Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med mye lyd..


soelvd
 Share

Recommended Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd...jeg bryter adferden før de kommer opp i intensitet og belønner rikelig når de gjør som jeg ønsker ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. S

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsniv

Du deler mine tanker, helt klart. Ang å være ute så er det leken han bjeffer på - han gjør sånn når vi er inne og. Å være ute alene har vi selvsagt trent på akkurat på samme måte som alene hjemme-trening. Han kommer dessuten på døra når han vil inn - noe jeg får med meg med en gang siden jeg alltid står og passer på han når han er ute i hagen på den måten.

Så ja, jeg skjønner tankegangen din. Du har i grunn tenkt veldig likt som meg. Kanskje jeg bare må skru på tålmodigheten? ;)

At valper har lyd under lek er ikke uvanlig, og med litt forventninger og litt gira, ja da kommer lydene i alle fall fort.. Så ønsker du ikke lyd under lek, så ro ned leken.. spesielt mellom dere ;)

og det kanskje litt dumt å lære han at han får komme inn hvis han kjem på døra? Da ville jeg kanskje heller latt døra stå oppe.. For den dagen det ikke passer at han får komme inn når han kjem på døra, kan det resultere i graving eller i værste fall bjeffing.. Så evt ta han inn før han blir lei av å være ute ;) Da blir det suuuper kult å være ute, fordi han aldri rekk å bli lei, og dermed kan du lettere øke tiden ;)

Og bare skru på tålmodigheten ja ;) Det er bare for en periode ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok et dårlig eksempel sånn, ja :-) Hva ville du gjort i alle sitausjonene med oss? At han bjeffer fordi han ikke klarer å hoppe opp i sofaen? Bjeffer fordi han kjeder seg? Bjeffer når vi lager mat fordi han også vil ha? Overse og belønne når han er stille? Det er planen foreløpig. Noen andre tips?

Idet han bjeffer fordi han venter på mat, så hadde jeg ikke latt han være i samme rom som dere. Aiko hadde noen helt avsindige høyfrekvensbjeff da hun var liten og fortsatt brydde seg om mat, så det endte med at hun ikke fikk være sammen med meg. Skriker du på meg mens jeg lager mat til deg, ryker du rett ut.

Jeg er egentlig ikke så redd for dette med å gi oppmerksomhet under bjeffing, det må jeg bare innrømme, men jeg preges nok av å ha to hunder som kun bjeffer hvis det virkelig er noe. Når Imouto vandrer rundt og gnåler fordi hun kjeder seg, så ber jeg henne holde fred. Om det ikke funker, får hun ikke være sammen med meg. Bjeffing/gnåling for å komme opp i sofa hadde jeg brutt ved å be han holde fred, enten ved å si hysj, be han sett seg eller andre ting for å avlede. Kanskje gitt han et tyggebein så han kan ligge for seg sjøl. Han vil jo fortsatt ikke få komme opp i sofaen, så det blir som Krutsi sier med å ligge tre hakk foran bikkja. Hvis Imouto tar helt av og vil gjøre "morsomme" ting, så holder det at jeg sier "være rolig jente" med snill kosestemme, sånn at hun ser på meg og blir slækk. Jeg har tvangshvilt henne fra hun var liten, ved å holde henne og stryke på henne mens jeg prater med sånn stemme, og det får jeg igjen for nå, da begge mine to blir helt i transe hvis jeg tar dem på nakken og snakker sånn til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idet han bjeffer fordi han venter på mat, så hadde jeg ikke latt han være i samme rom som dere. Aiko hadde noen helt avsindige høyfrekvensbjeff da hun var liten og fortsatt brydde seg om mat, så det endte med at hun ikke fikk være sammen med meg. Skriker du på meg mens jeg lager mat til deg, ryker du rett ut.

