Samkjønnsaggresjon - vanlig eller ikke?

[MaritaS]

Det jeg lurer på, er jo om hundene virkelig bare leker og koser seg på sånne heftige frislipp med 20 + hunder?

Men ja. Jeg forventer faktisk en viss grad aggresjon i store frislipp. Fordi hunder ikke nødvendigvis er hyggelig bare fordi de er hunder. Fordi at lek ikke nødvendigvis er bare lek. Fordi at høy tetthet av ukjente hunder kan trigge ymse atferder som jeg ser på som forholdsvis naturlig hos en hund (som ressursforsvar, som forsøk på klatring/markering).

Jeg har heller ikke noe behov for å slippe mine hunder på sånne frislipp. De blir sosialisert med hunder vi kjenner, som jeg veit er hyggelige, eller som jeg veit at Dronningen er hyggelig med (hun er ikke så glad i så mye kjøtere rundt seg hun).

Ser den. Har ikke hatt hund så himla lenge, så jeg er ikke så flink på å se om de er stressa, og det er mange signaler jeg sannsynligvis ikke får med meg. Men ser at det er jo forskjellig aktivitetsnivå på hundene (surprise, surprise). Min tar seg f.eks en hilserunde til alle hundene før han går og setter seg i utkanten/finner seg en eller to han kan henge med, alt ettersom hvilke hunder som er der.

I mine øyne så går slike hundemøter veldig bra helt til en eier er dum nok til å ta fram en ball... Og folk er jo stort sett veldig flinke til å se an hundene sine. Man tar jo ikke med en hund man vet bruker å knuffe og bølle når det er en samling med mange hunder

[SandyEyeCandy]

Jeg er aldri nervøs for å slippe han i en stor flokk med hunder fordi jeg *vet* at han ikke vil yppe seg.

Og han er ca 1.5 år gammel nå? Det lover jo unektelig veldig bra, men jeg er spent på å se han som voksen idet en annen shibahann setter øya i han...

[MaritaS]

Og han er ca 1.5 år gammel nå? Det lover jo unektelig veldig bra, men jeg er spent på å se han som voksen idet en annen shibahann setter øya i han...

Det må jeg ærlig inrømme at jeg også er. Han har blitt flydd på to ganger så langt i sin karriære. Ene gangen av en jevnstor sak som kom løpende rett på oss med en gang vi kom inn i syne. Andre gangen fikk han gjennomgå av to pointere som slo seg sammen for å ta han. Begge gangene har jeg vært ekstra spent på om han ville endre oppførsel. Håper jo han holder seg slik han er nå, men vet jo at alt kan skje.. hormoner er gøye saker

EDIT: Følte nesten jeg motsa meg selv litt. Jeg er veldig sikkert på at han ikke vil vise aggressjon mot noen nå, så jeg er veldig trygg på å slippe han sammen med andre hunder, men jeg er også *klar* over at det kan endre seg. Viktigste er vel å være oppvakt, regner med at jeg vil se tegn til dette før det evt vil skje.

Endret 31. Oktober 2011 av MaritaSørensen

[tm100008]

Jeg har sett hos en del hundeeiere at de forventer at hundene deres skal like stillestående hundetreff med alt mulig slags hunder. Jeg har også hørt om flere av disse som har kastrert hunden sin fordi det har vært ett par episoder med normal krangling som gjerne oppstår nettopp i denne settingen. Når da kastreringen likevel ikke hjalp på at de skulle elske alle andre hunder, så har de til slutt godtatt at det bare er slik hunden er. Da først har de hundeeieren revurdert hva som er interessant for den hunden de har. Jeg blir en smule provosert over at de ikke gikk direkte til å se på hva som er nyttig for sin egen hund, og ikke bare velge latmannslufting og passivitet som eier ovenfor den hunden de da har anskaffet seg. Snakk om egoisme og det å nekte å innse hva de har kjøpt seg.

[Trulte70]

Jeg spør alltid eier av den andre hunden hvilket kjønn det er, og er det en hannhund, så spør jeg hvor gammel han er. Dette fordi jeg vil se om jeg finner et mønster på hvilke hunder han ikke liker. Foreløbig ser det ut til at tisper alltid går bra, uansett. Valper går ALLTID bra, her er han kjempe flink! Men, hannhunder på hans egen alder, som brysker seg når de hilser, det kan dessverre bli bråk! Kaizer har så langt ikke "startet" bråk, men han svarer med samme mynt!

