Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hermes er krypt, og anbefalingen fra vetrinær er som dere sikkert vet å kastrere.

Vi har likevel latt det vente. Vi ønsket ikke å gjøre det mens han var 8-10 mnd. (som også var anbefalingen fra vetrinær) siden han da nettopp hadde operert kneet, og trengte noen måneder for å bli seg selv og kunne være i normal fysisk aktivitet igjen. Nå er han 19 mnd. straks og blir mer voksen i hode og kropp for hver dag som går.

Jeg har forstått det slik at det er to argumenter for å kastrere. Det ene er økt kreftfare når testiklene ligger i buken, mens det andre er overproduksjon av hormoner. Vi har kanskje merket litt det siste, han kan være en liten plage mot enkelte tisper og kastrerte hanner, men han går som oftest supert med de aller aller fleste hunder, kjente og ukjente. Hormonene i dag skyldes nok like mye alderen hans som noe annet.

Argumentet for å ikke kastrere er at han da kanskje ikke vil kunne gå så bra sammen med andre hunder, spesielt ikke hannhunder, og det syns jeg - og sikkert Hermes selv - ville vært veldig leit. Hermes har selv vært litt dum mot kastrerte hanner (bl.a. en labrador han var god kompis med som valp, men som vi ikke lar han være sammen med nå lengre), så vi kjenner til problemet. Å ha en kastrert hannhund vil dessuten spille inn på valg av hund nr. 2: Funker det med en kastrert og en ikke-kastrert hanne i samme hus? Eller betyr det at vi må ha tispe?

Et tredje argument for å kastrere er kanskje at kreft ikke er noe man sjanser med, men hva syns dere? Hører gjerne på alle råd og erfaringer.

Skrevet

Vi har nettopp kastrert vår 5 år gamle hund, som går fint sammen med unghunden på ett. Jeg er litt usikker på om dette kommer til å bli problemer når unghunden blir eldre, så det har vi ingen erfaring med - enda.

Om dette med økt kreftfare er godt dokumentert - hvilken risiko snakker vi om? Klart, om det øker sjansen for kreft med 50% at han er kryptorkid, så ville jeg kanskje vurdert det.

Ellers, så lenge hunden er frisk og sprek og ikke har noen plager på grunn av det, så ser jeg ingen grunn til å kastrere. Men jeg har aldri sett nærmere på det med kreft og hvor stor rolle det spiller. Sånn bortsett fra den åpenbare delen - fjerner man det kan man ikke få kreft i det...

Skrevet

Testikkelkreftfaren øker med 3% om testikkelen ligger helt inne i buken. Ligger den lengre ut, som er like vanlig, er det ikke påvist økt kreftfare.

Jeg hadde ikke kastrert, heller tatt UL for å sjekke testikkelen årlig elns etter fylte fem år (for min rase), ev eldre på wippet.

Skrevet

Tufani var også krypt, og jeg snakka med flere veterinærer og oppdrettere, og det ble framstilt som nærmest en selvfølge at han skulle kastreres... Så da gjorde jeg det, da han var ca 18 mnd gammel. Det er jo en litt større operasjon når de er krypt, enn når de skal kastreres "vanlig", og Tufani var skikkelig skikkelig dårlig i et par uker etterpå. Og etter det kom en periode da han var forferdelig usikker! Han var rett og slett livredd for en annen hannhund på et hundetreff vi var på, noe han aldri har vært før. Men det gikk over, og han ble helt lik seg selv igjen.

Når det gjelder andre hannhunder nå etter at han er kastrert; jeg lar han være sammen med alle, jeg. Noen kan finne på å plage han, ri på han osv, og da er det jeg som må gå inn og stoppe det, for han gjør det ikke selv. Men som regel går det kjempefint. Men Tuf er superomgjengelig da.

Skrevet

Kvifor ikkje prøve med kjemisk kastering/chip(?) først for og sjå kva virkning det kan få? :)

Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken.

Tufani var også krypt, og jeg snakka med flere veterinærer og oppdrettere, og det ble framstilt som nærmest en selvfølge at han skulle kastreres...

Er slik vi har oppfattet det også, særlig hos vetrinærer (ikke hos Kristin, oppdretteren vår).

Tilleggsspørsmål: Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

Skrevet

Det vil ikke hjelpe noe om problemet er kreftfaren, siden testiklene fortsatt vil ligge i buken.

Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

Har i allefall hørt at de kan bli aggressive, fordi ting ligger i klem. Om det stemmer, aner jeg ikke.

Skrevet

Vi har også hørt, fra vetrinær, at det kan bli komplikasjoner med at testiklene vrir seg? Noe som visst nok gjør veldig vondt og må opereres fort?

DET er sjeldent det, og det kan skje men en som har stenene på plass også det. Men det er meget smertefullt, og må opereres for å rettes opp. Det er ikke akutt som i at hunden dør om den ikke opereres, slik som med magedreining, men det bør skje innen rimelig tid.

Skrevet

Kjenner flere med krypte hunder og de fleste drar heller inn for sjekk hvert år istedenfor å kastrere. Og de fleste har bedt meg passe godt på hvordan han oppfører seg ettersom noen kan bli aggresive når de har den andre i buken, da anbefalte de kastrering, men ellers så de ingen større fare med å ikke gjøre det.

Skrevet

Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis :)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Skrevet

Hei

Jeg har selv en kastrert whippethanne.Han ble kastrert da han var 15 mnd pga en testikkel i buken.Han kom seg fort etter inngrepet.Han bor sammen med mine 2 andre whippethanner og jeg opplever at han kan bli litt "mobbet" når det er løpetid på tispene i nabolaget,men sånn ellers er det han som er sjefen her i huset(han er den eldste av gutta).Han har mange hundekompiser,både tisper og hanner som har treffer ofte og jeg vil si han fungerer best sammen med hannene faktisk.Han har jo et pluss...eneste hannen som får leke med tispene alltid noe han synes er stas når de andre gutta må bli igjen i bilen

  • Like 1
Skrevet

Min krypte hannhund fikk beholde ballene sine i buken livet ut - og fikk aldri kreft :) Ingen som anbefalte kastrering heller, men vi fikk vite at kreftfaren var litt større enn for andre hanner; derfor sjekka vi ballene anna hvert år ved vaksinasjon.

  • Like 3
Skrevet

Hvorfor ikke kastrere hunden om det til og med er anbefalt og er større sjanse for kreft? Hadde ikke vært i tvil selv om jeg ikke skulle ha brukt hunden i avl alikevel, men det er jo opp til deg. :-)

Skrevet

Hvorfor ikke kastrere hunden om det til og med er anbefalt og er større sjanse for kreft? Hadde ikke vært i tvil selv om jeg ikke skulle ha brukt hunden i avl alikevel, men det er jo opp til deg. :-)

Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.

Skrevet

Jeg vil jo helst ikke kastrere hunden. At jeg ikke skal bruke han i avl har ingenting med saken å gjøre. Men joda, vi vil jo helst høre på rådene som er, og vi tenkte vel opprinnelig at det fornuftige ville være å kastrere siden dette er anbefalt. Men har hele tiden vært i tvil, det er jo en grunn til at vi har latt det være enn så lenge.

Har selv aldri opplevd noe problem med at kastrerte hannhunder blir mobbet o.l, heller stikk motsatt, at kastrerte hannhunder generelt går bedre overens med alle andre hannhunder, og her jeg bor er det enormt mange kastrerte hunder iallefall.

Skrevet

Har selv aldri opplevd noe problem med at kastrerte hannhunder blir mobbet o.l, heller stikk motsatt, at kastrerte hannhunder generelt går bedre overens med alle andre hannhunder, og her jeg bor er det enormt mange kastrerte hunder iallefall.

Det er vel sikkert derfor du har merket lite til mobbing. En kastrert hannhund vil jo neppe mobbe en annen kastrert hannhund.

Jeg har kastrert hannhund og jeg har opplevd flere ganger at han har bli mobbet. Det er ikke noe stort problem for meg, for jeg har han nesten aldri sammen med fremmede hunder. Og hannhunder som man er sammen med jevnlig lærer seg uansett å oppføre seg(fordi eier sier i fra).

Guest Gråtass
Skrevet

Kan dere ikke bare la han være intakt til han evt viser adferdsendringer evt sykdomssymptomer? Vi hadde en krypt hannhund som var "normal" til han var 4 år, da fikk han akutte adferdsendringer, ble kastrert og da viste det seg at ene steinen var vridd og sannsynligvis førte til smerter.

Skrevet

Jeg valgte nylig å kastrere, rett og slett fordi jeg er redd for problemer i fremtiden. Ikke nødvendigvis om et åt eller to, men når hunden begynner å bli gammel.

