Gå til innhold
Hundesonen.no

Manglende konsentrasjon


Zitka
 Share

Recommended Posts

Mange ting spiller inn her. Rase, egenskaper, alder, kjønn og syklus, vaner, interesse for trening (og din tilrettelegging for mestring, motivasjon og aktivitet) og stress. Konsentrasjon i seg selv er også noe som kan trenes og generaliseres til å bedres.

Er hunden din ukonsentrert under absolutt hele treningen? Hva gjør eller ønsker hunden heller? Det kan være at du har for høy eller lav vanskelighetsgrad av øvelser, lite variasjon, for lite godt luftet hund i forkant, for nære andre forstyrrelser mm.

Hvis du er mer spesifik så kan sikkert mange her komme med gode råd til deg og hunden din :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel hadde veeeldig god konsentrasjon da han var mye mindre, men for ett par måneder siden kunne jeg egentlig bare glemme å trene LP med ham, for hodet hans var oooveralt! Han begynner å bli bittelitt bedre nå, så vi har begynt treningen igjen uten å være :gaah::lol:. Han er 16 måneder straks. Eller, han er vel kanskje 16 måneder nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange ting spiller inn her. Rase, egenskaper, alder, kjønn og syklus, vaner, interesse for trening (og din tilrettelegging for mestring, motivasjon og aktivitet) og stress. Konsentrasjon i seg selv er også noe som kan trenes og generaliseres til å bedres.

Er hunden din ukonsentrert under absolutt hele treningen? Hva gjør eller ønsker hunden heller? Det kan være at du har for høy eller lav vanskelighetsgrad av øvelser, lite variasjon, for lite godt luftet hund i forkant, for nære andre forstyrrelser mm.

Hvis du er mer spesifik så kan sikkert mange her komme med gode råd til deg og hunden din :)

hehe nå tenkte jeg litt mer generelt sånn egentlig..

Mange snakker om motivasjon er viktig, andre sier at konsentrasjon, så derfor lurer jeg på om dette er det samme, og hva som egentlig spiller inn om dette.

Men vi kan jo alltids snakke om den håpløse frøkna mi som er svært merkelig og sær hvis du heller vil det.. Men der er det flere ting som spiller inn, så det blir liksom ikke bare snakk om konsentrasjonen der :P haha

Pøbel hadde veeeldig god konsentrasjon da han var mye mindre, men for ett par måneder siden kunne jeg egentlig bare glemme å trene LP med ham, for hodet hans var oooveralt! Han begynner å bli bittelitt bedre nå, så vi har begynt treningen igjen uten å være :gaah::lol:. Han er 16 måneder straks. Eller, han er vel kanskje 16 måneder nå.

Den kjenner jeg også til.. Men det er liksom litt mer logisk greie det da, heldigvis ;) thihi

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe nå tenkte jeg litt mer generelt sånn egentlig..

Mange snakker om motivasjon er viktig, andre sier at konsentrasjon, så derfor lurer jeg på om dette er det samme, og hva som egentlig spiller inn om dette.

Men vi kan jo alltids snakke om den håpløse frøkna mi som er svært merkelig og sær hvis du heller vil det.. Men der er det flere ting som spiller inn, så det blir liksom ikke bare snakk om konsentrasjonen der :P haha

Hvis det er generelt ment, så har jeg jo allerede skrevet noe om det. Jeg spurte, fordi det kunne virke som om du hadde noe du ønsket å forbedre på din egen hund sånn helt spesifikt i tillegg til temaet. Motivasjon påvirker konsentrasjonen, ja så absolutt. Motivasjon og konsentrasjon er ikke det samme. Det er for meg bare å se på når min egen hund som gjerne blir for motivert og ivrig, da gjør han jo ofte feil - fordi han prøver alt for hardt og det går på bekostning av konsentrasjonen hans ;) Da må jeg gå inn og tilpasse, slik at han kommer på et godt nivå for han for å både lære og arbeide på.