Regner med at grunnen til at kaizer ikke går overens med alle hunder(eller det er vel de andre hundene som ikke går overens med han, er at han er så dårlig sosialisert og at han blir såååå gira og voldsom.

Tja, Dennis er jo på samme måten som Kaizer, så jeg regner kanskje med at det er litt typisk for rasen!?

Dennis er IKKE dårlig sosialisert; han er vant med å være med på kurs (alt fra valpekurs og unghundkurs til lp/ipo-kurs), men ble som sagt tatt veldig hardt av 3 voksne boxerhanner da han var valp...

[antonia]

Er det ikke bare enklere å la være å hilse på fremmede hunder?

Såklart hadde det vært mye lettere, men det er ikke like morro Han ELSKER å leke med andre hunder, og koser seg skikkelig

I 99,9prosent av tilfellene går det strålende:) men for all del, vi er ikke av de som skal hilse på alle hunder som går forbi, han hilser vel kanskje på 1-2 hunder han ikke kjenner i løpet av en mnd

[Guest Gråtass]

Jeg derimot syns det er mer forunderlig at dere som har hunder som stadig treffer andre hunder i normale kontrollerte settinger legger vekt på det ene ubehagelige hundemøtet hunden deres har hatt og definerer det som eneste årsak til at hunden kan vise noe agressjon i enkelte situasjoner. De fleste hunder som ikke blir kvesta i et møte med andre hunder, klarer å bygge over ett ubehag med de ørti hyggelige og positive møtene de har med andre hunder, evt eier har kontroll og det blir ingen konfrontasjoner.

Det er etter mitt syn en større andel hunder som har genestisk disposisjoner for hundeagressjoner, samt usikkerhet i hund (og ofte eier) en større årsak enn det ene ubehagelige hundemøtet valpen/unghunden hadde på et eller annet tidspunkt.

Det handler skjeldent om manglende sosialisering (heller feil type), en mentalt godt skrudd sammen hund, skal ikke trenge å treffe fjørti hunder for å fungere rundt andre bikkjer resten av sitt liv.

[Pan]

Samkjønnsaggressivitet er på ingen måte uvanlig, og innen noen raser er det regelen heller enn unntaket.

[Trulte70]

Jeg derimot syns det er mer forunderlig at dere som har hunder som stadig treffer andre hunder i normale kontrollerte settinger legger vekt på det ene ubehagelige hundemøtet hunden deres har hatt og definerer det som eneste årsak til at hunden kan vise noe agressjon i enkelte situasjoner. De fleste hunder som ikke blir kvesta i et møte med andre hunder, klarer å bygge over ett ubehag med de ørti hyggelige og positive møtene de har med andre hunder, evt eier har kontroll og det blir ingen konfrontasjoner.

Det er etter mitt syn en større andel hunder som har genestisk disposisjoner for hundeagressjoner, samt usikkerhet i hund (og ofte eier) en større årsak enn det ene ubehagelige hundemøtet valpen/unghunden hadde på et eller annet tidspunkt.

Det handler skjeldent om manglende sosialisering (heller feil type), en mentalt godt skrudd sammen hund, skal ikke trenge å treffe fjørti hunder for å fungere rundt andre bikkjer resten av sitt liv.

Vet ikke om det var meg du siktet til, men svarer uansett... Jeg tror ikke at en voksen og trygg hund nødvendigvis blir ødelagt av ett eller to uheldige møter med en annen hund, men det er en grunn til at man skal være forsiktig med valper; det som skjer når de er små, henger ofte i resten av livet...Dennis (ca 4 mnd) hilste rolig og underdanig på 3 voksne hannhunder, hvorpå de samtidig fløy i ham - og den siste slapp ikke før mannen min sparket den i bakparten - da hadde Dennis hevelser over mesteparten av kroppen, og strupen (hvor den andre hunden klemte fast) var så hoven at veterinæren vurderte å gi han intravenøs næring fordi han ikke fikk i seg hverken mat eller drikke...Noe sånt setter garantert spor i en liten valp.... De samme 3 hannhundene rakk å ta en liten tispevalp samtidig, og denne ble senere avlivet fordi den aldri kom over frykten for andre hunder...

Det var første og siste gang jeg dro på "sosialt rasetreff"....

[tm100008]

De fleste hunder som ikke blir kvesta i et møte med andre hunder, klarer å bygge over ett ubehag med de ørti hyggelige og positive møtene de har med andre hunder, evt eier har kontroll og det blir ingen konfrontasjoner.

