Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hermes er krypt, og anbefalingen fra vetrinær er som dere sikkert vet å kastrere.

Vi har likevel latt det vente. Vi ønsket ikke å gjøre det mens han var 8-10 mnd. (som også var anbefalingen fra vetrinær) siden han da nettopp hadde operert kneet, og trengte noen måneder for å bli seg selv og kunne være i normal fysisk aktivitet igjen. Nå er han 19 mnd. straks og blir mer voksen i hode og kropp for hver dag som går.

Jeg har forstått det slik at det er to argumenter for å kastrere. Det ene er økt kreftfare når testiklene ligger i buken, mens det andre er overproduksjon av hormoner. Vi har kanskje merket litt det siste, han kan være en liten plage mot enkelte tisper og kastrerte hanner, men han går som oftest supert med de aller aller fleste hunder, kjente og ukjente. Hormonene i dag skyldes nok like mye alderen hans som noe annet.

Argumentet for å ikke kastrere er at han da kanskje ikke vil kunne gå så bra sammen med andre hunder, spesielt ikke hannhunder, og det syns jeg - og sikkert Hermes selv - ville vært veldig leit. Hermes har selv vært litt dum mot kastrerte hanner (bl.a. en labrador han var god kompis med som valp, men som vi ikke lar han være sammen med nå lengre), så vi kjenner til problemet. Å ha en kastrert hannhund vil dessuten spille inn på valg av hund nr. 2: Funker det med en kastrert og en ikke-kastrert hanne i samme hus? Eller betyr det at vi må ha tispe?

Et tredje argument for å kastrere er kanskje at kreft ikke er noe man sjanser med, men hva syns dere? Hører gjerne på alle råd og erfaringer.

Skrevet

Vi har nettopp kastrert vår 5 år gamle hund, som går fint sammen med unghunden på ett. Jeg er litt usikker på om dette kommer til å bli problemer når unghunden blir eldre, så det har vi ingen erfaring med - enda.

Om dette med økt kreftfare er godt dokumentert - hvilken risiko snakker vi om? Klart, om det øker sjansen for kreft med 50% at han er kryptorkid, så ville jeg kanskje vurdert det.

Ellers, så lenge hunden er frisk og sprek og ikke har noen plager på grunn av det, så ser jeg ingen grunn til å kastrere. Men jeg har aldri sett nærmere på det med kreft og hvor stor rolle det spiller. Sånn bortsett fra den åpenbare delen - fjerner man det kan man ikke få kreft i det...

Skrevet

Testikkelkreftfaren øker med 3% om testikkelen ligger helt inne i buken. Ligger den lengre ut, som er like vanlig, er det ikke påvist økt kreftfare.

Jeg hadde ikke kastrert, heller tatt UL for å sjekke testikkelen årlig elns etter fylte fem år (for min rase), ev eldre på wippet.

Skrevet

Tufani var også krypt, og jeg snakka med flere veterinærer og oppdrettere, og det ble framstilt som nærmest en selvfølge at han skulle kastreres... Så da gjorde jeg det, da han var ca 18 mnd gammel. Det er jo en litt større operasjon når de er krypt, enn når de skal kastreres "vanlig", og Tufani var skikkelig skikkelig dårlig i et par uker etterpå. Og etter det kom en periode da han var forferdelig usikker! Han var rett og slett livredd for en annen hannhund på et hundetreff vi var på, noe han aldri har vært før. Men det gikk over, og han ble helt lik seg selv igjen.

Når det gjelder andre hannhunder nå etter at han er kastrert; jeg lar han være sammen med alle, jeg. Noen kan finne på å plage han, ri på han osv, og da er det jeg som må gå inn og stoppe det, for han gjør det ikke selv. Men som regel går det kjempefint. Men Tuf er superomgjengelig da.

Skrevet

Kvifor ikkje prøve med kjemisk kastering/chip(?) først for og sjå kva virkning det kan få? :)

Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken.

Tufani var også krypt, og jeg snakka med flere veterinærer og oppdrettere, og det ble framstilt som nærmest en selvfølge at han skulle kastreres...

Er slik vi har oppfattet det også, særlig hos vetrinærer (ikke hos Kristin, oppdretteren vår).

Tilleggsspørsmål: Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

Skrevet

Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken.

Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

Har i allefall hørt at de kan bli aggressive, fordi ting ligger i klem. Om det stemmer, aner jeg ikke.

Skrevet

Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

DET er sjeldent det, og det kan skje men en som har stenene på plass også det. Men det er meget smertefullt, og må opereres for å rettes opp. Det er ikke akutt som i at hunden dør om den ikke opereres, slik som med magedreining, men det bør skje innen rimelig tid.

Skrevet

Kjenner flere med krypte hunder og de fleste drar heller inn for sjekk hvert år istedenfor å kastrere. Og de fleste har bedt meg passe godt på hvordan han oppfører seg ettersom noen kan bli aggresive når de har den andre i buken, da anbefalte de kastrering, men ellers så de ingen større fare med å ikke gjøre det.

Skrevet

Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis :)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Skrevet

Hei

Jeg har selv en kastrert whippethanne.Han ble kastrert da han var 15 mnd pga en testikkel i buken.Han kom seg fort etter inngrepet.Han bor sammen med mine 2 andre whippethanner og jeg opplever at han kan bli litt "mobbet" når det er løpetid på tispene i nabolaget,men sånn ellers er det han som er sjefen her i huset(han er den eldste av gutta).Han har mange hundekompiser,både tisper og hanner som har treffer ofte og jeg vil si han fungerer best sammen med hannene faktisk.Han har jo et pluss...eneste hannen som får leke med tispene alltid noe han synes er stas når de andre gutta må bli igjen i bilen

  • Like 1
Skrevet

Min krypte hannhund fikk beholde ballene sine i buken livet ut - og fikk aldri kreft :) Ingen som anbefalte kastrering heller, men vi fikk vite at kreftfaren var litt større enn for andre hanner; derfor sjekka vi ballene anna hvert år ved vaksinasjon.

