Gå til innhold
Hundesonen.no

Spesielle fargenavn el på din rase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet faktisk ikke hvorfor brindle er uønsket. Meg bekjent er araberne veldig nøye på ikke å blande inn andre raser så det forekommer meg litt merkelig at "vesten" kan si at brindle er uønsket når opprinnelselandet aksepterer dem. For en tid tilbake var det noe voldsomt styr vedr dette, noen mente visst at brindlefargen kom av at det var blandet inn en helt annen rase, utenfor myndegruppen, hvor brindle var en vanlig farge *lete febrilsk etter artikkelen*. De brindle jeg vet om er desert bred.

Sloughi og azawakh kommer jo i brindle. Kanskje det er et ønske om å ikke blande disse også? Men ja, enig i at det er rart brindle er uønsket om det forekommer oftere i rasens opprinnelsessteder.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det morsomste med urajiro er vel mest at japanerne i kjent, poetisk stil sier at urajiro skal dekke hunden "der sola ikke skinner". De har et litt mer malerisk bilde på hvor akkurat det er i Japan.

Å, jeg har alltid vært fascinert av fargen på dunkeren - kalles den ikke gjerne blakk/droplet også? Eller er det jeg som husker feil? Noen fargevarianter på briard: Fawn - de kan komme både med

Spesielle fargenavn? Må fnise litt når dere da nevner sort, hvit, b&t mm - hva er spesielt med det da?

Skrevet

Jeg leser i nyeste Sighthound Review at Baghdad's Be Still My Heart er første brindle-fargede saluki registrert i USA (AKC) som har blitt best in show. Er jo interessant med tanke på brindlede saluki i fremtiden. Snur vinden? Er ikke så lett å se at hun er brindle da:

Tmp0000B.jpg

Skrevet

Oi, hun så jo cremfarget ut :) Noen flere bilder av henne?

Ja, hun ser kremfarget ut. Fant ikke flere gode bilder på nett. Er et i Sighthound Review hvor hun står oppstilt, og man ser antydning til brindle over ryggen. Krem med lys, grå/fawn brindle?

Tmp00009.jpg

Syns forresten denne hunden er veldig fin, i hvert fall på dette bildet:

255625_10150235566134777_781954776_7214707_5059035_n.jpg

Mulig det er den samme hunden jeg postet bilde av tidligere.

Slik jeg har forstått det nå er dette med brindle eller ikke brindle et sårt emne i salukimiljøet. Blir fort høylytt diskusjon. Leste i en tråd på en FB-gruppe, og over halvparten av postene ble til slutt slettet fordi det var så mye stygt språk som haglet... vel, engasjement er jo bra :D

EDIT: Hvis noen skulle være ekstra interessert, så finnes det en "brindle report" som ble publisert av Saluki Club of America tidligere i år. Over 60 siders lesning for spesielt interesserte (PDF) :)

Esther Bliss Knapp, som er selveste salukidronningen i USA (d. 2000), fikk visst frem en brindle-saluki som ble champion i 1967, Zuri Zukieh. Fant ingen bilder av denne hunden, dessverre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...