Gå til innhold
Hundesonen.no

Skaffe en liten hund?


Chaarlottee
 Share

Recommended Posts

Heisann. Jeg har hatt lyst på coton de tulear fra jeg kom over denne rasen for første gang, for ei god stund siden! Jeg er 14 år. Familien, eller spesielt jeg, har kunne tenkt seg en slik hund. Enkelte familiemedlemmer er allergiske, men nå skal jo dette være en allergivennlig rase. Jeg vet at det er noen som reagerer likevel! Men så er moren min skeptisk til arbeidet og hva det innebærer å ha hund. Ikke bare skal de tas med på turer, pass i ferien, pelsstell, dyrlege, vaksinering, osv, for det gjør vi med glede. Men de biter i møbler, klorer gjerne på dører, spøler på parketten.... ja, dere skjønner. Hvordan kan vi unngå dette? Har dere noen gode argumenter for å skaffe hunden? Jeg skulle gjort så myye med den.. trent og.. gått på tur med min beste venn. Jeg har lest bok etter bok om både hundehold og trening. Ååh, håper at drømmen min går i oppfyllelse en vakker dag. Dette er virkelig noe jeg ønsker :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok lurt å være klar over at hvis du velger livet med hund, velger du bort et strøkent hjem. Husk at det blir fort veldig trist å være hund, hvis den blir sittende i et bur, stengt inne i en gang eller på et bad eller det blir mye kjefting og kanskje krangling mellom menneskene den bor hos, fordi den rett og slett er en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaah, ein Coton, herlege små ulldottar :D

Som du allerede har skjønt, så kan folk fortsatt reagere på ein allergivenleg rase, for det kjem heilt an på kva personen faktisk reagerar på. Så sånn sett hadde det vert lurt om du kjenner nokon som har rasen der du kan passe hunden over ei helg eller ei veke. Eller eventuelt høyre med ein oppdrettar i nærleiken om du og dei i familien med allergi kan komme på besøk for og sjå om dei reagerar.

Pelsstellet på ein Coton blant anna variera veldig frå hund til hund. Enkelte har ein kraftig og meir vansleg pels, mens andre har ein lettare og meir enklare stelt pels. Men dette arbeidet tar tid! Min Coton har ein enkel pels, men når dei "skiftar" til vaksenpels, vinterpels og slikt, så er det meir arbeid enn til vanleg. Eg børstar ho alt i frå 1 - 3 gangar i veka, og brukar stort sett ein time kvar gong, uansett om det er mykje eller lite flokar. Og det er ein tilvenningssak, for pelsstellet er noko ein må (!) starte med frå dag 1 for og få ein hund som ikkje kjemper imot som om livet skulle stå i fare når ein finner fram børstane.

Sjølv synest eg ikkje det er så krevande med hund. Er på trening stort sett to gangar i veka, ein går på tur kvar dag, fôrar og trenar, osv...

Ødelagde møblar, kloring på dører, tissing og bæsjing inne (spesielt i kvalpefasen) er noko "ein må rekne med". Ein kvalp klør i tenna, og så lenge dei ikkje veit kva som er lov og ikkje lov, så tar dei det som er mest spennande. Her har joggesko bokstavlegtalt blitt slitt i fillebitar, platåsko er utan hælar, men alt peikar berre tilbake til oss tobeinte som er dumme nok til å la slike ting stå framme. Og dermed fjernar ein gjerne det ein er redd for, spesielt i kvalpefasen.

Når det kjem til tissing og bæsjing kan ein ikkje akkurat sette ein propp i hunden når ein ikkje er heime f.eks. det krever tid og trening. Enkelte er meir eller mindre husreine før dei kjem i hus, mens med andre kan det ta fleire månader før dei er husreine.

Veit forresten akkurat korleis det er å vere 14 år og ha lyst på hund. Klarte på underleg vis å mase meg til ein hund, og det var Coton vi endte opp med. Eit år seinrare mista eg litt av interessa, og vart trua med det at om eg ikkje hjalp til meir med hunden, så vart den solgt. Den store hundegleden har jo for lengst komt tilbake igjen, og per dags dato (5 år seinrare) sitter eg her med mi eiga lille Coton tispe på 1 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo selvfølgelig ting man kan gjøre for og begrense skader, slitasje, osv, men som nevnt over her, velger dere hund så må dere også ta høyde for at huset, mest sannsynlig, ikke kommer til og være like strøkent som nå..

Noen ting:

Det går an og begrense området til hunden med en valpegrind, men den bør jo få være i samme rom som dere så den ikke må ligge alene hele dagen.

Lærer man de og være rolige inne samt sørger for at de får det de trenger av trim og oppmerksomhet ute, så berger som regel parketten bra. Det samme gjelder jo møbler, da ødelegging ofte går på kjedsomhet og for mye energi på lager. Men som sagt, ingen garanti.

Tyggebein osv tilgjengelig hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er 14 år, så det største ansvaret lander på dine foreldre uansett.

Jeg har to "valper" (begge 11 mnd). Og hos meg ser det ikke alltid like bra ut men det går også over!

Om man ikke orker valpefasen (med ødlegging og det som følger med) så kan man jo overta en eldre hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er 14 år, så det største ansvaret lander på dine foreldre uansett.

Jeg har to "valper" (begge 11 mnd). Og hos meg ser det ikke alltid like bra ut men det går også over!

Om man ikke orker valpefasen (med ødlegging og det som følger med) så kan man jo overta en eldre hund?

Ja, en litt eldre hund har jo også gått an :) Når sånn ca regnes valpeperioden som ferdig, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en litt eldre hund har jo også gått an :) Når sånn ca regnes valpeperioden som ferdig, egentlig?

Når valpeperioden er over, så kommer unghund-perioden, og den trenger ikke nødvendigvis å være noe enklere. Hvis dere skal få dere en omplasseringshund, så burde dere få en som er helt voksen. Kanskje fra sånn 2-3 år? Da er hunden ferdig mentalt, så du vet hva du får. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må være klar over at når om får en omplasseringshund er det viktig å være veldig forsiktig med hva dere velger. Ikke ta den første og søteste, fordi dere synes den virker snill. Pass på at dere får mye informasjon om fortiden. Hvis dere ikke får det, kan dere ikke vite hva dere får. Mye kan ligge bak to søte øyne, og ting kommer gjerne frem etterhvert.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må være klar over at når om får en omplasseringshund er det viktig å være veldig forsiktig med hva dere velger. Ikke ta den første og søteste, fordi dere synes den virker snill. Pass på at dere får mye informasjon om fortiden. Hvis dere ikke får det, kan dere ikke vite hva dere får. Mye kan ligge bak to søte øyne, og ting kommer gjerne frem etterhvert.

Ellers vil jeg ønske deg lykke til.

Det har du så rett i. Takk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...