Harly hadde en stein i buken og en i lysken.

Dersom Harly hadde hatt adferdsproblemer eller andre issues ville jeg antageligvis ikke kastrert, med fare for at problemer skulle eskalere.

Jeg har erfart at endel andre hanner er direkte ufin mot kastrakter så macoten som kommer her i fremtiden blir en tispe, skulle jeg hatt whippet eller en annen rase med generelt lav kjønnsdrift hadde nok hannhund blitt vurdert :)

Skrevet (endret)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Det her hadde jeg ikke vært bekymret for. Det tar lengre tid før slik atferd setter seg. Hvis han hadde vært fryktaggressiv, så kan det fort være negativt å kastrere, for da kan du fjerne "motet" til hunden. Men det er vel ikke tilfellet uansett?

Edit: Den kastrerte hunden min fungerer fint med hannhunder han kjenner, så jeg hadde ikke vært bekymret med å få meg en whippet-hannhund-valp. :)

Endret av :)Kine
Skrevet

Glemte disse to! :)

Ok. Dette ble jo litt å tenke på. Vi var innstilt på at det gikk mot kastrasjon, siden de fleste fagfolk vi har snakket med anbefaler dette.

De fleste vetrinærer jeg har snakket med vet lite om aferd, kun om den medisinske siden av saken.

Hvis Hermes begynner å bli aggressiv kommer vi nok til å skjønne ganske raskt at noe er gale. Så snill gutt har vi heldigvis :)

Men for å tenke litt videre: Er det lurt å ta sjansen på at en hund utvikler aggressiv atferd, og kastrere først når man ser tegn til aggresjon? Er det ikke slik at en kastrasjon ikke nødvendigvis har positiv virkning for en hund som er aggressiv?

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Skrevet

Jeg har erfart at endel andre hanner er direkte ufin mot kastrakter så macoten som kommer her i fremtiden blir en tispe, skulle jeg hatt whippet eller en annen rase med generelt lav kjønnsdrift hadde nok hannhund blitt vurdert :)

Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også.

Men whippet er en super maskot, da! :D

Å kastrere en aggressiv hund gjør ofte bare vondt til verre.

Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.

Skrevet

Vil bare nevne at en whippet kan ha høy kjønnsdrift også. Det varierer. Det er en kastrat i myndeklubben her i Bergen, som vi regelmessig omgås med. Hermes har vel lært seg å oppføre seg rundt ham, men av og til tar driftene overhånd. Enkelte hannhunder (whippeter) må stå i bånd når denne hunden er løs rundt de, fordi de er på den hele tiden. Så høy kjønnsdrift forekommer nok blant whippet også.

Men whippet er en super maskot, da! :D

Ja, har også hørt dette, så derfor jeg tenkte litt på den.

Ok, det var jo greit å høre for whippet er absolutt en rase jeg kunne tenkt meg en gang i fremtiden. De jeg har snakket med har nevnt lav kjønnsdrift, kanskje noe linjebetinget?

Fikk beskjed at vet, men tar det med en klype salt hun er tross alt ingen adf.spesialist, at det var lavere risiko for adferdsendring jo yngre hunden var når den ble kastrert.

edit, skrivefeil

Skrevet

Jeg fikk faktisk Mikke kastrert i går pga kryptorchisme. Etter at vi mistet forrige hund altfor tidlig pga kreft og mye kreft i familien så valgte jeg hovedsakelig å gjennomføre det pga det. For min del var det ikke et alternativ å sitte der om noen år med enda en hund med kreft (eller noe annet) og vite at det kunne kanskje vært forhindret med en kastrering. For alt jeg vet så hadde ingenting skjedd, men jeg ville ikke ta den sjansen.

Mikke har hele tiden fungert fint med andre hunder, litt ekstra gira på kastrater, men alltid grei. Om det har vært problemer så har det vært andre hunder og flere ganger tror jeg det har vært siden han er krypt. Opplevde også at en schäfer fløy på han da han var valp og eieren svarte bare med «er det en tispe?». Regner med at enkelte vil fortsette å være «drittsekker», men det er helt ok for meg at han/vi trenger å hilse/leke med alle hunder vi møter.

Den ene lå forøvrig veldig lett til, mens den andre lå inne i buken og krevde mer leting. Ganske «uttafor» i går, men i dag er han i uforskammet god form. Litt forsiktig når han rister og legger seg, men ellers er han som han pleier.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...