Jeg er egentlig ikke så redd for dette med å gi oppmerksomhet under bjeffing, det må jeg bare innrømme, men jeg preges nok av å ha to hunder som kun bjeffer hvis det virkelig er noe. Når Imouto vandrer rundt og gnåler fordi hun kjeder seg, så ber jeg henne holde fred. Om det ikke funker, får hun ikke være sammen med meg. Bjeffing/gnåling for å komme opp i sofa hadde jeg brutt ved å be han holde fred, enten ved å si hysj, be han sett seg eller andre ting for å avlede. Kanskje gitt han et tyggebein så han kan ligge for seg sjøl. Han vil jo fortsatt ikke få komme opp i sofaen, så det blir som Krutsi sier med å ligge tre hakk foran bikkja. Hvis Imouto tar helt av og vil gjøre "morsomme" ting, så holder det at jeg sier "være rolig jente" med snill kosestemme, sånn at hun ser på meg og blir slækk. Jeg har tvangshvilt henne fra hun var liten, ved å holde henne og stryke på henne mens jeg prater med sånn stemme, og det får jeg igjen for nå, da begge mine to blir helt i transe hvis jeg tar dem på nakken og snakker sånn til dem.

prøv å gjør som krutsi og sandra sier.

og det med en god tvangshvil er gull altså. Vi ble nødt til å putte hun i bur og lukket igjen og ta teppe over fordi hun eskalerte helt sykt. Hun lærte kjapt så det ble med 4-5 turer i buret og vi lærte oss å avbryte hun kjappere før hun var i taket.

Amiga tvangshviles av T fordi jeg ikke klarer å holde en slimål og hun roer seg og kan sovne til slutt. Men det er ikke lett å si nå skla vi hvile alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brukt bur til sånne ting, men Aiko måtte bindes fast til bokhylla da hun var liten og blei helt rabiat. Til slutt trengte jeg bare reise meg opp og ta et skritt mot bokhylla før hun skjønte at nå var det bare å rulle inn puppen, ellers blei det skammekrok. :P

Imouto har aldri vært så intens som Aiko, hun er bare veldig, veldig aktiv og energisk. Med henne var det pusting og timeouts (og rett og slett det å klemme henne ned i madrassen til hun kapitulerer når vi skulle legge oss) som gjaldt. Det høres ganske brutalt ut, jeg innser det, men det gjelder å være overbevisende, trygg og rolig nok til å gi valpen inntrykk av at okej, dette er kanskje det lureste akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At valper har lyd under lek er ikke uvanlig, og med litt forventninger og litt gira, ja da kommer lydene i alle fall fort.. Så ønsker du ikke lyd under lek, så ro ned leken.. spesielt mellom dere ;)

og det kanskje litt dumt å lære han at han får komme inn hvis han kjem på døra? Da ville jeg kanskje heller latt døra stå oppe.. For den dagen det ikke passer at han får komme inn når han kjem på døra, kan det resultere i graving eller i værste fall bjeffing.. Så evt ta han inn før han blir lei av å være ute ;) Da blir det suuuper kult å være ute, fordi han aldri rekk å bli lei, og dermed kan du lettere øke tiden ;)

Og bare skru på tålmodigheten ja ;) Det er bare for en periode ;)

Det er jeg ikke enig i, jeg synes det er helt ok at han sier ifra. Å ha døra oppe nå er uaktuelt, vi fyrer ikke for kråka. Og han gjør ikke annet enn å sette seg fint og vente til vi kommer. Vi har aldri hunden ute i hagen uten at vi selv er hjemme (og hagen går vi inn i gjennom terrassedøra i stua). Han er jo bundet også, så å la han være der uten tilsyn er uansett ikke aktuelt :-) Han er ute en god stund, leker og herjer, så setter han seg utenfor døren.

Idet han bjeffer fordi han venter på mat, så hadde jeg ikke latt han være i samme rom som dere. Aiko hadde noen helt avsindige høyfrekvensbjeff da hun var liten og fortsatt brydde seg om mat, så det endte med at hun ikke fikk være sammen med meg. Skriker du på meg mens jeg lager mat til deg, ryker du rett ut.