Tilført: Du har endret startinnlegget ditt siden jeg svarte (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med shibaen min er motivasjon alt! Med hun blir det aldri for mye. Jeg er forberedt på å slite med å motivere shibaen i lydighet, og prøver derfor å bygge opp noe "ekstra" til det. Motivasjon og kontakt er det vi jobber mest med. :) Med bokserblandingen blir det fort for mye. Hvis det er noe som han viiiirkelig vil ha, så klarer han ikke konsentrere seg. Jeg passer veldig på så jeg tilpasser motivasjonen til nivået. Han er lett å motivere, så han trenger heller å jobbe med konsentrasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er generelt ment, så har jeg jo allerede skrevet noe om det. Jeg spurte, fordi det kunne virke som om du hadde noe du ønsket å forbedre på din egen hund sånn helt spesifikt i tillegg til temaet, da siden du skrev om din egen ukonsentrerte hund før du nå har redigert innlegget, og du spurte jo om hva man kunne gjøre for å endre på det.

Motivasjon påvirker konsentrasjonen, ja så absolutt. Motivasjon og konsentrasjon er ikke det samme. Det er for meg bare å se på når min egen hund som gjerne blir for motivert og ivrig, da gjør han jo ofte feil - fordi han prøver alt for hardt og det går på bekostning av konsentrasjonen hans ;) Da må jeg gå inn og tilpasse, slik at han kommer på et godt nivå for han for å både lære og arbeide på.

Tilført: Du har endret startinnlegget ditt siden jeg svarte (?)

Jeg har ikke endret startinnlegget nei ;) hehe

Men kan jo fortelle deg litt om frøkna mi, om du har noen tanker. Hun er 6 år og bodd hos meg i 4 år. Ikke særlig trent før jeg fikk henne. Vi trener hovedsaklig lydighetsøvelser, da imot klasse 1. Hun blir godt luftet før vi drar på trening og før vi går på treningsbanen. Belønningen er det kuleste hun vet, men likevel bruker jeg lang tid å få henne i "treningsmodus". Vi trener variert og i svært korte økter, få ganger i løpet av en uke. Likevel kobler hun ofte bare ut. Ikke noe straff eller hard korrigering i bildet, for de som tror det. Gjør hun øvelsene hun kan feil, får hun et nei og beskjed om å prøve igjen. Når hun endelig kommer i modus, jobber hun veldig bra og iherdig før hun bare ikke gidder mer.

I oppvarmningen på konk kobler hun bare helt ut, og i selve konken gjør hun bare ting halvhjertet.. Hun gjør det hun får beskjed om, men der stopper det også..

Jeg har også prøvd det som går an belønning, veldig mye kontakt trening, så hun har jo egentlig en god kontakt.. Når hun vil trene.. Og hun vil jo gjerne jobbe også, men likevel egentlig ikke..

Hvis du forstår...

Med shibaen min er motivasjon alt! Med hun blir det aldri for mye. Jeg er forberedt på å slite med å motivere shibaen i lydighet, og prøver derfor å bygge opp noe "ekstra" til det. Motivasjon og kontakt er det vi jobber mest med. :) Med bokserblandingen blir det fort for mye. Hvis det er noe som han viiiirkelig vil ha, så klarer han ikke konsentrere seg. Jeg passer veldig på så jeg tilpasser motivasjonen til nivået. Han er lett å motivere, så han trenger heller å jobbe med konsentrasjonen.

Her kan det aldri bli for mye :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke endret startinnlegget nei ;) hehe

Men kan jo fortelle deg litt om frøkna mi, om du har noen tanker. Hun er 6 år og bodd hos meg i 4 år. Ikke særlig trent før jeg fikk henne. Vi trener hovedsaklig lydighetsøvelser, da imot klasse 1. Hun blir godt luftet før vi drar på trening og før vi går på treningsbanen. Belønningen er det kuleste hun vet, men likevel bruker jeg lang tid å få henne i "treningsmodus". Vi trener variert og i svært korte økter, få ganger i løpet av en uke. Likevel kobler hun ofte bare ut. Ikke noe straff eller hard korrigering i bildet, for de som tror det. Gjør hun øvelsene hun kan feil, får hun et nei og beskjed om å prøve igjen. Når hun endelig kommer i modus, jobber hun veldig bra og iherdig før hun bare ikke gidder mer.

I oppvarmningen på konk kobler hun bare helt ut, og i selve konken gjør hun bare ting halvhjertet.. Hun gjør det hun får beskjed om, men der stopper det også..

