Gå til innhold
Hundesonen.no

Spinnvill hund når man kommer hjem


Linny
 Share

Recommended Posts

Det er jo selvsakt fordi de er glade, mine får ikke lov å være i taket når jeg kommer hjem fordi jeg har en hund på over 50 kg.

Hilser på de så fort de roer seg ned, men da bare med en klapp på hodet eller et rolig hei. Ser ikke poeng i å gire de opp inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi man lar dem gire seg opp når man kommer inn døra ved at man selv "ååå heeeeeeei bla bla bla".

Mine reagerer ikke på at jeg går ut å inn lenger fordi de ikke får noe oppmerksomhet når de er helt i taket :)

Signerer denne. Det gjorde vi med den forrige hunden vår. IKke spesielt gøy. I tillegg vil du når du blir så "ovenpå" skape en følelse for hunden om at det har vært fælt å være hjemme alene, visstnok.

Med han vi har nå går vi rett inn døra, ignorerer han totalt. Han blir ganske glad når vi kommer, piper fælt, men så er han også bare en valp. I det han er rolig (nei, han skal ikke bare sitte rolig, han skal VÆRE rolig), så hilser vi på han. Ikke overdrevent, men rolig. Orker ikke bikkjer som er "all over the place" når man kommer hjem..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine blir også veeeldig glade, men Pøbel klarer å holde alle beina på bakken, og heller bruke heeele kroppen sin til å logre med. Kamar står gjerne på to, men det får'n nå bare gjøre, og da legger han på ørene, logrer med krussedullhalen og holder munnen rundt hånden min og gjør et forsøk på jodling (kommer sikkert snart :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

Men det betyr jo ikke at hunden ikke er GLAD for å se deg bare fordi du ønsker å ha en rolig og kontrollert situasjon når vi kommer hjem. Han er definitivt happy, logrer masse og følger etter oss. Men han er ROLIG og ikke spik spenna gæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:

Ja, helt klart! En hund som holder alle fire beina på bakken må gjerne være så glad den vil.. :D

Og ja, det er definitivt besøk som må oppdras. Hvert eneste menneske som kom inn døra fikk klar beskjed: IKKE hils før hun har satt seg fint, hopper hun så snu ryggen til. De klarte det i ti sekunder, så mååå de bare hilse. Så får jeg spørsmål når de hopper senere: "neimen, har du ikke kustus på bikkja? Hvorfor lærer dere den ikke at det ikke er lov å hoppe?" Aaargh :sint_01: Nevøen min på 10 år er flinkere til å følge reglene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en av de tingene jeg med hånden på hjertet kan si at vi har gjennomført 100%; Linux har aaaaldri fått noe "heeeei, hyl og skrik" når vi kommer hjem, vi hilser aldri før han roer seg, og han får aldri være den første som hilser på oss eller gjester. Har det hjulpet? Neeei... Han er fortsatt helt oppunder taket når noen/vi kommer hjem, hyler og skriker, tar piruetter, hopper og danser. Det ER en god følelse med en som er så glad når man kommer hjem, og det Sandy sier om shibaene er ganske representativt for kooikeren og; man vil helst ikke dempe gleden over fremmede mennesker når de først har opparbeidet seg den følelsen for folk som kommer på besøk, til en rase som i utgangspunktet er så reservert, men vi ser også¨at det er enkelte gjester som syns det blir litt voldsomt, selv om de ser at det bare er fryd og glede og ingenting annet... Mulig han roer seg når han blir gammel og grå...;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom mine hadde skreket, bjeffa og blitt helt gale, hadde jeg sikkert ikke vært så avslappa til det hele, men de er jo faktisk helt stille. :)

Vel du kjenner jo den mer bråkete siden ved kooikeren, så du kan kanskje levende se for deg hvordan det arter seg;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Haha! Vi gjør faktisk det samme her med Kuma. Det er utrolig deilig å ha en hund som man burde gire opp istedenfor ned. Alle mine venner og familie synes bare det er hyggelig med gjensynsgleden hun har, så da gjør det meg ingenting. Hun blir jo uansett ikke sånn som Boris hvor det "koker over".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er koselig å komme inn døren og få DEN velkomsten av lykkeligste lille 8kg terrierfrøkna mi.... men hadde hun vært særlig større hadde jeg nok ikke ønsket det nei ;) Også er hun veldig flink å avreagere om jeg overser henne, da gir hun seg fort. Eller venter til jeg er ferdig med det jeg skal (feks ta inn handleposer og stæsj) før hun hilser. Hun hopper ikke, så jeg må nok sette meg ned for at hun skal få sleike meg i ansiktet, men hun står konstant på 2 ben, hehehehe.

Jeg var hjemme hos noen som hadde en svær flatcoathann som hoppet på folk når de kom inn døren, der ble jeg bare irritert. Han deisa meg i bakken opptil flere ganger, så størrelse synes jeg absolutt har noe å si her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga blir ufattelig glad når jeg kommer hjem, også løper hun og henter seg en bamse og holder i den og vi koser. Kosen når jeg kommer hjem er så trivelig, hun er overhodet ikke en kosehund ellers, så når jeg kommer hjem sitter vi og koser på gulvet en stund, så går vi og henter ut Issi.

Men Issi er helt annen rutine, Issi skal ut og tisse, så får hun kos, tisser hun ikke så venter jeg til hun gjør det og så får hun kos, dette fordi jeg ikke vil ha gledestissing inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stund var jeg nesten sjalu når jeg fikk besøk og han gladknurret, la på ørene og løp for å vise de benet sitt (bare til kjente, ukjente får nøye seg med litt vugging på halen), jeg og han bor alene, så han blir veldig veldig glad når det kommer kjentfolk på besøk. Nå har han endelig begynt å gjøre det til meg også, det kom etter at mamma hadde passet han i to måneder i sommer. Så langt har han ikke vært noen hopper, bare veldig glad i å vise fram lekene sine.. men skjønner veldig veldig godt de med gigahunder som ikke tillater det.

Jeg blir stadig "overfalt" av en lykkelig boxer i parken, eieren bare står og smiler mens jeg prøver å snu meg unna skitne hundepoter, har jo alltid "hundeklærne" på når jeg går tur, men tviler sterkt på at jeg er eneste som får den hilsingen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...