Unge hannhunder i avl

[xxx12345]

Vi har hatt denne diskusjonen i vår raseklubb også, hvor unge kan hannhundene være første gang de brukes i avl. Vi anbefaler at de skal være 2 år, men de kan brukes i avl etter oppnådd premieringskravene (som sier at hunden må være premiert etter fylte 18 måneder).

Selv har jeg vanskelig for å finne gode argumenter for å bruke hanner som er yngre enn det i avl, men kanskje det er noen som har det?

Hva mener du er akseptabel alder?

[Djervekvinnen]

Jeg syns de bør være ferdig utvekst, også mentalt, rundt om 2-3 år. Da syns jeg at man vet mer hvordan hunden er. En oppdretter jeg vurderte, skulle bruke en hannhund på 10 mnd på sin tispe, og da ble det nei fra min del. Jeg syns det var aaaaalt for ungt! Bare valpen jo! En hund blir jo ikke dårligere med alderen, så da kan man jo vente litt syns jeg. Men jeg har hørt flere som har sagt at de ikke skjønner problemet med å bruke en ung hanne. Jeg selv syns hunden bør være eldre. Ting tar jo også tid, med tanke på utstilling, mentaltesting, konkurranse etc. og man får jo ikke testet ut eller ha noen resultater å vise til hvis den er så ung.

[Benedicte]

Kan ikke slike tilfeller rapporteres til NKK? I siste Hundesport tok de opp en rekke tilfeller hvor de hadde gått inn med avlsforbud, advarsler, registreringsforbud ++ pga alderen på avlsdyrene.

Grovt sett syns jeg 2-3 år er det tidligste, både for hannhund og tispe. Men unntak såklart. Å bruke en 10-12 måneder gammel hund kan ikke forsvares uansett, syns jeg.

[Wildah]

Selv foretrekker jeg at hannhundene er litt opp i årene, 5-6 år, om jeg skulle valgt til egen tispe. Både fordi jeg vil se hvordan han og søsken har utviklet seg, mentalt og helsemessig, og jeg vil gjerne se hvordan evnetuelt avkom etter hannen også har utviklet seg, om han har noen kull fra før.

Men synes 2 år er en grei grense. Når de er yngre enn det, blir det for tidlig for min del, selv på de små hunderasene. Det er tross alt en del arvelige sykdommer som oftest dukker opp før hundene er 4 år, og da er det surt at matadoren som alle brukte, plutselig viser seg å ha en sykdom som burde ekskludert den fra avl.

I tillegg utvikler jo hundene seg mentalt i denne perioden, så for meg blir det helt feil bruke svært unge avlsdyr.

[Guest 2ne]

Det er så vidt jeg veit ikke en nedre aldersgrense for bruk av hanner i avl hos NKK, så lenge de er kjønnsmodne, har tatt alle helsesjekker NKK krever at de skal ha for å få registret avkom etter seg, og har blitt stilt ut offisielt, eller evt har en attest på at de har begge testiklene.

[simira]

Argumentene jeg har hørt for unge hannhunder er at man ser på linjer, foreldre og søsken, og dermed også ser potensialet i hunden. Alle hunder forandrer seg såklart med alderen, men at dette ikke er vesentlig for alderen. I de fleste raser ser jeg ingen grunn til å bruke hannhundene før de er MINST 2år. Jeg skjønner ikke hvorfor oppdrettere har det så travelt. Om det er pengene det står på kan de vel bruke en hannhund som har vokst seg til på akkurat det kullet da!

[Benedicte]

Det er så vidt jeg veit ikke en nedre aldersgrense for bruk av hanner i avl hos NKK, så lenge de er kjønnsmodne, har tatt alle helsesjekker NKK krever at de skal ha for å få registret avkom etter seg, og har blitt stilt ut offisielt, eller evt har en attest på at de har begge testiklene.

Ja, ser at bruddene bare gjelder tispene.

F.eks:

Bruddårsak: 12 mnd gammel. Tjuvparring.

Raksjon: Registrering avslått, tidsbegrenset avlsforbud på mor. Advarsel til oppdretter.

Bruddårsak: 16 mnd gammel. Tjuvparring.

Reaksjon: Kullet registreres, 2 års avlsforbud på mor. Advarsel til oppdretter.

Bruddårsak: 17 mnd. Tjuvparring (lurer på om alle disse egentlig er tjuvparring)

Reksjon: Registres, advarsel til oppdretter

Edit: og jeg vet om hvertfall ett kommende kull som hadde gjort seg på den listen...

