Gå til innhold
Hundesonen.no

Monti skremte livet av ei dame i går - hva gjør vi?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Nevnte det for endel i chatten i går og, i dag har jeg tenkt mer og mer på hva vi skal gjøre.

Altså, Monti går alltid løst ute, han kommer på innkalling og løper aldri bort til noen. Men i går var samboer ute med Monti og en nabo kom ut av bilen for å gå inn i leiligheten som ligger ved siden av vår firemannsbolig. Vi har bare bodd her et par mnd og aldri sett dama før. Når hun ser at Monti er løs hyyyler hun til, livredd for bikkja. Monti lurer jo da på hva dette er for et menneske som skriker og bærer seg sånn og traver rolig bort for å hilse. Da skriker hun enda mer, i vill panikk før hun springer opp et par trappetrinn før samboer rekker å løfte opp Monti. Hun er tydeligvis LIVREDD hund. Selv om det går en sånn spanielting løs her hele tiden. Han beklaget jo veldig og hun var enig i at hunden burde være i bånd. Men noe mer snakk ble det ikke, situasjonen var jo litt kaotisk.

Hva ville dere gjort? Holder det med beklagelsen eller skal vi kjøpe en liten konfekteske, banke på og be om unnskyldning? Vi vil jo gjerne ha et godt forhold til naboene og synes absolutt ikke at hun skal være redd for å gå ut sin egen dør etter dette. Det var vår feil og han kommer alltid til å være i bånd fra nå av. Kanskje hun vil hilse på han i roligere omstendigheter der vi har han i bånd? Hva ville dere gjort?

For ordens skyld for dere som ikke kjenner oss så er Monti bare 10 uker og ikke spesielt stor eller skummel, selv om det kanskje ikke har noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha kjøpt et eller annet og tatt meg en prat.

De som er livredd hund har ingen kontroll på det selv, så det at dere forsikrer om at hunden blir i bånd, mm kan iallefall roe og betrygge henne noe, samtidig som det viser at dere bryr dere - det kan hjelpe endel.

Ja en blomst eller lignende er fint å gi, med oppmøte og beklagelse. Det er svært vondt for folk med så sterk angst, så det hjelper på for henne at hun blir tatt alvorlig av dere. Så gå over, ta en prat og kanskje dere kan prøve å tilvenne henne med hunden på en kontrollert måte. (hvis hun vil) Fortelle om hunden, at det er en valp og om hvordan valper reagerer på ting, som feks hvis hun ikke vil ha kontakt, overse hunden osv. Ofte er man redd det man ikke vet så mye om.

Hvis hun overhodet ikke vil ha kontakt med hunden, må dere kanskje holde hunden i bånd rundt området der naboen er.

Takk for tips, akkurat sånn vi har tenkt. Må jo være beroligende for henne å vite at vi kommer til å ta mer hensyn og at hun skal slippe å være redd. Det beste hadde jo vært om hun ville hilse på han og bli kjent med han før han blir for stor. Så hun slipper å være redd hver gang hun skal inn. Han går jo i langline ute siden vi ikke har gjerde enda, men han kommer ikke bort til henne om han vil. Men er ikke sikkert det har så mye å si heller. =/ Ekkel situasjon, synes så synd på henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Husker nå nylig da jeg var ute med Casper og kom en dame i møte på et trangt fortau. Så allerede 15 meter unna at hun viste tegn til å være redd, og visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av seg. Da jeg så det tok jeg Casper i stramt bånd, strammere enn jeg pleier, og viste henne at jeg hadde full kontroll. Så istedenfor å gi oss et surt ansikt, som jeg synes mange som er redde hund gir, lyste det takknemlighet av hele henne. Så det er helt klart viktig å vise at man tar det på alvor, og faktisk ga det meg noe og, fordi hun ble så glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn skjer, men ja, det er jo kjempekoselig om du kjøper en liten ting og går og sier unnskyld en gang til, sånn kan jo gjøre underverker for naboforholdet :-) Kanskje ta med Monti og (binde ham unna døren :P ) og gi henne anledning til å hilse på valpen?

Hun bor i andreetasje, så da må jeg binde han der jeg ikke ser han. Siden han spiser stein prøver jeg å unngå det :huh: Men vi bor jo bare 15 meter unna trappa hennes, så det er jo ikke mye jobb å hente han om hun vil hilse.

Synes det er bedre å vise det nå at vi er ydmyke enn å plutselig få en anmeldelse i posten om noe lignende skulle skje igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må eg berre smile litt av at nokon kan vere redd for ein godenkvalp :ahappy: . (ja, eg forstår at fobiar er urasjonelle, og eg meiner ikkje å latterleggjere det på noko måte)

Så vil eg seie meg einig med dei andre, det å kjøpe ein pose Twist og ringje på døra hennar ville vore heilt supert. Det er slikt som gjer eit naboforhold godt for all framtid. Så er det klart at det kunne vore ein måte å byrje å arbeide med fobien hennar, om ho kunne hatt noko lyst til det. Til det passar jo ein golden på 10 veker heilt perfekt :) .

