Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi starte å lære valpen å vere åleine?


HeidiK
 Share

Recommended Posts

Hei!

Eg og sambuaren min skal hente ein nydeleg liten kvalp veka før jul. Vi gleder oss masse! Saken er den, at vi lurer litt på når vi kan starte treningen med at den må vere åleine? Heldigvis som student, har eg ein relativt lang juleferie på ca tre veker, kanskje nesten fire. Dette er faktisk den tiden på året vi har best muligheit for å skaffe kvalp, så vi var veldig heldig med det.

Har lest litt om korleis ein bør gå fram med valpen: Starte med fem minutt, etterkvart auke med ti minutt, 15 min, så 20 min, 30 min, ein time osv... Har skjønt at den første tiden bør viast til kos og å bli kjent, men dette må vi lære den lille tassen relativt fort, da "kvardagen" kjem fort, og den lille må vere åleine minst i nokre timar, og kanskje opp til ein heil arbeidsdag av og til. Skjønnar at personlegheita har mykje å seie for kvalp til kvalp, men når er det "forsvarleg" å starte? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan begynne fra dag en ja. Med sånne ting som AnetteH sier. At valpen ikke trenger være med dere 24/7 når den er våken, men at det kan gå an å gå på do alene osv :P Sette på en vask i et annet rom ol. Og etterhvert kommer du til å kjenne valpen din såpass at du vet hvor lenge den takler. Med oss visste vi at Zera sov minst en time når hu først sovna, så vi kunne fint la henne være alene en times tid nesten med en gang. Så tok vi det derfra. Nå hadde vi henne i (omg ikke frik ut) bur når vi var borte da. Brukte også valpegrind som stod litt unna sovakroken som vi for det meste oppholder oss i, hvor hun ble plassert med lekene sine "alene" av og til ;) Nå klarer hun fint å være alene hjemme i opptil 3,5 timer (hun er 4,5 mnd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig vi var litt FOR forsiktige, men vi fulgte rådene til oppdretter og sov sammens med Moses den første uken på kjøkkenet (som var det stedet han skulle være alene når vi var borte, og som han skulle sove om natten) Vi byttet på og sove på kjøkkenet og etter en uke så gikk vi inn på soverommet for å legge oss. Moses lå faktisk rolig hele natten, men vi sto opp ganske tidlig, for ikke å "tøye strikken".

Min samboer tok seg en uke fri på jobb for å lære hunden å være hjemme alene. Vi fulgte igjen rådene til oppdretter hvor vi gikk ut døren og gikk inn igjen FØR Moses begynte å bjeffe eller pipe. Noen ganger kom han oss i forkjøpet og begynte å pipe mens vi sto på utsiden. Da er det viktig å IKKE gå inn. Det er viktig å ikke få hunden til å forstå at piping betyr at man kommer inn igjen.

Først når pipingen avtok etter ett par minutter så gikk vi inn, og da ignorerte vi han fullstendig og gikk rolig rundt i huset. Så gikk vi ut igjen å slik fortsatte vi med lenger og lenger intervaller. Allerede etter 2-3 dager kunne han være alene hele dagen uten problemer.

I dag så har vi overhodet ingen problemer med dette, og han er faktisk så avslappet etter en dag alene at vi nesten føler oss uvelkomne når vi går inn døra og vekker han... hehe.

Han er ekstremt rolig.

Bare ikke gå for fort frem, og ikke la dere rive med av klynking/bjeffing. Ikke syns synd på hunden. Vær rolig og konsekvent hele veien. Sørg for at alle i husstanden følger de samme spillereglene.

Noen raser er nok muligens vanskeligere enn andre men vår Golden vil jeg si er et prakteksemplar. Men det sier vel kanskje alle om sine hunder... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser er nok muligens vanskeligere enn andre men vår Golden vil jeg si er et prakteksemplar. Men det sier vel kanskje alle om sine hunder... :)

Nei, Amiga var et sant h******* fordi hun skal, hun vil, hun skal være med. Ingenting ble a4 eller etter boken der men vi er nå i mål, men det var ikke bare bare.

Foxi derimot gjorde vi som du sier og alt gikk etter boken og var helt greit.

Men om du sover en uke på gulvet eller i senga eller hvor enn (mange har jo valpen i senga) så kan du fortsatt begynne å gå i andre rom og lukke ol når du ser valpen er trygg og glad. Om det er etter 2 uker eller 2 dager er jo helt opp til hvordan valpen er. Noen er trygge og verdensvante og bryr seg ikke og andre er klengette ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moses kan være klengete når vi er hjemme for da vil han ha kos. Han får lov til å ligge i fanget når vi ser på TV noen ganger og når han ligger i fanget så sovner han tvert... hehe.

