Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke kastrere?


Hermes
 Share

Recommended Posts

Hermes er krypt, og anbefalingen fra vetrinær er som dere sikkert vet å kastrere.

Vi har likevel latt det vente. Vi ønsket ikke å gjøre det mens han var 8-10 mnd. (som også var anbefalingen fra vetrinær) siden han da nettopp hadde operert kneet, og trengte noen måneder for å bli seg selv og kunne være i normal fysisk aktivitet igjen. Nå er han 19 mnd. straks og blir mer voksen i hode og kropp for hver dag som går.

Jeg har forstått det slik at det er to argumenter for å kastrere. Det ene er økt kreftfare når testiklene ligger i buken, mens det andre er overproduksjon av hormoner. Vi har kanskje merket litt det siste, han kan være en liten plage mot enkelte tisper og kastrerte hanner, men han går som oftest supert med de aller aller fleste hunder, kjente og ukjente. Hormonene i dag skyldes nok like mye alderen hans som noe annet.

Argumentet for å ikke kastrere er at han da kanskje ikke vil kunne gå så bra sammen med andre hunder, spesielt ikke hannhunder, og det syns jeg - og sikkert Hermes selv - ville vært veldig leit. Hermes har selv vært litt dum mot kastrerte hanner (bl.a. en labrador han var god kompis med som valp, men som vi ikke lar han være sammen med nå lengre), så vi kjenner til problemet. Å ha en kastrert hannhund vil dessuten spille inn på valg av hund nr. 2: Funker det med en kastrert og en ikke-kastrert hanne i samme hus? Eller betyr det at vi må ha tispe?

Et tredje argument for å kastrere er kanskje at kreft ikke er noe man sjanser med, men hva syns dere? Hører gjerne på alle råd og erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp kastrert vår 5 år gamle hund, som går fint sammen med unghunden på ett. Jeg er litt usikker på om dette kommer til å bli problemer når unghunden blir eldre, så det har vi ingen erfaring med - enda.

Om dette med økt kreftfare er godt dokumentert - hvilken risiko snakker vi om? Klart, om det øker sjansen for kreft med 50% at han er kryptorkid, så ville jeg kanskje vurdert det.

Ellers, så lenge hunden er frisk og sprek og ikke har noen plager på grunn av det, så ser jeg ingen grunn til å kastrere. Men jeg har aldri sett nærmere på det med kreft og hvor stor rolle det spiller. Sånn bortsett fra den åpenbare delen - fjerner man det kan man ikke få kreft i det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testikkelkreftfaren øker med 3% om testikkelen ligger helt inne i buken. Ligger den lengre ut, som er like vanlig, er det ikke påvist økt kreftfare.

Jeg hadde ikke kastrert, heller tatt UL for å sjekke testikkelen årlig elns etter fylte fem år (for min rase), ev eldre på wippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tufani var også krypt, og jeg snakka med flere veterinærer og oppdrettere, og det ble framstilt som nærmest en selvfølge at han skulle kastreres... Så da gjorde jeg det, da han var ca 18 mnd gammel. Det er jo en litt større operasjon når de er krypt, enn når de skal kastreres "vanlig", og Tufani var skikkelig skikkelig dårlig i et par uker etterpå. Og etter det kom en periode da han var forferdelig usikker! Han var rett og slett livredd for en annen hannhund på et hundetreff vi var på, noe han aldri har vært før. Men det gikk over, og han ble helt lik seg selv igjen.

Når det gjelder andre hannhunder nå etter at han er kastrert; jeg lar han være sammen med alle, jeg. Noen kan finne på å plage han, ri på han osv, og da er det jeg som må gå inn og stoppe det, for han gjør det ikke selv. Men som regel går det kjempefint. Men Tuf er superomgjengelig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvifor ikkje prøve med kjemisk kastering/chip(?) først for og sjå kva virkning det kan få? :)

Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken.

Tufani var også krypt, og jeg snakka med flere veterinærer og oppdrettere, og det ble framstilt som nærmest en selvfølge at han skulle kastreres...

Er slik vi har oppfattet det også, særlig hos vetrinærer (ikke hos Kristin, oppdretteren vår).

Tilleggsspørsmål: Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken.

Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

Har i allefall hørt at de kan bli aggressive, fordi ting ligger i klem. Om det stemmer, aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

DET er sjeldent det, og det kan skje men en som har stenene på plass også det. Men det er meget smertefullt, og må opereres for å rettes opp. Det er ikke akutt som i at hunden dør om den ikke opereres, slik som med magedreining, men det bør skje innen rimelig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner flere med krypte hunder og de fleste drar heller inn for sjekk hvert år istedenfor å kastrere. Og de fleste har bedt meg passe godt på hvordan han oppfører seg ettersom noen kan bli aggresive når de har den andre i buken, da anbefalte de kastrering, men ellers så de ingen større fare med å ikke gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis :)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg har selv en kastrert whippethanne.Han ble kastrert da han var 15 mnd pga en testikkel i buken.Han kom seg fort etter inngrepet.Han bor sammen med mine 2 andre whippethanner og jeg opplever at han kan bli litt "mobbet" når det er løpetid på tispene i nabolaget,men sånn ellers er det han som er sjefen her i huset(han er den eldste av gutta).Han har mange hundekompiser,både tisper og hanner som har treffer ofte og jeg vil si han fungerer best sammen med hannene faktisk.Han har jo et pluss...eneste hannen som får leke med tispene alltid noe han synes er stas når de andre gutta må bli igjen i bilen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min krypte hannhund fikk beholde ballene sine i buken livet ut - og fikk aldri kreft :) Ingen som anbefalte kastrering heller, men vi fikk vite at kreftfaren var litt større enn for andre hanner; derfor sjekka vi ballene anna hvert år ved vaksinasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke kastrere hunden om det til og med er anbefalt og er større sjanse for kreft? Hadde ikke vært i tvil selv om jeg ikke skulle ha brukt hunden i avl alikevel, men det er jo opp til deg. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke kastrere hunden om det til og med er anbefalt og er større sjanse for kreft? Hadde ikke vært i tvil selv om jeg ikke skulle ha brukt hunden i avl alikevel, men det er jo opp til deg. :-)

Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.