Jeg har også prøvd det som går an belønning, veldig mye kontakt trening, så hun har jo egentlig en god kontakt.. Når hun vil trene.. Og hun vil jo gjerne jobbe også, men likevel egentlig ikke..

Hvis du forstår...

Her kan det aldri bli for mye :lol:

Haha.. okey da.

Hva sier instruktørene som er på treningen deres da? De ser dere jo :) Hvordan reagerer hun hvis et annet menneske trener med henne da? Jeg har sett nok av hunder som kvikner til når noen andre er hundefører og kan by på noe utenom "vanene", er mer uforutsigbare og lekne. At de er rett og slett mer spennende å jobbe for, og dermed enkelt øker motivasjonen hos hunden. Det gir jo også et godt hint om den vanlige hundeføreren og hundens syn der ;)

Slik du forteller, så høres hun ganske passiv ut.

Har du prøvd en annen type hundesport enn lydighet med hunden? Det kan være hunden din ikke helt ser greia med lydighetsøvelser, men den kan være en kløpper på eks spor eller trening med mer fart i. På den måten får hun også en pause fra det som ikke fungerer så bra, du får en ny innfallsvinkel med samarbeid med hunden - og så kan dere gå tilbake på lydigheten med ny giv fra dere begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på motivasjon og konsentrasjon, men det har en sammenheng. Som nevnt tidligere i tråden er det mange ting som spiller inn, alt fra rase, alder, til fører, belønning og omgivelser. Konsentrasjon er også en treningssak, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. okey da.

Hva sier instruktørene som er på treningen deres da? De ser dere jo :)

Hvordan reagerer hun hvis et annet menneske trener med henne da? Jeg har sett nok av hunder som kvikner til når noen andre er hundefører og kan by på noe utenom "vanene", er mer uforutsigbare og lekne. At de er rett og slett mer spennende å jobbe for, og dermed enkelt øker motivasjonen hos hunden. Det gir jo også et godt hint om den vanlige hundeføreren og hundens syn der ;)

Slik du forteller, så høres hun ganske passiv ut.

Har du prøvd en annen type hundesport enn lydighet med hunden? Det kan være hunden din ikke helt ser greia med lydighetsøvelser, men den kan være en kløpper på eks spor eller trening med mer fart i. På den måten får hun også en pause fra det som ikke fungerer så bra, du får en ny innfallsvinkel med samarbeid med hunden - og så kan dere gå tilbake på lydigheten med ny giv fra dere begge.

Det har ikke vært så veldig lett dette da hun i tillegg har vært veldig ustabil me både det ene og det andre. Etter det jeg kan huske, så er ikke noe bedre hvis andre prøver. Da blir hun bare veldig unøyaktig og gjør litt som passe seg, men litt mer intr da hun er veldig sosial av seg.

Når det gjelder andre sporter, så har vi prøvd litt forskjellig faktisk. Men eneste som er litt av intr er spor. Så vi skal prøve litt blodspor igjen til våren.

Men ville kanskje ikke kalle hun passiv heller.. litt mer "jeg driter i deg" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Man kan trene konsentrasjon ja og det er ikke det samme som motivasjon. Men motivasjon hjelper jo på at hunden vil holde på konsentrasjonen :) Men så har du jo de, slik som min feks, som bare er veldig distre og har tusen baller i luften på en gang. Han detter ut noen ganger og han kan bare ikke noe for det :P Men jeg tror at det hjelper og begynne med noe de klarer og tøye strikken gradvis, til de skjønner(og mestrer) det at de skal gjøre en ting om gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var lett å motivere, men hadde en lav konsentrasjon. Veldig lav. Jeg klarte å trene den opp til en viss grad når jeg begynte å trene spor med han. I tillegg trente vi mye på å bare sitte i utgangstilling med kontakt over lengre tid. Jeg valgte å ikke trene konsentrasjon samtidig som jeg trente andre lydighets øvelser, men å heller trene det separat. Ikke av en spesiell grunn annet enn at det virket smart * ler* Jeg tror det er begrenset hvor store mirakler man kan utrette, jeg fikk i hvertfall aldri en dypt konsentrert hund, men jeg fikk til slutt en hund som kunne gå fvf i 5 min uten å dette ut. Det var utenkelig før jeg begynte å ta tak i gullfiskmentaliteten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen har fantastisk konsentrasjon, og ikke noe motivasjon (med mindre vi snakker om drap av diverse vilt). Hadde jeg latt ham, kunne han sikkert fulgt ferskspor i kilometer på kilometer, eller stått under et tre og venta på at et ekorn skulle falle ned - i time etter time... Når jeg først klarer å motivere ham, har han en veldig fin kosentrasjon helt til han blir sliten - da svikter motivasjonen, og konsentrasjonen går over på noe lettere. Som å sette seg ned og se på noen andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det arv eller miljø?

