Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg syns det er så koselig å høre om de bittesmå tingene i jula, som folk setter pris på!

En kamerat av meg fortalte om hvordan han hvert år feirer jul på fjellet, med familien sin. Han syns det er veldig koselig, men det han liker ALLER best, er når jula er ferdig, det ikke er noe mer stress, og han kjører hjem fra fjellet på kvelden, aleine, og stopper på et bestemt sted ved et vann og legger seg ned på panseret og puster ut og nyter stillheten, mens snøen daler ned rundt han.

Har du noen sånne bittesmå øyeblikk som du setter ekstra pris på i jula?

Skrevet

Jeg setter pris på luktene som er i jula jeg. Av pepperkaker og røkelse. Varm gløgg. Gleden i min sønns ansikt. Spenningen, forventningene, julestrømpe på morningen julaften og så Tre nøtter til Askepott. Da er det jul og alt dette er en viktig del av min juletradisjon, det som gjør jula til jul, for meg :-)

Skrevet

Det øyeblikket hvor alt er ferdig pyntet til jul og jeg setter meg ned i sofaen foran "Mens vi venter" med syltelabbene mine og familien min (ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge :P ).

Hver morgen når jeg tenner lysene på juletreet.

Kaffen i skumringen med bare lysene fra juletreet og levende lys (fremdeles om morgenen).

Forventningen hos datteren min julaften morgen, og gleden hos henne når selskapet begynner.

Skrevet

Jeg får skikkelig julefølelse å tusle ned i stua med pysj og morgenkåpe på julaften og se på barna-tv. Hele familien gjør det.. hehe

Ikke minst å gå ut i fjøset for å gi litt ekstra stell til kalver, kuer, hester, katter og hunder. Å sitte i fjøset og kose med en katt og fortelle små julehistorier til kuene er ganske barnslig, men veldig, veldig koselig!

  • Like 4
Skrevet

Dette blir den tredje julen til min samboer og jeg, og vi har to bittesmå juletradisjoner:

- Vi har en billig julekalender hver med sjokolade. Regelen er som følger at hvis en av oss glemmer sjokoladen en dag så får den andre spise den. Høres kanskje småkjedelig ut, men vi er konkurransemennesker begge to og gnir det virkelig inn om en av oss mister en sjokolade. I fjor var det full krig og jeg ble stadig beskyldt for juks.. :P Men det er bare for gøy.

- Vi lager hjemmelaget, grov marsipan med fiiin konjak i. Det er suuuupergodt!

Veldig små ting, men da kommer virkelig julefølelsen. I tillegg er jeg nazi på at huset skal være vaska ned før vi kan pynte. Vasken er sjeldent en bitteliten ting, men de to årene vi har vært samboere nå har jeg overrasket han en dag jeg vet han er sliten og lei. Da dufter det grønnsåpe i hele huset, det skinner av tak og vegger, nøtteblandingen, klementinene og appelsinene ligger klar i ei skål og det er selvsagt nisser overalt. DET er en godjulefølelse det!

Skrevet

Putti Plutti Pott :ahappy:

EDIT: Ok, ser at det ikke er et øyeblikk. Men for meg er det ingen ting som er koseligere enn å sitte alene på rommet mitt med masse stearinlys og gløgg og høre på Putti Plutti Pott. I år har den tradisjonen vært enda koseligere, for nå har jeg gjerne en Tinka på fanget samtidig :heart:

Skrevet

Det aller beste med julen er at hele familien er samlet, både store og små! :heart:

Jeg elsker følelsen av å stå hjemme på kjøkkenet og lage julegodis sammen med mamma.

Og det øyeblikket hvor hele familien er stappmett av julemiddag, og venter på den årlige tradisjonen hvor julenissen skal banke på døren og komme med pakker - deretter åpne alle gavene som er under juletreet, en etter en :)

Skrevet

Jeg ELSKER å stå opp så tidlig at det fortsatt er mørkt ute, men ikke så tidlig at ingen har stått opp før meg. Også går jeg ut i stua, også er juletreet tent, og står og lyser opp alt rundt seg. Det er den aller, aller beste lille tingen min. :heart:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...