Gå til innhold
Hundesonen.no

Hormon trøbbel- bedre eller værre med alderen?


Recommended Posts

Jeg har ei tispe på litt over 2,5 år. Hun sliter med hormonene sine i forbindelse med løpetid.

Hun er håpløs før ståperioden og etter ståperioden. Og ca 2 mnd etter løpetid får hun "valper", løper rundt med pipeballer/leker i munnen og piper. Legger de gjerne inntil for å "die"... Hun har et hunderom som hun sover på om natten, og blir i denne perioden veldig beskyttende ovenfor rommet mot de andre hundene hun bor sammen med. Hun er noe usikker på både hunder og fremmede mennesker, og dette blir værre i denne perioden.

Hun blir ikke påvirket arbeidsmessig, jobber som en helt uansett, men hun er ikke så trivelig å ha med seg, da hun reagerer med å knurre på alle hunder som kommer for nærme- selv om hun aldri oppsøker bråk, så vil hun ikke ha de nærme seg. Dette varer gjerne mer en 8 uker, men forsvinner sakte med sikkert.

Jeg synes rett å slett synd på henne, jeg ser at hun sliter, og vurderer å sterilisere (kastrere) henne. Men lurer på om noen har erfaring med at slikt forbedrer evnt forverrer seg med årene? Det er vel spesielt de 2 siste løpetidene jeg har merket at hun er "håpløs"

Jeg tror ikke kastering er en mirakelkur, hun vil nok aldri bli glad i andre hunder, eller bli kvitt usikkerheten sin- men når hun er i en "rolig" periode er hun den beste trenings/konkurranse hunden jeg har hatt- så hadde hun bare blitt litt mer stabil...

Skal jeg gjøre dette nå, må det gjøres i neste mnd da hun venter ny løpetid i des/jan...

Så det jeg lurer på er om noen har erfaring med at slike hormon forstyrrelser kan bedre seg med årene? Jeg synes ikke noe om å kastrere om det ikke er helt nødvendig, så er det en mulighet for at hun blir bedre, så venter vi gjerne til hun blir eldre.

Ps- hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke mine tisper hatt sånne reaksjoner på løpetid (før/under/etter), men begge de to siste jeg har hatt har fått masse melk i pattene, og Babs har også blitt ganske vâr på det meste sånn rundt "valpefødsel". Ikke noe av dette har blitt bedre med årene på mine, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tispe som har fått melk, og det ble absolutt ikke bedre med årene nei. Men hun var både mor og bestemor, så jeg regner ikke det som en "usunn" reaksjon egentlig.

Aldri vært borti noe slik som dette før. Heldigvis ;) Men melk får hun merkelig nok ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lese litt her å se om du finner noen tips :)

Link

Link

Og ellers søke litt rundt inne på forumet her om samme tema.

Takk for linker.

Den ene der ga jo litt info :D

Ellers har jeg lest andre tråder, men ikke funnet noe ang erfaringer med at ting blir bedre/værre med årene. Men jeg er ikke alltid så flink til å lete da :rolleyes2:

Men vi ender nok opp med kasterering før Jul *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min hadde også innbildtsvangerskap(ikke i så heftig grad da) men,ble ikke nå bedre med årene nei.Siste løpetiden til hun når hun var 12 år var nå helt surrete!Klar til parring i 6 uker!Hun hadde kun løpetid en gang i året så da prøvde jeg ikke noe for få kvitt innbildte.

Hun jeg har nå måtte kastreres i april pga lukket livmorbetennelse.Hun fikk innbildt rett etter opperasjonen og det varte en uke.Snodige greier;)

Ellers synes jeg at kastrere di som du vurderer høres lurt ut for ikke nå særlig for hunden din når hun er plaget såpass med det.Mi er også litt usikker av seg men,har merket ingen forandring overhodet etter hun ble kasterert.

Lykke til det går nok bra;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Min hund led av innbildte svangerskap. Hun var skikkelig trykket og vàr før, under og etter løpetid, og ikke til å jobbe med.

Jeg valgte å sterilisere og har ikke angret et sekund på det. Men, jeg har ikke noe ønske om å gjøre det igjen.

Hun var ikke enkel å jobbe med i utgangspunktet, så der merket jeg ikke så stor forskjell. Men, jeg merket stor forskjell på psyken hennes. Hun er fortsatt ei pingle, men ikke halvparten av hva hun var før steriliseringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :D

Virker som om sjansene for at hun blir bedre med alderen er forsvinnende liten- og det regnet jeg med :mellow:

Poppit er en drøm å jobbe med uansett egentlig- Eneste gangene hun ikke er konsentrert 100%, er vel når hun er i ståperioden :whistle: Når hun blir innbilt er hun enda mer giret på lek osv, så det kan jeg liksom ikke klage på. Men konkurranser blir jo utelukket siden hun synes fremmede hunder er enda mer pyton (felledekk/sitt) og jeg ikke vil presse henne til det når hun er slik.

Føler jeg er litt egoistisk her, men på den andre siden så elsker hun å trene og når jeg da må skjerme henne så gå jo det utover henne også. Og hun kan umulig ha det godt med seg selv :(

Godt å lese at flere har gode erfaringer med kastrering av tisper som er slik som Poppiten min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en tispe som plagdes veldig med innbilt, hver eneste løpetid og hun fikk også "valper" og ble full av melk.

