Erfaring med kastrering?

[Budden]

Har en hannhund på 18 mndr. Han har alltid vært utrolig grei, lydig, ikke ødelagt ting. Rundt ettårsalder har dette endret seg. Han har blitt svært slitsom, jokker på alt og alle. Han blir selvfølgelig irettesatt, men gir aldri opp. Mens dette skjer er tissen hovnet opp til dobbel størrelse og den "kulen" bakerst på tissen er på størrelse med en tennisball. Det er altså en direkte link mellom dårlig oppførsel og når tissen er hovnet opp. I tillegg til dette går han ikke greit med andre hannhunder. Han er blid og leken med noen, helt til de knurrer til han (noe de av en eller annen grunn alltid gjør. Har tenkt at hans størrelse og valpete, brå oppførsel ikke blir godt likt) skifter han helt og blir veldig sint. Kaster seg mot hunden som knurrer, bjeffer og styrer. Andre hannhunder er han sint på med en gang, uten å ha hilst en gang. Dette gjelder ikke tisper, de får lov til å "kjefte" på han.

Han har ved (veldig få) tilfeller frosset når folk nærmer seg tyggeben osv, en gang har han knurret, dette har aldri skjedd før. Har dog aldri bitt, aldri gjort utfall mot mennesker. Liker ikke når folk han ikke kjenner kommer inn hos oss, da igjen er menn problemet, men også noen ganger kvinner. Trekker seg unna, knurrer. Blir han oversett kommer han likevel og hilser på selv, etter litt tid, og de han blir kjent med blir akseptert for all tid.

Han er også over protective hjemme. Han bjeffer og boffer hver gang folk går forbi døra, hører ting jeg ikke selv hører og bjeffer på dem. Han er ikke nervøs, men virker generellt urolig hjemme og i nærområdet. Når vi drar inn i skogen er han careless og bryr seg ikke om små lyder.

Ut ifra mine observasjoner kommer ikke hans dårlige oppførsel rundt mat, hannhunder og tyggeben ikke fra frykt, men heller dominanse? kan være helt på jordet her..Han har vært hos oss fra han var 8 uker, og alltid hatt nok mat, tyggeben osv. Aldri blitt fratatt ting, ingen unger eller andre hunder å "konkurrere" med.

Noen som vet hva som trigger denne oppførselen og om det ville vært lønnsomt med kastrering i dette tilfellet. Dyrlegen anbefalte det, men greit å høre om noen har vært i lignende situasjon, og hvilke erfaring de har gjort seg, før vi gjør noe med saken. Vil ikke gjøre vondt verre, og er redd for at om oppførselen er basert på frykt, at det å "!ta fra han" testostreonet vil gjøre han mer nervøs og isåfall lede til en hund som biter.

Setter stor pris på alle svar.

[tulip]

Du har unghund, dvs tenåring. Tenåringer er ikke helt som alle andre, men det blir som oftest folk av de som voksne lell. Hannhunder i alderen 12-36 mndr kan være et lite ******* å ha i hus, og det krever tålmodighet, trygghet og konsekvent behandling fra eier og andre rundt den.

Nei, jeg har liten tro på at kastrering hjelper. Hold ham unna hannhunder til han selv er voksen, tren korte og hyppige økter med lydighet, og ikke la han ligge og vokte/varsle hjemme.

[Djervekvinnen]

Jeg syns det høres ut som en ganske vanlig hannhund. Han er i en alder nå som gjør at han modnes psykisk og er i pubertet (stor rase), da blir de mer hormonell og oppgiret lettere (det med opphisselse og jokking) Det kan komme av en kombinasjon av både stress og opphisselse. At han vokter på mat er pga ressursforsvar, mange hunder begynne å vokte bein, mat, leker når de blir litt eldre. Dette må dere trene på. Det med at han boffer og passer på er helt normalt for hunder i pubertet, og spesiellt hvis man har en hund av vokterrase. Hannhunder begynner å vise seg litt mer for andre hunder i denne alderen, så her må du unngå andre hanner en periode. Ikke la han få lov til å stirre seg opp og blåse seg opp pga det.