  • Like 3
Skrevet

Hvorfor ikke kastrere hunden om det til og med er anbefalt og er større sjanse for kreft? Hadde ikke vært i tvil selv om jeg ikke skulle ha brukt hunden i avl alikevel, men det er jo opp til deg. :-)

Skrevet

Hvorfor ikke kastrere hunden om det til og med er anbefalt og er større sjanse for kreft? Hadde ikke vært i tvil selv om jeg ikke skulle ha brukt hunden i avl alikevel, men det er jo opp til deg. :-)

Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.

Skrevet

Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.

Har selv aldri opplevd noe problem med at kastrerte hannhunder blir mobbet o.l, heller stikk motsatt, at kastrerte hannhunder generelt går bedre overens med alle andre hannhunder, og her jeg bor er det enormt mange kastrerte hunder iallefall.

Skrevet

Har selv aldri opplevd noe problem med at kastrerte hannhunder blir mobbet o.l, heller stikk motsatt, at kastrerte hannhunder generelt går bedre overens med alle andre hannhunder, og her jeg bor er det enormt mange kastrerte hunder iallefall.

Det er vel sikkert derfor du har merket lite til mobbing. En kastrert hannhund vil jo neppe mobbe en annen kastrert hannhund.

Jeg har kastrert hannhund og jeg har opplevd flere ganger at han har bli mobbet. Det er ikke noe stort problem for meg, for jeg har han nesten aldri sammen med fremmede hunder. Og hannhunder som man er sammen med jevnlig lærer seg uansett å oppføre seg(fordi eier sier i fra).

Guest Gråtass
Skrevet

Kan dere ikke bare la han være intakt til han evt viser adferdsendringer evt sykdomssymptomer? Vi hadde en krypt hannhund som var "normal" til han var 4 år, da fikk han akutte adferdsendringer, ble kastrert og da viste det seg at ene steinen var vridd og sannsynligvis førte til smerter.

Skrevet

Jeg valgte nylig å kastrere, rett og slett fordi jeg er redd for problemer i fremtiden. Ikke nødvendigvis om et åt eller to, men når hunden begynner å bli gammel.

Harly hadde en stein i buken og en i lysken.

Dersom Harly hadde hatt adferdsproblemer eller andre issues ville jeg antageligvis ikke kastrert, med fare for at problemer skulle eskalere.

Jeg har erfart at endel andre hanner er direkte ufin mot kastrakter så macoten som kommer her i fremtiden blir en tispe, skulle jeg hatt whippet eller en annen rase med generelt lav kjønnsdrift hadde nok hannhund blitt vurdert :)

Skrevet (endret)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Det her hadde jeg ikke vært bekymret for. Det tar lengre tid før slik atferd setter seg. Hvis han hadde vært fryktaggressiv, så kan det fort være negativt å kastrere, for da kan du fjerne "motet" til hunden. Men det er vel ikke tilfellet uansett?

Edit: Den kastrerte hunden min fungerer fint med hannhunder han kjenner, så jeg hadde ikke vært bekymret med å få meg en whippet-hannhund-valp. :)

Endret av :)Kine
Skrevet

Glemte disse to! :)

Ok. Dette ble jo litt å tenke på. Vi var innstilt på at det gikk mot kastrasjon, siden de fleste fagfolk vi har snakket med anbefaler dette.

De fleste vetrinærer jeg har snakket med vet lite om aferd, kun om den medisinske siden av saken.

Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis :)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Skrevet

Jeg har erfart at endel andre hanner er direkte ufin mot kastrakter så macoten som kommer her i fremtiden blir en tispe, skulle jeg hatt whippet eller en annen rase med generelt lav kjønnsdrift hadde nok hannhund blitt vurdert :)

Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også.

Men whippet er en super maskot, da! :D

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.

Skrevet

Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også.

Men whippet er en super maskot, da! :D

Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.

Ok, det var jo greit å høre for whippet er absolutt en rase jeg kunne tenkt meg en gang i fremtiden. De jeg har snakket med har nevnt lav kjønnsdrift, kanskje noe linjebetinget?

Fikk beskjed at vet, men tar det med en klype salt hun er tross alt ingen adf.spesialist, at det var lavere risiko for adferdsendring jo yngre hunden var når den ble kastrert.

edit, skrivefeil

Skrevet

Jeg fikk faktisk Mikke kastrert i går pga kryptorchisme. Etter at vi mistet forrige hund altfor tidlig pga kreft og mye kreft i familien så valgte jeg hovedsakelig å gjennomføre det pga det. For min del var det ikke et alternativ å sitte der om noen år med enda en hund med kreft (eller noe annet) og vite at det kunne kanskje vært forhindret med en kastrering. For alt jeg vet så hadde ingenting skjedd, men jeg ville ikke ta den sjansen.

Mikke har hele tiden fungert fint med andre hunder, litt ekstra gira på kastrater, men alltid grei. Om det har vært problemer så har det vært andre hunder og flere ganger tror jeg det har vært siden han er krypt. Opplevde også at en schäfer fløy på han da han var valp og eieren svarte bare med «er det en tispe?». Regner med at enkelte vil fortsette å være «drittsekker», men det er helt ok for meg at han/vi trenger å hilse/leke med alle hunder vi møter.

Den ene lå forøvrig veldig lett til, mens den andre lå inne i buken og krevde mer leting. Ganske «uttafor» i går, men i dag er han i uforskammet god form. Litt forsiktig når han rister og legger seg, men ellers er han som han pleier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...