Gå til innhold
Hundesonen.no

Spesielle fargenavn el på din rase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet faktisk ikke hvorfor brindle er uønsket. Meg bekjent er araberne veldig nøye på ikke å blande inn andre raser så det forekommer meg litt merkelig at "vesten" kan si at brindle er uønsket når opprinnelselandet aksepterer dem. For en tid tilbake var det noe voldsomt styr vedr dette, noen mente visst at brindlefargen kom av at det var blandet inn en helt annen rase, utenfor myndegruppen, hvor brindle var en vanlig farge *lete febrilsk etter artikkelen*. De brindle jeg vet om er desert bred.

Sloughi og azawakh kommer jo i brindle. Kanskje det er et ønske om å ikke blande disse også? Men ja, enig i at det er rart brindle er uønsket om det forekommer oftere i rasens opprinnelsessteder.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det morsomste med urajiro er vel mest at japanerne i kjent, poetisk stil sier at urajiro skal dekke hunden "der sola ikke skinner". De har et litt mer malerisk bilde på hvor akkurat det er i Japan.

Å, jeg har alltid vært fascinert av fargen på dunkeren - kalles den ikke gjerne blakk/droplet også? Eller er det jeg som husker feil? Noen fargevarianter på briard: Fawn - de kan komme både med

Spesielle fargenavn? Må fnise litt når dere da nevner sort, hvit, b&t mm - hva er spesielt med det da?

Skrevet

Jeg leser i nyeste Sighthound Review at Baghdad's Be Still My Heart er første brindle-fargede saluki registrert i USA (AKC) som har blitt best in show. Er jo interessant med tanke på brindlede saluki i fremtiden. Snur vinden? Er ikke så lett å se at hun er brindle da:

Tmp0000B.jpg

Skrevet

Oi, hun så jo cremfarget ut :) Noen flere bilder av henne?

Ja, hun ser kremfarget ut. Fant ikke flere gode bilder på nett. Er et i Sighthound Review hvor hun står oppstilt, og man ser antydning til brindle over ryggen. Krem med lys, grå/fawn brindle?

Tmp00009.jpg

Syns forresten denne hunden er veldig fin, i hvert fall på dette bildet:

255625_10150235566134777_781954776_7214707_5059035_n.jpg

Mulig det er den samme hunden jeg postet bilde av tidligere.

Slik jeg har forstått det nå er dette med brindle eller ikke brindle et sårt emne i salukimiljøet. Blir fort høylytt diskusjon. Leste i en tråd på en FB-gruppe, og over halvparten av postene ble til slutt slettet fordi det var så mye stygt språk som haglet... vel, engasjement er jo bra :D

EDIT: Hvis noen skulle være ekstra interessert, så finnes det en "brindle report" som ble publisert av Saluki Club of America tidligere i år. Over 60 siders lesning for spesielt interesserte (PDF) :)

Esther Bliss Knapp, som er selveste salukidronningen i USA (d. 2000), fikk visst frem en brindle-saluki som ble champion i 1967, Zuri Zukieh. Fant ingen bilder av denne hunden, dessverre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...