Sånn alt i alt, høres det ut som en normal hund i den alderen, så det er bare å trene på dette, og være tålmodig og ha klare grenser, dette vil roe seg litt ned. Kastrering har ingenting for seg. Dette er tross alt normal oppførsel. Desverre omplasseres mange hannhunder i denne alderen, spesiellt av krevende raser. Folk er ikke klar over arbeidet det kan være med slike raser i de værste periodene. Det er trist syns jeg, særlig når jeg selv ser min rase (dobber) som det omplasseres en haug av hanner mellom 18 mnd-3 år.

[Trulte70]

Jeg hadde glatt kastrert om det var min hund! Sålenge man ikke har noe fryktaggresjon, ser jeg ingen problemer med å kastrere...

[Malamuten]

Jeg hadde glatt kastrert om det var min hund! Sålenge man ikke har noe fryktaggresjon, ser jeg ingen problemer med å kastrere...

Trulte: Hva med norsk lov? Klart man skal kastrere om det foreligger en medisinsk grunn, men og kastrere en helt normal hannhund synes jeg er helt feil. Og hvem vet hva konsekvensen blir.. Er jo ikke mange dagene siden det lå inn en tråd her om noen som hadde kastrert hunden sin etter vet sin anbefaling og satt igjen med en apatisk skygge av den hunden de hadde hatt.. Det er desverre ikke slik at kastrering kun virker i positiv retning, det kan slå begge veier, og i tilegg så er det et kirurgisk inngrep, og det innebærer alltid en viss risiko. Slike ting bør være nøye gjennomtenkt. og det bør være en god grunn for det.

[:)Kine]

Trulte: Hva med norsk lov? Klart man skal kastrere om det foreligger en medisinsk grunn, men og kastrere en helt normal hannhund synes jeg er helt feil. Og hvem vet hva konsekvensen blir.. Er jo ikke mange dagene siden det lå inn en tråd her om noen som hadde kastrert hunden sin etter vet sin anbefaling og satt igjen med en apatisk skygge av den hunden de hadde hatt.. Det er desverre ikke slik at kastrering kun virker i positiv retning, det kan slå begge veier, og i tilegg så er det et kirurgisk inngrep, og det innebærer alltid en viss risiko. Slike ting bør være nøye gjennomtenkt. og det bør være en god grunn for det.

Jeg er enig i det her. Særlig siden de fleste (i min erfaring) sliter med å kjenne igjen fryktaggresjon, og tror at hunden deres er for tøff. Det kan være mange negative sider med kastrering, så dette er noe man burde tenke nøye igjennom.

Budden: Det finnes mange tråder her på forumet om kastrering, så hvis du søker, så finner du nok flere erfaringer. Også må jeg jo bare si at unghund-tida går heldigvis over.

Og du gjør det smart i å ikke nødvendigvis høre på veterinæren. Jeg har faktisk aldri hørt om et tilfelle der dyrlegen ikke anbefaler kastrering når de har blitt spurt.

[madam mim]

Jeg er enig i det her. Særlig siden de fleste (i min erfaring) sliter med å kjenne igjen fryktaggresjon, og tror at hunden deres er for tøff. Det kan være mange negative sider med kastrering, så dette er noe man burde tenke nøye igjennom.

Budden: Det finnes mange tråder her på forumet om kastrering, så hvis du søker, så finner du nok flere erfaringer. Også må jeg jo bare si at unghund-tida går heldigvis over.

Og du gjør det smart i å ikke nødvendigvis høre på veterinæren. Jeg har faktisk aldri hørt om et tilfelle der dyrlegen ikke anbefaler kastrering når de har blitt spurt.