Det er vel begge deler.

Du må også spørre konsentrasjon til hva? Min hund har lite konstrasjon når det kommer til å trene lydighet. Han blir med en liten stund, hvis jeg har noen gode godbiter, men det er alltid et eller annet han må sjekke og snuse på i bakken, som gjør at han tar "pause" titt og ofte når han selv vil. Plutselig kan han plukke opp en pinne og ville leke, mens jeg vil trene på å gå fot. Men det kan nok trenes opp. Jeg bruker ikke mye tid med klikker og godbiter med Hermes, kun en gang eller to annenhver uke egentlig. Hadde jeg holdt på oftere, og vært streng med meg selv og kun hatt korte økter med få repetisjoner, som jeg vet han ville klart, så kunne jeg nok gradvis lært han opp til å fokusere lengre. Når det gjelder f.eks. å jage noe, så trenger jeg ikke å trene hans konsentrasjon her. Den er i topp klasse. Han kunne stirret en katt i senk, og om katten hadde flyttet på seg hadde han ikke nølt et sekund (har ikke tenkt å la han få prøve seg). Dette er arv, det er hans rasebestemte egenskaper, men miljø spiller også inn. De kan sikkert skjerpes disse også, ved å la han løpe LC eller la han jakte (men det er uaktuelt) - jo "gøyere" det blir, jo mer fokusert vil han bli i dette. Konsentrasjonen til å trene lydighet kan derimot økes mye (men mye pga. den i utgangspunktet er så lav).

Hvilke mekanismer som styrer konsentrasjon/fokus vet jeg ikke. Vil tro mye spiller inn, akkurat som med oss mennesker (vi har ikke lett for å konsentrere oss om vi er underernært og kun spiser sjokolade, for eksempel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel begge deler.

Du må også spørre konsentrasjon til hva? Min hund har lite konstrasjon når det kommer til å trene lydighet. Han blir med en liten stund, hvis jeg har noen gode godbiter, men det er alltid et eller annet han må sjekke og snuse på i bakken, som gjør at han tar "pause" titt og ofte når han selv vil. Plutselig kan han plukke opp en pinne og ville leke, mens jeg vil trene på å gå fot. Men det kan nok trenes opp. Jeg bruker ikke mye tid med klikker og godbiter med Hermes, kun en gang eller to annenhver uke egentlig. Hadde jeg holdt på oftere, og vært streng med meg selv og kun hatt korte økter med få repetisjoner, som jeg vet han ville klart, så kunne jeg nok gradvis lært han opp til å fokusere lengre. Når det gjelder f.eks. å jage noe, så trenger jeg ikke å trene hans konsentrasjon her. Den er i topp klasse. Han kunne stirret en katt i senk, og om katten hadde flyttet på seg hadde han ikke nølt et sekund (har ikke tenkt å la han få prøve seg). Dette er arv, det er hans rasebestemte egenskaper, men miljø spiller også inn. De kan sikkert skjerpes disse også, ved å la han løpe LC eller la han jakte (men det er uaktuelt) - jo "gøyere" det blir, jo mer fokusert vil han bli i dette. Konsentrasjonen til å trene lydighet kan derimot økes mye (men mye pga. den i utgangspunktet er så lav).

Hvilke mekanismer som styrer konsentrasjon/fokus vet jeg ikke. Vil tro mye spiller inn, akkurat som med oss mennesker (vi har ikke lett for å konsentrere oss om vi er underernært og kun spiser sjokolade, for eksempel).

