Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skulle bare ta med hunden min Billy (som er en godtvokst 10 år gammel Yorkshire Terrier) på en liten biltur... Han skulle hoppe opp i bilen og begynte plutselig å skrike av smerte, og når jeg prøvde å bære han opp i bilen hylskrek han like mye. Skulle han gå fra det ene sete til det andre, var dette også smertelig for han bare ved å løfte den ene poten. Hele bilturen lå han helt i ro, for visst han bevegde seg eller vi rørte litt på han, var det det samme over igjen. Når vi var hjemme igjen og skulle ta han ut var det også store problemer, men ut måtte han jo. Men så, når vi satt han på bakken sprang han bare videre som normalt og med halen i været som om ingenting hadde skjedd. Altså han har ingen problemer med hverken å gå eller å springe, han greier også å sitte, dekke og gi labb som normalt. Så skulle han gå opp inngangstrappa og dette var en kraftig anstrengelse, noe som endte med at han måtte krabbe oppi sengen hans som jeg bar ut, og så transportere han i denne inn i huset. Bare vi rørte ved han, hylskrek han igjen, så vi måtte stryke heeelt forsiktig på han om vi ønsket. Ønsket han å gå opp i f.eks sofaen, hylskrek han igjen bare ved å løfte kroppen og føttene ett par centimeter, og denne "transportere via sengen hans" ble brukt igjen. Men så derimot når han skulle ned igjen, hopte han ned helt av seg selv og uten problemer. Litt småhutring, men ellers helt om normalt. Hva er det som har skjedd? Tror dere at han kan ha strukket en muskel eller en scene? Kanskje i brystet siden han har problemer med å reise seg? Hva er evnt. behandling mot dette?

Håper ikke at det var for store problemer ved å tolke dette, men det er litt vanskelig å forklare hva som har skjedd, for det er så forvirrende.. Ene øyeblikket virker han helt frisk, og så setter det hele igang igjen bare han beveger seg litt når han er i liggende stilling... Det skjærer bare helt fryktelig mye i matmors hjerte når jeg hører han skrike av smerte på denne måten... Hva kan det være?

Skrevet

Jeg ville ringt til dyrlegen ganske kjappt å spurt om råd. Unødvendig for Billy å ha det vondt om det er noe som kan gjøres.

Kanskje han har noen nerver i klem eller noe? Brudd?

Skrevet

Vi har tenkt å kontakte dyrlegen imorgen tidlig. Tviler på at at noe er i brudd, for han går og springer helt normalt. Det er når han løfter på kroppen for å reise seg at det gjør vondt, og han har også vondt visst han ligger i liggende stilling og beveger seg litt..

Skrevet

Nå vet jeg ikke om vi er hysteriske eller ikke, men vi hadde kjørt rett til dyrlegen etter alt det der.

Samme her! Hadde IHVERTFALL ringt kveldsvakt hos dyrlegen.

Skrevet

Nå vet jeg ikke om vi er hysteriske eller ikke, men vi hadde kjørt rett til dyrlegen etter alt det der.

Samme her! Hadde IHVERTFALL ringt kveldsvakt hos dyrlegen.

Samme her!

Skrevet

Vet ikke om jeg vil betegne dette som noe man drar til vakthavende veterinær med. Jeg hadde ventet til i morgen tidlig, og ringt veterinæren da. Høres ikke ut som en akuttsituasjon (altså et brudd)

Det kan være at noe driver å går inn og ut av ledd (eller nesten), eller at det er kommet en forkalkning som akkurat nå begynte å gjøre seg gjeldene under bestemte bevegelser.

Skrevet

Noe lignende skjedde med Cavalieren Oscar jeg hadde. Det viste seg at han hadde halsbetennelse faktisk og muskelsmerter pga det.

Skrevet

Beklager sen oppdatering! Det viste seg allerede dagen etter at han hadde bedret seg littegrann, og vi ville derfor gi han litt ro for å se om det bedret seg mer. Ringte også en tidligere oppdretter som trodde dette kunne være ett strekk og at vi bare skulle la han vile de neste dagene, så ville han bli frisk. Idag er han nesten helt frisk og klarte å løpe opp trappa uten problemer. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...