[Ane]

*Klipp*

Ligger det der på nettet noen sted?

[xxx12345]

Ligger det der på nettet noen sted?

Sto i siste hundesport. Nå legger de jo ut hundesport på nett etterhvert, så du får bare smøre deg med tålmodighet

[SandyEyeCandy]

På shiba er det forholdsvis vanlig å bruke unge hanner, men da fortrinnsvis importer. Argumentet for dette er at det er viktig å raskt kunne vurdere hva de gir. Akkurat nå har vi en hund på tre år som har over 30 valper etter seg, og dette er en meget vakker import som det etter min mening er en tragedie at blir "brukt opp" på kreti og pleti.

Det skjer så sjukt mye med en hannhund fra den er ett år til den blir "voksen", og spesielt med shibaer som mener mye om mangt, vil jeg være svært skeptisk til å bruke en knert som har som eneste meritt å være HD-røntga og blid, hehe.

[Mud]

Jeg er veldig ambivalent...

For meg blir det litt forskjell på rasene egentlig. Hos noen raser er de mest vanlige sykdommene mulig å finne ut av i relativt ung alder og da er det lite poeng for meg å vente til en slags "magisk" alder så lenge hunden er ferdig utviklet fysisk og viser gode takter både mentalt og ekstriørt. Raser modnes veldig forskjellig både fysisk og psykisk.

Jeg tror faktisk ikke jeg ville hatt noen betenkeligheter med å kjøpe valp etter en relativ ung hannhund av visse raser så lenge den hadde vist de egenskapene jeg ønsket og var testet for aktuelle sykdommer.

[Siri]

og man får jo ikke testet ut eller ha noen resultater å vise til hvis den er så ung.

Joda, hunder kan HD-røntges og mentaltestes allerede ved 12 mnd alder, og det er ikke umulig å bruksmerittere dem i løpet av noen mnd etter fylte ett år heller . Min hannhund gikk MH da han var 1 år og 1 dag gammel (samtidig med sine kullsøsken og halvsøsken), et par uker etterpå var han HD-røntget (også hans kullsøsken) - og utstillingsmerittene var i boks allerede før fylte 1 år (ja, rent bortsett fra kravet til raseklubben om at hunden må ha to ganger førstepremie for to ulike dommere etter fylte 15 mnd).

Jeg skal innrømme at jeg var veldig i tvil om jeg skulle si ja til parring med min hannhund da han var 18 mnd (han var akkurat 18 mnd ved parringstidspunkt). Jeg ante ikke hvordan dette ville påvirke ham, hva om han utviklet seg i negativ retning mentalt når han vokste til? Hva om han utviklet noen arvelige lidelser etterhvert? Mye usikkerhet ute og går når man anvender en ung hannhund selvsagt. Jeg tok dog sjansen, jeg, og det påvirket heldigvis ikke hunden på noe negativt vis iallefall. Ikke har han utviklet seg i negativ retning mentalt, ikke har han blitt noen kjønnsfrosk av å få parre, ikke har han utviklet noen arvelige lidelser heller (enn så lenge, nå er han 3,5 år).

En årsak til at noen vil benytte en ung hannhund er jo at de liker linjene godt og kanskje har ei tispe som begynner å dra på årene og gjerne vil gjennomføre den kombinasjonen før tispa er for gammel...

[Krelise]

Veit om et tilfelle på min rase der en 10 mnd gammel hannhund ble brukt. Jeg synes det er for ungt. Han var jo ikke engang gammel nok til å være helsetestet, for ikke å snakke om å være voksen mentalt. Argumentet, så vidt jeg husker, var at han tegnet bra både fysisk og mentalt. Egentlig ville oppdretteren bruke en annen hannhund, men når det skar seg (aner ikke hvorfor) ble denne unge hannen brukt.

Synes det er litt tvilsomt, spesielt på en rase som har endel utfordringer når det gjelder det mentale.

[SiriEveline]

Jeg har jo en 8mnd gammel hannhund her hjemme, veeel snart 9mnd faktisk. Kunne ikke falt meg inn å bruke ham i avl nå, selvom foreldrene har MYE å vise til. Forandrer han seg ikke fra hvordan han er nå, da vil jeg ikke ha han i avl i det hele tatt.