Jeg er egentlig ikke så redd for dette med å gi oppmerksomhet under bjeffing, det må jeg bare innrømme, men jeg preges nok av å ha to hunder som kun bjeffer hvis det virkelig er noe. Når Imouto vandrer rundt og gnåler fordi hun kjeder seg, så ber jeg henne holde fred. Om det ikke funker, får hun ikke være sammen med meg. Bjeffing/gnåling for å komme opp i sofa hadde jeg brutt ved å be han holde fred, enten ved å si hysj, be han sett seg eller andre ting for å avlede. Kanskje gitt han et tyggebein så han kan ligge for seg sjøl. Han vil jo fortsatt ikke få komme opp i sofaen, så det blir som Krutsi sier med å ligge tre hakk foran bikkja. Hvis Imouto tar helt av og vil gjøre "morsomme" ting, så holder det at jeg sier "være rolig jente" med snill kosestemme, sånn at hun ser på meg og blir slækk. Jeg har tvangshvilt henne fra hun var liten, ved å holde henne og stryke på henne mens jeg prater med sånn stemme, og det får jeg igjen for nå, da begge mine to blir helt i transe hvis jeg tar dem på nakken og snakker sånn til dem.

Hmmm, har ikke tenkt på det på den måten før. Takk for svar :-)

Og utenom disse tispene så sender jeg en mail til oppdrettere. De er fantastisk hjelpsomme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøv å gjør som krutsi og sandra sier.

og det med en god tvangshvil er gull altså. Vi ble nødt til å putte hun i bur og lukket igjen og ta teppe over fordi hun eskalerte helt sykt. Hun lærte kjapt så det ble med 4-5 turer i buret og vi lærte oss å avbryte hun kjappere før hun var i taket.

Amiga tvangshviles av T fordi jeg ikke klarer å holde en slimål og hun roer seg og kan sovne til slutt. Men det er ikke lett å si nå skla vi hvile alltid.

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. Spørs om det er like enkelt når han er 25 kg.. :P Vi brukte bur til å roe ned forrige bikkja. Nå har sonen vist seg å være så overbevisende at vi har hivi hele buret, hehe..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brukt bur til sånne ting, men Aiko måtte bindes fast til bokhylla da hun var liten og blei helt rabiat. Til slutt trengte jeg bare reise meg opp og ta et skritt mot bokhylla før hun skjønte at nå var det bare å rulle inn puppen, ellers blei det skammekrok. :P

Imouto har aldri vært så intens som Aiko, hun er bare veldig, veldig aktiv og energisk. Med henne var det pusting og timeouts (og rett og slett det å klemme henne ned i madrassen til hun kapitulerer når vi skulle legge oss) som gjaldt. Det høres ganske brutalt ut, jeg innser det, men det gjelder å være overbevisende, trygg og rolig nok til å gi valpen inntrykk av at okej, dette er kanskje det lureste akkurat nå.

Amiga bjeffet ikke bare, hun skrek, hun kastet seg veggemellom og rev ned ting.. Binde hun i noe hun kan rive ned :whistle: nei dte ble bur, aldri trengt det siden heldigvis :) var en uke vi hadde det fremme så var alt slik fanteri over :P Men som du vet så har jeg slitt en del med at Amiga responderer ikke på "normale" ting. Bjeffer hun om natta eskalerer hun hvis hun ser vi reagerer, sånn var det jo med alt. hun holdt jo oss våkne en ukes tid med at jeg våknet og tok handa til hun ol. Amiga går i en egen klasse når det kommer til hundepsykologi :lol: fikk jo beskjed av dere på sonen å be hun holde kjeft men da svarte hun jo bare og eskalerte, eller kaste en tøffel mot hun og det var jo bare DRITKULT. og tok jeg og løftet hun og holdt hun fast ble hun bare slimål deluxo :P

sånn nok OT :P

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. Spørs om det er like enkelt når han er 25 kg.. :P Vi brukte bur til å roe ned forrige bikkja. Nå har sonen vist seg å være så overbevisende at vi har hivi hele buret, hehe..

Japp, bur trenger man ikke. Men jeg har sagt det før at jeg måtte bruke det som en del av å få det levelig med Amiga. 4-5 ganger var hun i det i 5-10 minutter og så var dte borte. Nå har vi bare bur i bilen ;)

lykke til med valpen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned.

