Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfører hundene deres seg når dere våknet om morningen?


ceccy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hver morgen våkner jeg til synet av en hvit kladd, hvis hode ligger 30 cm fra meg, som nistirrer meg inn i øynene. Dersom han ser at det er liv, så er det "happy-time" i to sekunder før han legger seg

"Hvis vi ligger helt stille nå, så glemmer hun kanskje å tvinge oss ut på do midt på natten" Så går jeg opp trappen og lukker opp døren til Ia sitt rom og der kommer lille propell: "Hei, alle sam

"Seee så søt jeg er da... må vel ikke våkne da?? Seriøøst...? Sove litt mer,vel?" Også nekter han å sove videre i senga om jeg står opp, så da blir han med ned, først ut å tisse i to minutter o

Posted Images

Blondie bryr seg ikke, hun kunne sovet hele døgnet sikkert, bare så lenge hun fikk vært med meg. Tidi sover i bur, så hun har full fest:

"Jippi, jeg har ikke fått sleike på deg på flere timer, og jeg har ikke fått være inntil deg på flere timer, wooohooo! *kosekosekose* *slikkeslikkeslikke* :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca sånn

397475_10153464638740341_1678759544_n.jp

eller sånn

1378384_10153466896755341_33161979_n.jpg

:lol:

Han har siden han var liten blitt vant til at formiddager stort sett er kjedelige, så han pleier å velge å sove. Hvis jeg står opp først er de ovenstående bildene synet mitt, hvis samboer allerede har stått opp og dratt pleier han å gå ut i stua og legge seg på sofaen i en ball (han vil gjerne bli liggende i senga om en av oss ligger der) :P Han krever stort sett lite før tidligst 12-13 hvis han kan få velge selv, og syns det er veldig kjekt å få komme inn og legge seg igjen hvis vi begge jobber dag og han må ut og tisse tidlig på morgenen :P Men det holder heldigvis å rope på ham da, så kommer han ut hvis han må ut, trenger ikke bære ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nuka oppfører seg litt forskjellig, men som oftest er hun veeldig trøtt om morgenen. Dersom hun hører en lyd ute eller får øye på noe i vinduet, daa er hun på vakt og lager stor ståhei. Da er det bare å stå opp. Kanskje egentlig veldig greit, for da står i allefall jeg opp til riktig tid :)

MEN.. som oftest er hun veeldig trøtt og sløv - se på dette:

post-12216-0-48926300-1383815165_thumb.j

post-12216-0-65428500-1383815171_thumb.j

post-12216-0-65586300-1383815175_thumb.j

post-12216-0-04167900-1383815180_thumb.j

post-12216-0-84071700-1383815183_thumb.j

Man får så sinnsykt lyst å ligge leenge å kose med et sånt kosedyr - som til vanlig IKKE er så rolig og kosete :) Og da blir man som regel for sen til jobb... :P Også ligger hun i de rareste stillingene når jeg våkner om morgenen. Enten ligger hun som et menneske - med hodet på puta, eller så har hun presset meg til enden av senga - mens hun selv opptar nesten begge putene. Nesten like spennende å se hver gang jeg våkner :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer og stapper snuten sin i halsgropen min, puster litt tungt og logrer, det kjennes ut som om hun gir meg en klem. Så legger hun seg ned igjen etter en liten stund, tett inntil meg. Hun reiser seg fra sengen når hun ser jeg tar på meg bukse, fordi da betyr det at hun skal få mat. Det er mye viktigere med frokost enn å få tisse.

Hunder som kaver og stresser og styrer på morgenen kommer til å få kontant beskjed fra meg, for jeg ønsker fred og ro på den tiden av døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre hunder er skikkelige vanedyr.

En typisk hverdag står gubben opp halv syv.

Hampus og Gåttfred sover i senga vår, men bare Hampus henger med når far står opp.

Gåttfred tror ikke på konseptet morratur vinterstid, bortsett fra i helgene når vi står senere opp.

Så han gjør seg liten i senga når gubben spør om han skal være med på tur.

Med en gang døra smeller igjen etter gubben, Hampus og Linus står han opp.

Så da pusler jeg meg ut, ordner klar frokost så den er klar når de kommer fra tur.

Hender vi slenger oss nedpå igjen en time eller to når gubben har dratt på jobb... :icon_redface:

I helgene ligger vi gjerne til 9-10, og om gubben er først oppe, så henger ingen av hundene med.

Ingen vits, da det jo ikke er han som gir frokost.

Så da har gubben og LInus som ikke vil sove på rommet vårt alenetid i sofaen ofte.