Klart man kan trene frem situasjoner til å bli bra eller bedre for hunden, spesielt når er åpen og løsningsorientert.

Min hund er en sosial type, trygg og språksterk. Det betyr ikke at alle hundemøter har vært trivelige. F eks I sommer ble han angrepet stygt bakfra, men etter ei ukes tid var den dårlige erfaringen tilsynelatende helt borte. Hans trygghet i utgangspunktet (voksen og) var viktigere enn ett ubehagelig møte. Den andre hunden derimot, det den fikk var en mye mer intens opplevelse (og skader), og selv om den også var trygg i utgangspunktet - så var opplevelsen av så sterk art at det preget hele dens inntrykk av visse hundemøter. At det er forskjellige genpakker er det jo ingen tvil om, og at noen er mer sårbare enn andre er utvilsomt også - men man kan jo ikke forklare alt med samkjønnsaggresjon i den grad.

Mulig at jeg har en annen definisjon om hva som er samkjønnsaggresjon da. Hm.

[tm100008]

men det er en grunn til at man skal være forsiktig med valper; det som skjer når de er små, henger ofte i resten av livet...

Jess. Veldig enig. Uheldige ting (av den grad at det preger) i tidlig valpealder er noe man kan slite med på tross av iherdig trening. Bare se på meg og min innsats bak å få en hund som liker å kjøre bil. Det kommer sannsynligvis aldri til å skje at han vil like bilkjøring. Men jeg har med trening lært han å akspetere det og se nytten av bilkjøring.

[ida]

Det er da svært mange som gauler: "Hannhund eller tispe?" sånn på god avstand når vi står i fare for å passere hverandre. Så endel hunder er sikkert samkjønnsagressive (skikkelig fint ord), ellers ville jo denne gaulingen vært enda snålere enn den er. Jeg (og Ia) syns jo det er en merkelig ting å rope til fremmede, uansett, men svarer jo nesten veloppdragent: "Begge deler, men de skal ikke hilse, så det spiller ingen rolle." Fibi liker i utgangspunktet ingen, hun. Hun diskriminerer ikke, ung, gammel, stor, liten, tykk, tynn, svart, hvit, hann, hun, tante eller bestefar, hun syns de kan gå tur et annet sted enn i rompa hennes, iallfall.

[Guest Jonna]

Jeg annser en porsjon aggresjon som "naturlig", og for noen raser/individer mer enn andre. Jeg forventer ikke at hundene mine aksepterer alt og noen ganger så er det faktisk noen hunder som aldri kommer til å gå sammen selv om de går sammen med andre.

Også har du hunder med en "naturlig" aggresjon. Feks Dina og Blaze er to jevnaldrene damer/dronninger som har en fredsavtale. De har vel bulket en gang (det var kort tid etter Blaze sin kastrering og Talli er den skyldige). Ellers har de en stående fredsavtale på tur som har holdt i mange år. Men jeg tror ikke Blaze kommer til å ha noen hyggelige ord å si om Dina om hun kommer hjem til meg (eller omvendt) eller i bilen til Blaze..

Dette var ikke noe JEG forventet kom til å gå bra, men det gjor det.

Det jeg personlig reagerer på er når hunder ikke lar seg kontrollere og bare "farer i" uten noen form for språk eller advarsler.

[Malamuten]

Et tileggsspørsmål til hovedtema. Hva ser dere på som agresjon? og hva er normal/forventet oppførsel?

Feks tenker jeg at om to fremmede hunder, av samme kjønn, på ca samme rang og alder møtes så er det vell kanskje naturlig med en viss konkurranse der fram til rangen er satt mellom de, og hvordan det foregår vil jo da sikkert variere fra rase til rase. I mine øyne så er ikke det agresjon, med mindre de kvester hverandre, men selvfølgelig ikke ønskelig heller, men såpass må man kanskje regne med? Spes mellom to 'sterke' raser..

[Guest Gråtass]

Vet ikke om det var meg du siktet til, men svarer uansett... Jeg tror ikke at en voksen og trygg hund nødvendigvis blir ødelagt av ett eller to uheldige møter med en annen hund, men det er en grunn til at man skal være forsiktig med valper; det som skjer når de er små, henger ofte i resten av livet...Dennis (ca 4 mnd) hilste rolig og underdanig på 3 voksne hannhunder, hvorpå de samtidig fløy i ham - og den siste slapp ikke før mannen min sparket den i bakparten - da hadde Dennis hevelser over mesteparten av kroppen, og strupen (hvor den andre hunden klemte fast) var så hoven at veterinæren vurderte å gi han intravenøs næring fordi han ikke fikk i seg hverken mat eller drikke...Noe sånt setter garantert spor i en liten valp.... De samme 3 hannhundene rakk å ta en liten tispevalp samtidig, og denne ble senere avlivet fordi den aldri kom over frykten for andre hunder...

