Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åh for en fin film! Tårene kom når hundene skulle ta sine første steg utenfor burene :cry: Fælt.

Edit: Noen som vet hvorfor det akkurat er Beagler dem bruker?

Skrevet

Veldig søtt, hyggelig og fantastisk fint for de 9. Ekstra synd på de 9 andre, som kanskje skulle vært solgt til noe helt annet som kjøpes inn som erstatning...

Man slutter nok ikke å bruke forsøkshunder fordet, liksom.

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Orker ikke å se på linken grunnet høy grinefaktor her, men er ekstremt trist.

RETT ved der moren min bor og som jeg har bodd (i Asker) drives medisinsk dyreforsøk på hunder, har søkt det opp, og det avles blant annet valper der med sjeldne sykdommer med VILJE for å forske på disse, helt forferdelig! På sommertid er de ganske ofte ute i en stor inngjerdning heldigvis, så ekstremt mange hunder, sikkert rundt 30 stk som jeg så der en gang iallefall når jeg gikk tur. Helt inntil gjerdet ned mot veien satt en nyydelig Schæferhanne og kikket meg rett inn i øynene med sine dype/triste øyne og virket som han bare satt og sturet/ventet, huff så lei meg jeg ble da, hadde så insides lyst til å hoppe over gjerdet og få han med meg hjem..

Skrevet

Fordi beaglene tilgir så lett

Jeg må si det høres ut som en pussig forklaring, faktisk ganske lite troverdig i mine øyne.

Når det er sagt..

Jeg synes hele greia her er ganske betenkelig.. Det er rart hvordan folk reagerer når hunder brukes i forsøk..

Hva tenker de samme menneskene om de mus, rotter, kaniner og fisk som brukes? Eller hva med kyr, hester, geiter og sauer?

Det gjøres mange dyreforsøk over hele verden, og vi kommer ikke bort fra det på mange mange år.

Når det er sagt er jeg selv delvis positiv til dyreforsøk, men da kun når det er for å fremme liv og helse hos dyr eller mennesker.

  • Like 1
Skrevet

Orker ikke å se på linken grunnet høy grinefaktor her, men er ekstremt trist.

RETT ved der moren min bor og som jeg har bodd (i Asker) drives medisinsk dyreforsøk på hunder, har søkt det opp, og det avles blant annet valper der med sjeldne sykdommer med VILJE for å forske på disse, helt forferdelig! På sommertid er de ganske ofte ute i en stor inngjerdning heldigvis, så ekstremt mange hunder, sikkert rundt 30 stk som jeg så der en gang iallefall når jeg gikk tur. Helt inntil gjerdet ned mot veien satt en nyydelig Schæferhanne og kikket meg rett inn i øynene med sine dype/triste øyne og virket som han bare satt og sturet/ventet, huff så lei meg jeg ble da, hadde så insides lyst til å hoppe over gjerdet og få han med meg hjem..

Luftegården som brukes mest på Dal er vekk fra veien, jeg trodde faktisk det var den eneste jeg.

De har blant annet gjort et seriøst forsøk på Dachs der, de har avlet frem dagblinde hunder med vilje.. Dette har nå ført til at man har muligheten til å ha kontroll med spredning av sykdommen.

Jeg tror nok egentlig vi skal være svært glad for det som foregår der.. Det er dessverre langt mindre produksjon nå enn tidligere, og etter hva jeg har forstått er planen å legge ned driften.

Hvis du ser noen staffer som løper rundt i luftegården der er det IKKE forsøkshunder, bare så du vet det, da er det bare mine som er der for å ha det litt artig.. (Nei, området er ikke til bruk for hvem som helst!)

