Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Skrevet

Terho har verdens mest irriterende uvane! Når han hilser på folk biter han i armen dems. Ikke særlig vondt, men folk som evt ikke er vant til hunder finner jo dette ubehagelig!

Jeg er strikt på dette og biter han slutter jeg å hilse på han. Han må uansett sitte for å bli hilst på, men selv med rompa planta godt i bakken biter han ved hilsing. Ikke særlig stas når han også gjør dette når man våkner om morgenen.

Et simpelt og strengt nei får han til å slutte og gå over til slikking, men det aller beste ville vært at det ikke er noen biting i heletatt!

Noen tips til hva som kan hjelpe? Hvordan man blir kvitt denne uvanen?

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Skrevet

Hvordan er forventningene hans til å hilse på andre? Er alle alltid superhappy når de møter på han? Er du det? Hva med å trene på at hunden lærer at det faktisk ikke skjer noe superkult når han møter mennesker - det er bare mennesker? Jeg antar han gjør det fordi han er oppspilt.

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Skrevet

Jeg er hovedsakelig passiv når jeg hilser på han. Han må være rolig før han får hilse på meg, og alt av poser/varer o.l. skal være ryddet bort før han blir hilset skikkelig på! Han kan sitte rolig, være passiv og med halen rolig, men så for jeg setter meg på huk (gjør det når jeg hilser) setter halen igang og han biter nesten med en gang, får et nei og han går over til slikking, hvis jeg slutter å hilse på han og ignorer han, blir det det samme igjen uansett hvor mange ganger jeg hilser på han!

Vel, nå er det mange som kan mer enn meg om dette. Men jeg vet i alle fall hvordan jeg ville gjort det. For det første (mulig duallerede gjør det) ville jeg ventet til han virkelig var rolig. Altså ikke bare satt rolig, men var helt rolig, hele hunden. Ellers ville jeg fortsatt uansett hvor lang tid det tok, med å konsekvent avbryte hilsingen når han blir ivrigere. Han må jo få lov til å være glad, men der holder det også. Altså reise deg RETT opp igjen om han blir for ivrig. Gang på gang på gang. Og rose mye når han faktisk har skjønt greia (på en rooolig måte). Det krever nok myyye tålmodighet, men i så dagligdagse ting som dette ville i alle fall vi trent inn denne adferden som en frivillig adferd, altså vi shaper og venter på rett adferd uten å bruke noen form for korrigering. :-)

Foreldrene mine har en puddel de overtok når hun var noen år gammel. Hun hilste endel med munnen. Ikke biting, men med å "flekke" tenner og småsmake på armen. Det tok laaang tid for den dumme dama å skjønne tegninga, men i dag gjør hun ikke sånn på meg. Jeg er dog den eneste som hadde tålmodigheten og den eneste hun faktisk lar være å gjøre sånn på.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gi han noe annet å ha i munnen. Ikke lek med det/han selvfølgelig, bare noe annet å holde på. Hva spiller ingen rolle :)

Skrevet

Stress. Ikke hils på hunden så går det over. Så kan du hilse etterhvert, om du må, når han er blitt roligere :) enkelt og greit. Det samme må jo da gjelde for alle andre som kommer på besøk.

Skrevet

Hos oppdretteren til Nitro var det en hund der som var veldig ivrig på å ta tak i hendene/armene våre med munnen. Han var ganske ivrig, og ja det var litt irriterende egentlig :P

Nitro har små tendenser til det samme, men han prøver å finne noe annet å holde i munnen feks sko, sokker, hansker, ja alt han finner tak i i gangen. Min forrige hund måtte også ha noe i munnen når hun var veldig glad. De bobler over av glede som blir stress, og da roer de seg ned ved å ha noe i munnen. Så ha en leke klar, og prøv å stapp den i munnen på hunden når han er ivrig :)

Skrevet

Min Nokas gjor også dette hele tiden da han var mindre og gjør det av og til enda. Men han har, med alderen, tatt opp vanen å finne beinet sitt når noen kommer, så da bærer han på det i stede for. Veldig greit og noe han har funnet på helt selv :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...