Gå til innhold
Hundesonen.no

stor hobby/brukshund


Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dalmatineren røyter sinnsykt, det er ikke til å stikke under en stol... eller jo, hårene fester seg der og. Men vilje får du iallefall i dalmatineren, kommer an på hva slags vilje du mener. Jeg for mi

Det samme gjelder for tolleren. Jeg syns ikke det er vanskelig å finne gode kull, men jeg har vært i miljøet ganske lenge og vet hvor jeg vil ha valp fra. Dog må man ha tålmodighet (det sliter jeg

Jeg tenkte langhårsbelger med en gang jeg. Rett størrelse, liker å jobbe, lite pelsstell og de er allroundere så det holder. Ser at de ikke er på listen din da, vet ikke om det er fordi du har slått d

Skrevet

Haha, ja, defekte unntak finnes nok :lol:

Sant skal sies, labbisen kom til meg som avdanket/førtidspensjonert jakthund. Muligens feiltrent, men jeg kan ikke nok om retrieverjakt til å uttale meg om det :)

Skrevet

Haha, ja, defekte unntak finnes nok :lol:

Ang Kelpie og lyd så lager min knapt aldri noe lyd så det er nok veldig individuelt, derimot vår gamle labrador bråket som et uvær :)

Skrevet

Hva med Flat Coated Retriever? Stor, snill og lærenem.

Synes flatter er fine, men er ikke heeelt sånn flat fan, vet ikke helt hvorfor :P

Skrevet

Ang Kelpie og lyd så lager min knapt aldri noe lyd så det er nok veldig individuelt, derimot vår gamle labrador bråket som et uvær :)

Unntak finnes, men generelt sett regnes vel retrievere som mer stille enn gjeterhunder :)

Skrevet

Du har jo nevnt begge mine raser i startinnlegget (Welsh springer og Kelpie).

Jeg startet med welshen og syntes den dekker kriteriene dine. Det skal være en arbeidsglad hund som er mulig å trene konkurrere med på det nivået du skisserer. Min har dessverre noen brister så hun mangler litt for å kunne bli en god konkurransehund. Uten de tror jeg hun hadde vært en knallhund.

Men du har nok rett i at det er litt vimsing her og der på noen linjer også, så det er kanskje ikke den letteste rasen å få en god hund på uten mye bakgrunnsjekking. Mulig det er lettere på den Engelske varianten.

På Kelpien er det lettere å finne et bra individ, de har også enda bedre arbeidskapasitet og utholdenhet enn welshen. Men de ER mer krevende ja, det syntes jeg. Ting skjer mye fortere både positivt og negativt. :)

Han er også den som blir urolig inne om han ikke har fått sitt, men ellers ligger han bare å sover.

(Tur holder, det må ikke være trening.)

Også er han ikke voksen enda og unghunder vil jo alltid kreve mer uansett rase.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...