Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann. Jeg har hatt lyst på coton de tulear fra jeg kom over denne rasen for første gang, for ei god stund siden! Jeg er 14 år. Familien, eller spesielt jeg, har kunne tenkt seg en slik hund. Enkelte familiemedlemmer er allergiske, men nå skal jo dette være en allergivennlig rase. Jeg vet at det er noen som reagerer likevel! Men så er moren min skeptisk til arbeidet og hva det innebærer å ha hund. Ikke bare skal de tas med på turer, pass i ferien, pelsstell, dyrlege, vaksinering, osv, for det gjør vi med glede. Men de biter i møbler, klorer gjerne på dører, spøler på parketten.... ja, dere skjønner. Hvordan kan vi unngå dette? Har dere noen gode argumenter for å skaffe hunden? Jeg skulle gjort så myye med den.. trent og.. gått på tur med min beste venn. Jeg har lest bok etter bok om både hundehold og trening. Ååh, håper at drømmen min går i oppfyllelse en vakker dag. Dette er virkelig noe jeg ønsker :innocent:

Skrevet

Det er nok lurt å være klar over at hvis du velger livet med hund, velger du bort et strøkent hjem. Husk at det blir fort veldig trist å være hund, hvis den blir sittende i et bur, stengt inne i en gang eller på et bad eller det blir mye kjefting og kanskje krangling mellom menneskene den bor hos, fordi den rett og slett er en hund.

Skrevet

Aaah, ein Coton, herlege små ulldottar :D

Som du allerede har skjønt, så kan folk fortsatt reagere på ein allergivenleg rase, for det kjem heilt an på kva personen faktisk reagerar på. Så sånn sett hadde det vert lurt om du kjenner nokon som har rasen der du kan passe hunden over ei helg eller ei veke. Eller eventuelt høyre med ein oppdrettar i nærleiken om du og dei i familien med allergi kan komme på besøk for og sjå om dei reagerar.

Pelsstellet på ein Coton blant anna variera veldig frå hund til hund. Enkelte har ein kraftig og meir vansleg pels, mens andre har ein lettare og meir enklare stelt pels. Men dette arbeidet tar tid! Min Coton har ein enkel pels, men når dei "skiftar" til vaksenpels, vinterpels og slikt, så er det meir arbeid enn til vanleg. Eg børstar ho alt i frå 1 - 3 gangar i veka, og brukar stort sett ein time kvar gong, uansett om det er mykje eller lite flokar. Og det er ein tilvenningssak, for pelsstellet er noko ein må (!) starte med frå dag 1 for og få ein hund som ikkje kjemper imot som om livet skulle stå i fare når ein finner fram børstane.

Sjølv synest eg ikkje det er så krevande med hund. Er på trening stort sett to gangar i veka, ein går på tur kvar dag, fôrar og trenar, osv...

Ødelagde møblar, kloring på dører, tissing og bæsjing inne (spesielt i kvalpefasen) er noko "ein må rekne med". Ein kvalp klør i tenna, og så lenge dei ikkje veit kva som er lov og ikkje lov, så tar dei det som er mest spennande. Her har joggesko bokstavlegtalt blitt slitt i fillebitar, platåsko er utan hælar, men alt peikar berre tilbake til oss tobeinte som er dumme nok til å la slike ting stå framme. Og dermed fjernar ein gjerne det ein er redd for, spesielt i kvalpefasen.

Når det kjem til tissing og bæsjing kan ein ikkje akkurat sette ein propp i hunden når ein ikkje er heime f.eks. det krever tid og trening. Enkelte er meir eller mindre husreine før dei kjem i hus, mens med andre kan det ta fleire månader før dei er husreine.

Veit forresten akkurat korleis det er å vere 14 år og ha lyst på hund. Klarte på underleg vis å mase meg til ein hund, og det var Coton vi endte opp med. Eit år seinrare mista eg litt av interessa, og vart trua med det at om eg ikkje hjalp til meir med hunden, så vart den solgt. Den store hundegleden har jo for lengst komt tilbake igjen, og per dags dato (5 år seinrare) sitter eg her med mi eiga lille Coton tispe på 1 år.

Skrevet

Det finnes jo selvfølgelig ting man kan gjøre for og begrense skader, slitasje, osv, men som nevnt over her, velger dere hund så må dere også ta høyde for at huset, mest sannsynlig, ikke kommer til og være like strøkent som nå..

Noen ting:

Det går an og begrense området til hunden med en valpegrind, men den bør jo få være i samme rom som dere så den ikke må ligge alene hele dagen.

Lærer man de og være rolige inne samt sørger for at de får det de trenger av trim og oppmerksomhet ute, så berger som regel parketten bra. Det samme gjelder jo møbler, da ødelegging ofte går på kjedsomhet og for mye energi på lager. Men som sagt, ingen garanti.

Tyggebein osv tilgjengelig hele tiden.

Skrevet

Du er 14 år, så det største ansvaret lander på dine foreldre uansett.

Jeg har to "valper" (begge 11 mnd). Og hos meg ser det ikke alltid like bra ut men det går også over!

Om man ikke orker valpefasen (med ødlegging og det som følger med) så kan man jo overta en eldre hund?

Skrevet

Du er 14 år, så det største ansvaret lander på dine foreldre uansett.

Jeg har to "valper" (begge 11 mnd). Og hos meg ser det ikke alltid like bra ut men det går også over!

Om man ikke orker valpefasen (med ødlegging og det som følger med) så kan man jo overta en eldre hund?

Ja, en litt eldre hund har jo også gått an :) Når sånn ca regnes valpeperioden som ferdig, egentlig?

Skrevet

Kommer litt annpå rase, men 2 år, da begynner de fleste å bli voksene.

De ødelegger ikke like mye hele tiden men det går litt i perioder. Min minste ødelegger ingenting, den store har i det siste begynt (aldri tidligere) de er som nevnt 11 mnd.

Skrevet

Ja, en litt eldre hund har jo også gått an :) Når sånn ca regnes valpeperioden som ferdig, egentlig?

Når valpeperioden er over, så kommer unghund-perioden, og den trenger ikke nødvendigvis å være noe enklere. Hvis dere skal få dere en omplasseringshund, så burde dere få en som er helt voksen. Kanskje fra sånn 2-3 år? Da er hunden ferdig mentalt, så du vet hva du får. :)

Skrevet

Du må være klar over at når om får en omplasseringshund er det viktig å være veldig forsiktig med hva dere velger. Ikke ta den første og søteste, fordi dere synes den virker snill. Pass på at dere får mye informasjon om fortiden. Hvis dere ikke får det, kan dere ikke vite hva dere får. Mye kan ligge bak to søte øyne, og ting kommer gjerne frem etterhvert.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

  • Like 4
Skrevet

Du må være klar over at når om får en omplasseringshund er det viktig å være veldig forsiktig med hva dere velger. Ikke ta den første og søteste, fordi dere synes den virker snill. Pass på at dere får mye informasjon om fortiden. Hvis dere ikke får det, kan dere ikke vite hva dere får. Mye kan ligge bak to søte øyne, og ting kommer gjerne frem etterhvert.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

Det har du så rett i. Takk :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...