Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhode på hund


Recommended Posts

Jeg møtte en helt nydelig hund idag på jobb som oppførte seg litt rart. Har møtt denne en gang som valp og da så det ut som den var enten døv eller blind pga den skakket hodet veldig til siden når jeg snakket med den. Det er ikke sånn vanlig skakking som hunder gjør når de hører en spesiell lyd eller er nysgjerrig, men den vred hodet nesten halvveis rundt.

Dette gjorde den da jeg kom idag også ,og da sa eieren at den hadde vannhode. Jeg har jo hørt om dette før, men trodde de ble avlivet da eller døde av det?

Noen som vet mer om vannhode på hund? Noe som de kan leve med? Syns litt synd på hunden der den vred på hodet sånn, men det var helt nydelig skjønn (har en svakhet for "handikappete" hunder :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde ikke hunder kunne leve med det... Vet om en som fikk et staffekull i år hvor en av valpene hadde vannhode. Den ble avlivet.

Her er en link http://www.hundsport.se/redaktionellt/veterinaren_mapp/diagnos_vattenskalle.html

Klipp og lim fra et annet forum:

"Saxat om vattenskalle från Skk Anomalex

Hydrocefalus eller vattenskalle är den vanligaste utvecklingsrubbningen

i hjärnan. En ansamling av vätska i hjärnans kamrar trycker på hjärnan

så att hjärnsubstansen förtvinar. Den vanligaste formen drabbar valpar

av brakycefala (kortskalliga) raser. En valp med hydrocefalus är ofta

mentalt avtrubbad och har inlärningsproblem. Den kan utföra

tvångsrörelser som kan övergå i koordinationsproblem och kramper.

Onormal ögonställning, oregelbunden pupillstorlek och synstörningar är

vanliga symtom. Andra vanliga yttre symtom är kupolformigt skalltak,

högt stop och öppna fontaneller.

Enligt utländska uppgifter förekommer hydrocefalus särskilt hos

amerikansk cocker spaniel, bostonterrier, chihuahua, engelsk bulldog,

malteser, silky terrier och yorkshireterrier.

Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua. I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus

fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan

nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och

pekingese.

Beskrivningar av speciella typer av familjärt förekommande hydrocefalus

finns också. En engelsk undersökning redovisar 14 besläktade valpar och

unghundar av rasen bullmastiff som drabbades av lillhjärneataxi och

hydrocefalus. Arvsgången för denna, för bullmastiff speciella, anomali

misstänks vara autosomal recessiv.

Hydrocefalus behöver inte vara medfödd och behöver inte heller debutera

under första levnadsåret, även om det är det mest vanliga. Vid så

kallad kompenserad hydrocefalus kan symtomen debutera i vuxen ålder.

Äldre hundar med kompenserad hydrocefalus har normal skallform.

Många olika missbildningar i centrala nervsystemet kan orsaka

hydrocefalus. De genetiska mekanismerna är heterogena. Äldre teorier om

recessiv arvsgång ersätts idag av förslag om polygen arvsgång och en

direkt predisposition för brakycefal skallform.

Sjukdomen kan även vara förvärvad, till exempel efter hjärnhinneinflammation eller skallskada."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp klipp*

Av de hundar som får diagnosen hydrocefalus är 70 proc. av rasen Chihuahua. I en studie som omfattade 564 fall av hydrocefalus

fastställde man att 11 raser var särskilt utsatta. Förutom de redan

nämnda gällde det även cairnterrier, dvärgpudel, dvärgspets, mops och

pekingese.

:o Takk for info, dette var noe jeg overhode ikke var klar over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Valpen min har vannhode, han var 3 Mnd når jeg fikk han å dyrlegen trodde det var epilepsi men det var det ikke. Så nå har han gått på epilepsi medisin i 3 Mnd og fikk vite det i dag at det var vannhode. Stakkar hunden er nesten ikke 7 Mnd enda engang, han ble 6 Mnd den 25 mai...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min har vannhode, han var 3 Mnd når jeg fikk han å dyrlegen trodde det var epilepsi men det var det ikke. Så nå har han gått på epilepsi medisin i 3 Mnd og fikk vite det i dag at det var vannhode. Stakkar hunden er nesten ikke 7 Mnd enda engang, han ble 6 Mnd den 25 mai...

Uff, hva sa dyrlegen om mulighetene til valpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Hmm. Vet om en som har barn som har vannhode, og det barnet er jo ikke frisk og sliter mye, men er vel sikkert forskjellig hvor mye plager som følger med dette? Dette barnet er 5 år+, men ser ut som et lite barn, kan ikke pate eller gå osv., men er kanskje noe annet som feiler han i tillegg etter hva jeg vet, men han utvikler seg rett og slett ikke normalt, og hun har fortalt at dette er grunnet han har vannhode, noe man også tydelig kan se på hodeformen. Og han er mye inn på sykehus.

Er det så ille med hunder, unner jeg ikke det i et hundeliv akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om jeg har hørt at det går ann å "drenere" hodet. Men dette er ingen permanent løsning da det vil komme tilbake og man må gjennta dette resten av hundens liv.

Når vi utredet Fanta var vannhode noe av det som det var mest snakk om. Da fikk vi beskjed om at valper som er født med dette ikke overlever (de fleste dør innen få dager) men at de kan overleve med behandling om det dukker opp når de er eldre. Nå skal det sies at dette er en dyrlege jeg egentlig ikke er veldig begeistret for og som sier mye rart. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi utredet Fanta var vannhode noe av det som det var mest snakk om. Da fikk vi beskjed om at valper som er født med dette ikke overlever (de fleste dør innen få dager) men at de kan overleve med behandling om det dukker opp når de er eldre. Nå skal det sies at dette er en dyrlege jeg egentlig ikke er veldig begeistret for og som sier mye rart. :icon_confused:

Hm. Nei jeg vet ikke. Og husker ikke alder på hunden i det tilfellet jeg hørte/så. Jeg ville nok avlivet uansett, for det kan da umulig være godt å leve med.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved vannhode vil væsken i hjernehinnen (?) ikke ha naturlig drenasje og vil stadig trykke hjernen mer sammen og hodet vil "vokse". Hjernen vil også bli stadig mer skadet og man vil til slutt dø. Blir det lagt inn dren umiddelbart (jeg har bare hørt om medfødt vannhode), kan man vokse opp aldteles funksjonsfrisk, eller med minimale skader på hjernen.Dette er jo mennesker.

Men hunder med denne diagnosen? Hm. I mitt hode ville det beste være å ta livet av dem. Toppen av menneskliggjøring er vel å legge inn dren, bekoste store operasjoner og oppfølging i alle år, når disse resursene kan brukes på hunder som i utgangspnktet er friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...