Gå til innhold
Hundesonen.no

Thai Ridgeback Dog


Rocket
 Share

Recommended Posts

Ingen erfaring, men den er jo en slektning av min egen. Thaien er noe mindre enn rhodesian, og mer urhund. Jeg mener å ha lest at den er skarpere som vakthund, har mer jaktinnstinkt, og er veldig en hund som "eier seg selv". Hvordan man kombinerer det med de stedene det står "meget lojal familiehund" vet jeg ikke, men regner med de sikter på at det er en vakthund som passer på seg og sine. Uten at jeg kan forklare helt hvorfor, så tenker jeg en litt stor, skarpere basenji.

En norsk kennel drev avl på både rhodesian og thai en stund, men sluttet, angivelig på grunn av gemyttproblemer/dårlig avlsgrunnlag (Kamba anatulinda). I Sverige finner du noen ytterst få oppdrettere, blant annet en jeg var i kontakt med for noen år siden som hadde et uhellskull mellom sin basenji og thai (drev seriøst oppdrett av begge raser).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye erfaring, har bare lest litt om dne tidligere. Jeg mener det samme som Simira. Thaien er enda mer "urhund" enn det RR-en, basenjien og shibaen er i Norge nå. Enda mer selvstendig og "overlegen". Jeg er jo veldig fascinert av disse selvstendige hunderasene og har drømt om thaien en god stund. Jeg fant derimot fort ut, da jeg undersøkte, at det ikke var den rasen (av den gjengen) jeg ville begynne med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :)

Er skikkelig fasinert av det jeg ser på videoer av thaien og det jeg har lest. Har samme inntrykket dere sitter med i grunn.. Så var det bare å finne ut om det stemmer da :P Får høre med min thailanske stemor om ikke hun har vært borti dem. :)

EDIT: fant den oppdretteren Simira snakket om og syntest de har en særs god beskrivelse av rasen på hjemmesiden sin :) Om noen er intresert i å lese den kan dere finne den her: http://www.kambaanatulinda.com/trd1.htm#

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i Tsjekkia i sommer og så ett par stk. En tispe og en hannhund.

Jeg rakk dessverre aldri å prate med eier, eller ta bilder av dem, så jeg vet ikke hvilket land de kom fra, siden dette var på et internasjonalt arrangement.

Men det var kun utseende som var tiltrekkende, for jeg syns ikke adferden var spesielt sjarmerende, verken på tispe eller hannhund. Hannen var så innmari "på" hele tiden, veldig på vakt og sveipet området for "trusler" som en radar. Bråket ikke noe særlig når den så andre hunder, men den blåste seg bra opp, og hadde nok gjort kort prosess om den fikk mulighet. Tispa var i fluktmodus, hele tiden. Men flotte å se på, uten tvil. Flotte kropper, pene hoder og nydelig varm mørk rødbrun farge. Men ikke noe jeg ville hatt i nabolaget, for å si det sånn... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen thaier, og jeg er ikke imponert gemytt og mentalmessig. De er skarpe, har et ekstremt ressursforsvar.

Jeg har pratet mye med Jon Sigve Berg som hadde oppdrett av dem, og som han sa: det er grunn til at jeg sluttet med oppdrett- de fungerer dårlig i vårt miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen thaier, og jeg er ikke imponert gemytt og mentalmessig. De er skarpe, har et ekstremt ressursforsvar.

Jeg har pratet mye med Jon Sigve Berg som hadde oppdrett av dem, og som han sa: det er grunn til at jeg sluttet med oppdrett- de fungerer dårlig i vårt miljø.

Jeg er ikke uenig at disse hundene ikke er i helt egnet for vårt miljø, men jeg opplever dem ikke som skarpe i forhold til folk. De jeg har møtt har vært harde, steinharde - som i sta og ekstremt viljesterke - men ikke aggressive ovenfor mennesker. Disse tre (mor og to ett årgamle valper) har vokst opp med barn så det kan jo ha sitt å si, men dog. Derimot opplever jeg dem som i overkant tøffe i forhold til andre hunder, men jeg vil alldeles ikke si at jeg har sett noe aggresjon rettet mot mennesker.

Så ja, jeg tror det kan variere veldig, men det er lett å feie dem under en kam her i vesten, siden de er så fåtallige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk pratet med et par folk fra Thailand om disse hundene, men der har de jo ikke det fancy navnet, da. Så det ble litt knotete å komme frem til det jeg ville spørre om, som ble til at jeg måtte vise et bilde. :lol:

Svaret var egentlig kort og enkelt - de er utehunder, de. De passer på huset og gården, også får de mat og vann. Ferdig med det, ikkeno' mer. Det er en heeelt annen kultur i Thailand enn i Norge. Vi er litt for opptatt med "pamper the dogs" (som en av thaifolkene sa) i forhold, og håper at alle hunder er snille og greie til å være i et familiehjem, og da blir det liksom en liten kræsj når man får en hund fra "bushen" som ikke er heeelt vant med det samme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intresangt høre. Selv hadde jeg et grunnleggende intrykk av at disse var helt ekstreme bikkjer, men instinkter tytende ut ørene. Virker jo ikke heeeelt sånn når man leser litt mer nøye om dem :P

Denne rasen er nok ikke mye striere enn andre primitive hunderaser og "urhunder". Men jeg snakket med en som kom fra Thailand og som kjente til rasen fra hjemlandet, og slik jeg forsto det så var ikke dette noen kosehunder. De fikk gjøre mye som de ville (type gå på bord og benker), til gjengjeld var det velfungerende vakthunder. Det som skiller thaien fra for eksempel basenji og shiba er jo størrelsen, de er en del større og veldig mye sterkere, noe som kan gi et inntrykk av at de også er striere.