Det var første og siste gang jeg dro på "sosialt rasetreff"....

Nei som jeg skriver i innlegget mitt at valper som blir kvestet vil naturlig få en reaksjon som kan være vanskelig å bygge over. Ofte så får hundeeieren det også, de har som regel dårligere avreagering enn hunder. Men jeg hører stadig hundeeiere som unnskylder bikkja sin "dritale" oppførsel med argumentet at den har blitt flydd på av en annen hund tidligere. Det er for meg forunderlig at man bare aksepterer at hunden sin er ufin mot andre og at man i tillegg bare skriver ansvaret over på andre hundeeiere.

Klart man kan trene frem situasjoner til å bli bra eller bedre for hunden, spesielt når er åpen og løsningsorientert.

Min hund er en sosial type, trygg og språksterk. Det betyr ikke at alle hundemøter har vært trivelige. F eks I sommer ble han angrepet stygt bakfra, men etter ei ukes tid var den dårlige erfaringen tilsynelatende helt borte. Hans trygghet i utgangspunktet (voksen og) var viktigere enn ett ubehagelig møte. Den andre hunden derimot, det den fikk var en mye mer intens opplevelse (og skader), og selv om den også var trygg i utgangspunktet - så var opplevelsen av så sterk art at det preget hele dens inntrykk av visse hundemøter. At det er forskjellige genpakker er det jo ingen tvil om, og at noen er mer sårbare enn andre er utvilsomt også - men man kan jo ikke forklare alt med samkjønnsaggresjon i den grad.

Mulig at jeg har en annen definisjon om hva som er samkjønnsaggresjon da. Hm.

Mulig jeg ikke skjønner hva du sier eller at jeg har uttrykt meg uklart, men jeg mener at en viss form for samkjønnsagressjon er uungåelig og ganske normalt. Innenfor vise raser absolutt mer akseptabelt enn andre. I tillegg vil alle erfaringer man får forme en som individ i tillegg til den genetiske pakken som absolutt er elastisk. Så det finnes vel ingen fasit på dette, men jeg tror at mange hundeeiere har hunder som de tillater at oppfører seg på en slik måte at de kan bli en belastning for andre hundeeiere.

Jeg tror nok at min terskel for å definere en hundeagressiv hund er anderledes enn mange andre sin, for jeg har hatt det ekstreme, så for meg er ikke to hunder som brummer i barten et agresjonsproblem, men det kan fint være et oppdragerproblem.

[Malamuten]

Hmm, jeg har en fryktagressiv hund som utagerer når vi passerer andre og garantert om han hadde blitt sluppet løs med noen, og ja, jeg skylder på opptil flere drittale hunder som har flydd på min hund, og kanskje meg selv også, uten at jeg helt vet hva jeg kunne gjort annerledes, men til syvende og sist så spiller det vell ingen rolle..? Joda, jeg har en utagerende hund, men uansett hva grunnen er så gir jeg jo ikke opp og tenker at slik er det fordi sånn og sånn? Jeg trener, og jeg VET at vi skal komme over det problemet I det miste i så stor grad at vi kan passere andre hunder uten noe tull. Så ja, jeg bruker det som en 'unnskyldning'(les=forklaring) på hvorfor det gikk som det gikk, men det er ingen unnskyldning for og ha ei drittbikkje resten av dens liv. Det hadde ikke vært behagelig for meg, og det hadde helt sikkert ikke vært behagelig for han.

[tm100008]

Jeg tror nok at min terskel for å definere en hundeagressiv hund er anderledes enn mange andre sin, for jeg har hatt det ekstreme, så for meg er ikke to hunder som brummer i barten et agresjonsproblem, men det kan fint være et oppdragerproblem.

