Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær eller ikke...


AnnikenK
 Share

Recommended Posts

I natt har vært en grusom natt og jeg satt en stund og vurderte dyrlegevakta.

For å ta det fra begynnelsen: I går var vi ute store deler av dagen og koste oss i det fine høstværet. Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. På ettermiddagen reiste vi til Torp for å hente gubben. Vi var litt tidelig ute, så vi gikk en tur i skauen der. Hun ble sluppet løs, men jeg hadde henne i øyesyn hele tiden. Etterpå gikk vi tilbake til flyplassen. Der trente vi litt med masse forstyrrelser og Supra var i kjempehumør.

Plutselig stopper hun opp og spyr masse gult slim/skum. Det har skjedd noen ganger tideligere, om hun kjører bil og det er lenge siden hun har fått mat, så derfor tenkte jeg ikke noe særlig på det.

Det som ikke var så normalt, var at hun spydde to ganger til på Torp og en gang i bilen på vei hjem. Vel hjemme ville hun ikke ha mat eller vann, men bare sove. Jeg regnet med at hun måtte roe seg litt, før hun ville ha mat, så jeg lot maten stå fremme. Men hun ble aldri sulten. Derimot fortsatte hun å spy.

Etter og ha sovet et par timer, begynte h******. I løpet av en og en halv time spydde hun seks ganger. Hun pustet tungt og hadde tydelig plager/vondt og klarte ikke å roe seg. Jeg klemte litt på magen hennes. Det virket ikke som det var vondt. Ikke var magen hard eller oppblåst heller. Jeg la meg på sofaen og koste med henne, for da virket som hun slappet mer av. Hjertet hennes galopperte i brystkassa hennes, og jeg var livredd. Etter en tid virket det som det roet seg ned. Hun pustet roligere, hjertet roet seg ned og hun sukket dypt fler ganger. Da var klokka tre om natta, så det vil si at hun holdt på med spying i ni timer (med litt soving inni mellom). Resten av natten lå jeg på sofaen, med en hånd på Supra for å "passe" på henne, og telefonen i den andre hånda. Klar til å ringe dyrlegevakta.

I syvtiden drakk hun en del vann, heldigvis for det var det første hun inntok på tretten timer, og la seg til å sove igjen. I nitiden var hun ute å tissa, og siden hun ikke hadde spydd opp vannet hun drakk, fikk hun litt fiskepudding. Det har hun også beholdt, og ligger nå å sover. Hun er tydelig sliten og redusert (ikke så veldig rart), men hun klarer og slappe av. Hjertet har også en normal rytme.

Dette er tredje gangen, på under to måneder, at hun er dårlig. Forrige gang (andre gangen hun var dårlig) virket hun ikke spesielt syk og det gikk over i løpet av et døgn. Men de to andre gangene har hun vært (og er) skikkelig dårlig.

Jeg har tenkt og grubla på hva som har gjort henne syk, men jeg finner ingen klar konklusjon. Jeg syns at, å være dårlig tre ganger på såpass kort tid, er litt i det meste laget. Så, bør jeg få sjekket henne hos veterinær, eller er jeg bare hysterisk hønemor? I natt var jeg rett og slett redd hun skulle dø for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden min var så dårlig (høres jo ikke ut som det er "bare" å kaste opp og over) på kort tid så hadde jeg nok dratt en tur til veterinære med tanke på infeksjon i mage/tarm evt om hunden bare er delvis tilstoppet av noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig ut som Aiko sitt stunt i sommer, da jeg også trudde hun skulle dø. Nå hadde Aiko en del andre, "spennende" symptomer i tillegg, men jeg dro rett på dyrlegevakta. Vi tok røntgen og fikk beskjed om at jeg bare måtte vente henne ut.

Dette er første gang Aiko blei sjuk på den måten, men jeg har jo tenkt at hun der Supra jammen har litt å stri med om dagen når jeg har lest tingene dere har opplevd i det siste. Jeg ville definitivt tatt en sjekk av mage/tarm hos veterinær. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mange årsaker til at hun ble dårlig, og det kan, men trenger ikke ha sammenheng med forje episode. Du har henne mye løs og har ikke kontroll på hva hun eventuelt får i seg på sine turer. Det kan være hun har smakt på et kadaver av et slag, noen hunder blir syke av å spise lemmen, prøve å fange padder, hun kan ha spist noe som ikke klarer å passere magesekken som det skal eller hun kan også ha fysiske plager..

Jeg ville sett det an i løpet av dagen, og kjenn på din egen magefølelse når du ser på hunden (prøv å sett til side følelser om hva som kan skje), og hvis hun holder på det hun spiser i dag (lite men ofte og lettfordøyelig) så går det mest sannsynlig over av seg selv. På den andre siden så er det bedre å dra til veterinær en gang for mye en en gang for lite.. det er jo helg og alting.

:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. *klipp

Hun kan ha nådd å spise, slikke på noe her...

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Hvor mange dager gikk det i mellom at hun var syk sist og nå i natt (kan være du skrev det) men jeg oppfatter ikke disse 2 hendelse som samme sykdom. Har hunden infeksjon i tarm med oppkast så har den IKKE normal avføring heller. oppkast kommer gjerne fra magesekken, avføring fra tarmen. GG hadde tarminfeksjon i vår, veterinæren var ikke i tvil engang over tlf, han hadde gulblank diare med skum...

Men som jeg skrev tidligere, heller en gang for mye til veterinær :)

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garm hadde en sånn runde her nylig. Jeg våknet til oppkast (gult skum og slim) i omtrent hele huset (kjempeskummelt at jeg ikke våknet av det!).

Han var fin igjen veldig fort, fikk en dag med faste og argusøyne på allmentilstand, slimhinner, buk og avføring for sikkerhets skyld. Mistenker at padde kan være synderen, det kryr av dem her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha mistet to hunder som følge av forgiftning (en av soppforgiftning, og en ukjent årsak) og akutt nyresvikt, kan man si jeg er ganske kjapp med å dra til vet. om bikkja viser slike symptomer som din. Altså vedvarende oppkast og dårlig almentilstand. Det reddet livet til eldste tispa her for et par år siden. Da hun begynte å spy og ble slapp var det rett til dyrlegen, og innen jeg var framme hadde bikkja begynt å gå i sjokk. Så det var på håret, men gikk bra den gangen. Hva hun hadde fått i seg er det ingen som vet. Hun skulle ikke ha kunne spist noe unormalt, men noe var det tydeligvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg snakket med veterinær. Siden hun ikke har kastet opp på en stund, mente han at det ikke var akutt. Men jeg skal følge henne nøye, og begynner hun å kaste opp igjen, skulle jeg ta kontakt med en gang. Har fått time til en utredning til onsdag, så da får vi sjekket ordentlig.

Nå har hun fått pittelitt fiskepudding og det var veldig godt. Litt vann har hun også drukket, så da puster jeg litt med magen. Jeg føler at det viktigste er at hun får i seg væske, så hun ikke tørker ut.

Nå ligger hun sammenkrøllet i saccosekken sin og sover :wub: Så håper jeg resten av dagen fortsetter sånn. Jeg hater syke hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Oj, det hørtes dramatisk ut. Hvordan hadde det oppstått, eller var det noe som var medfødt?

Det er ca en og en halv måned siden Supra ble ordentlig syk første gangen. Andre gangen var det over på et døgn, men i natt var hun ille. Hun virker litt bedre nå. Spiser små posjoner med lett fordøyelig mat, men er fremdeles slapp. Hun har ikke spydd siden i natt, så det virker som det går bedre.

Har som sagt vært i kontakt med vet og skal dit på onsdag. Men greit å ha ting i bakhode når hun skal undersøkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet ikke når det oppstod eller hva grunnen var, dessverre :/ Skulle gjerne visst det, så hadde vi reagert raskere. Vi ble nok lurt av at det kom plutselig, var virkelig ille når det stod på, og så var det plutselig ferdig og hun var seg selv igjen. Vi tenkte først at det var hjertet, men var som sagt lungene som var problemet. Om dere ikke finner noe med "vanlige" tester og hun fortsetter så kan det jo kanskje være verdt med røntgen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til ei veninne spydde sånn som det og var skikkelig uvell. Han holdt på litt mat og drikke i løpet av de 2 første døgnene han spydde, men desverre så hadde han fåt akutt nyresvikt og fikk sovne inn hos dyrlegen bare 4 år gammel. Vi fikk beskjed om at det va sannsynligvis frostveske som hadde forrårsaket det. Bare et par dråper skulle visst være nåkk.

Så hadde min hund oppført seg på det vise så hadde jeg ikke tenkt meg om 2 ganger før jeg ringte. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har hun ikke spydd på halvannet døgn. Spiser og drikker normalt. Har normal bæsj og er i full fart igjen :) Har akkurat kommet inn fra en to timers tur, hvor hun har sprunget løs hele tiden.

Nå er vel kanskje overskriften litt misvisende. Jeg har jo vært i kontakt med veterinær og har bestilt time.

Det jeg er mer ute etter er tips og erfaringer (som jeg har fått av noen :)) Om ikke undersøkelsene gir noen svar, er det greit å vite hva man bør spørre om og se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei Vi har planer om å stille ut snart og er nå på utstillingstreninger. Valpen er 11 måneder så hun er fortsatt i vekst. Det som er er at skulderen ligger litt høyt i forhold til der den egentlig skal være.. har noen vært borti at det kan forandre seg når de blir større? ☺️ 
    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...