Men når vi synes nok er nok, så sier jeg bare "Nå holder det" og da legger han seg sporenstreks ned og furter litt, før han sovner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke så mye ut av det, jeg. Jeg gjør de vanlige tingene jeg pleier. Hvis det passer å ta med valpen, så blir den med, mens hvis jeg skal ut av døra en liten tur, så lar jeg valpen tisse før jeg setter den i valpegrina til jeg kommer tilbake. I valpegrina kaster jeg gjerne noen godbiter/legger inn en ball fylt med leverpostei el.l., slik at valpen ikke sutrer med en gang jeg går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær oppmerksom på at samojeder gjerne har sterk flokktilknytning og er temmelig vokale - så vær forberedt på at det kan bli en hel del lyd (og at den lyden kan være helt grusom :getlost: ) Men det går seg til, bare start tidlig og vær konsekvente på at dere skal ut iblant, dere kommer ikke inn om valpen bråker, og det er no biggie når dere kommer tilbake. Det er bare slikt som skjer :) Skal se det går så bra atte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke noe fasitsvar for alle valper, for de er så forskjellige. Noen er mer selvstendige og trygge i sin nye bosituasjon, mens andre trenger mer tid på å bli trygg og husvarm. Mitt råd er å se an valpen, og når denne ser ut til å roet seg helt ned, blitt husvarm og trygg i sitt nye hjem - da kan man gradvis starte alenetrening.

Lykke til med valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare meg som er skrekkelig sær?

Jeg synes å la en 11 uker gammel valp være alene opp til en hel arbeidsdag er fullstendig hårreisende jeg.... - men igjen, det er mulig jeg er skrekkelig sær som synes det er dritslemt å gå ifra en så liten valp i flere timer hver dag.

Jeg skjønner at man gjerne vil ha hund, og jeg forstår godt at man har ett ønske om ha hund - men dersom man ikke har en løsning på hva man gjør med valpen frem til den er "gammel nok" til å takle det å være hjemme alene så synes jeg faktisk at man for hunden sin del kanskje bør vurdere å utsette hundekjøpet.

Ja - så er spørsmålet - når er gammelt nok, det er i grunnen kanskje ikke noe fasitsvar på det - men jeg synes at en hund bør være godt over babyvalp stadiet før man lar den være alene i flere timer daglig.

Jeg synes man kan begynne hjemme alene treningen når valpen er rundt 4-5 måneder og da svært gradvis sånn at den kan være i stand til å være hjemme alene ett par tre timer daglig sånn i seks måneders alder. Men 11-12 uker og alene en hel arbeidsdag - nei, det er ikke noe jeg ville anbefale eller bifalle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som er skrekkelig sær?

Jeg synes å la en 11 uker gammel valp være alene opp til en hel arbeidsdag er fullstendig hårreisende jeg.... - men igjen, det er mulig jeg er skrekkelig sær som synes det er dritslemt å gå ifra en så liten valp i flere timer hver dag.

Jeg synes heller ikke du er sær.

Selv har jeg alltid planlagt valp med ferie og mulighet til å ta ut avspasering etterpå slik at man gradvis i takt med valpen får en overgang. Jeg hadde også valpepasser som et kort i armen da den siste var valp. Jeg hadde også avtale med arbeidsgiver med den ene valpen, slik at den ble med på jobb i en overgangsperiode også.

En selvstendig valp vil ha et helt annet forhold til dette med alenetrening enn en mer forsiktig og avhengig tass. Med å gå fra den sistnevnte på et tidlig stadie over hele arbeidsdager, da har man jo den perfekte oppskriften på å fremme seperasjonsangst og andre stressmomenter. Det er slemt ja.

Har man ikke mulighet til å legge tilrette for en valp, så finnes det muligheter med å overta omplasseringshunder. De trenger oftest ikke så lang tid på å bli husvarme med forutsetning av at de ikke fra tidligere har hatt alene-problemer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns absolutt ikkje du er sær, Belgerpia. :)