Prøv å gjøre tvangshvilinga hyggelig også, for da blir det lettere å feks klippe negler mens han ligger slækk på fanget, lettere å få han til å slappe av fortere osv. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga bjeffet ikke bare, hun skrek, hun kastet seg veggemellom og rev ned ting.. Binde hun i noe hun kan rive ned :whistle: nei dte ble bur, aldri trengt det siden heldigvis :) var en uke vi hadde det fremme så var alt slik fanteri over :P Men som du vet så har jeg slitt en del med at Amiga responderer ikke på "normale" ting. Bjeffer hun om natta eskalerer hun hvis hun ser vi reagerer, sånn var det jo med alt. hun holdt jo oss våkne en ukes tid med at jeg våknet og tok handa til hun ol. Amiga går i en egen klasse når det kommer til hundepsykologi :lol: fikk jo beskjed av dere på sonen å be hun holde kjeft men da svarte hun jo bare og eskalerte, eller kaste en tøffel mot hun og det var jo bare DRITKULT. og tok jeg og løftet hun og holdt hun fast ble hun bare slimål deluxo :P

sånn nok OT :P

Japp, bur trenger man ikke. Men jeg har sagt det før at jeg måtte bruke det som en del av å få det levelig med Amiga. 4-5 ganger var hun i det i 5-10 minutter og så var dte borte. Nå har vi bare bur i bilen ;)

lykke til med valpen :D

Var ikke vondt ment, altså! Men du verden så deilig å slippe tulleburet ;)

Prøv å gjøre tvangshvilinga hyggelig også, for da blir det lettere å feks klippe negler mens han ligger slækk på fanget, lettere å få han til å slappe av fortere osv. :)

Ang klippe negler så fikk vi både demonstrasjon og klare forklaringer på hvordan vi bør gjøre det av oppdretter. Tvangshvilingen prøver vi å gjøre så hyggelig som det går an, han protesterer sjeldent, han bare ligger og klager mye. Litt sånn "stakkars meg, jeg er så trøtt".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror virkelig ikke på at hunden bjeffer mindre under forberedelse av mat om han er i et annet rom. Han er ikke så dum at han ikke vet hva som skjer, så i verste fall vil det vel bare øke frustrasjonen. Som Sandra og Anette ville jeg brukt timeout, bur eller bånd, hver gang han bjeffer. Evt. rotrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bråkevalp nå, eller har hatt heter det vel, for nå er hun for det meste stille :)

Det hun bråka mest på var maten. Når jeg gjorde klar maten til hundene sto hu å bråka og ula i ett sett. Jeg satt da (som tidligere nevnt) skåla godt innpå benken og gikk. Kom ikke tilbake igjen før hun hadde roet seg ned. Da prøvde jeg igjen. Startet hun med lydene sine igjen gikk jeg, og dette ble gjenntatt til hun ikke orket mer og roet seg helt.

Etter en ukes tid med slik trening, pluss det å sitte rolig å vente til matskåla var på gulvet, ble hun helst stille. Hun kan fremdeles hoppe litt og ta noen piruetter av glede når jeg går til fortønna, men det kommer ikke en lyd! :)

Hun var også fæl til å bjeffe for oppmerksomhet. Når jeg satt og jobba med skolearbeid, leste, så film osv. skulle hun bjeffe og ule. Da lukket jeg henne inn i et annet rom til hun var stille, etter noen dager med konsekventhet forsvant også dette.

Det jeg fremdeles sliter litt med er tiggebjeffinga.. Når jeg sitter og spiser kan hun sitte og småbjeffe eller brumle. Da sier jeg "nei" og ber henne legge seg. Dette fungerer, og hun er blitt mye bedre! :) Dette er jo en metode som forutsetter at hun kan det å gå å legge seg da.

Når jeg tenkter meg om har jeg sakt "nei" hver gang hun har bjeffa siden dag en. Før jeg har forlatt matskåla sa jeg "nei", før jeg tok hun i et annet rom sa jeg "nei" og bare hun bjeffer unødvendig sier jeg "nei".