Mener du at 100% av dem tar feil og at ingen veterinærer som anbefaler kastering har greie på hva de snakker om?

Skal ikke ta stilling til "korkje det eine eller det andre" eller hva trådstarter skal gjøre. Vil bare si at jeg aldri har opplevd noe som helst negativt rundt kastrering. Mulig at dette kun skyldes "flaks." Jeg kjenner til ganske mange hunder som har blitt kastrert gjennom mange år.

[tm100008]

Sånn alt i alt, høres det ut som en normal hund i den alderen, så det er bare å trene på dette, og være tålmodig og ha klare grenser, dette vil roe seg litt ned.

Yes. Min siste hannhund var en hormonbombe i perioder som pubertetstroll og senere som unghund, men selv han roet seg ned MYE da hormonbruset jevnet seg ut.

Til TS: Det krever arbeid å ha en disse aktive rasene som f eks rasene vi har og i tillegg en hanne. Dette var jeg forberedt på - og jeg la i tilsvarene med aktivitet, trening og vaner med ro. Jeg tror også at det er fint å gi hunder en del mentale ting å tenke på i tillegg til tur, på den måten får de sporet litt av oppe i hodet sitt og får mer ro i seg. Høyaktivtetstrening underbygger stress, også unghundstress, og da er det bare supert å gi mentaltrening inni aktivtetstilbudet til bikkja.

[tm100008]

Vil bare si at jeg aldri har opplevd noe som helst negativt rundt kastrering. Mulig at dette kun skyldes "flaks." Jeg kjenner til ganske mange hunder som har blitt kastrert gjennom mange år.

Oisann, der ser du hvor forskjellige erfaringer man har. Jeg har sett alt for mye av de negative effektene etter kastrering til å kunne ta lett på et slikt inngrep.

[madam mim]

Oisann, der ser du hvor forskjellige erfaringer man har. Jeg har sett alt for mye av de negative effektene etter kastrering til å kunne ta lett på et slikt inngrep.

Jepp, det er derfor jeg skriver at Skal ikke ta stilling til "korkje det eine eller det andre" eller hva trådstarter skal gjøre.

[Malamuten]

Til TS, du får sikkert enda mer utav tråden her om du forteller oss hvilken rase/blanding du har og hva du gjør med den om dagene, samt hva du har prøvd, for og få vekk den adferden du synes er uønsket. Masse flinke folk her inne

[tm100008]

Hvis du føler det har kommet til et punkt hvor du ikke kommer gjennom med trening og bedre vaner så kan du eventuelt få lagt inn en chip (hos veterinær) som er en form for kjemisk kastrering for å få brutt av, slik at du kan komme til med ny og bedre trening. Effekten avtar mot 6 måneders alder.

Jeg er på vei ut døra, men jeg er sikker på at det er mange tråder allerede med informasjon og erfaringer fra andre, eller at noen kan fortelle mer til deg i denne tråden.

[Trulte70]

Vi snakker om en STOR hannhund som jokker på alt og alle...tror ikke det er mange veterinærer som ikke hadde forsvart å kastrere en sånn hund utfra hensynet til hunden (OG eier!)

Jeg tar meg i å lure på hvilke hannhunder dere har, siden dere synes dette er normal adferd...INGEN av mine hannhunder har noensinne oppført seg sånn, og jeg har hatt min andel av hannhunder...

Det "morsomme" er at ifølge en annen tråd her på forumet, så er folk positive til å kastrere en tispe som er plaget med innbilt svangerskap, men å kastrere en hannhund for et problem som også er mye hormonelt betinget, er tydeligvis helt forkastelig...

[tulip]

Vi snakker om en STOR hannhund som jokker på alt og alle...tror ikke det er mange veterinærer som ikke hadde forsvart å kastrere en sånn hund utfra hensynet til hunden (OG eier!)