Men etter jeg begynte med tørkede bringebærblader, kapsler som kjøpes på helsekost så ble hun ikke innbilt en eneste gang mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia slet mye med innbilt og ble bare værre med alderen. Hun var utmattet, men samtidig stresset. Konsentrasjonen var lik null, hun kunne ikke lenger gjøre noe som helst som hun tidligere kunne kjempegodt. Hun har mye jakt og kamplyst; men ville i disse periodene ikke ha en eneste leke. Å gå en meter fri ved fot eller komme på plass var helt umulig. Til slutt kastrerte jeg henne og har overhodet ikke angret.

Samme her..

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Galastop har vært redningen her i huset :) Til slutt orket jeg ikke mer, da jeg ville se om det ble bedre og kasterte henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kastrert en av jentene her pga store plager under innbilt svangerskap. Hun hadde hormonsvingninger og sleit med dårlig immunforsvar også i disse periodene. Tilslutt var det bare få måneder av gangen hun fungerte skikkelig og da ble hun kastrert. Hun har siden det fungert supert! Hormonene har tydligvis påvirket henne mye mer enn hva vi først trodde også.

Har bare angret noen timer og det var rett etter operasjonen hehe. Men etter det har vi ikke angret et sekund engang, hun har det merkbart bedre med seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du prøvd Galastop mot innbilten da? Den gjør mer enn å bare stoppe melka, selv om det er det som er hovedfunksjonen dens.

Nei har ikke forsøkt det, trodde faktisk det kun hjalp til å stoppe melken.

Men leser at det ikke nødvendigvis virker på humøret.

Tror jeg heller vil ta skrittet å kastrere henne i stedet for å medisinere henne. Hun skal uansett ikke avles på (selv om jeg gjerne skulle hatt en valp etter henne- hun har jo sååå mange gode egenskaper også- men men )

Jeg har ikke så mye å komme med, men jeg ville i hvertfall ikke gitt hunden tilgang til pipeleker eller andre leker når hun sliter med innbilt svangerskap.

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor skrev jeg en PS i start innlegget mitt : *hun får ikke ha pipeballer osv i "valpe perioden" * Sjelden vi har pipedyr liggende, og de blir fjernet når hun blir innbildt, men det har hendt hun har funnet noe bortgjemt, derfor vet jeg hva hun gjør med de...

Men vi bruker baller og leker under trening ellers ja, og det har jeg ingen planer om å slutte med :D

Høres bra ut :) I trening vil de sjeldent få den samme samle-atferden, så det burde gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd.

Min eldste shibatispe, Kiri, har begynt gradvis og slite mer og mer med innbilt svangerskap. Fra og ikke merke noe de første løpetidene hennes, til og nå merke det mye/lenge!

Det verste med henne er at hun blir "deppa". Hun ligger og sturer dagen lang, og melka nærmest renner av henne. Hun samler heldigvis ikke leker da. Etter forrige løpetid varte dette i nesten 2 mnd.

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre videre, og flott med en slik tråd hvor det dukker opp tips og råd. Har diskutert dette med dyrlegen noen ganger, uten å få noe veldig klart svar derifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke egentlig vil kastrere ville jeg prøvd alternativ behandling (akupunktur, homeopati, bringebærblad e.l.) først evt. galastop.

Iogmed at kastraksjon er så endelig. Hjelper ikke det, så har du ihvertfall prøvd og kan kanskje slå deg mer til ro med valget om å kastrere?

Nei egentlig så har jeg ikke lyst til å kastrere henne, men når alternativet er å se henne slite så med seg selv så er egentlig valget enkelt. Hun skal aldri avles på, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

Nei vi kommer bare til å hoppe i det om ett par uker, også satser vi på at operasjonen går fint, og at jeg sitter igjen med en stabil liten arbeidsmaur, som har hele konkurranse sesongen 2012 å se fram imot uten lange pauser pga løp og hormoner :D

Takk for alle tilbakemeldinger :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

, og jeg ser ikke for meg at jeg har mulighet til/ ønsker/ eller har råd til å behandle henne med diverse remedier de neste 10 årene.

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke ønsker, den skjønner jeg, ingen vil vel behandle uten behov, men her er jo muligens behovet..

Men manglende mulighet/råd skjønner jeg IKKE. Har du sjekket hva det koster, vs prisen på kastrering?

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte min labradortispe i 2005 etter årevis med hyppige løpetider og innbildt svangerskap. Galastop, akupunktur og mindre mat/mer mosjon ble utprøvd først uten noe særlig effektiv virkning.

Jeg angrer overhodet ikke på operasjonen. Hun ble en mye mer selvsikker og stabil hund som virket 110% i trening og konkurranser, alltid! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulighet pga at jeg bor i gokk og at en akupunktør, eller noen som driver med homøpatimedisin (som var nevnt i innlegget) ikke finnes i mils omkrets. Og jeg vet de ikke gjør ting gratis (sist jeg brukte noe slikt var det 800+ for litt klemming og 1 nål) og om det skal gjenntas flere ganger i hundens liv så løper lappene fort- og en kastrering koster vel rundt 4000 tenker jeg.

Men uansett det handler ikke om penger.

Poppit skal ikke ha valper, hun sliter veldig i løpetiden og hun kommer ikke til å bli bedre med årene og da har jeg kommet fram til at kastrering er best for oss :D

Det er jo ditt valg selvsagt, men homeopat har vi her på sonen, hun hjalp meg helt gratis, medisinen koster 150 inkl porto og funket etter tre dager. Bringebærblader koster ikke all verden heller, Galastop vet jeg dessverre ikke. Så om du mente det flåsete ok, men det var ikke sånn jeg leste det.

HVA om Poppit får urinlekkasjer etter kastreringen (slett ikke uvanlig), er du da villig til å medisinere henne, daglig faktisk? Ikke at medisinen er dyr altså, men det er noe å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...