Lykke til! :) Bjeffebikkjer er veldig irriterende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - kan du ikke bare ta bort leken han bjeffer på?

Fjern leken om det er det han bjeffer på - ta den bort og gjem den. Vent til han har vært stille ett minutt eller to og gi han leken tilbake. Med en gang han bjeffer igjen - fjerner du leken (uten å si noe) osv.

Når han bjeffer for å komme opp i sofaen - løfter du han vekk fra sofaen uten å si noe og går å setter deg igjen - gjenta ved behov og belønn når han er stille med at han får komme opp i sofaen. Innfør f.eks. sitt før han får komme i sofaen.

Når han er sulten - vel, maten serveres kun når han er stille og ferdig med det.

Det viktigste her er at du ikke trekker deg opp, vær rolig, snakk minst mulig og forsøk så godt det lar seg gjøre å ignorere han. Det kan imidlertid i mine øyne synes som om han er en smule understimulert og at du derfor bør vurdere å gi han noe vettugt å bruke energi på - valper som kjeder seg får lett mye lyd og du har kjøpt deg en hund som er laget for aktivitet og å gjøre ting.

Godbitsøk - dvs. matrasjonen strødd på plenen er en måte å få han til å gjøre noe vettugt på. Spre på så stort område som du kan. Gjemme leker i hagen osv. Han bør få bruke huet. Får han det får han mindre energi å bruke på ulyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - kan du ikke bare ta bort leken han bjeffer på?

Fjern leken om det er det han bjeffer på - ta den bort og gjem den. Vent til han har vært stille ett minutt eller to og gi han leken tilbake. Med en gang han bjeffer igjen - fjerner du leken (uten å si noe) osv.

Når han bjeffer for å komme opp i sofaen - løfter du han vekk fra sofaen uten å si noe og går å setter deg igjen - gjenta ved behov og belønn når han er stille med at han får komme opp i sofaen. Innfør f.eks. sitt før han får komme i sofaen.

Når han er sulten - vel, maten serveres kun når han er stille og ferdig med det.

Det viktigste her er at du ikke trekker deg opp, vær rolig, snakk minst mulig og forsøk så godt det lar seg gjøre å ignorere han. Det kan imidlertid i mine øyne synes som om han er en smule understimulert og at du derfor bør vurdere å gi han noe vettugt å bruke energi på - valper som kjeder seg får lett mye lyd og du har kjøpt deg en hund som er laget for aktivitet og å gjøre ting.

Godbitsøk - dvs. matrasjonen strødd på plenen er en måte å få han til å gjøre noe vettugt på. Spre på så stort område som du kan. Gjemme leker i hagen osv. Han bør få bruke huet. Får han det får han mindre energi å bruke på ulyder.

Nå er det ikke bjeffing i lek som er hovedproblemet. Han er frustrert fordi han ikke får mer ut av ballen. Understimulert er han IKKE, da vil jeg heller tippe det omvendte. Jeg vet godt hva slags bikkje vi har og vil tørre å påstå at vi er mer bevisst enn gjennomsnittsmennesket med aktiv hund når det kommer til nettopp dette. Han bruker hodet sitt mer enn nok hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bråkevalp nå, eller har hatt heter det vel, for nå er hun for det meste stille :)

Det hun bråka mest på var maten. Når jeg gjorde klar maten til hundene sto hu å bråka og ula i ett sett. Jeg satt da (som tidligere nevnt) skåla godt innpå benken og gikk. Kom ikke tilbake igjen før hun hadde roet seg ned. Da prøvde jeg igjen. Startet hun med lydene sine igjen gikk jeg, og dette ble gjenntatt til hun ikke orket mer og roet seg helt.

Etter en ukes tid med slik trening, pluss det å sitte rolig å vente til matskåla var på gulvet, ble hun helst stille. Hun kan fremdeles hoppe litt og ta noen piruetter av glede når jeg går til fortønna, men det kommer ikke en lyd! :)

Hun var også fæl til å bjeffe for oppmerksomhet. Når jeg satt og jobba med skolearbeid, leste, så film osv. skulle hun bjeffe og ule. Da lukket jeg henne inn i et annet rom til hun var stille, etter noen dager med konsekventhet forsvant også dette.

