Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann. Jeg har hatt lyst på coton de tulear fra jeg kom over denne rasen for første gang, for ei god stund siden! Jeg er 14 år. Familien, eller spesielt jeg, har kunne tenkt seg en slik hund. Enkelte familiemedlemmer er allergiske, men nå skal jo dette være en allergivennlig rase. Jeg vet at det er noen som reagerer likevel! Men så er moren min skeptisk til arbeidet og hva det innebærer å ha hund. Ikke bare skal de tas med på turer, pass i ferien, pelsstell, dyrlege, vaksinering, osv, for det gjør vi med glede. Men de biter i møbler, klorer gjerne på dører, spøler på parketten.... ja, dere skjønner. Hvordan kan vi unngå dette? Har dere noen gode argumenter for å skaffe hunden? Jeg skulle gjort så myye med den.. trent og.. gått på tur med min beste venn. Jeg har lest bok etter bok om både hundehold og trening. Ååh, håper at drømmen min går i oppfyllelse en vakker dag. Dette er virkelig noe jeg ønsker :innocent:

Skrevet

Det er nok lurt å være klar over at hvis du velger livet med hund, velger du bort et strøkent hjem. Husk at det blir fort veldig trist å være hund, hvis den blir sittende i et bur, stengt inne i en gang eller på et bad eller det blir mye kjefting og kanskje krangling mellom menneskene den bor hos, fordi den rett og slett er en hund.

Skrevet

Aaah, ein Coton, herlege små ulldottar :D

Som du allerede har skjønt, så kan folk fortsatt reagere på ein allergivenleg rase, for det kjem heilt an på kva personen faktisk reagerar på. Så sånn sett hadde det vert lurt om du kjenner nokon som har rasen der du kan passe hunden over ei helg eller ei veke. Eller eventuelt høyre med ein oppdrettar i nærleiken om du og dei i familien med allergi kan komme på besøk for og sjå om dei reagerar.

Pelsstellet på ein Coton blant anna variera veldig frå hund til hund. Enkelte har ein kraftig og meir vansleg pels, mens andre har ein lettare og meir enklare stelt pels. Men dette arbeidet tar tid! Min Coton har ein enkel pels, men når dei "skiftar" til vaksenpels, vinterpels og slikt, så er det meir arbeid enn til vanleg. Eg børstar ho alt i frå 1 - 3 gangar i veka, og brukar stort sett ein time kvar gong, uansett om det er mykje eller lite flokar. Og det er ein tilvenningssak, for pelsstellet er noko ein må (!) starte med frå dag 1 for og få ein hund som ikkje kjemper imot som om livet skulle stå i fare når ein finner fram børstane.

Sjølv synest eg ikkje det er så krevande med hund. Er på trening stort sett to gangar i veka, ein går på tur kvar dag, fôrar og trenar, osv...

Ødelagde møblar, kloring på dører, tissing og bæsjing inne (spesielt i kvalpefasen) er noko "ein må rekne med". Ein kvalp klør i tenna, og så lenge dei ikkje veit kva som er lov og ikkje lov, så tar dei det som er mest spennande. Her har joggesko bokstavlegtalt blitt slitt i fillebitar, platåsko er utan hælar, men alt peikar berre tilbake til oss tobeinte som er dumme nok til å la slike ting stå framme. Og dermed fjernar ein gjerne det ein er redd for, spesielt i kvalpefasen.

Når det kjem til tissing og bæsjing kan ein ikkje akkurat sette ein propp i hunden når ein ikkje er heime f.eks. det krever tid og trening. Enkelte er meir eller mindre husreine før dei kjem i hus, mens med andre kan det ta fleire månader før dei er husreine.

Veit forresten akkurat korleis det er å vere 14 år og ha lyst på hund. Klarte på underleg vis å mase meg til ein hund, og det var Coton vi endte opp med. Eit år seinrare mista eg litt av interessa, og vart trua med det at om eg ikkje hjalp til meir med hunden, så vart den solgt. Den store hundegleden har jo for lengst komt tilbake igjen, og per dags dato (5 år seinrare) sitter eg her med mi eiga lille Coton tispe på 1 år.

Skrevet

Det finnes jo selvfølgelig ting man kan gjøre for og begrense skader, slitasje, osv, men som nevnt over her, velger dere hund så må dere også ta høyde for at huset, mest sannsynlig, ikke kommer til og være like strøkent som nå..

Noen ting:

Det går an og begrense området til hunden med en valpegrind, men den bør jo få være i samme rom som dere så den ikke må ligge alene hele dagen.

Lærer man de og være rolige inne samt sørger for at de får det de trenger av trim og oppmerksomhet ute, så berger som regel parketten bra. Det samme gjelder jo møbler, da ødelegging ofte går på kjedsomhet og for mye energi på lager. Men som sagt, ingen garanti.

Tyggebein osv tilgjengelig hele tiden.

Skrevet

Du er 14 år, så det største ansvaret lander på dine foreldre uansett.

Jeg har to "valper" (begge 11 mnd). Og hos meg ser det ikke alltid like bra ut men det går også over!

Om man ikke orker valpefasen (med ødlegging og det som følger med) så kan man jo overta en eldre hund?

Skrevet

Du er 14 år, så det største ansvaret lander på dine foreldre uansett.

Jeg har to "valper" (begge 11 mnd). Og hos meg ser det ikke alltid like bra ut men det går også over!

Om man ikke orker valpefasen (med ødlegging og det som følger med) så kan man jo overta en eldre hund?

Ja, en litt eldre hund har jo også gått an :) Når sånn ca regnes valpeperioden som ferdig, egentlig?

Skrevet

Kommer litt annpå rase, men 2 år, da begynner de fleste å bli voksene.

De ødelegger ikke like mye hele tiden men det går litt i perioder. Min minste ødelegger ingenting, den store har i det siste begynt (aldri tidligere) de er som nevnt 11 mnd.

Skrevet

Ja, en litt eldre hund har jo også gått an :) Når sånn ca regnes valpeperioden som ferdig, egentlig?

Når valpeperioden er over, så kommer unghund-perioden, og den trenger ikke nødvendigvis å være noe enklere. Hvis dere skal få dere en omplasseringshund, så burde dere få en som er helt voksen. Kanskje fra sånn 2-3 år? Da er hunden ferdig mentalt, så du vet hva du får. :)

Skrevet

Du må være klar over at når om får en omplasseringshund er det viktig å være veldig forsiktig med hva dere velger. Ikke ta den første og søteste, fordi dere synes den virker snill. Pass på at dere får mye informasjon om fortiden. Hvis dere ikke får det, kan dere ikke vite hva dere får. Mye kan ligge bak to søte øyne, og ting kommer gjerne frem etterhvert.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

  • Like 4
Skrevet

Du må være klar over at når om får en omplasseringshund er det viktig å være veldig forsiktig med hva dere velger. Ikke ta den første og søteste, fordi dere synes den virker snill. Pass på at dere får mye informasjon om fortiden. Hvis dere ikke får det, kan dere ikke vite hva dere får. Mye kan ligge bak to søte øyne, og ting kommer gjerne frem etterhvert.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

Det har du så rett i. Takk :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...