Har selv aldri opplevd noe problem med at kastrerte hannhunder blir mobbet o.l, heller stikk motsatt, at kastrerte hannhunder generelt går bedre overens med alle andre hannhunder, og her jeg bor er det enormt mange kastrerte hunder iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv aldri opplevd noe problem med at kastrerte hannhunder blir mobbet o.l, heller stikk motsatt, at kastrerte hannhunder generelt går bedre overens med alle andre hannhunder, og her jeg bor er det enormt mange kastrerte hunder iallefall.

Det er vel sikkert derfor du har merket lite til mobbing. En kastrert hannhund vil jo neppe mobbe en annen kastrert hannhund.

Jeg har kastrert hannhund og jeg har opplevd flere ganger at han har bli mobbet. Det er ikke noe stort problem for meg, for jeg har han nesten aldri sammen med fremmede hunder. Og hannhunder som man er sammen med jevnlig lærer seg uansett å oppføre seg(fordi eier sier i fra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kan dere ikke bare la han være intakt til han evt viser adferdsendringer evt sykdomssymptomer? Vi hadde en krypt hannhund som var "normal" til han var 4 år, da fikk han akutte adferdsendringer, ble kastrert og da viste det seg at ene steinen var vridd og sannsynligvis førte til smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte nylig å kastrere, rett og slett fordi jeg er redd for problemer i fremtiden. Ikke nødvendigvis om et åt eller to, men når hunden begynner å bli gammel.

Harly hadde en stein i buken og en i lysken.

Dersom Harly hadde hatt adferdsproblemer eller andre issues ville jeg antageligvis ikke kastrert, med fare for at problemer skulle eskalere.

Jeg har erfart at endel andre hanner er direkte ufin mot kastrakter så macoten som kommer her i fremtiden blir en tispe, skulle jeg hatt whippet eller en annen rase med generelt lav kjønnsdrift hadde nok hannhund blitt vurdert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Det her hadde jeg ikke vært bekymret for. Det tar lengre tid før slik atferd setter seg. Hvis han hadde vært fryktaggressiv, så kan det fort være negativt å kastrere, for da kan du fjerne "motet" til hunden. Men det er vel ikke tilfellet uansett?

Edit: Den kastrerte hunden min fungerer fint med hannhunder han kjenner, så jeg hadde ikke vært bekymret med å få meg en whippet-hannhund-valp. :)

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte disse to! :)

Ok. Dette ble jo litt å tenke på. Vi var innstilt på at det gikk mot kastrasjon, siden de fleste fagfolk vi har snakket med anbefaler dette.

De fleste vetrinærer jeg har snakket med vet lite om aferd, kun om den medisinske siden av saken.

Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis :)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfart at endel andre hanner er direkte ufin mot kastrakter så macoten som kommer her i fremtiden blir en tispe, skulle jeg hatt whippet eller en annen rase med generelt lav kjønnsdrift hadde nok hannhund blitt vurdert :)

Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også.

Men whippet er en super maskot, da! :D

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også.

Men whippet er en super maskot, da! :D

Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.

Ok, det var jo greit å høre for whippet er absolutt en rase jeg kunne tenkt meg en gang i fremtiden. De jeg har snakket med har nevnt lav kjønnsdrift, kanskje noe linjebetinget?

Fikk beskjed at vet, men tar det med en klype salt hun er tross alt ingen adf.spesialist, at det var lavere risiko for adferdsendring jo yngre hunden var når den ble kastrert.

edit, skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk faktisk Mikke kastrert i går pga kryptorchisme. Etter at vi mistet forrige hund altfor tidlig pga kreft og mye kreft i familien så valgte jeg hovedsakelig å gjennomføre det pga det. For min del var det ikke et alternativ å sitte der om noen år med enda en hund med kreft (eller noe annet) og vite at det kunne kanskje vært forhindret med en kastrering. For alt jeg vet så hadde ingenting skjedd, men jeg ville ikke ta den sjansen.

Mikke har hele tiden fungert fint med andre hunder, litt ekstra gira på kastrater, men alltid grei. Om det har vært problemer så har det vært andre hunder og flere ganger tror jeg det har vært siden han er krypt. Opplevde også at en schäfer fløy på han da han var valp og eieren svarte bare med «er det en tispe?». Regner med at enkelte vil fortsette å være «drittsekker», men det er helt ok for meg at han/vi trenger å hilse/leke med alle hunder vi møter.

Den ene lå forøvrig veldig lett til, mens den andre lå inne i buken og krevde mer leting. Ganske «uttafor» i går, men i dag er han i uforskammet god form. Litt forsiktig når han rister og legger seg, men ellers er han som han pleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...