Gå til innhold
Hundesonen.no

Spinnvill hund når man kommer hjem


Linny
 Share

Recommended Posts

Det er jo selvsakt fordi de er glade, mine får ikke lov å være i taket når jeg kommer hjem fordi jeg har en hund på over 50 kg.

Hilser på de så fort de roer seg ned, men da bare med en klapp på hodet eller et rolig hei. Ser ikke poeng i å gire de opp inne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi man lar dem gire seg opp når man kommer inn døra ved at man selv "ååå heeeeeeei bla bla bla".

Mine reagerer ikke på at jeg går ut å inn lenger fordi de ikke får noe oppmerksomhet når de er helt i taket :)

Signerer denne. Det gjorde vi med den forrige hunden vår. IKke spesielt gøy. I tillegg vil du når du blir så "ovenpå" skape en følelse for hunden om at det har vært fælt å være hjemme alene, visstnok.

Med han vi har nå går vi rett inn døra, ignorerer han totalt. Han blir ganske glad når vi kommer, piper fælt, men så er han også bare en valp. I det han er rolig (nei, han skal ikke bare sitte rolig, han skal VÆRE rolig), så hilser vi på han. Ikke overdrevent, men rolig. Orker ikke bikkjer som er "all over the place" når man kommer hjem..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine blir også veeeldig glade, men Pøbel klarer å holde alle beina på bakken, og heller bruke heeele kroppen sin til å logre med. Kamar står gjerne på to, men det får'n nå bare gjøre, og da legger han på ørene, logrer med krussedullhalen og holder munnen rundt hånden min og gjør et forsøk på jodling (kommer sikkert snart :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et foredrag med Anders Hallgren, og jeg husker han sa at hvis hunden din ikke er glad for å se deg igjen når du kommer hjem - da har du et hundeproblem ;)

Hunder er jo sosiale dyr, og "flokken" sin er da et svært viktig element. Når da du som en del av denne viktige flokken dens kommer hjem, så er da hunden selvfølgelig glad. Hadde hunden valgt, så hadde den jo blitt med deg overalt og vært sammen med deg heeele tiden :) Selv om du er sur, blid, tynn, feit, rik eller fattig - og det må da kalles menneskets beste venn? hehe

Men det betyr jo ikke at hunden ikke er GLAD for å se deg bare fordi du ønsker å ha en rolig og kontrollert situasjon når vi kommer hjem. Han er definitivt happy, logrer masse og følger etter oss. Men han er ROLIG og ikke spik spenna gæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vi opplevde at gjestene syntes det var både irriterende og skummelt til tider når Fanta hoppet og hoppet som om hun stod på en trampoline, ga gjestene en supervask og skrek av lykke. Jeg synes det er deilig når de er rolige.

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine gjester synes ikke det er verken skummelt eller irriterende, men kanskje det har noe å gjøre med at mine er små og ikke lager lyd, ikke hopper som på trampoline eller vasker vilt? :ahappy: Det er gjerne gjestene som må oppdras her i huset, for de blir gjerne så oppgira av de glade hundene at det er DEM jeg må be komme rolig inn i gangen og slutte å hvine. :lol:

Ja, helt klart! En hund som holder alle fire beina på bakken må gjerne være så glad den vil.. :D

Og ja, det er definitivt besøk som må oppdras. Hvert eneste menneske som kom inn døra fikk klar beskjed: IKKE hils før hun har satt seg fint, hopper hun så snu ryggen til. De klarte det i ti sekunder, så mååå de bare hilse. Så får jeg spørsmål når de hopper senere: "neimen, har du ikke kustus på bikkja? Hvorfor lærer dere den ikke at det ikke er lov å hoppe?" Aaargh :sint_01: Nevøen min på 10 år er flinkere til å følge reglene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en av de tingene jeg med hånden på hjertet kan si at vi har gjennomført 100%; Linux har aaaaldri fått noe "heeeei, hyl og skrik" når vi kommer hjem, vi hilser aldri før han roer seg, og han får aldri være den første som hilser på oss eller gjester. Har det hjulpet? Neeei... Han er fortsatt helt oppunder taket når noen/vi kommer hjem, hyler og skriker, tar piruetter, hopper og danser. Det ER en god følelse med en som er så glad når man kommer hjem, og det Sandy sier om shibaene er ganske representativt for kooikeren og; man vil helst ikke dempe gleden over fremmede mennesker når de først har opparbeidet seg den følelsen for folk som kommer på besøk, til en rase som i utgangspunktet er så reservert, men vi ser også¨at det er enkelte gjester som syns det blir litt voldsomt, selv om de ser at det bare er fryd og glede og ingenting annet... Mulig han roer seg når han blir gammel og grå...;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom mine hadde skreket, bjeffa og blitt helt gale, hadde jeg sikkert ikke vært så avslappa til det hele, men de er jo faktisk helt stille. :)

Vel du kjenner jo den mer bråkete siden ved kooikeren, så du kan kanskje levende se for deg hvordan det arter seg;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Haha! Vi gjør faktisk det samme her med Kuma. Det er utrolig deilig å ha en hund som man burde gire opp istedenfor ned. Alle mine venner og familie synes bare det er hyggelig med gjensynsgleden hun har, så da gjør det meg ingenting. Hun blir jo uansett ikke sånn som Boris hvor det "koker over".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er koselig å komme inn døren og få DEN velkomsten av lykkeligste lille 8kg terrierfrøkna mi.... men hadde hun vært særlig større hadde jeg nok ikke ønsket det nei ;) Også er hun veldig flink å avreagere om jeg overser henne, da gir hun seg fort. Eller venter til jeg er ferdig med det jeg skal (feks ta inn handleposer og stæsj) før hun hilser. Hun hopper ikke, så jeg må nok sette meg ned for at hun skal få sleike meg i ansiktet, men hun står konstant på 2 ben, hehehehe.

Jeg var hjemme hos noen som hadde en svær flatcoathann som hoppet på folk når de kom inn døren, der ble jeg bare irritert. Han deisa meg i bakken opptil flere ganger, så størrelse synes jeg absolutt har noe å si her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga blir ufattelig glad når jeg kommer hjem, også løper hun og henter seg en bamse og holder i den og vi koser. Kosen når jeg kommer hjem er så trivelig, hun er overhodet ikke en kosehund ellers, så når jeg kommer hjem sitter vi og koser på gulvet en stund, så går vi og henter ut Issi.

Men Issi er helt annen rutine, Issi skal ut og tisse, så får hun kos, tisser hun ikke så venter jeg til hun gjør det og så får hun kos, dette fordi jeg ikke vil ha gledestissing inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stund var jeg nesten sjalu når jeg fikk besøk og han gladknurret, la på ørene og løp for å vise de benet sitt (bare til kjente, ukjente får nøye seg med litt vugging på halen), jeg og han bor alene, så han blir veldig veldig glad når det kommer kjentfolk på besøk. Nå har han endelig begynt å gjøre det til meg også, det kom etter at mamma hadde passet han i to måneder i sommer. Så langt har han ikke vært noen hopper, bare veldig glad i å vise fram lekene sine.. men skjønner veldig veldig godt de med gigahunder som ikke tillater det.

Jeg blir stadig "overfalt" av en lykkelig boxer i parken, eieren bare står og smiler mens jeg prøver å snu meg unna skitne hundepoter, har jo alltid "hundeklærne" på når jeg går tur, men tviler sterkt på at jeg er eneste som får den hilsingen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...