Det jeg fremdeles sliter litt med er tiggebjeffinga.. Når jeg sitter og spiser kan hun sitte og småbjeffe eller brumle. Da sier jeg "nei" og ber henne legge seg. Dette fungerer, og hun er blitt mye bedre! :) Dette er jo en metode som forutsetter at hun kan det å gå å legge seg da.

Når jeg tenkter meg om har jeg sakt "nei" hver gang hun har bjeffa siden dag en. Før jeg har forlatt matskåla sa jeg "nei", før jeg tok hun i et annet rom sa jeg "nei" og bare hun bjeffer unødvendig sier jeg "nei".

Lykke til! :) Bjeffebikkjer er veldig irriterende..

Takk for gode tips! Bjeffebikkjer er utrolig irriterende, derfor vi er så bevisst på det fra første stund. Har jo sett bikkjer på kurs som bjeffer og bjeffer og bjeffer når de mener de har fortjent godbit. At ikke folk blir tullete i hue :huh: Uansett, takk igjen :-)

Snakket også med oppdretter, hun hadde hundre tips å komme med, sånn generelt omtrent det samme som dere har skrevet her inne (foruten det med stimuli, hun vet vi bruker bikkja). Så da er det bare å fortsette jobbinga sånn vi har gjort + et par nye ting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror virkelig ikke på at hunden bjeffer mindre under forberedelse av mat om han er i et annet rom. Han er ikke så dum at han ikke vet hva som skjer, så i verste fall vil det vel bare øke frustrasjonen.

Han er nok heller ikke så dum at han ikke skjønner at det ikke funker å bjeffe dersom han blir lempa ut av rommet hver gang han bruker seg. ;)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

...og igjen - fjern ballen!

En hund som bjeffer når den leker (for det er lek å få ting ut av ball), når den er sulten, når den vil oppnå noe - er understimulert. Den er på jakt etter action. Alternativt så er den stimulert på feil måte sånn at den blir oppjaget mer enn sliten i hodet. Istedet for å legge godbiter i ball som han da må herje villmann med for å få mat utav så forsøk å strø maten ut på plena sånn at matleken foregår roligere.

Samme med å gjemme ting, alt som får ned aktivitetsnivået men samtidig gir han utfordringer så han blir sliten og kan legge seg ned å sove er bra liksom.

Du har en jaktgolden, det er ikke noe poeng å skaffe seg en aktiv, kvikk rase om det du skal gjøre med den er å sitte på gulvet å roe den ned hele ***** tiden - da kunne du skaffa deg en vanlig golden som er laga for å ligge på gulvet liksom.

Om jeg høres irritert ut så er det sikkert riktig - for jeg blir frustrert på vegne av valpene. En valp trenger fysiske utfordringer og psykiske, og disse kan kombineres - man kan gå tur med valpen i fremmede miljøer - da får den brukt seg fysisk og psykisk UTEN at det stimulerer stress osv.

Du skriver jo at bjeffingen driver deg til vanvidd - da er det på tide å finne på noe annet er det ikke? Da er det vel rimelig obvious at strategien du bruker ikke helt funker - så derfor, aktivitet UTEN for mye action og hjernetrim UTEN for mye stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og igjen - fjern ballen!

En hund som bjeffer når den leker (for det er lek å få ting ut av ball), når den er sulten, når den vil oppnå noe - er understimulert. Den er på jakt etter action. Alternativt så er den stimulert på feil måte sånn at den blir oppjaget mer enn sliten i hodet. Istedet for å legge godbiter i ball som han da må herje villmann med for å få mat utav så forsøk å strø maten ut på plena sånn at matleken foregår roligere.

Samme med å gjemme ting, alt som får ned aktivitetsnivået men samtidig gir han utfordringer så han blir sliten og kan legge seg ned å sove er bra liksom.

Du har en jaktgolden, det er ikke noe poeng å skaffe seg en aktiv, kvikk rase om det du skal gjøre med den er å sitte på gulvet å roe den ned hele ***** tiden - da kunne du skaffa deg en vanlig golden som er laga for å ligge på gulvet liksom.