Men jeg har uansett tro på at han kommer til å forandre seg, for det bedre. I tillegg har han jo, for sin rase, endel punkter som skal i boks først, bl.a. jaktpremie eller ihvertfall dokumentert stand og resultater fra jaktprøve, og 2 x excellent/very good på utstilling i UK (vet ikke om junior gjelder).

[Malamuten]

Jeg personlig ville ikke brukt en hannhund som ikke er voksen. Aller helst vil jeg se resultater fra tidligere kull, men en gang må jo være den første, og da vil jeg som et minimum vite hvordan hannen faktisk er, og det vet man ikke før den er voksen og ferdig med puberteter og styr..

[xxx12345]

Den siste kjønnsmodningen er jo ikke over før hunden nærmer seg to år, såvidt jeg vet? Det eneste argumentet jeg kan "kjøpe" er det med en eldre tispe, men der igjen så har jo som regel hannhunden slektninger som kan være et alternativ.

[Malamuten]

Det kan vell være så sent som 3 år også? Men nå er det vell skjeldent noe problem og få nok kull av en hannhund, så i mine øyne finnes ingen unnskyldning for og begynne tidlig.

[Bikipile]

Jeg fikk spm om noen kunne bruke min Birk da han var 14 mnd. Jeg var ung og dum, og ble veldig smigret av forespørselen, og sa så klart ja. Nå var jeg såpass "heldig" at Birk ikke skjønte helt hva han skulle gjøre med denne villige tispa som sto foran han, og det ble aldri valper. I ettertid har jeg angret på avgjørelsen. Bortsett fra noen bra utstillingsresultater, hadde han jo ikke fått vist seg som noe avlsmateriale, hverken helsemessig eller bruksegenskaper (noe jeg syns er viktig!), og jeg kunne ikke ha greid å stå for den parringen i dag.

Nå har jo Birk blitt brukt et par ganger senere, men han har i mellomtiden blitt røntget og sporpremiert, og har (i mine øyne) et herlig gemytt, og jeg føler at det å bruke Birk i senere tid har vært riktig. Hans egenskaper som sporhund (både på hjortevilt og rovdyr) er noe som er spennende å føre videre.

Så nei, jeg finner ikke mange gode argumenter for å bruke svært unge hannhunder.

Noe aldersgrense syns jeg kanskje er litt vanskelig å sette. Birk ble fikk valper etter seg når han var 3 1/2 år, og jeg syntes det var en grei alder.

[SusanneL]

Men Bikipile - Det var da et spesielt dårlig eksempel da han jo faktisk gikk i avl senere?

Valpene blir jo ikke bedre av farens alder eller merittliste, liksom. Altså var det kanskje bare en riktig dyktig oppdretter (eller?) som så potensialet i den unge hannen og ville bruke han så fort som mulig, ikke sant?

Nei, jeg tror ikke det skjer noe så spesielt og uventet på en hund mellom 1 og 2 år, så det plager meg ikke det minste å bruke en ung hannhund i avl. Han behøver selvsagt ikke ha 5 kull fordet - men fremfor å bruke den samme gamle hannen som alle andre har brukt er det i alle fall litt nytenkende. Hvis argumentet er at hannen det er "politisk korrekt" å bruke skal ha "noe å vise til" i avelen og ha flertallet med avkom som er godt voksne, mener jeg.

Ved å kjenne linjene, foreldredyr/tanter/onkler - deres avlsverdi, osv, så kan man lett eliminere de største spørsmålstegnene i alle fall.

Så jo, heller en ny og spennende hannhund som kan tilføre kullet noe nytt - enn den hannen som alle andre har brukt før meg. Selv om det siste kanskje er "sikrere" på mange måter men ikke tilfører rasen noen nye arveanlegg...

Susanne

[Raksha]

Jeg har en personlig aldersgrense på to år, både på tisper og hanner, men vil gjerne ha begge opp mot tre år. Spesielt om det er første kullet for begge. I en ideel verden for meg, så ville man aldri brukt to førstegangshunder mot hverandre, men det er ikke realistisk, det er ting som er viktigere å ta hensyn til enn det.