Det var da godt å høre at du ikke overtolker slik som en god del hundeeiere faktisk gjør. Mumling i barten er ikke akkurat noe å lage særlig til ståhei av

[janelin]

En sussex spaniel skal egentlig være rolig, verdig, nesten litt lat og gjennomført vennlig innstilt. Derfor hender det jeg tenker at jeg må ha fått en feilvare... :rolleyes2:

Min hund er - som de fleste andre, antar jeg - veldig opptatt av andre hunder, og passering er et megaproblem. Og etter hvert som han har blitt pubertetslus (tøff i trynet kombinert med ekstrem usikkerhet) så er det noen han reagerer veldig på, og spesielt store, lyse (!?) hannhunder er åpenbart veldig skumle. Han er ekstremt vâr på hva de utstråler, og er de litt intense og "strie i blikket" i tillegg - som f.eks. border collier kan være - så kan han reagere voldsomt. Men selv om han er opptatt av og gjerne vil bort til alle andre hunder, så er det likevel bare et fåtall han "øser seg opp" mot, og dette klarer jeg ikke finne noe klart mønster i. På avstand knurrer/bjeffer han ofte mot andre hunder, og da vet jeg ikke alltid om det er hannhund eller tispe, men inntrykket mitt er ganske bestemt at det er hannhunder han bruser seg opp mot. Det hører vel litt med alderen også. Heldigvis har han aldri oppført seg direkte aggressivt mot en annen hund på nært hold, verken i bånd eller når han har vært løs.

[Trulte70]

En sussex spaniel skal egentlig være rolig, verdig, nesten litt lat og gjennomført vennlig innstilt. Derfor hender det jeg tenker at jeg må ha fått en feilvare... :rolleyes2:

Min hund er - som de fleste andre, antar jeg - veldig opptatt av andre hunder, og passering er et megaproblem. Og etter hvert som han har blitt pubertetslus (tøff i trynet kombinert med ekstrem usikkerhet) så er det noen han reagerer veldig på, og spesielt store, lyse (!?) hannhunder er åpenbart veldig skumle. Han er ekstremt vâr på hva de utstråler, og er de litt intense og "strie i blikket" i tillegg - som f.eks. border collier kan være - så kan han reagere voldsomt. Men selv om han er opptatt av og gjerne vil bort til alle andre hunder, så er det likevel bare et fåtall han "øser seg opp" mot, og dette klarer jeg ikke finne noe klart mønster i. På avstand knurrer/bjeffer han ofte mot andre hunder, og da vet jeg ikke alltid om det er hannhund eller tispe, men inntrykket mitt er ganske bestemt at det er hannhunder han bruser seg opp mot. Det hører vel litt med alderen også. Heldigvis har han aldri oppført seg direkte aggressivt mot en annen hund på nært hold, verken i bånd eller når han har vært løs.

Og det er sånne hunder som din MIN hund reagerer på Når de kommer imot, helt foran i båndet, med eier på slep bak og masse lyd (knurring og bjeffing), så BUNNTENNER min... Det hjelper ikke meg om DIN hund er snill når den omsider kommer bort til min - da er min allerede i forsvarsmodus for leeeeenge siden...

Foreløpig holder jeg det i sjakk med at han er lydig (ber ham sitte, og da sitter han på slakt bånd), men jeg kan ikke garantere at han hadde oppført seg pent om den andre hunden kom helt bort til ham...

Løs går han stort sett overens med alt, men det er ikke alle jeg tar sjansen på å slippe ham med...

[MaritaS]

"Begge deler, men de skal ikke hilse, så det spiller ingen rolle."

Ville bare kommentere at den likte jeg! Adopterer den jeg, om du ikke har noe imot det Var jo en veldig fin måte å si det på.. bedre enn å si "Det er gutt, men han har lus" om man har det for travelt/ ikke vil hilse på

[Grim]

Det jeg personlig reagerer på er når hunder ikke lar seg kontrollere og bare "farer i" uten noen form for språk eller advarsler.

Samme her. Og min var sånn. Horfor gjør de egentlig det?

[Guest Yellow]

ALTFOR vanlig, spør du meg! Møter ekstremt mye hannhunder som er aggresivt innstilt til min iallefall, kan være at min har dårlig hundespråk også (selvom han aldri starter noe og en annen hannhund gjerne kan ville "ta" han på mange meters avstand).

Er så lei av at såpass mange andre hannhunder tydeligvis har dette problemet, at jeg nesten vurderer tispe neste gang bare grunnet dette.

[Tyfonia]

Den ene min hater så og si alt, den andre elsker så og si alt. Den ene holdes pent i bånd mens den andre kan gjerne løpe løs sammen med andre hunder. Det blir en forskjellsbehandling, men jeg tar ingen store sjanser når det gjelder han ene. Forbipassering begynner vi å bli flinke på, men jeg fordrar ikke gneldrebikkjer som er fem meter forran eieren sin og sikter seg inn mot han-som-hater-alt. Kjenner det koker i meg... Da blir JEG samkjønnsaggressiv.

