Gå til innhold
Hundesonen.no

Farger og gemytt


Emilie
 Share

Recommended Posts

Ja, er det noen farger og type atferdsmønster som henger sammen? Noen raser har jo ikke lov til å kombinere den ene eller den andre fargen, men så er det jo noen raser hvor man kan blande i vei. Er det likevel et spesielt type gemytt som representerer fargen hos individet og omvendt, eller er det ett fett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På DS blander vi ikke fargene i Norge, så dette blir muligens litt på siden av det du spør om.

DS har fire fargevarianter; sort, hvit, salt/pepper og sort/sølv. I utgangspunktet den samme hunden bare i forskjellige farger. Likevel ser man forskjeller på fargene ved MH, og sort er mer aktiv og mer klovn enn de andre fargene. Men hvorfor det er sånn aner jeg ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På DS blander vi ikke fargene i Norge, så dette blir muligens litt på siden av det du spør om.

DS har fire fargevarianter; sort, hvit, salt/pepper og sort/sølv. I utgangspunktet den samme hunden bare i forskjellige farger. Likevel ser man forskjeller på fargene ved MH, og sort er mer aktiv og mer klovn enn de andre fargene. Men hvorfor det er sånn aner jeg ikke..

Det er interessant det også. Lurte i grunnen på begge deler :)

Nei det er ingen forsjell.

De forsjellene som er går på linjer og ikke farge.

Ja, forskjeller mellom linjene er jo ganske vanlig, det er jo ikke noe nytt. Så begynte jeg å lure på dette med farger fordi jeg i det siste, har blitt fortalt at individer innen en og samme rase, ofte har veldig ulikt gemytt - og at dette går på fargen. Derfor begynte jeg å undre. Det er jo for så vidt ikke noe nytt for meg, at røde (ensfargede) cockere ofte er hakket skarpere enn flerfargede cockere (og det har jeg ikke bare hørt, men også erfart, selv om jeg ikke kan gi noen vitenskapelig begrunnelse for det, eller vite at det faktisk er representativt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, forskjeller mellom linjene er jo ganske vanlig, det er jo ikke noe nytt. Så begynte jeg å lure på dette med farger fordi jeg i det siste, har blitt fortalt at individer innen en og samme rase, ofte har veldig ulikt gemytt - og at dette går på fargen. Derfor begynte jeg å undre.

Kom litt uklart fram, men da snakker jeg om min rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

Joda, jeg aner jo ikke hvorvidt man mikser og trikser med farger hos cockere. Trodde bare det at rød og hvit farge ofte forekom i samme kull som rød, men at det fortsatt var de røde som representerte trøbbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

På DS er fargeblanding tillatt i land som ikke er tilknyttet ISPU, så Smula her er en av mange hunder med flere farger i stamtalva si. Likevel ser vi forskjeller på fargene på DS..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg vet dette helt sikkert, har jeg en gang hørt at på røde cockere er problemet at alle stammer fra en liten knippe drittbikkjer og det ikke er lov å blande inn andre farger..Dette er bare noe jeg har hørt altså, ikke ta det for god fisk.

Min i de fleste raser vil det jo - uansett regler - være slik at hvis man avler for farge så bruker man en spesiel type linjer. Jeg tror nok det er der det ligger. Enkelte mener jo at det er mentale forskjeller på terv og svarting, men jeg tror aldri jeg har hørt noen påstå at terv født i svartingkull er anderledes mentalt enn de svarte kullsøsknene. Eller strengt tatt skulle det ikke forundre meg om noen mener det, men jeg har aldri hørt noen si det..

Ellers så er det jo en etabler sannhet at røde hester ikke traver, er de gjennomgående hvite (hvit bliss og hvite baksokker) er de fornuftige, har de for høye sokker eller fire hvite sokker er det bare å skyte med en gang etc...Mye rart om farger ute å går.

