Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting ved hilsing


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Vel, nå er det mange som kan mer enn meg om dette. Men jeg vet i alle fall hvordan jeg ville gjort det. For det første (mulig duallerede gjør det) ville jeg ventet til han virkelig var rolig. Altså ikke bare satt rolig, men var helt rolig, hele hunden. Ellers ville jeg fortsatt uansett hvor lang tid det tok, med å konsekvent avbryte hilsingen når han blir ivrigere. Han må jo få lov til å være glad, men der holder det også. Altså reise deg RETT opp igjen om han blir for ivrig. Gang på gang på gang. Og rose mye når han faktisk har skjønt greia (på en rooolig måte). Det krever nok myyye tålmodighet, men i så dagligdagse ting som dette ville i alle fall vi trent inn denne adferden som en frivillig adferd, altså vi shaper og venter på rett adferd uten å bruke noen form for korrigering. :-)

Foreldrene mine har en puddel de overtok når hun var noen år gammel. Hun hilste endel med munnen. Ikke biting, men med å "flekke" tenner og småsmake på armen. Det tok laaang tid for den dumme dama å skjønne tegninga, men i dag gjør hun ikke sånn på meg. Jeg er dog den eneste som hadde tålmodigheten og den eneste hun faktisk lar være å gjøre sånn på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oppdretteren til Nitro var det en hund der som var veldig ivrig på å ta tak i hendene/armene våre med munnen. Han var ganske ivrig, og ja det var litt irriterende egentlig :P

Nitro har små tendenser til det samme, men han prøver å finne noe annet å holde i munnen feks sko, sokker, hansker, ja alt han finner tak i i gangen. Min forrige hund måtte også ha noe i munnen når hun var veldig glad. De bobler over av glede som blir stress, og da roer de seg ned ved å ha noe i munnen. Så ha en leke klar, og prøv å stapp den i munnen på hunden når han er ivrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Nokas gjor også dette hele tiden da han var mindre og gjør det av og til enda. Men han har, med alderen, tatt opp vanen å finne beinet sitt når noen kommer, så da bærer han på det i stede for. Veldig greit og noe han har funnet på helt selv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
    • Det er skummelt med godt voksne hunder. Hva er filleting og hva er viktig å legge merke til, liksom. God bedring, håper dette bare var en filleting!
    • Takk for svar, @simira❤️ er veldig nøye på å ta på ulldekken når vi har vært på trening/tur og han skal i bilen. han ligger mjukt og varmt inne buret. skal se på back on track dekken. Har jo lest og hørt mye bra om disse dekkene gjennom årene.  6 tenner er en del, men merker at han er mye mer oppesen etter operasjonen. Han virker mye mer fornøyd med livet   Den gode nyheten nå er at jeg *kan* ha vært en smuuule hysterisk. Etter tannoperasjonen nå i april ser jeg etter tegn til vondter på ham, jeg er kjemperedd for å overse ett eller annet. som jeg gjorde med tennene.. Jeg mistenker at det "kun" er våteksem som har oppstått innimellom tredepotene 😅 Kan hende et eller annet har vært kilt innimellom der, som jeg ikke har sett. Jeg syntes det gir mening i og med at vi har gått i mye vått terreng, og at jeg ikke har vært spesielt flink til å tørke ham. Pluss, han er allergiker og får fort sår og eksem av tilsynelatende ingenting. Har begynt behandling og håper det fort går over 😊 Har en bulldog med utypisk smerteterskel for kan ikke skjønne at det lille greiene kan gjøre *så* vondt. Blir om eieren: Dramaqueen!! Tusen takk for gode ønsker ❤️  Enn så lenge puster jeg letta ut. Men, vil fortsatt begynne med tilskudd til leddene. Noen forslag? Hva skal jeg se etter i et godt tilskudd, eller er det bortkasta pæng? 🤷‍♂️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...