem.

Det er ikke noen større grunn til at importerte gatehunder skulle ha med seg noen skumle sykdommer, enn andre importerte hunder. Stamtavle gir ingen beskyttelse mot sykdom. Den eneste sykdommen Scilos kunne ha hatt med seg, husker jeg ikke lenger hva heter. Det er en mygg som kan gi hundene en sykdom. Denne bryter ut etter et år og man kan ikke behandle den forebyggende. Antibiotika tar knekken på den om hunden skulle få den og den er ikke smittsom.

Når det gjelder mentalitet må jeg bare si at den mentalt ustabile hos oss er hun med stamtavle. De to andre er mentalt og fysisk sunne, begge to. Skulle tro vi har hatt ekstremt flaks :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunnen har vi bare opplevd støtte og glede rundt vår lille bastardimport, bortsett fra hos enkelte (i mine øyne) trangsynte og fordomsfulle rasefanatikere her på sonen (nei, jeg mener ikke at det er galt å ønske, velge og fremme ulike raser, men kanskje man kunne se hvordan hundehold andre har med litt åpnere sinn :) ). Vi er mange som ikke trenger stamtavle for å oppfostre og ta godt vare på en hund. Det gjør oss ikke mindre ansvarsfulle, men det er viktig at vi er vårt ansvar bevisst. Blandt annet er jeg for massekastrering av løshunder i middelhavsområdene (sikkert andre steder også, men det vet jeg ikke noe om). Om hundene eksporteres, eller blir der nede, spiller liten rolle, men det er en human måte å begrense antall løshunder på. Noen av dem har det relativt godt, særlig i turistsesongen, men de aller fleste lever et liv der de blir jaget, mishandlet, er fulle av flått, utøy og sykdommer. De dør av påkjørsel, forgiftning eller blir druknet, slått ihjel eller skutt av mennesker. De sulter i hjel og fryser i hjel. Det er ikke omplasseringshunder der mor i huset er blitt allergisk, men hunder som virkelig lider. Ingen av hundene på Noahs Ark var plassert der fra private hjem. Samtlige var forlatt, prøvd tatt livet av, bar spor av mishandling og vanskjødsel. For de aller fleste besto de første ukene eller månedene av livreddende førstehjelp.

Selvfølgelig ville jeg gjort det samme igjen. Om det er vi eller noen andre som plukker opp hunden fra gata, spiller liten rolle for meg. Når det er sagt, har jeg også hørt mye rart om JR og vet ingenting om hvordan omsorgen (eller mangel på denne) for gatehunder foregår i Spania. På Kreta er det veldig vanskelig å eksportere hunder, de får ingen støtte fra andre enn frivillige og dem er det ikke så mange av, og alle hundene blir fratatt reproduksjonsevnen. Kattene også. Det er minst like mange av dem.

Det er ikke noen større grunn til at importerte gatehunder skulle ha med seg noen skumle sykdommer, enn andre importerte hunder. Stamtavle gir ingen beskyttelse mot sykdom. Den eneste sykdommen Scilos kunne ha hatt med seg, husker jeg ikke lenger hva heter. Det er en mygg som kan gi hundene en sykdom. Denne bryter ut etter et år og man kan ikke behandle den forebyggende. Antibiotika tar knekken på den om hunden skulle få den og den er ikke smittsom.

Det her handler ikke om stamtavle, eller mangel på sådan. Det er ikke snobberi som er årsaken til at jeg ikke vil importere en gatehund. Jeg har veldig mye i mot planlagt blandingsavl som feks diverse svært populære puddelblandinger, men jeg har ingenting i mot blandingshunden når den er født. Uten kjent fortid (nå tenker jeg på når man får hunden sendt til Norge, uten å treffe den på forhånd) innebærer for meg at det overhode ikke er kjent hva hunden har opplevd tidligere, hva den kan ha med i bagasjen av traumer. Jeg er ikke så veldig glad i altfor store overraskelser.

Selv om en stamtavle ikke gjør en hund immun mot smittsomme sykdommer og parasitter så vil jeg likevel påstå at rasehunder som importeres antakeligvis har vært utsatt for mindre smittepress enn hunder som har levd på gata. Når det er sagt så kan det trikses med veterinærattester til hunder med stamtavle også...og hundene kan være fra valpefabrikker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...