Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe for en hver smak?


Emilie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hun

Nå vet jeg ikke hva du mener med mindre optimal kondisjon, en flokete collie, en 12 år gammel dobermann? Jeg kan telle på én hånd hvilke av de hundene jeg har tatt bilde av som faktisk er pensjonatgje

Det må jo være bra for hundenes del at det legges fine bilder av de ut på nettet, kanskje det blir lettere for de å finne nye hjem da?

Er det rart jeg har lyst på Thai? SJEKK det blikket da :wub:

forbanner meg selv over at jeg forelsker meg i hunderaser som egentlig bare er sære.. :P

Hihi, ja, thai er ikke noe jeg ville hatt, men de er flotte :) Spesielt de to yngste (det sto tre stk der, den ene er omplassert, men mor og sønn står der fortsatt). Hannhunden er jo rålekker, men tok dessverre ingen bilder av hele ham, hadde ikke ro nok i ræven han :P

Litt sånn basenjilook over den thaien. :lol:

Hehe, det er sikkert fordi de ikke er helt ulike mentalt, staere hunder har jeg sjelden vært borti, men de er gode da, veldig stabile og fine de tre her tre i hvert fall.

Men bullehunder, jeg eeer litt svak for de, altså!

Uff, ja, same here!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte denne jeg. Hva er det for en? :)

Utrolig mange flotte bilder her :D

Takk :) Jeg mener å huske at det er dachs og sheltie.

whippetrumpe! :lol: Vet du hvor han er fra?

Whippeten? Det vet jeg ikke, er hunden til en venninne av meg, alt jeg vet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes eierne til disse hundene om at bildene blir lagt ut på nettet?

Det var da paranoid :| Pensjonatet vi bruker når vi er ute på reise, legger ut bilder på hjemmeiden sin og det er superstas :D Dette er vel ikke værre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da paranoid :| Pensjonatet vi bruker når vi er ute på reise, legger ut bilder på hjemmeiden sin og det er superstas :D Dette er vel ikke værre.

Jaha. Neivel.

Jeg stilte i utgangspunket et helt nøytralt spørsmål, og mener selv at reaksjonen din på det er i overkant voldsom. Hvorvidt den kvalifiserer til noen psykiatrisk diagnose får andre vurdere.

Jeg noterer bare at vi åpenbart har forskjellig oppfatning av hva som er minimum av folkeskikk. Er eierne spurt om det er greit å legge ut bilder av hundene deres på internett, så er det supert, hvis ikke, så er det helt lavmål å legge ut disse bildene, mener jeg.

Endret av Lotta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg noterer bare at vi åpenbart har forskjellig oppfatning av hva som er minimum av folkeskikk. Er eierne spurt om det er greit å legge ut bilder av hundene deres på internett, så er det supert, hvis ikke, så er det helt lavmål å legge ut disse bildene, mener jeg.

Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hund er ikke, per definisjon, noe annet enn en eiendel, og det er juridisk sett, uproblematisk å legge ut bilder av denne typen "eiendeler" på nett. Hva du måtte mene om det, får være din hodepine. På pensjonatets hjemmeside ligger det bilder av gjestene ved pensjonatet (flere tatt av meg), så jeg kan ikke helt se problemet med at jeg legger dem ut her.

Og hvor skal egentlig grensen gå? Må jeg hele tiden tenke meg om når jeg er ute med kameraet mitt, eller at jeg aldri kan dele bildene, så lar jeg det heller ligge hjemme, så blir det ingen bilder, punktum finale. Og da trenger kanskje ikke sarte og pripne sjeler føle seg truffet heller...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hund er ikke, per definisjon, noe annet enn en eiendel, og det er juridisk sett, uproblematisk å legge ut bilder av denne typen "eiendeler" på nett. Hva du måtte mene om det, får være din hodepine.

Det er vel nokså selvforklarende at du ikke ser problemet med det, for da hadde du vel ikke gjort det. Jeg får ikke "hodepine" av dette, men jeg synes det er ganske merkelig at du ikke ser forskjellen på å ta bilder av hunder på en utstilling, i en park eller på et annet offentlig sted - og det å benytte deg av anledningen til å ta bilder av andres eiendeler som er overlatt i "din" (dvs pensjonatets) forvaring. I min hundesfære var det vanlig kotyme å be om lov til å legge ut bilder av andres eiendeler.

Mange av hundene du har lagt ut bilder av er tilsynelatende i mindre optimal kondisjon, om de er syke, fått dårlig stell, for lite mosjon eller dårlig kost vet ikke jeg - men særlig flatterende for eierne er det neppe... (Bildene dine kan selvsagt lyve - og desto bedre grunn er det til å ikke legge dem ut, selvsagt).

På pensjonatets hjemmeside ligger det bilder av gjestene ved pensjonatet (flere tatt av meg), så jeg kan ikke helt se problemet med at jeg legger dem ut her.

Mine hunder har vært brukt i reklamefilmer, på bilder i trykksaker, hjemmesider og annonser for andre, aldri noensinne har jeg opplevd at de er blitt brukt uten at jeg er forespurt. Det er helt utenkelig frekt i min verden.

Og hvor skal egentlig grensen gå? Må jeg hele tiden tenke meg om når jeg er ute med kameraet mitt, eller at jeg aldri kan dele bildene, så lar jeg det heller ligge hjemme, så blir det ingen bilder, punktum finale. Og da trenger kanskje ikke sarte og pripne sjeler føle seg truffet heller...

Dette er med respekt å melde det rene skjære vrøvl. Det er vel neppe jeg som er "sart eller prippen" - det er du som stuper i skyttergraven fordi det ble stilt et enkelt spørsmål til framgangsmåten din. Det er vesens forskjell på å legge ut bilder fra en hundetur, en trening med kjente, hvor man snakker sammen og kan spørre om det er greit, eller fra en hundeutstilling/stevne som faktisk er en offentlig tilstelning - og det å legge ut bilder på internett av hunder som er overlatt i ens varetekt, og som eies av folk som har betalt for at de skal bli passet på og stelt når de ikke selv kan ta vare på dem. Jeg mener at det du har gjort her er uetisk, du mener at det er helt OK, fordi hvis du ikke kan publisere bilder hvor du vil av hva du vil, så vil verden gå glipp av at du tar kamera med deg. Det er jo faktisk bare ditt valg. Det er foreløpig ikke forbudt å bruke hverken hodet eller hjertet her i landet.

At du legger ut bilder av eiendeler til omplassering er en HELT annen sak, men det ser du kanskje selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Random*

Jeg ombestemmer meg, jeg. Vi ble selvfølgelig spurt om vi ville at de skulle ta bilder av hundene våre på pensjonatet. De hadde bl.a. en langtidshund der, for eieren var i fengsel. Denne hunden lå det ikke ute bilder av. Tar tilbake alt. Klart man skal spørre eieren om det er greit å legge ut bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...