Nokre syns kanskje det er egoistisk av oss å skaffe oss hund, når den må vere åleine eit par timar for dagen nokre gonger i veka når den er så liten, og sjølsagt får eg sjølv dårleg samvittigheit av den grunn. Sjølvsagt kjem eg aldri(!) la den vere åleine ein heil arbeidsdag såå tidleg. Heldigvis har eg svigerforeldre i umiddelbar nærheit (ein etasje over) som sannsynlegvis kan hjelpe ein heil del til. Og kanskje klarar vi det utan at den trenger å vere åleine i det heiletatt. Men no er det no ein gong sånn at eg/vi har ønska oss hund i fleire år, og vi ser det slik at det passar best for oss no når vi (enda) ikkje har barn. Vi ser faktisk ikkje noko betre tidspunkt å skaffe oss kvalp, med tanke på at eg er student i minst nokre år til, og har veldig fleksibel tid. Det hadde blitt veldig vanskeleg om nokre år då vi begge er i full jobb. Ein kan jo sjølvsagt sei at då burde ein ikkje skaffe seg hund i det heiletatt, men eg har såå lyst på hund i livet igjen, så da får eg nesten berre vere så "egoistisk" om nokon syns det... :icon_redface:

Dei fleste eg kjenner med hund, har ivertfall ikkje fått nevnverdige problem når kvalpen har måtte lært seg dette som nokre månader gamal. Men dette vil vel være som sagt, veldig forskjellig frå hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst du er sær. Det er stort sett ikkje noko problem for ein kvalp på 3 månader å vere åleine ein arbeidsdag. Då har dei alt hatt nokre veker på seg til å venje seg til at resten av flokken er vekke, og åleinetreninga bør ha kome såpass at hunden forstår at det ikkje er farleg å vere åleine ein stund. Då skulle det ikkje vere naudsynt å gå rundt og ha dårleg samvit fordi enkelte meiner ein bør vere på trygd eller pensjonist for å ha hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kjøper vel hund av egoistiske grunner, tror jeg.

Da jeg var liten og litt større så kan jeg ikke huske at noen hunder hadde separasjonsangst feks. Og da vi fikk vår familiehund så hentet vi den på fredag og på mandag dro alle på jobb og skole, også kom vi ungene hjem så fort vi kunne etter skolen. Den hadde kanskje tissa litt, men det ble en veldig fin og stødig hund det. Det var vanlig praksis i nabolaget å gjøre det på den måten, og problemhunder var det ingen som hadde. Sikkert ikke optimal fremgangsmåte, det mener jeg absolutt ikke, jeg har ikke erfaring til å mene noe, i grunn. Men bare noe jeg kom til å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke gå i ignoreringsfella. Det er ikke så lenge siden en eller annen her lot valpen sin hyle en hel natt innestengt på badet, fordi h*n hadde lært at man ikke skal gå inn til hunden før den er stille. Bruk pedagogikken for det den er verdt, men bruk nå fornuften i tillegg. Husk det er din hund og dere må finne ut av hva som passer for dere. Lærebøker, kurs, nettsamfunn og hundevenner kan gi dere rettesnorer og knagger å henge erfaringer på, men det er bare dere som kan forme livet med deres hund. Lykke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal ha valp i 2012 er det veldig viktig for meg at jeg har muligheten til å gi valpen mye tid og omsorg i begynnelsen. Derfor er det så absolutt iddelt å få valp i starten av sommerferien. Men jeg har ambisjoner om å starte alenetrening ganske tidlig, for så å håpe at hunden kan være alene en skoledag fra den er 3-4 måneder gammel. Slik gjorde vi det med Chessea, og det har aldri vært noe problem å ha henne alene. Jeg tror hun liker å være alene, jeg. Da slapper hun godt av og sover tungt (slik jeg tolker det ut i fra det jeg kan se).

Jeg synes det er viktig å ta i betraktning enkeltindividet og hva hver hund trenger. Alle er forskjellige, og noen takler bedre enn andre å være alene tidlig.