Blir vel som hos mennesker, hvor de blonde er snille og dumme, de mørke er smarte og slemme og de rødhårede er hissigpropper... Bare myter...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er vel, hos noen raser der man bevisst avler farger (feks blue merle/harlekin - blant annet i min rase, pyrren, og hos bc med spesielle farger - synes også det er horribelt at man betaler mer for en blue merle bc kontra sort/hvit), at man ikke er så kritisk på avlsdyrene i forhold til gemytt, helse og eksteriør iom fargen selger "som varmt hvetebrød".

Gjør man dette over tid, dvs avler på farger og "glemmer" feks gemytt, vil jeg tro disse linjene til syvende og sist får et nettopp dårligere gemytt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte mener jo at det er mentale forskjeller på terv og svarting, men jeg tror aldri jeg har hørt noen påstå at terv født i svartingkull er anderledes mentalt enn de svarte kullsøsknene. Eller strengt tatt skulle det ikke forundre meg om noen mener det, men jeg har aldri hørt noen si det..

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Ang røde cockere, så jo, på cockeren er (eller var ihvertfall) det vanlig å fargeavle. Flerfargede blir stort sett ikke parret med ensfargede, fordi det fører til feilfarging. Det vanlige har vært å parre rød med rød for å få røde valper (hvilket ikke er så vanlig lenger, siden røde cockere har et dårligere rykte enn resten av dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

*flir* Det ante meg...Jeg har bare aldri hørt noen påstå det, men jeg regnet vel med at noen kloke hoder mente det ja..

Kjekt å vite at heftigheten til mallen ligger i den korte pelsen og blir borte jo lengre pels de har*ler*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poe om vnget er vel, hos noen raser der man bevisst avler farger (feks blue merle/harlekin - blant annet i min rase, pyrren, og hos bc med spesielle farger - synes også det er horribelt at man betaler mer for en blue merle bc kontra sort/hvit), at man ikke er så kritisk på avlsdyrene i forhold til gemytt, helse og eksteriør iom fargen selger "som varmt hvetebrød".

Gjør man dette over tid, dvs avler på farger og "glemmer" feks gemytt, vil jeg tro disse linjene til syvende og sist får et nettopp dårligere gemytt.

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Hos pyrren kalles fargen harlekin, det spørs hvilke rasestandarder du leser. I den norske står det blue merle, i den franske (som også er rasens hjemland står det harlekin (eller arlequin, om du vil :P )).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos pyrren kalles fargen harlekin, det spørs hvilke rasestandarder du leser. I den norske står det blue merle, i den franske (som også er rasens hjemland står det harlekin (eller arlequin, om du vil :P )).

Som jeg sier, det er noen som kaller det harlekin selv om det er merle. Men harlekin er faktisk sort/hvitt, ikke grå/sort.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir vel som hos mennesker, hvor de blonde er snille og dumme, de mørke er smarte og slemme og de rødhårede er hissigpropper... Bare myter...

Er det nå egentlig myter?

Det er et ganske sammensatt fenomen, og det er blant annet bevist at kvinner med rødt hår har høyere smerteterskel enn deres blonde og mørkhårede medsøstre.

Det er også forskjell på hvordan rødhårede og andre reagerer på forskjellige typer sedering i forbindelse med medisinske inngrep..

Det ER forskjell på mennesker, hårfarge er en av flere ting som er forårsaket av en gitt forandring.

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Hva legger du i begrepet arv?

Dersom det er stor forskjell på individer i samme kull gitt at de har identiske oppvekstvilkår er dette helt klart noe som tyder på at det er arvelig.

Men så er det ikke så enkelt at alt nedarves direkte fra foreldre til barn..

Schäferhunden har eksempelvis lav arvelighet av HD, men fortsatt er det en veldig stor andel av de som har HD.

Mens raser med høy arvelighet av HD gjerne har ganske lite av det.

Arv er svært sammensatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Jeg har hørt de blå skal være roligere en resten. Ligger det noe i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt de blå skal være roligere en resten. Ligger det noe i det?

Jeg har også det, og det at de harlekinfargede og de svarte er tøffere og de gule er mer pinglete. Ikke at jeg vet om det stemmer. (Og jeg vet heller ikke hvilke fargekombinasjoner som er tillatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...