Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å trives i trangere bur


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med å krympe hunden i vaskemaskinen, så buret blir større i forhold?

Hahaha, jeg er rimelig sikker på at dette er rein, skjær kødd!

Løsningen er jo ganske enkel. Buret du trenger har du jo allerede (regner jeg med). Gjør som meg når jeg vil ha hundene unna, jeg putter dem i stekeovnen. Der har du forsterkede vegger, vindu til å

Har et trangt bur fra før, men hvordan få hunden til å trives i et trangere bur?

Øhm... Hvorfor må den det? Man putter ikke levende dyr inn i bur som er for trange.

Hvis det er snakk om et normalt bur som er lite, men stort nok for transport eller kort tid, så kan du jo lære hunden å gå inn i buret ved å belønne masse når den går inn. Du kan også gi den maten inni buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lite bur tror du da man kan få hunden til å trives i? Tror du den kan trives hvis det er så trangt at den må rygge ut for å komme seg ut ... med å forsterke på 'vanlig' måte når den er der?

Hvis hunden ikke klarer å snu seg i buret, så blir det uansett hvordan vi vrir og vender på det for drøyt! Hermes har klart seg helt fint i korte bilturer i et bur han ikke kunne reise seg helt opp, men han klarte i det minste å snu seg rundt.

Syns problemstillingen er litt merkelig. Skjønner ikke hvorfor noen vil putte hunden sin i et bur hvor den ikke kan bevege seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ingen problemstilling i det hele tatt spør du meg. Det burde være uaktuelt, uansett hvilke øyne som ser. Har du ikke plass eller vilje til å ha et bur som i det miste er stor nok til at hunden kan snu seg i, bør du ikke ha hund. Jeg er av de som er i mot bur til hverdags uansett, og ser på folk som ikke gidder annet som et problem. Men dette er ikke et problem - det er bare idiotisk.

Hvorfor, liksom.

Jeg håper dette er noe tull fra din side. Hvis det skulle være sant, får du be folka komme seg på sonen og spørre selv. Da skal jeg vurdere å komme med saklige argumenter og ta det litt på alvor.

Mener ikke at alle som bruker bur ikke "gidder annet", men vi må da innrømme at de hundeeierne finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare et eksempel(så trangt at den måtte rygge ut) - poenget er hvor er grensen for når den kan trives og å forsterke er jo et godt tips for nettopp å få den til å syns at det er lønnsomt og at den trives såpass at den vil være der. Trives f.eks Hermes i bilburet ... kunne det vært mindre og der han har fått mye mer forsterkning gjort til at DET har vært noe den heller ville ha hatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare et eksempel - poenget er hvor er grensen for når den kan trives og å forsterke er jo et godt tips for nettopp å få den til å syns at det er lønnsomt og at den trives såpass at den vil være der. Trives f.eks Hermes i bilburet ... kunne det vært mindre og der han har fått mye mer forsterkning gjort til at DET har vært noe den heller ville ha hatt?

Som en annen skriver, det handler nok ikke da om trivsel, men om hva hunden aksepterer. Og man kan få en hund til å akseptere det meste. Er ikke dermed sagt at det er riktig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den tro at en hund aldri vil ligge i bur i utgangspunktet, uansett størrelse. Det handler om hva den lærer seg å godta. Hunder er flinke til å tilpasse seg, og de venner seg til ting. Når de har vendt seg til det kan det være et sted de søker trygghet, jeg er klar over det, men det var ikke noe de ønsket seg i utgangspunktet.

Det er unaturlig for hunder å ligge innesperret, og jo mindre buret er, jo vanskeligere vil det være å få hunden til å slappe av vil jeg tro. Men det er nok ikke noen fasit svar på en nedre grense av størrelse. Det kommer an på hva man er villig til å utsette hunden sin for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er unaturlig for hunder å ligge innesperret, og jo mindre buret er, jo vanskeligere vil det være å få hunden til å slappe av vil jeg tro.

Jeg er også imot burbruk, men jeg tror det er feil at hunder ikke kan trives i bur. Jeg har sett hunder slenge seg rundt i et passe stort bilbur, som om det skulle være en hvilken som helst sofa de hadde slengt seg på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en annen skriver, det handler nok ikke da om trivsel, men om hva hunden aksepterer. Og man kan få en hund til å akseptere det meste. Er ikke dermed sagt at det er riktig.

Joda, men du svarer ikke på hva jeg spurte om, der er det ikke snakk om å akseptere, men å velge. La oss si du har 2 bilbur og der Hermes har erfart begge. Det lille buret uten store forsterkningen (som du har idag) og det ennå mindre buret, men der det blir ofte forsterket. Jeg vil tro den velger det den foretrekker/syns er triveligst for den - så plassen er kanskje ikke såå betydningsfullt for trivsel, men at det er totalpakken som betyr noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de har vendt seg til det kan det være et sted de søker trygghet, jeg er klar over det, men det var ikke noe de ønsket seg i utgangspunktet.

Jeg er også imot burbruk, men jeg tror det er feil at hunder ikke kan trives i bur. Jeg har sett hunder slenge seg rundt i et passe stort bilbur, som om det skulle være en hvilken som helst sofa de hadde slengt seg på.

Jeg har også sett hunder trives i bur, og som jeg har sitert over kan det til og med være et sted de søker trygghet. Men det er noe de fleste læres opp til å like. Og jeg ser da ikke poenget med å ikke gjøre det best mulig når man først er nødt til å bruke bur. "Så lite som mulig" kan da virkelig ikke være nødvendig.

EDIT:

KarpeSkrotum:

Jeg kjenner ikke din hund. Men hadde jeg satt disse burene ved siden av hverandre, og kun belønnet min hund når hun gikk inn i det minste, vet jeg at hun hadde begynt å gjøre det. Hun hadde tilbudt det som en øvelse, fordi hun er en hund som gjør sitt ytterste for å prøve å forstå hva jeg ønsker, og føye seg etter det. Det betyr ikke at hun hadde trivdes der, hun hadde bare trodd det var det jeg ønsket, og slått seg til ro med det. For sånn er veldig mange hunder. Det vi ønsker er viktigere enn hva de ønsker. Derfor synes jeg det er ekstremt viktig at vi av og til gjør det vi vet at er best for dem.

Men hvorfor lurer du på dette? Jeg forstår at det bare er et spørsmål, et eksempel som du sier. Men holder det ikke å se om hunden har god nok plass til å bevege seg og slappe av for å kunne avgjøre hva som er stort nok?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...