Jeg tar meg i å lure på hvilke hannhunder dere har, siden dere synes dette er normal adferd...INGEN av mine hannhunder har noensinne oppført seg sånn, og jeg har hatt min andel av hannhunder...

Det "morsomme" er at ifølge en annen tråd her på forumet, så er folk positive til å kastrere en tispe som er plaget med innbilt svangerskap, men å kastrere en hannhund for et problem som også er mye hormonelt betinget, er tydeligvis helt forkastelig...

Jokking er stress. Her forbundet med tenåringshormoner, men stresset må jobbes ned uansett. Om hunden er usikker (ieg sier ikke at den er det) kan det være vanskeligere etter en kastering. Er det en trygg og grei hund, burde økte krav til lydighet hjelpe på allerede før kastering.

Ingen av mine/familiens har vært sånne heller, og vi hadde opptil 9 hanner på en gang..

Og jeg er absolutt like negativ til kastrering av tispe uten at man har prøvd å få bukt med problemet på annet vis først.

Skal man absolutt kastrere bør man ta det rundt ettårsalder, før hormoner og tillært atferd har satt seg. Noe tidligere for de miniatyrer. Men de fleste ser jo på kastrering som quick fix dessverre, det er få som har tatt vurderingen før de får hunden, og gjør det på et tidlig og mer gunstig tidspunkt.

[Malamuten]

Vi snakker om en STOR hannhund som jokker på alt og alle...tror ikke det er mange veterinærer som ikke hadde forsvart å kastrere en sånn hund utfra hensynet til hunden (OG eier!)

Jeg tar meg i å lure på hvilke hannhunder dere har, siden dere synes dette er normal adferd...INGEN av mine hannhunder har noensinne oppført seg sånn, og jeg har hatt min andel av hannhunder...

Det "morsomme" er at ifølge en annen tråd her på forumet, så er folk positive til å kastrere en tispe som er plaget med innbilt svangerskap, men å kastrere en hannhund for et problem som også er mye hormonelt betinget, er tydeligvis helt forkastelig...

Hmm, og siden når ble jokking hormonelt bettinget? Jokking er oftest utløst av stress, og trenger ikke ha noe som helst med hormoner og gjøre.. Stresset KAN selvfølgelig ha noe og gjøre med hormoner, men så er jo hunden i puberteten også så noe annet skulle vell vært rart? Og puberteten er vel noe man må regne med enten man er menneske eller hund, og det er ikke en 'gyldig' grunn til og kastrere. MEN, stresset kan også komme av andre ting, for lite trim, for mye trim, feil type trim, ikke trent rolig trening osv,listen på hva som kan skape en stressa hund er lang, og de fleste hunder er jo ekstra motagelig for stress i denne perioden siden det bruser litt i blodet.

Edit for og legge til at Tulip også har et godt poeng hva tillært adferd og alder har og si.

[:)Kine]

Mener du at 100% av dem tar feil og at ingen veterinærer som anbefaler kastering har greie på hva de snakker om?

Selvfølgelig ikke. Det er jo mange ganger kastrering er vellykket også. Men jeg ville heller kontaktet en atferdsekspert eller hørt med noen andre når det kommer til kastrering og hannhund framfor å høre på veterinæren. Det virker jo som veterinærene har lav terskel på kastrering.

[Trulte70]

Sitat: Han har blitt svært slitsom, jokker på alt og alle. Han blir selvfølgelig irettesatt, men gir aldri opp. Mens dette skjer er tissen hovnet opp til dobbel størrelse og den "kulen" bakerst på tissen er på størrelse med en tennisball. Det er altså en direkte link mellom dårlig oppførsel og når tissen er hovnet opp

Dette høres ikke ut som vanlig stress-jokking - det høres mer seksuelt betinget ut...