Alder er ikke alt, men jeg har jo litt ekstra bagasje på dette området da hunden jeg hadde på for fikk valper 3 år gammel, et halvt år etter ble hun syk og hun ble til slutt avlivet 5 år gammel pga arvelig sykdom. Hannen som ble brukt var vel 18 mnd på parringstidspunktet, og på den rasen har man et stort fokus på hjerteproblemer, noe som i seg selv gjør at en slik kombinasjon ikke er forsvarlig etter mitt syn, og pga sykdommen hunden fikk som også er genetisk betinget og arvelig, så bør man strebe etter å bruke gamle hanner på "nye" tisper. I det kullet her vet jeg om en som ble avlivet noen mnd etter min, pga samme sykdom som sin mor. Dette er helt klart rasebetinget og ikke overførbart på en generell basis på raser, siden disse sykdommene ikke ligger latent på alle raser. Men jeg tenker jo at ting kan skje, så å bruke unge dyr i avl (under to år) ser jeg lite poeng i. Men så ser man jo slike hunder som willy som jeg digger og klarer liksom ikke si at siri er teit som lot han brukes så ung, selv om jeg ikke tror jeg hadde gjort det selv. Dobbelmoralen lenge leve.

Kort sagt så kan jeg kun feie for egen dør og si at ingen av mine hanner går i avl før etter to år, om de går i avl. Punktum finale.

[Bikipile]

Men Bikipile - Det var da et spesielt dårlig eksempel da han jo faktisk gikk i avl senere?

Valpene blir jo ikke bedre av farens alder eller merittliste, liksom. Altså var det kanskje bare en riktig dyktig oppdretter (eller?) som så potensialet i den unge hannen og ville bruke han så fort som mulig, ikke sant?

Jo, jeg er enig i at det er et dårlig eksempel. Men i dag kunne jeg ikke ha stått for det valget jeg gjorde da (knotete setning, men jeg håper du skjønner hva jeg mener). At han hadde kvaliteter som jeg i dag syns er spennende og viktige (for meg) ante jeg jo faktisk ikke da. Jeg visste bare at han var "pen", og er det bra nok da?

Og så kan man jo si at det er oppdretters ansvar o.l., men jeg syns jo at jeg som hannhundeier har et like stort ansvar til hva jeg sender ut i avl.

Og selv om valpene hadde blitt like bra, så er det noe med hva jeg visste/ikke visste om hannhunden på forhånd.

Så i dag ville jeg ikke ha sagt ja hvis folk ville bruke Birk som 1-åring i avl. Det finnes nok av pene shibahanner, med gode utstillingsresultater å vise til, så da kunne de heller ha brukt noen andre. For meg er det viktig at hundene, i tillegg til å være pene, er brukanes til noe, og det ser man ikke på noen utstillingsresultater mener jeg.

Og jeg syns ikke en 1-åring er ferdig utviklet, verken i kropp eller sinn.

[Siri]

Dette er helt klart rasebetinget og ikke overførbart på en generell basis på raser, siden disse sykdommene ikke ligger latent på alle raser. Men jeg tenker jo at ting kan skje, så å bruke unge dyr i avl (under to år) ser jeg lite poeng i. Men så ser man jo slike hunder som willy som jeg digger og klarer liksom ikke si at siri er teit som lot han brukes så ung, selv om jeg ikke tror jeg hadde gjort det selv. Dobbelmoralen lenge leve. Kort sagt så kan jeg kun feie for egen dør og si at ingen av mine hanner går i avl før etter to år, om de går i avl. Punktum finale.

*Ler*. Men du er jo inne på noe veldig vesentlig her. Det er forskjell på raser mht hvilke sykdommer som er utbredt i rasene også, og jeg ville nok vært mer skeptisk til å bruke en ung hannhund av en rase som har stor utbredelse av sykdommer som først dukker opp ved 3-6 års alder, enn jeg ville vært dersom rasen stort sett var frisk uten de helt store helseproblemene.

Jeg hadde egentlig glemt det, men da jeg parret Lotta, mamma'n til Babs, så brukte jeg jo også en ung hannhund som ikke hadde så mange meritter å vise til (men han var frisk og hadde bestått k-test og hadde en LP1-tittel liksom *ler* - i tillegg til at han hadde gjort det bra på utstilling og generelt var en veldig trivelig hannhund og jeg likte ham umiddelbart da jeg traff ham). Kullet ble født på hannhundenes 2-årsdag forøvrig. I årene etter dette ble han både KORAD med da rekordhøy poengsum for rasen, han startet i LP kl 3 og i Eliteklasen i spor. I tillegg fortsatte han også sin suksess i utstillingsringen, så denne hannhunden viste jo senere at han hadde alle de egenskapene jeg la vekt på - og potensialet for det så vi jo tidlig .