Om jeg høres irritert ut så er det sikkert riktig - for jeg blir frustrert på vegne av valpene. En valp trenger fysiske utfordringer og psykiske, og disse kan kombineres - man kan gå tur med valpen i fremmede miljøer - da får den brukt seg fysisk og psykisk UTEN at det stimulerer stress osv.

Du skriver jo at bjeffingen driver deg til vanvidd - da er det på tide å finne på noe annet er det ikke? Da er det vel rimelig obvious at strategien du bruker ikke helt funker - så derfor, aktivitet UTEN for mye action og hjernetrim UTEN for mye stress.

Nå synes jeg du er grådig urettferdig! Dagen valpen ble filmet hadde han vært en liten tur i skogen, så en tur ut på hundeklubben der noen trente agility for å trene i det miljøet. Der trente han kontakt. Når vi kom hjem sov han en liten stund, når han våknet var vi en tur ute i hagen før vi tok en økt inne der han lærte sitt skikkelig. Før han fikk ballen søkte han godbiter som jeg strødde rundt om i hagen. Han leita nok 20 min i alle fall, før han gikk over på ballen som han hadde holdt på med dagen før. Han er ni uker! Er det noe han er da så er det heller overstimulert enn understimulert! Alt sammen er i utgangspunktet rolige aktiviteter som lar han bruke hodet, oppleve nye ting, etc.

Hvor i alle dager har du det fra at vi har en hund for at den skal ligge på gulvet og bli trent ro med?

Vi skaffet oss en aktiv rase fordi vi skal konkurrere i lydighet og agility i tillegg til redningshund. Jeg har INGEN problemer med å forsvare hvorfor vi har en aktiv rase, vi er fullstendig klar over hva slags rase vi har, at de trenger å bruke hodet, at rotrening må stå sentralt, etc. Men det er da grenser for hvor mye du kan bruke en valp på 9 uker. Og du kan få snakke med hvem som helst som virkelig kjenner vårt hundehold og våre ambisjoner - vi må ha en aktiv rase. Nei, nå må du søren meg gi deg.

Ang bjeffing så sa jeg aldri at hans bjeffing driver meg til vanvidd, jeg sier at bjeffehunder driver meg til vanvidd (altså de som bjeffer og bjeffer og bjeffer hele forbanna tida, det gjør ikke han).

Å si om strategien vår fungerer eller ikke er vel litt tidlig å si siden han bare har vært hos oss en god uke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig søt var han da hvertfall, lyden satt til side :D Når jeg forhørte meg litt om jaktlinjene på golden fikk jeg faktisk vite at noen var svært verbale, kanskje du har fått en slik en :huh: ? Dette går jo helt sikkert ann å trene om ikke bort så ned...

Tja, faren er visst litt vel verbal i konkurransesituasjoner og sånn. Ellers har jeg ikke hørt så veldig mye om det. Kanskje har jeg fått en sånn ja, søsknene er visst ikke helt stille de heller ;) Det går nok an å trene ned i alle fall, ja. Vi følger tipsene fra oppdretter. Hun anbefalte å ignorere så godt det lot seg gjøre, evt si "nei". Men aller viktigst mente hun at det var å bryte FØR han begynner med bjeffingen. Og lære han å finne andre veier til det han vil, ikke bjeffe for alt. Tror nok det skal gå greit, opprettet jo tråden for å få flere tips :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Dere får helt sikkert Monti til, og jeg beklager om jeg missforstod - men jeg leste at han drev deg til vanvidd - sojjy...

Fortsett å ignorer - spre godbiter i hagen, gjør de bitte bitte små så han virkelig må jobbe for å finne og få tak i. Ta han med i sentrum og bare sitt på en benk å se på folk osv. Behøver ikke trene kontakt eller noe - bare se på folk og slapp av. Gå til togstasjon, ta toget, trikken, bussen - whatever. Og igjen, du behøver ikke trene kontakt der - der er poenget at han skal se og høre, sjekke osv. DET tar på for en liten valp og da blir de go'slitne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...