Men trådstarter spør om råd; dere sier at dere ikke ville kastrert, jeg sier at jeg ville...så vi er vel egentlig bare uenige

[Malamuten]

Sitat: Han har blitt svært slitsom, jokker på alt og alle. Han blir selvfølgelig irettesatt, men gir aldri opp. Mens dette skjer er tissen hovnet opp til dobbel størrelse og den "kulen" bakerst på tissen er på størrelse med en tennisball. Det er altså en direkte link mellom dårlig oppførsel og når tissen er hovnet opp

Dette høres ikke ut som vanlig stress-jokking - det høres mer seksuelt betinget ut...

Men trådstarter spør om råd; dere sier at dere ikke ville kastrert, jeg sier at jeg ville...så vi er vel egentlig bare uenige

Ereksjon kan delvis eller helt være styrt av annen opphiselse enn seksuelt. Det er rett og slett en reaksjon kroppen har og kan skyldes glede, stress, ja alt som hisser opp hunden. Min hannhund er rimelig ekstrem på det, men han har aldrig jukket på noen, han er heller ikke spesielt dominant av seg, dog er han en ganske lettstressa/urolig type.

Forøvrig skjønner jeg ikke hvor størrelse på hund, rase, og hva mer det skal være kommer inn i bildet? Vil man ha en enkel hund får man kjøpe en enkel rase, tåler man ikke og bli hoppet på av en stor hund får man enten trene det bort eller kjøpe seg en som er mindre.. Kastrering er ingen quick fix, det er ingen garanti for at det virker, det kan tom få negative virkninger, og det er ikke en fribilett slik at alle tror de kan ha en hvilken som helst rase.... Skal man ha en stor, tøff hund må man faktisk finne seg i at man får nettopp det. Så får man kastrere der det er nødvendig og hensiktsmessig når det foreligger medisinske grunner.

[Sanne]

Skikkelig dårlig erfaring herfra med kastrering. Han kan ikke være med andre hannhunder, blitt mer grinete jevnt over og mer aggressiv... Han var en mye mer avbalansert hund før kastrering og jeg hadde aldri gjort det om det ikke var medisinsk årsak, rett og slett! Jeg kan ikke finne noe positivt med kastreringa av vår hund!

[Djervekvinnen]

Ja man får seg ikke mer enn man kan takle. Jeg personlig ville aldri hatt en dobber hannhund, fordi jeg vet at de kan være vanskelig i puberteten og spesiellt ved psykisk utvikling. Og ser man på hvor mange som omplasseres i den alderen, så er det ingen tvil. Det er ikke sånn at kastrerer du så vips blir hunden helt rolig og snill. Vaktinnstinktet ligger i hunden, noen raser mye mer enn andre, dette må eierne trene på for å få under kontroll. Det samme med ressursforsvar, det er også en treningssak/forebyggingssak. At hannhunder begynner å blåse seg opp mot andre hannhunder, ja det er helt normalt, og igjen så har rase litt å si. Noen er værre enn andre. Her kommer at an på hvordan eiere har lagt op situasjonen fra før.

Som malamuten sier kan jokking være stress/overivrig. Min hannhund kan også bli opphisset til tider, spesiellt når han er ganske giret og leken. jeg har aldri latt han få lov til å jokke og tok han for det med en gang det skjedde. Jeg har også tro på at hunden kan prøve å dominere dere, siden han er i rette alderen. (selv om ikke alle tror på rang og dominans her på forumet. Jeg gjør det.)

Jeg syns uansett man bør vente med kastrering til man er helt sikker på at alle fasene har gått over, og se om problemene vedvarer. (selv med effektiv trening).

Ps. Jeg baserer det jeg har skrevet ut ifra hvordan jeg tolker førsteinnlegget. Jeg vet jo ikke hvordan denne hunden er i real life, så for alt man vet kan jo denne hunden være mye værre enn man ser for seg.