Tusen takk for et godt svar :)

Jeg sitter nemlig å leker hobbypsykolog me hunden min, som ikke er særlig intr i noe annet enn det som passer ho sjøl.. Vi har trent enormt mye motivasjon, kun korte økter, osv., og likevel har vi ikke noe intr for det som skjer.. Hun følger liksom me og gjør det hun skal, men ingen intr, glede eller motivasjon i det hele tatt.. Til tross for at jeg går me yndlingbelønninga hennes i lomma og hun får belønning veldig ofte.. Noen dager er ikke belønning artig i det hele tatt..

Jeg har ikke store forventningene at hun skal endre seg på noen måte, men litt artig å vite hva som gjør det sånn egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrasjon er vel noe de har eller ikke har? Om det varierer på settingen er det kanskje mer motivasjon det går på? Det blir kjedelig liksom.. Men det er nok både arv og miljø, ja. Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.

Her spørs det jo helt hva vi ligger i begrepet. Mye stress kan være viktig for å fullføre enkelte oppgaver, og å fullføre en oppgave må vel sies å forutsette en viss konsentrasjonsevne? Konsentrasjon betyr jo bare, helt ordrett, å bringe noe inn i sentrum, altså å fokusere på én eller kun få oppgaver. Det er dette en mynde gjør når den jager en hare, det går veldig fort, også i hodet til hunden. Jeg vil kalle dette konsentrasjon: all fokus rettes inn mot én oppgave. Stressnivået er samtidig temmelig høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrasjon er vel noe de har eller ikke har? Om det varierer på settingen er det kanskje mer motivasjon det går på? Det blir kjedelig liksom.. Men det er nok både arv og miljø, ja. Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.

Dette er vel det jeg mistenker også.. Hun er generelt lettstresset og veldig åpen i temperamentet på en slik måte at hun får med seg alt som skjer. Noe som tyder på at hun kanskje rett og slett ikke er god nok til å stenge ute andre inntrykk, og blir distrahert av lukter osv.

I den grad at motivasjonen styrer det, vil nok variasjonen kunne forklares med at hun har slitt veldig med hormonforstyrrelser, og derfor har motivasjon for mat og leker gått veldig i bølgedaler..

Men det jeg derimot ikke helt kan forklare, er FA'n frøkna gjorde. Hun gjorde det greit både på temperament og konsentrasjon, og faktisk etter ønsket verdi på rasen. Så jeg tenker da automatisk at feilen sitter i treninga på en eller annen måte.. Men jeg har prøvd å trent på mange forskjellige måter på ho, vært igjennom de o store mulighetene i belønning osv. Uten hell.. :icon_confused:

Eneste jeg har kommet frem til er at hun er en svært spesiell dame :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tross for at jeg går me yndlingbelønninga hennes i lomma og hun får belønning veldig ofte.. Noen dager er ikke belønning artig i det hele tatt..

Da er antakelig ikke den belønninga god nok, selv om dette er det beste dere har :).

Jeg tror motivasjon er veien til konsentrasjon - er man ikke motivert for en oppgave, gidder man heller ikke å konsentrere seg om den.

... så er det utfordringen vår å finne ut hva som motiverer hunden nok til å gjøre det vi vil den skal gjøre. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan godt hende man må bruke ulike motivasjonstriggere for ulike øvelser/ting hunden skal gjøre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som tyder på at hun kanskje rett og slett ikke er god nok til å stenge ute andre inntrykk, og blir distrahert av lukter osv.

Jeg fortsetter, fra mitt ståsted som myndeeier: Det som ofte er "problemet" med Hermes er nettopp det du sier her, at han veldig lett affekteres av andre inntrykk, blir distrahert av lukter, osv. Men, når han først har fått snusen i noe virkelig spennende stenger han alle andre inntrykk ute: All fokus rettes mot denne ene tingene. Med andre ord, han har konsentrasjon, men den har normalt en spesiell funksjon i forhold til hans naturlige egenskaper. Nå høres det kanskje ut som at det er mye arv inne i bildet her, og det er det, men jeg tror samtidig konsentrasjon kan trenes og skjerpes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er antakelig ikke den belønninga god nok, selv om dette er det beste dere har :).