Årsaken til at jeg valgte den unge hannhunden var rett og slett at han var den eneste som falt i smak innen rimelig avstand og mulighet (han holdt til i Stockholmstraktene), og han hadde nettopp de linjene jeg ønsket meg.

[SusanneL]

Med argumentene som fremkommer her så er vi ikke langt unna noe en veldig kjent oppdretter sa engang. Man skulle la alle hanner vokse opp, fryse ned sæd, meriteres, helsesjekkes etter alle kunstens reger, dø av alderdom og obduseres - SÅ kan man bruke dem i avl...

Tispene kan man såklart ikke gjøre det samme med, men kun ett kull pr tispe, og dette fås i f.eks. 5 års alder - muuuuligens ett til 2 år etter dersom første ble helt formidabelt?

Det er klart det er enkelt å være etterpåklok. Men på de mange raser vil jeg tørre å si at de som kjenner rasen godt får ikke allverdens av overraskelser over en hund etter den har passert året, liksom.. Helseundersøkelser er selvsagt unntaket - noe må de jo faktisk være eldre for å få sjekket riktig.

F.eks. en jakthund: om den har arbeidsviljen/instiktene i orden er jo det viktige - ikke hva det står på papiret. Så dersom man VET at hunden er en knallgod jakthund, er det selvsagt ikke noe i veien for å bruke den selv om eieren ikke har det "pøkk" interesse for jaktprøver og gidder ikke stille på dem? Men noen vil sikkert bombastisk påstå at en jakthund uten jaktprøvepremiering er ikke noen god avlshund og burde ikke vært lov til å brukes i avl.

Jeg blir så lei meg av alle skrivebordsproblemer man lager seg selv i avl. Man MÅ bruke hjertet og sitt eget instinkt av og til også - man kan ikke kjøre "safe" hele tiden. Det blir INGEN fremgang i en rase eller et problem dersom man ikke tilfører nytt avlsmateriale - og det gjør man IKKE ved å gå 10 år tilbake og bruke den hannen som ble "oppfunnet" da.

Men det er klart at hvis man er usikker så kan man såklart velge noe sikrere.. Eller har veldig spesielle preferanser på f.eks. farger, tegninger eller hvadetnåskalvære..

Susanne

[tulip]

Det er klart det er enkelt å være etterpåklok. Men på de mange raser vil jeg tørre å si at de som kjenner rasen godt får ikke allverdens av overraskelser over en hund etter den har passert året, liksom.. Helseundersøkelser er selvsagt unntaket - noe må de jo faktisk være eldre for å få sjekket riktig.

F.eks. en jakthund: ..

Susanne

Jeg er delvis enig med deg, at man som regel vet hva man har som ettåring, men slett ikke bestandig... Og ang helse, så er det plenty som ikke dukker opp før 3,4,5 åra alder, så derfor synes jeg man godt kan vente litt, både med hanner og tisper. Hvorfor så hast? Om hunden er bra som toåring, er den vel like god som fire?

Ang jakthunder (settere), så er det vel endel som sliter med kloløsning, og dette dukker gjerne ikke opp før sent. Uansett hvor godt den jakter, med eller uten prøver, så er det en grusomt smertefull lidelse for de som får dette på mange klør/gjentakende ganger. Men likevel virker det som om det ikke regnes som like alvorlig som hjertefeil, spondylose mm..

[SandyEyeCandy]

Jeg blir så lei meg av alle skrivebordsproblemer man lager seg selv i avl. Man MÅ bruke hjertet og sitt eget instinkt av og til også - man kan ikke kjøre "safe" hele tiden. Det blir INGEN fremgang i en rase eller et problem dersom man ikke tilfører nytt avlsmateriale - og det gjør man IKKE ved å gå 10 år tilbake og bruke den hannen som ble "oppfunnet" da.

Dette traff meg litt, takk. Jeg merker sjøl at jeg sliter ENORMT med å fri meg fra alle de "riktige" forestillingene, og å tørre å tenke selvstendig. Nå er jeg så fersk som potensiell oppdretter at jeg vel ikke helt mener at jeg KAN finne opp kruttet helt på egenhånd uten å rådføre meg med andre jeg respekterer og ønsker innspillene til (som den potensielle avlstispas oppdretter og Inu her på forumet), men å tørre å sjanse og velge annerledes bør det definitivt være rom for...