Jeg kommer til å være opptatt av å ikke gjøre hunden for avhengig av å ha selskap også, jeg. Det er veldig ønskelig at hunden skal være trygg på at jeg alltid kommer tilbake. Men jeg vil ikke ha en hund som ikke kan være alene noen timer uten å bli skikkelig stressa og redd (selv om dette med separasjonsangst er en annen greie, som jeg da tenker at ikke er "normalt". Et sånt problem må tas tak i litt anderledes antar jeg). Derfor vil jeg trene alenetrening selv om jeg har ferie, og ikke utsette det til etter ferien bare fordi jeg jo har muligheten til å være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tar opp igjen denne tråden med ett spørsmål jeg. Begynte hjemme alene treningen med min valp på 14 uker i forrige uke. Fram til han var 12,5 uker har han blitt med på jobb 4 dager i uken men på jobb må jeg gå fra ham i opptil 2-3 timer og han er da med andre mennesker. Dette har gått fint og han sluttet å pipe etter kort tid. (Nå er jeg hjemme med ham frem til nyttår og innen da må han lære seg å være hjemme alene i inntil 6-7 timer fordi jeg starter i ny fulltidsjobb). Nå når jeg skal ut døra hjemme derimot slutter han IKKE med pipingen. Jeg tok det pent i starten med å gå ut 1-10 sekunder flere ganger etterhverandre i to-tre dager slik at han skulle se at jeg alltid kommer tilbake, men han ble bare mer og mer sutrete av dette. Han kunne begynne å pipe bare jeg tok i dørhåndtaket mens andre ganger kunne jeg gå ut i 15-20 sekunder uten en lyd. Jeg fikk da tips av instruktøren på valpekurset om å sette ham i buret og gå på butikken. Han er helt fortrolig med buret nå. Han hylte da jeg kom tilbake etter butikken de to første gangene og den tredje gangen sto jeg bare utenfor og ventet for å høre om han sluttet. Han hørtes helt hysterisk ut og ulte i 20 minutter i strekk før jeg gikk inn i en bitteliten pause i ulingen. I dag gikk jeg bare ut med søpla og lot ham være løs og da gikk han bananas med å skrape på døren... så jeg føler ikke helt at dette går veien.. Er det noen som har noen ide på hvor lenge valpene hyler og sutrer før det "går seg til"? Noen tips til noe annet jeg kan prøve som kan hjelpe? Er litt rådvill nå siden det føles ut som at han blir værre for hver gang. Jeg kan gå ut og vente i 5-10 sekunder uten at han sutrer hvis han vet jeg venter utenfor, men hører han at jeg går i trappene ned så setter han i gang med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar opp igjen denne tråden med ett spørsmål jeg. Begynte hjemme alene treningen med min valp på 14 uker i forrige uke. Fram til han var 12,5 uker har han blitt med på jobb 4 dager i uken men på jobb må jeg gå fra ham i opptil 2-3 timer og han er da med andre mennesker. Dette har gått fint og han sluttet å pipe etter kort tid. (Nå er jeg hjemme med ham frem til nyttår og innen da må han lære seg å være hjemme alene i inntil 6-7 timer fordi jeg starter i ny fulltidsjobb). Nå når jeg skal ut døra hjemme derimot slutter han IKKE med pipingen. Jeg tok det pent i starten med å gå ut 1-10 sekunder flere ganger etterhverandre i to-tre dager slik at han skulle se at jeg alltid kommer tilbake, men han ble bare mer og mer sutrete av dette. Han kunne begynne å pipe bare jeg tok i dørhåndtaket mens andre ganger kunne jeg gå ut i 15-20 sekunder uten en lyd. Jeg fikk da tips av instruktøren på valpekurset om å sette ham i buret og gå på butikken. Han er helt fortrolig med buret nå. Han hylte da jeg kom tilbake etter butikken de to første gangene og den tredje gangen sto jeg bare utenfor og ventet for å høre om han sluttet. Han hørtes helt hysterisk ut og ulte i 20 minutter i strekk før jeg gikk inn i en bitteliten pause i ulingen. I dag gikk jeg bare ut med søpla og lot ham være løs og da gikk han bananas med å skrape på døren... så jeg føler ikke helt at dette går veien.. Er det noen som har noen ide på hvor lenge valpene hyler og sutrer før det "går seg til"? Noen tips til noe annet jeg kan prøve som kan hjelpe? Er litt rådvill nå siden det føles ut som at han blir værre for hver gang. Jeg kan gå ut og vente i 5-10 sekunder uten at han sutrer hvis han vet jeg venter utenfor, men hører han at jeg går i trappene ned så setter han i gang med en gang...

Uten å si så mye om dette med å gå fra han når han hyler så vil jeg bare si at jeg ville ALDRI gått fra en så hysterisk valp i et BUR. Ikke pga plass eller noe men fordi valper ofte begynner å knage hysterisk feks. Har hørt om et par valper som har satt tennene sine fast i buret pga sånt. Grøss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å si så mye om dette med å gå fra han når han hyler så vil jeg bare si at jeg ville ALDRI gått fra en så hysterisk valp i et BUR. Ikke pga plass eller noe men fordi valper ofte begynner å knage hysterisk feks. Har hørt om et par valper som har satt tennene sine fast i buret pga sånt. Grøss...

Har også hørt om hunder som har satt fast potene sine i sprinklene på stålbur så pga det kjøpte jeg ikke stålbur, men et lukket bur til flytransport ol. Er kun gitter forran og høyt oppe på hver side (og i plast med unntak av døren forran).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...