Jeg tror motivasjon er veien til konsentrasjon - er man ikke motivert for en oppgave, gidder man heller ikke å konsentrere seg om den.

... så er det utfordringen vår å finne ut hva som motiverer hunden nok til å gjøre det vi vil den skal gjøre. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan godt hende man må bruke ulike motivasjonstriggere for ulike øvelser/ting hunden skal gjøre også.

Jeg må si at jeg tenker litt som deg jeg også.. Og har fått beskjed om at jeg må bare kjøre hunden min opp i drift for å få mer konsentrasjon.. Men det er ikke så enkelt det når ho ikke er særlig interessert i noe til tider..

Så jeg har prøvd å brukt FA som hjelp da.. Hun har bra lekelyst i følge den, men der blir problemet at det er bare gøy i starten, for å så bli uinteressant.. Litt lite sosial kamp, så drakamper og slikt er ikke bestandig det mest spennende nei.. Hun har en bra jaktlyst, men lite bytteinteresse.. Det skulle tilsi at ball var gøy, og joda.. Ball er artig det, til en viss grad.. Men ingen av disse er tydeligvis bra nok..

Men så har vi prøvd næring.. Og det er saker, i 5 min. og så er vi lei igjen.. Så jeg har prøvd over en lang periode og trent bitte små økter, sluttet me engang hun har gjort det kjempe bra og før hun i hele tatt begynner å bli lei.. For å så prøve å dra det litt lengre, sakte. Uten hell..

Eneste hun virkelig er gira på, er katta.. Men det er jo enormt slemt å bruke katt som belønning da :P

Jeg fortsetter, fra mitt ståsted som myndeeier: Det som ofte er "problemet" med Hermes er nettopp det du sier her, at han veldig lett affekteres av andre inntrykk, blir distrahert av lukter, osv. Men, når han først har fått snusen i noe virkelig spennende stenger han alle andre inntrykk ute: All fokus rettes mot denne ene tingene. Med andre ord, han har konsentrasjon, men den har normalt en spesiell funksjon i forhold til hans naturlige egenskaper. Nå høres det kanskje ut som at det er mye arv inne i bildet her, og det er det, men jeg tror samtidig konsentrasjon kan trenes og skjerpes.

Høres veldig ut som mi dette.. Så løsningen er egentlig så enkelt at det er mynde det jeg egentlig har.. Interessant :P:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her spørs det jo helt hva vi ligger i begrepet. Mye stress kan være viktig for å fullføre enkelte oppgaver, og å fullføre en oppgave må vel sies å forutsette en viss konsentrasjonsevne? Konsentrasjon betyr jo bare, helt ordrett, å bringe noe inn i sentrum, altså å fokusere på én eller kun få oppgaver. Det er dette en mynde gjør når den jager en hare, det går veldig fort, også i hodet til hunden. Jeg vil kalle dette konsentrasjon: all fokus rettes inn mot én oppgave. Stressnivået er samtidig temmelig høyt.

Enig. Stress blir kanskje feil ord da, men en hund som ikke er så miljøsterk er kanskje bedre? Men det blir jo en form for stress da, så det kommer vel an på typen stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress blir kanskje feil ord da, men en hund som ikke er så miljøsterk er kanskje bedre? Men det blir jo en form for stress da, så det kommer vel an på typen stress.

Stress i en situasjon hvor stress helst skal unngås, vil nok ha negativ innvirkning på konsentrasjon, ja.

Stress er et vanskelig begrep. Jeg misliker det litt, siden det kan brukes på alt (og dermed ingenting). Det er, som "motivasjon" et ganske moderne begrep fra psykologien, og straks det blir en del av dagligtalen og ikke lengre er vitenskapelige begreper, så syns jeg også de mister noe av sin betydning. Hvor ofte hører vi ikke disse to begrepene - stress og motivasjon? Som oftest i forbindelse med "selvhjelp" for oss mennesker. Den slags pop-psykologi er jeg i hvert fall kritisk til, og er redd vi har lett for å blande kortene når vi overfører disse begrepene til hundeatferd og hundetrening. Konsentrasjon syns jeg har en litt mer bestemt betydning, og det er også et eldre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konsentrasjon er vel noe de har eller ikke har? Om det varierer på settingen er det kanskje mer motivasjon det går på? Det blir kjedelig liksom.. Men det er nok både arv og miljø, ja. Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.

