Gå til innhold
Hundesonen.no

er hunden din sjalu?


~Marlene~

Recommended Posts

jepp, i den grad hunder kan bli sjalu, Serchaj liker ikke at jeg bærer Felix, eller at felix går løs ute og ikke han, han hater hvis jeg går tur med felix og ikke han, og når tommy er på besøk og serchaj er der takler han ikke at Tommy tar på meg engang(Jaja.. det er min feil:p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda. Når jeg har kaninen min på fanget, vil hun også opp. Da jeg setter kaninen min ned igjen, går hun bort til kaninen og legger labben sin på ryggen hans eller noe lignende før hun går bort til meg igjen. Og hvis vi klapper kaninen kommer hun bort med en gang og skal ha oppmerksomheten, hun går så tett inntil deg som mulig og liksom stryker seg som en katt inntil deg.. Men halen logrer jo samtidig, så det er vel ikke så farlig.. hehe! Hun er litt rar, men verdens søteste :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla er sjalu. Spesielt når vi er på tur med begge hundene og mamma går foran med Lisa. Da blir hun helt vill. Hun blir også sjalu hvis mamma klemmer lillebroren eller lillesøsteren min, da hopper hun opp på de eller begynner å bjeffe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de kan nok bli "sjalu", eller ville ha samme oppmerksomhet.

Jeg gjør ikke store forskjeller på mine hunder.

De pleier å være med begge to på trening og turer og jeg bærer heller ikke på noen av hundene mine, så har ikke akkurat det problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, hvis jeg setter meg ned ved andre hunder og klapper dem, så kommer hun somregel bort og pressiserer at "dette er MIN mamma!!"

Når jeg prater babyspråk til papagøyen til mormor sår hun alltid vedsiden av meg og ser rart på meg og han... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg er Nena sin, derfor så kan jeg ikke ha andre hunder på fanget, hun må ha all oppmerksomheten!

HAHAHAHA :) Det er jeg øyenvitne på! Nena ble helt fra seg da Kristine hadde en annen hund på fanget. :P Helt tydelig en jente som er glad i mammaen sin!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å tro at atferden som hunden viser når den er "sjalu" er dempende signaler. F.eks når jeg sitter på fanget til Andreas eller vi holder rundt hverandre så kommer hun bort med en gang og dytter oss fra hverandre og legger seg nærmest oppå meg. Dere vil kanskje kalle det sjalusi, jeg tror det er hennes måte å ordne opp i det som for henne så ut som en slosskamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya liker ikke at jeg tar på andre hunder uten hennes godkjenning...heheh.. hu er så søt atte, men hu blir seriøst sinna på de andre hundene jeg koser med...

spess hunden t tanta mi får gjennomgå...

toya tar henne i nakken rett erterpå :)

hehe...

er liksom hu som eier meg , enda hu ikke gjør det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det sjalusi, men det kan jo ligne :P Hun reagerer ikke på andre mennesker, fordi det er hun vant til, men når jeg holder på med andre dyr, da reagerer hun. Hvis jeg koser med katten blir hun helt vill og skal bare bli kost med hun også. Hvis jeg koser med andre hunder kan hun bli sinna på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...