[Budden]

Oi, her var det mye å ta av, flott med så mange svar! Takker for det. Godt å høre at det er ungdomsalderen som har kicka inn, er bare litt redd for at det er mer enn det. Er uansett godt å høre at mange hundeeiere ser på det med aggresjon mot hannhunder som normalt, er redd at fordi han ser ut som han gjør, at folk skal reagere sterkt når han blir sint. Mener likevel at knurring når nye mennesker kommer inn i hjemmet ikke er normalt, syns ikke det skal være sånn. Begge rasene han er blanding av har vaktinstinkt, men skal likevel til en viss grad akseptere mennesker som ikke utgjør noen trussel og som vi tydelig inviterer inn med åpne armer.

Veterinæren mente at grunnen til at tissen hovna opp så mye er at han har hormonforstyrrelse. Den hovner ikke bare opp, ser jeg var litt uklar der, den hovner opp, og setter seg fast ute. Jeg må dra den inn, hvis ikke sitter den fast der. (ville helst la han selv ordne opp der) Dette er en av grunnene til at jeg vurderer kastrering, skjer det mens vi er på jobb kan ikke det være bra å ha det sånn i flere timer.

"Til TS, du får sikkert enda mer utav tråden her om du forteller oss hvilken rase/blanding du har og hva du gjør med den om dagene, samt hva du har prøvd, for og få vekk den adferden du synes er uønsket. Masse flinke folk her inne"

Det er blanding av Amerikansk Bulldog og Cane corso. Vi trener mye lydighet og kontakt. på tur må han følge med hele tiden, skifter tempo, stopper osv. så han må følge med. Vi luffer skjeldent abvgårde uten mål og mening. tre ganger i uka drar vi til skogen hvor han får løpt ifra seg. Trener da også litt lydighet først, belønninga er å få romstere. Tidligere har han fått ligge i sofa og seng, men etter ukul oppførsel har vi slutta med det. Har noen tips om flere aktiviteter vi kan finne på for å få slitt han ut fysisk og mentalt setter jeg stor pris på det

Hovedargumentene for kastrering er da at tissen hovner opp og setter seg fast ute, knurring til fremmede. Jokking og boffing kan man selvfølgelig leve med, så lenge det ikke påvirker hans livskvalitet, i form av masse stress. Om noen har erfaring med akkurat disse to tingene og ting man kan gjøre foruten å kastrere hadde det vært supert. Vi har prøvd å be folk ta med godbiter når de kommer inn, for å endre hans assosiasjoner, men han vil ikke engang ha det. Det å overse funker bra, men er alltid redd for at han ska ett steg lenger

Det at folk gir bort hundene i alderen her er ufattelig, er ikke ett alternativ en gang, det her skal vi klare enten med eller uten baller

[Djervekvinnen]

Lykke til med han Om det blir kastrering eller ikke. Syns det er til det beste med kastrering hvis hunden har store plager. Så det kan være lurt å høre på veterinærens råd også. Knurring ved besøk kan nok være en blanding mellom vakt,terretoriell og usikkerhet, eller en av delene. Hvis man er usikker kan man sikkert få hjelp av erfarne som kan komme å se på han.

[tulip]

Begge rasene han er blanding av har vaktinstinkt, men skal likevel til en viss grad akseptere mennesker som ikke utgjør noen trussel og som vi tydelig inviterer inn med åpne armer.

Veterinæren mente at grunnen til at tissen hovna opp så mye er at han har hormonforstyrrelse. Den hovner ikke bare opp, ser jeg var litt uklar der, den hovner opp, og setter seg fast ute. Jeg må dra den inn, hvis ikke sitter den fast der. (ville helst la han selv ordne opp der) Dette er en av grunnene til at jeg vurderer kastrering, skjer det mens vi er på jobb kan ikke det være bra å ha det sånn i flere timer.

