Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skulle bare ta med hunden min Billy (som er en godtvokst 10 år gammel Yorkshire Terrier) på en liten biltur... Han skulle hoppe opp i bilen og begynte plutselig å skrike av smerte, og når jeg prøvde å bære han opp i bilen hylskrek han like mye. Skulle han gå fra det ene sete til det andre, var dette også smertelig for han bare ved å løfte den ene poten. Hele bilturen lå han helt i ro, for visst han bevegde seg eller vi rørte litt på han, var det det samme over igjen. Når vi var hjemme igjen og skulle ta han ut var det også store problemer, men ut måtte han jo. Men så, når vi satt han på bakken sprang han bare videre som normalt og med halen i været som om ingenting hadde skjedd. Altså han har ingen problemer med hverken å gå eller å springe, han greier også å sitte, dekke og gi labb som normalt. Så skulle han gå opp inngangstrappa og dette var en kraftig anstrengelse, noe som endte med at han måtte krabbe oppi sengen hans som jeg bar ut, og så transportere han i denne inn i huset. Bare vi rørte ved han, hylskrek han igjen, så vi måtte stryke heeelt forsiktig på han om vi ønsket. Ønsket han å gå opp i f.eks sofaen, hylskrek han igjen bare ved å løfte kroppen og føttene ett par centimeter, og denne "transportere via sengen hans" ble brukt igjen. Men så derimot når han skulle ned igjen, hopte han ned helt av seg selv og uten problemer. Litt småhutring, men ellers helt om normalt. Hva er det som har skjedd? Tror dere at han kan ha strukket en muskel eller en scene? Kanskje i brystet siden han har problemer med å reise seg? Hva er evnt. behandling mot dette?

Håper ikke at det var for store problemer ved å tolke dette, men det er litt vanskelig å forklare hva som har skjedd, for det er så forvirrende.. Ene øyeblikket virker han helt frisk, og så setter det hele igang igjen bare han beveger seg litt når han er i liggende stilling... Det skjærer bare helt fryktelig mye i matmors hjerte når jeg hører han skrike av smerte på denne måten... Hva kan det være?

Skrevet

Jeg ville ringt til dyrlegen ganske kjappt å spurt om råd. Unødvendig for Billy å ha det vondt om det er noe som kan gjøres.

Kanskje han har noen nerver i klem eller noe? Brudd?

Skrevet

Vi har tenkt å kontakte dyrlegen imorgen tidlig. Tviler på at at noe er i brudd, for han går og springer helt normalt. Det er når han løfter på kroppen for å reise seg at det gjør vondt, og han har også vondt visst han ligger i liggende stilling og beveger seg litt..

Skrevet

Nå vet jeg ikke om vi er hysteriske eller ikke, men vi hadde kjørt rett til dyrlegen etter alt det der.

Samme her! Hadde IHVERTFALL ringt kveldsvakt hos dyrlegen.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om vi er hysteriske eller ikke, men vi hadde kjørt rett til dyrlegen etter alt det der.

Samme her! Hadde IHVERTFALL ringt kveldsvakt hos dyrlegen.

Samme her!

Skrevet

Vet ikke om jeg vil betegne dette som noe man drar til vakthavende veterinær med. Jeg hadde ventet til i morgen tidlig, og ringt veterinæren da. Høres ikke ut som en akuttsituasjon (altså et brudd)

Det kan være at noe driver å går inn og ut av ledd (eller nesten), eller at det er kommet en forkalkning som akkurat nå begynte å gjøre seg gjeldene under bestemte bevegelser.

Skrevet

Noe lignende skjedde med Cavalieren Oscar jeg hadde. Det viste seg at han hadde halsbetennelse faktisk og muskelsmerter pga det.

Skrevet

Beklager sen oppdatering! Det viste seg allerede dagen etter at han hadde bedret seg littegrann, og vi ville derfor gi han litt ro for å se om det bedret seg mer. Ringte også en tidligere oppdretter som trodde dette kunne være ett strekk og at vi bare skulle la han vile de neste dagene, så ville han bli frisk. Idag er han nesten helt frisk og klarte å løpe opp trappa uten problemer. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...