  • Like 2
Skrevet
Jeg må si det høres ut som en pussig forklaring, faktisk ganske lite troverdig i mine øyne. Når det er sagt.. Jeg synes hele greia her er ganske betenkelig.. Det er rart hvordan folk reagerer når hunder brukes i forsøk.. Hva tenker de samme menneskene om de mus, rotter, kaniner og fisk som brukes? Eller hva med kyr, hester, geiter og sauer? Det gjøres mange dyreforsøk over hele verden, og vi kommer ikke bort fra det på mange mange år. Når det er sagt er jeg selv delvis positiv til dyreforsøk, men da kun når det er for å fremme liv og helse hos dyr eller mennesker.

Ja ikke vet jeg, det var det jeg fikk med meg i filmen jeg linket til.

Ang dyreforsøk er jeg villig til å ofre dyr til medisinske forsøk. Forsøk ift kosmetikk som ikke går på å fremme livskvalitet(som f.eks fuktighetskremer som jeg selv er avhengig av) syntest jeg er forkastelig.

Har selv møtt og hatt med å gjøre en fjordhest hoppe som hadde føllet sitt med i et slikt forsøk. (de brakk alle fire bena til føllet og derreter avlivet det, mens moren var i någenlunde nærheten) Og hun er totalforandret fra før og etter oppholdet der hvor forsøket fant sted. Dette var ver osteodrose eller va det nå heter de forsket på, hvorfor fjordhesten ikke var utsatt for dette.

Skrevet

Forsøket på fjordhest omhandlet OCD (osteochondrose) og har vært mye omstridt...de brakk ikke alle fire beina på føll - de påførte dem bruskløsning - dette fordi at fjorhesten er den eneste hesterasen som ikke får OCD...husker ikke alle detaljene, men det var et verdifullt prosjekt (selv om jeg fikk vondt i magen av det). Hestene fikk smertelindring hele veien, og ble avlivet humant etterpå...

Hopper fratas føllene sine hele tiden, så om en hoppe forandrer personlighet av den grunn, bør hun kanskje ikke avles videre på??

Skrevet

Det er masse forsøk på dyr som er "ok", det vil si at jeg synes det er greit at noen veldig få dyr må lide litt for kanskje å redde veldig mange andre dyr eller mennesker. Veldig mange laboratorier er flinke med dyrene, og i Norge er de vel underlagt rimelig strenge regler for sånt. Selvfølgelig er det noen verstinger også, men det er ikke alltid dyrevernsorganisasjonene er så flinke til å skille mellom de som gjør det ordentlig, og de som faktisk behandler dyrene ille, og ikke minst de som forsker på viktig medisin kontra de som forsker på f.eks. sminke...

  • Like 3
Skrevet

Forsøket på fjordhest omhandlet OCD (osteochondrose) og har vært mye omstridt...de brakk ikke alle fire beina på føll - de påførte dem bruskløsning - dette fordi at fjorhesten er den eneste hesterasen som ikke får OCD...husker ikke alle detaljene, men det var et verdifullt prosjekt (selv om jeg fikk vondt i magen av det). Hestene fikk smertelindring hele veien, og ble avlivet humant etterpå...

Hopper fratas føllene sine hele tiden, så om en hoppe forandrer personlighet av den grunn, bør hun kanskje ikke avles videre på??

Aha, jeg fikk høre alle bena, men det er vel blitt overdrevet da. Hoppen har aldri hatt problem med å bli avvent føll tidligere, men etter oppholde på hvor de nå enn var er hun veldig forandret i sin oppførsel på stall (ifølge ei som jeg kjenner som hadde med henne å gjøre før forsøket). Om hun har hatt føll i senere tid aner jeg rett å slett ikke. Den andre hoppa på stallen som var med i forsøket har ikke forandret seg.

Skrevet

Luftegården som brukes mest på Dal er vekk fra veien, jeg trodde faktisk det var den eneste jeg.

De har blant annet gjort et seriøst forsøk på Dachs der, de har avlet frem dagblinde hunder med vilje.. Dette har nå ført til at man har muligheten til å ha kontroll med spredning av sykdommen.