Hovedargumentene for kastrering er da at tissen hovner opp og setter seg fast ute, knurring til fremmede. Jokking og boffing kan man selvfølgelig leve med, så lenge det ikke påvirker hans livskvalitet, i form av masse stress. Om noen har erfaring med akkurat disse to tingene og ting man kan gjøre foruten å kastrere hadde det vært supert. Vi har prøvd å be folk ta med godbiter når de kommer inn, for å endre hans assosiasjoner, men han vil ikke engang ha det. Det å overse funker bra, men er alltid redd for at han ska ett steg lenger

Det at folk gir bort hundene i alderen her er ufattelig, er ikke ett alternativ en gang, det her skal vi klare enten med eller uten baller

Ang voktinga hans (vakt er mer å varsle, vokt er å passe på/jage vekk), det at han knurrer betyr jo at han er usikker på om folka virkelig har lov til å være der, dette er også aldersrelatert. Det å gi godbiter da blir helt feil, det blir lokking og luring: se, det er ikke farlig, masse nammis, seeeee, å så godt, folka er bare såååååå snille de, spis godisen, sniiille folka, spis nammen din nå. Hunden blir bare mer utrygg av dette. Mild korreks (nei, det er ikke lov) og ignorering, gjerne bak en grind så han kan se dere, men ikke være helt med/ha avstand til de han er utrygge på, er det beste i dette tilfellet tror jeg.

Det er mulig han har en overdose av hormoner akkurat nå, siden han låser penisen sin. Hva med å sette inn en hormonchip? Det vil redusere testosteronnivået, og burde ta knekken på penisproblemet etter noen uker. Effekten varer ca 6 mndr, så da burde dere kommet over i en tryggere alder. Relatert til usikkerhet er kastrering en veldig dum ide, for testosteronet gir/støtter motet til en hanne, og med totalt bortfall av testosteron vil usikkerheten blomstre. Da kan man plutselig få en skarp hund i tillegg.. DET er verre enn en låst penis og "litt" jukking her og der.

[Budden]

Takker for flere gode råd

Hovedårsaken til at jeg er redd for å kastrere er nettopp det du sier, at han da kan bli mer utrygg, å finne på å bite. Så da høres chip midt i blinken ut, og er definitivt det jeg vil prøve. Da vil det være som en midlertidig kastreing, sant? Blir han teit eller værre av det, så er han tilbake til samme gamle etter 6 mndr, om jeg har fortstått det riktig? Takk igjen for tips og råd, vært usikker på dette ei stund nå, men føler at jeg er sikker nå, og lar ballene være.

[Mud]

Sånn uten å påberope meg all verdens kunnskap om rasene, så vet jeg såpass at samkjønnsaggresjon må du regne med. Er det et problem så burde du rett og slett valgt hund av annen rase... Du kan heller ikke forvente at en slik hund ikke svarer opp andre hunder liksom. Dette har ingenting med at hunden er overhormonell å gjøre, det er rasebetinget. Da sitter du igjen med jokkingen og små tegn til ressursforsvar og der gjelder det rett og slett å være i forkant. Du ser det i god tid at hunden vurderer å jokke og da er det bare å kommandere den i sitt eller be den fjerne seg før den begynner klatringen. Ressursforsvar forebygger du ved å trene på å bytte og å gi den godbiter i skåla når den spiser. Ja, jeg har erfaring med kasterering , men jeg ville aldri i verden kasterert en hund for å være "rasetypisk "

Edit: glemte det viktigste punktet... Det at han knurrer og trekker seg unna når det kommer folk på besøk er en veldig tydelig indikator på at hunden er usikker. Aldri i verden om jeg ville turt å kasterere en slik hund! Få de besøkende til å ignorere hunden til den selv tar kontakt. Alltid. Informer alle om at de ikke skal så mye som å se på bikkja en gang. Overdreven varsling i hjemmet er stort sett alltid et tegn på usikkerhet, stress eller understimuli etter min erfaring. Gjerne alle tre. En hund som varsler " roper" ikke bare til inntrengeren, men også på støtte fra flokken. Jeg ville heller prøvd sportrening og DAP enn noe hormonelt.