Her spørs det jo helt hva vi ligger i begrepet. Mye stress kan være viktig for å fullføre enkelte oppgaver, og å fullføre en oppgave må vel sies å forutsette en viss konsentrasjonsevne? Konsentrasjon betyr jo bare, helt ordrett, å bringe noe inn i sentrum, altså å fokusere på én eller kun få oppgaver. Det er dette en mynde gjør når den jager en hare, det går veldig fort, også i hodet til hunden. Jeg vil kalle dette konsentrasjon: all fokus rettes inn mot én oppgave. Stressnivået er samtidig temmelig høyt.

Jeg er på en måte enig med dere begge to. Jeg er så "heldig" å ha en hund som er veldig treig å dra opp, og like treig å roe ned, og som ikke er flink til å takle mye stress, og det har jeg lært mye av. Mye av dette er pga en del av rasens egenskaper, som jeg vil tro er noe lignende på whippeten (?).

Nansens egenskaper gjør at jeg har måttet jobbe mye med motivasjon/konsentrasjon/stressnivå for å få ham til å fungere i treningssituasjoner, og forskjellene på hans oppførsel mtp ulike nivåer av stress/motivasjon/konsentrasjon er utrolig tydelige; i tillegg er han i et gitt modus temmelig lenge fordi han ikke er i stand til å endre modus raskt på egenhånd. Og jeg påstår at de tre henger nøye sammen. Jeg vil si det slik: for å trene en hund, trenger du å motivere den tilstrekkelig til at stressnivået øker til et nivå hvor konsentrasjonen blir god. Feks, skjønner han at han ikke får anna enn godbiter når vi trener så mister han motivasjon og stressnivået synker - og han faller lettere ut, naturligvis - selv om han kan godt det vi jobber med og egentlig gjerne vil ha pølsebiter. Blanding av godbiter og lek i blant, og korte økter der jeg krever at han kobler av i mellom, gir et jevnt stressnivå hvor han er passelig motivert og fullt konsentrert hele tiden. Bare lek og herjing gir for høyt stress, og selv om stresset egentlig gjør ham veldig motivert for å jobbe så klarer han ikke å samle seg om oppgaven - fordi han er altfor motivert for belønningen, så har konsentrasjon, stress og motivasjon ikke samme retning, og det høye stresset gjør at han ikke klarer å konsentrere seg om det han skal. Da faller han plutselig ut, fordi han tar inn alt som skjer rundt seg - og han begynner å fjolle noe helt sinnsvakt, kobler fullstendig ut eller rett og slett koker over; og det har ingenting med å ikke være miljøsterk å gjøre. Har han "rett" stressnivå, vil ikke sånne ting påvirke ham i særlig grad; så min utfordring er alltid å finne rett motivasjon som gir et passe stressnivå i ulike situasjoner.

I jaktmodus fungerer han forøvrig ypperlig (dessverre), han håndterer det høye stresset fordi han veit hva han skal, og stresset, motivasjonen og konsentrasjonen har samme "retning".

Da er antakelig ikke den belønninga god nok, selv om dette er det beste dere har :).

Jeg tror motivasjon er veien til konsentrasjon - er man ikke motivert for en oppgave, gidder man heller ikke å konsentrere seg om den.

... så er det utfordringen vår å finne ut hva som motiverer hunden nok til å gjøre det vi vil den skal gjøre. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan godt hende man må bruke ulike motivasjonstriggere for ulike øvelser/ting hunden skal gjøre også.

Dette er jeg enig i. God motivasjon vil gi hunden et positivt stressnivå, hvor den er ivrig etter å få belønningen, men samtidig klarer å konsentrere seg om oppgaven. For å få bedre konsentrasjon må man finne den belønningen som motiverer hunden, og etterhvert som den klarer å fullføre oppgavene som kreves for belønningen, øker man vanskelighetsgraden på oppgaven, antall oppgaver eller tilfører forstyrrelser. Det er bare det at noen hunder har så innmari tungt for slikt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...