Om Hampus synes vi sover lenge, så er han oppe og sjekker om vi er våkne, da sitter han og titter oss i ansiktet en stund før han legger seg igjen.

Men når jeg trør ut av senga, da er det stormende jubel, for da er det frokost!

Og så blir morraturen senere på dagen, da også med Gåttfred som liker å våkne ordentlig før han går på tur tenk.

Vi har jo hundeluke ut i hagen, så om hundene vil på do, så fikser de jo dette selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to ligger i bur om natten og med en gang jeg våkner, så våkner Max. Han sitter rolig frem til jeg nærmer meg buret igjen og da vil han ut, med en gang. Amigo er litt tregere og tar det litt mer med ro, og vil helst ikke ut i "kulda" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo ligger flat ut og vil bare snorke videre.

Storm.... vel. Han har jo ADHD i tiende potens så han er jo klar som et egg uansett. Det er bannlyst å se ham inn i øynene dersom man våkner på natta - for da gir han gass og er KLAAAAR KLAAAAAR KLAAAAAAAAAAAAR!!!!!!!!!!!! Han jumper opp på deg og tramper på ansiktet ditt og skviser blæra sønder og sammen mens han har en sur sokk eller tøffel i kjeften og halen går som en propell. Han går rundt seg selv hele tiden og er bare oversuperfantastiskjublende happy for å se en antydning til reaksjon...

Jeg dauer av den bikkja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid oppe og tisser 1-2 ganger, så hun reagerer som regel ikke de første gangene jeg kommer ut i stua. Når hun først skjønner at jeg skal stå opp hopper hun ned fra sofaen, strekker seg goooodt før hun kommer og hilser på. Hun er som regel veldig rolig og sindig, men hvis jeg bruker veldig lang tid på alt mulig hender det hun kommer inn på badet og hilser på igjen. Det hender hun prøver å mase på mat eller å få gå ut, men det er ytterst sjeldent siden hun får beskjed om at denslags mas ikke er velkommen (uansett tid på døgnet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor lite energisk man er og uansett hvor ***** mye energisk Vigdis er på morran så savnet jeg å våkne til full jubel og jubalong idag! Men jeg må si at det var litt godt å ligge i senga og titte litt i taket uten å få en pote i øyet eller at det blir lekt trampoline på magen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør seg minst mulig, drøyer lengst mulig. Men er med ut for etterpå er det frokost så mer soving.

Evnt som idagmorres. Eg glemte å lukke soveromsdør, hund sniker seg oppi og sover som en dronning. Eg vakner stirrer inn i hundefjes. Eg skrik...

Og begge fyk ut av senga på kvar si side.

Fekk blodpumpa igong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enya er en skikkelig b-hund. Det passer meg veldig fint :) Hun liker å ligge å dra seg i senga etter vi har våkna og legger seg ofte på ryggen for å mase om kos på magen. Hvis hun må tisse så ligger hun veldig urolig og kikker på oss, men da er det gjerne ut også inn igjen i senga. I hverdagen når vi skal på skolen så er det en kjapp tur ut før frokost også slumrer hu videre, enten i sofaen eller på gulvet. Også en tur til før vi går. Men hvis det er noe som skjer(pakking av sekk, ta på turklær osv), så våkner hun til og skal være med :) Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis ja, han våkner, strekker seg, titter på meg og gjerne setter seg ved siden av senga og hilser. Har jeg f.eks en fridag og våkner og kan ligge å dra meg litt i senga, så gjør han det samme, og som oftest legger seg ned igjen når han skjønner at jeg ikke skal stå opp med en gang, og døser videre. Må han på do så sier han i fra, og da kan han også vekke meg hvis det f.eks er veldig tidlig, men det er noe som skjer sjeldent for tiden :) Skjønner han at noe spennende skal skje (f.eks tur, stevne) så er han med med en gang for å si det slik! Eller f.eks dager hvor jeg kun får luftet han før jeg f.eks måtte dra på skolen, så tok han det ganske med ro og døser vel videre i stua.

Føler det er veldig deilig at han er slik, egentlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isac balanserer på meg fra fotenden og opp til magen, der strekker han seg og gjesper meg midt i trynet før han legger seg ned på meg og får kos i 10-30 min. Vi småprater og koser til jeg må stå opp, hvis det er for tidlig for Isac stuper han kråke på puta mi og blir liggende litt til. Kommer luskende når jeg er på kjøkkenet, gjesper høylydt - høres mest ut som en katt. Medisin, frokost, tur og så sofaen og mer soving. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...