Edit:

Ane: samme inntrykk jeg fikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne rasen er nok ikke mye striere enn andre primitive hunderaser og "urhunder". Men jeg snakket med en som kom fra Thailand og som kjente til rasen fra hjemlandet, og slik jeg forsto det så var ikke dette noen kosehunder. De fikk gjøre mye som de ville (type gå på bord og benker), til gjengjeld var det velfungerende vakthunder. Det som skiller thaien fra for eksempel basenji og shiba er jo størrelsen, de er en del større og veldig mye sterkere, noe som kan gi et inntrykk av at de også er striere.

Edit:

Ane: samme inntrykk jeg fikk :)

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Jeg ville aldri sammenlignet en dober med en thai, selv om ulike kulturer håndterer hunder forskjellig. Hva basenji og shiba er blitt benyttet som vet jeg ikke så mye om, det jeg vet er at de er ganske stri og derfor ble det også naturlig for meg å trekke inn disse rasene for å danne et tilnærmet reelt bilde av thaien. Men det er da mitt bilde av denne hunden, den er vel verken spisshund eller primitiv hund (?), så det er vel også en del forskjeller der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Men jeg tror nok disse rasene er utbredt med typer av linjer man kan "velge og vrake" i, i forhold til Thai Ridgeback. Jeg har for eksempel en innmari enkel og ukomplisert basenji, men mange andre har kanskje ikke det samme? Thai Ridgeback er jo ikke like utbredt som shiba, basenji eller dobermann. Der kan man jo nesten velge linjer etter "vennlighet" og "ikke-vennlighet", om du skjønner?

Sånn som jeg har forstått det, så er liksom Thai Ridgeback fra starten av der Dobermann begynte (siden Dobermann ble nevnt, min mormor var fra Tyskland på 1920-årene, og hun husker ikke Dobermann fra den tiden som innmari hyggelig, og ble svært skeptisk da jeg fikk min første dobermanntispe, som for øvrig var innmari vennlig), for å si det på den måten. Ergo, det ER ikke hunder for alle og enhver, for genpoolet er ikke så stort i forhold til andre mer kjente raser, ergo har man mindre å velge i temperamentmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror nok disse rasene er utbredt med typer av linjer man kan "velge og vrake" i, i forhold til Thai Ridgeback. Jeg har for eksempel en innmari enkel og ukomplisert basenji, men mange andre har kanskje ikke det samme? Thai Ridgeback er jo ikke like utbredt som shiba, basenji eller dobermann. Der kan man jo nesten velge linjer etter "vennlighet" og "ikke-vennlighet", om du skjønner?

Sånn som jeg har forstått det, så er liksom Thai Ridgeback fra starten av der Dobermann begynte (siden Dobermann ble nevnt, min mormor var fra Tyskland på 1920-årene, og hun husker ikke Dobermann fra den tiden som innmari hyggelig, og ble svært skeptisk da jeg fikk min første dobermanntispe, som for øvrig var innmari vennlig), for å si det på den måten. Ergo, det ER ikke hunder for alle og enhver, for genpoolet er ikke så stort i forhold til andre mer kjente raser, ergo har man mindre å velge i temperamentmessig.

Ja, det har helt klart en del å si, og disse rasene har, som du sier, kommet langt fra de ble innlemmet i gruppen "hund som alle kan ha".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Bare for å oppklare: Shibaen er opprinnelig vakthund. Og det er fortsatt en del vaktinstinkter på rasen. Men det er som dere sier, det har (etter det jeg har blitt fortalt) skjedd store forandringer på rasen i Norden. Jeg hadde vært mye mer skeptisk til å kjøpe en shiba i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg møtte en Thai for en god del år siden i Bergen. Husker jeg rett var hunden jeg møtte fra Norges første Thai kull. Jeg hadde på det tispunktet en veldig snill og grei Siberian Husky hannhund, og dette var ei tispe. Men gud å stri og lite hundevennelig denne damen var. Eieren la heller ikke to fingre i mellom for å fortelle at hun syntes gemyttet på hundene var et problem (hun hadde 2, og den hun ikke hadde med seg var visstnok ennå værre med andre hunder). Jeg opplevde derimot ingen agressivitet rettet mot meg, og jeg snakket vel med eieren i 10-15 minutter og hilste på hunden.

Ikke en hund jeg kunne tenkt meg, er for glad i det relativt milde gemyttet til rasen jeg har valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...