Forlovaren til kona mi er veldig redd for dyr, særleg kattar. Då vi fekk kattunge i hus for halvanna år sidan, var ho livredd. For verdas søtaste bittelille kattunge :P . Vi kunne sitje og ete middag, kattungen kom inn i rommet, og ho spratt opp og trakk seg så langt inn i eit hjørne ho kunne, stiv som ein tømmerstokk :lol: . Så fobiar er ikkje rasjonelle, nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal gi henne noe og be om unnskyldning, da vet hun i hvert fall at dere skjønner, og at dere ikke vil la det samme skje igjen. Han får nok større radius snart, og da er det greit å være føre var.

Vi hadde også Pøbel mye løs utenfor da han var mye yngre. Han holdt seg til oss leeenge, inntil han fant ut at det faktisk var kult å løpe bort til folk. Vi fikk en litt ny erfaring, vi. For en dag stormet han bort til ene naboen, og naboen inviterte ham inn på skinke og synes det var helt greit at han gikk inn. :lol: Etter det så var det båndtvang utenfor inntil han skjønte at det var mye kulere hos oss. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dama har jo rett - vi alle vet vel om de bitende og glefsende, skarpe og vonde tennene en slik menneskevond og møblement ødeleggende skapning kan forårsake. Redselen er berettiget den ;)

Altså. Jeg kan faktisk skjønne frykten for hund. Virkelig. Min egen frykt for edderkopper derimot skjønner jeg ikke stort av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så synd å ha en så redd nabo.... Kjenner det irriterer meg når folk kan bli så redde for en liten golden valp som kommer logrende... Men så kan jeg finne på å besvime av en liten og helt ufarlig edderkopp, så har ikke så mye jeg skulle sagt :P Håper hun er villig til å hilse i hvertfall :)

Jeg hadde skjønt henne om det var Fanta. For alt jeg vet kan det hende hun trodde det var Fanta, det var skumring. Og at folk blir redd henne skjønner jeg, hun er ganske voldsom. Men ja, de edderkoppgreiene gjør at jeg ikke kan si stort heller.. :P

Fine råd, men sett igjen valpen hjemme i første omgang. Jeg ville nok vært litt forsiktig mht å spørre om hun vil hilse på valpen også, det kan dere kanskje ta en annen gang.

Monti blir igjen hjemme, ja. Vi tar det litt som det kommer, er det en hyggelig dame som skjønner at vi er lei oss så kan vi foreslå det forsiktig at om hun vil kan hun få hilse på han med jevne mellomrom eller om hun tørr bli med på en gåtur (da blir han jo opptatt av alt annet og ikke så "på" personen). Er hun derimot sur og jævelig så venter vi litt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de fleste her, jeg synes det er flott av dere å ville be om unnskyldning. Mange ville himlet med øynene i en slik situasjon, og jeg tror damen ville sette stor pris på at dere viser respekt for henne.

En blomst synes jeg hadde vært fint å gi. Det er enkelt, men vakkert.

Må bare få slenge med at jeg blir veldig glad når jeg leser om hvor godt dere har det med Monti! :D

Jeg er redd for mange ting selv og forstår henne veldig godt. Ikke er det kjekt med naboer som ikke liker oss heller, selv om hun kanskje har roet seg nå, i går var hun jo hysterisk. Vi får håpe hun er blid når vi kommer innom i kveld :-)

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bør vel følge samme råd i slike tilfeller som man gjør med en hund som er redd mennesker. La hunden selv ta kontakt og ikke ta med mennesket til hunden. (her altså motsatt, hvis hun overhodet vil - noe som ikke er sikkert)

Helt enig. Vi løfter han i så fall opp (da sitter han som regel bare rolig på armen), så kan hun få komme bort om hun tørr. Det var nok også nettopp det at han var løs som skremte henne. Nå vil jeg jo holde han og ha fullstendig kontroll. Da tar kanskje ikke panikken henne og da vil det nok være lettere å se at han bare er en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så hyggelig å høre! Vi storkoser oss. Jeg skrev et slags brev til meg selv kvelden før vi sendte avgårde Fanta der jeg skrev opp hvordan det var å ha henne de siste dagene når tankene om "hvorfor sendte vi henne egentlig avgårde" og "vi kunne kanskje klart det med med jobb og om vi var litt tøffere". Tok det frem i dag og leste det. Da kjenner jeg godt på hvor utrolig mye mer senka skuldrene er nå :-) Monti er jo så herlig, liten og dum :-)

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fantastisk!

Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!

Jepp. Vi har ingen problemer med å huske det positive, men det er lett å tvile på avgjørelsen senere. Men det er ingen tvil når jeg leser om hvordan vi hadde det :-) Jeg må innrømme at jeg synes vi fortjener det jeg og! Hehe.. :D

Og ja, det er ganske så fantastisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg være kjerringa mot strømmen :P

Jeg synes ikke dere skal gjøre så mye ut av det...hunden skremte henne, og dere ba om unnskyldning...case closed.

Om det var meg, hadde jeg begynt å lure på om hunden virkelig VAR farlig, om eier kom på døren med blomster og enda flere unnskyldninger :D

Tja, jeg tenker at et "unnskyld" ropt opp i trappa hun gjemte seg i kanskje ikke er en skikkelig unnskyldning. Om vi beklager har nå vi i alle fall gjort vårt. Jeg tror til og med den dama skjønner at en liten valp ikke er farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...