[Hermes]

Vil tro det hjelper at en hund som er ufin mot andre hunder på jaktprøve kan bli utestengt for alltid.

Det er samme regler på en LC-prøve, så dette gjelder for myndene også.

En mynde skal kunne gå i flokk uten noe bråk, og gjerne også med fremmede hunde da jakten ofte var samarbeid mellom familier/klaner, der de gikk sammen i store flokker (i Russland kunne over 100 borzoi bli med på ulvejakt).

Jeg vil ikke kalle mine sammekjønns aggresive, men rassister ja!

Har også hørt om mynder som blir litt rasister om de ikke sosialiseres med andre raser. Tradisjonelt gikk de jo kun i flokk med "sine egne".

Sammekjønnsaggressivitet ser jeg på som normalt mellom ukjente hunder. Jeg mener (og har erfaring med) at de fleste hunder går overens når de blir kjent med hverandre.

Nja, det kan nok diskuteres, men det spørs helt hva du mener med "vanlig". På en whippet skal det ikke forekomme.

Bakgrunnen for tråden var egentlig hundetreff... Vet ikke helt hva jeg selv mener om hvor grensen går mellom aggresjon eller normal adferd, men ble litt paff når jeg hørte at man slapp 20 ukjente hunder sammen på en mark og ikke forventet NOEN problemer... Tror min eldste hadde bøllet seg litt de første minuttene, men jeg regner ham normalt ikke som aggressiv overfor andre hunder...

Jeg har vært på noen slike treff, uten å oppleve noe som ikke kan kontrolleres av eier - men jeg har hørt om bråk og krangel, men da har jeg aldri vært til stede selv. Da Hermes var rundt året og full fart hele tiden, droppet jeg slike treff. De siste par månedene har jeg vært på et par slike treff. Nå har jeg selv en hund som kan la en svær schäfer bjeffe ham i ansiktet uten at han hverken svarer eller virker å være redd, men han kan svare på andre ting, f.eks. godtar han ikke at noen prøver å ri på ham, og det har skjedd et par ganger på slike treff (men det har aldri blitt noe bråk av det, siden han sier ifra på en skarp, men god måte). Men straks to litt sta hunder møtes i en slik situasjon så kan det jo bli bråk.

Jeg spør alltid eier av den andre hunden hvilket kjønn det er, og er det en hannhund, så spør jeg hvor gammel han er. Dette fordi jeg vil se om jeg finner et mønster på hvilke hunder han ikke liker.

Jeg skjønner deg, men jeg lar være å la Hermes hilse på hunder som har eier som spør hvilket kjønn Hermes er. Dette fordi min erfaring er at eiere som er opptatt av dette ofte har hunder som ikke går bra sammen med andre. Det burde vært et irrelevant spørsmål.

Endret 29. November 2011 av Hermes

[yurij]

JEG TROR (veldig viktig,dette er kun basert på personlige erfaringer,jeg er ingen ekspert:) At vi har skapt konflikter ved å avle så forskjellige raser som vi har. Jeg har en "samkjønnsaggressiv/rasistisk" hanne på 6. Han svarer raskt på provoblikk og breial oppførsel. Starter aldri,men svarer kjapt om den andre ypper,og det gjør den andre stort sett. Men,en staff feks snakker med store bokstaver,høyt og brautete,mens en mynde er følsom og forventer svar på sine små nesten umerkelige signaler. Skjønner dere hva jeg mener? Så staffens oppførsel er ikke nødvendigvis provoserende på en annen staff,som også snakker med store bokstaver, men for en mynde er det helt unaturig å oppføre seg slik. Så han går fint med all slags myndehanner,i romjula var vi 9 hanner fra 5 mnd til 8 år. Borzoi,Azawakh,saluki og sloughi i vill lek. Ingen lyd. Samme på trening med bare mynder,helt lydløs gamling. Men ovenfor andre raser er hanner helt krasj. Så de hundene som er mest opprinnelige kommuniserer jo utmerket..så min tanke er litt at vi ødelegger mye for hundene våre ved å avle frem alle disse forskjellige egenskapene som ødelegger kommunikasjonen dem imellom. Så vi må kanskje regne med å måtte skille hundetypene fra hverandre? Bare tankespinn fra min side (jeg er ikke imot å avle forskjellige raser altså,men har tenkt mye på raseforskjeller og kommunikasjon:)