Jeg tror nok egentlig vi skal være svært glad for det som foregår der.. Det er dessverre langt mindre produksjon nå enn tidligere, og etter hva jeg har forstått er planen å legge ned driften.

Hvis du ser noen staffer som løper rundt i luftegården der er det IKKE forsøkshunder, bare så du vet det, da er det bare mine som er der for å ha det litt artig.. (Nei, området er ikke til bruk for hvem som helst!)

Ja, er Dal forsøksgård jeg snakker om, og det er veldig synlig langs veien.

Håper virkelig det legges ned, ingen valper skal bli dømt til en slik skjebne med vilje for å kunne redde andre, da må de heller gjøre humane forsøk på hunder som NATURLIG er født med sykdommer.

Skrevet

Mener å ha lest et sted at beagler er de mest brukte hundene i forsøk fordi de er veldig vennlige og har få arvelige sykdommer. Jeg har også hørt at det er fordi de har høyere smerteterskel enn andre hunder, men vet ikke helt om jeg trur på akkurat det.

Det er en del forskningsbeagler på skolen min, til alle studentenes fortvilelse. Men de er visst ikke tilknyttet skolen, men forskere som jobber der :(

Skrevet

Ja, er Dal forsøksgård jeg snakker om, og det er veldig synlig langs veien.

Håper virkelig det legges ned, ingen valper skal bli dømt til en slik skjebne med vilje for å kunne redde andre, da må de heller gjøre humane forsøk på hunder som NATURLIG er født med sykdommer.

Du vet at med den tankegangen vil mange arvelige lidelser ALDRI bli løst opp i? Man vil aldri finne ut hvorfor de får slike sykdommer..

Hva tenker du om kreftforskning og forskning på andre alvorlige lidelser hos mennesker da?

Skrevet

Du vet at med den tankegangen vil mange arvelige lidelser ALDRI bli løst opp i? Man vil aldri finne ut hvorfor de får slike sykdommer..

Hva tenker du om kreftforskning og forskning på andre alvorlige lidelser hos mennesker da?

Er fortsatt imot dyreforskning på den måten som forklart. Det finnes alternativer, mange mennesker med sjeldne lidelser/sykdommer selv velger å gjerne ville hjelpe til med å finne en årsak/kur til sykdommen, forskning etter sin død osv, eller som sagt human forskning på dyr som er født med en sykdom på naturlig vis.

Men nå orker jeg ikke ta denne diskusjonen lenger.

Skrevet

Jeg bodde like ved en forsøkskennel i min barndom, hvor de forsket på bl.a parvo. Jeg veit ikke helt hvor mange av dere som har sett valper dø av parvovirus, men jeg er i hvertfall glad for at de forsket på dette, sånn at mine fremtidige kan slippe lettere unna den sykdommen.

Jeg er også en av de som har en forholdsvis sjeldent sykdom, og sorry - jeg er faktisk glad for de medisinske forsøk på dyr de har hatt for å finne de medisinene jeg tar også jeg. Etter 7 år med smerter i varierende grad, har jeg hatt ett smertefritt år nå, fordi de har funnet en supermedisin som faktisk funker. Jeg klarer ikke å mene at dyreforsøk er unødvendig.

Skrevet

Er fortsatt imot dyreforskning på den måten som forklart. Det finnes alternativer, mange mennesker med sjeldne lidelser/sykdommer selv velger å gjerne ville hjelpe til med å finne en årsak/kur til sykdommen, forskning etter sin død osv, eller som sagt human forskning på dyr som er født med en sykdom på naturlig vis.

Men nå orker jeg ikke ta denne diskusjonen lenger.

Du har en svært merkelig tilnærming til dette..

Dersom forskning skulle foregått på dine prinsipper hadde det fortsatt dødd mennesker av tuberkulose i den vestlige verden.

Vi hadde også hatt kopper og en haug av andre kjipe sykdommer..

Og vaksiner? De hadde vi heller ikke hatt noe særlig av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...