Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær eller ikke...


AnnikenK
 Share

Recommended Posts

I natt har vært en grusom natt og jeg satt en stund og vurderte dyrlegevakta.

For å ta det fra begynnelsen: I går var vi ute store deler av dagen og koste oss i det fine høstværet. Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. På ettermiddagen reiste vi til Torp for å hente gubben. Vi var litt tidelig ute, så vi gikk en tur i skauen der. Hun ble sluppet løs, men jeg hadde henne i øyesyn hele tiden. Etterpå gikk vi tilbake til flyplassen. Der trente vi litt med masse forstyrrelser og Supra var i kjempehumør.

Plutselig stopper hun opp og spyr masse gult slim/skum. Det har skjedd noen ganger tideligere, om hun kjører bil og det er lenge siden hun har fått mat, så derfor tenkte jeg ikke noe særlig på det.

Det som ikke var så normalt, var at hun spydde to ganger til på Torp og en gang i bilen på vei hjem. Vel hjemme ville hun ikke ha mat eller vann, men bare sove. Jeg regnet med at hun måtte roe seg litt, før hun ville ha mat, så jeg lot maten stå fremme. Men hun ble aldri sulten. Derimot fortsatte hun å spy.

Etter og ha sovet et par timer, begynte h******. I løpet av en og en halv time spydde hun seks ganger. Hun pustet tungt og hadde tydelig plager/vondt og klarte ikke å roe seg. Jeg klemte litt på magen hennes. Det virket ikke som det var vondt. Ikke var magen hard eller oppblåst heller. Jeg la meg på sofaen og koste med henne, for da virket som hun slappet mer av. Hjertet hennes galopperte i brystkassa hennes, og jeg var livredd. Etter en tid virket det som det roet seg ned. Hun pustet roligere, hjertet roet seg ned og hun sukket dypt fler ganger. Da var klokka tre om natta, så det vil si at hun holdt på med spying i ni timer (med litt soving inni mellom). Resten av natten lå jeg på sofaen, med en hånd på Supra for å "passe" på henne, og telefonen i den andre hånda. Klar til å ringe dyrlegevakta.

I syvtiden drakk hun en del vann, heldigvis for det var det første hun inntok på tretten timer, og la seg til å sove igjen. I nitiden var hun ute å tissa, og siden hun ikke hadde spydd opp vannet hun drakk, fikk hun litt fiskepudding. Det har hun også beholdt, og ligger nå å sover. Hun er tydelig sliten og redusert (ikke så veldig rart), men hun klarer og slappe av. Hjertet har også en normal rytme.

Dette er tredje gangen, på under to måneder, at hun er dårlig. Forrige gang (andre gangen hun var dårlig) virket hun ikke spesielt syk og det gikk over i løpet av et døgn. Men de to andre gangene har hun vært (og er) skikkelig dårlig.

Jeg har tenkt og grubla på hva som har gjort henne syk, men jeg finner ingen klar konklusjon. Jeg syns at, å være dårlig tre ganger på såpass kort tid, er litt i det meste laget. Så, bør jeg få sjekket henne hos veterinær, eller er jeg bare hysterisk hønemor? I natt var jeg rett og slett redd hun skulle dø for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden min var så dårlig (høres jo ikke ut som det er "bare" å kaste opp og over) på kort tid så hadde jeg nok dratt en tur til veterinære med tanke på infeksjon i mage/tarm evt om hunden bare er delvis tilstoppet av noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig ut som Aiko sitt stunt i sommer, da jeg også trudde hun skulle dø. Nå hadde Aiko en del andre, "spennende" symptomer i tillegg, men jeg dro rett på dyrlegevakta. Vi tok røntgen og fikk beskjed om at jeg bare måtte vente henne ut.

Dette er første gang Aiko blei sjuk på den måten, men jeg har jo tenkt at hun der Supra jammen har litt å stri med om dagen når jeg har lest tingene dere har opplevd i det siste. Jeg ville definitivt tatt en sjekk av mage/tarm hos veterinær. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mange årsaker til at hun ble dårlig, og det kan, men trenger ikke ha sammenheng med forje episode. Du har henne mye løs og har ikke kontroll på hva hun eventuelt får i seg på sine turer. Det kan være hun har smakt på et kadaver av et slag, noen hunder blir syke av å spise lemmen, prøve å fange padder, hun kan ha spist noe som ikke klarer å passere magesekken som det skal eller hun kan også ha fysiske plager..

Jeg ville sett det an i løpet av dagen, og kjenn på din egen magefølelse når du ser på hunden (prøv å sett til side følelser om hva som kan skje), og hvis hun holder på det hun spiser i dag (lite men ofte og lettfordøyelig) så går det mest sannsynlig over av seg selv. På den andre siden så er det bedre å dra til veterinær en gang for mye en en gang for lite.. det er jo helg og alting.

:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. *klipp

Hun kan ha nådd å spise, slikke på noe her...

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Hvor mange dager gikk det i mellom at hun var syk sist og nå i natt (kan være du skrev det) men jeg oppfatter ikke disse 2 hendelse som samme sykdom. Har hunden infeksjon i tarm med oppkast så har den IKKE normal avføring heller. oppkast kommer gjerne fra magesekken, avføring fra tarmen. GG hadde tarminfeksjon i vår, veterinæren var ikke i tvil engang over tlf, han hadde gulblank diare med skum...

Men som jeg skrev tidligere, heller en gang for mye til veterinær :)

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garm hadde en sånn runde her nylig. Jeg våknet til oppkast (gult skum og slim) i omtrent hele huset (kjempeskummelt at jeg ikke våknet av det!).

Han var fin igjen veldig fort, fikk en dag med faste og argusøyne på allmentilstand, slimhinner, buk og avføring for sikkerhets skyld. Mistenker at padde kan være synderen, det kryr av dem her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha mistet to hunder som følge av forgiftning (en av soppforgiftning, og en ukjent årsak) og akutt nyresvikt, kan man si jeg er ganske kjapp med å dra til vet. om bikkja viser slike symptomer som din. Altså vedvarende oppkast og dårlig almentilstand. Det reddet livet til eldste tispa her for et par år siden. Da hun begynte å spy og ble slapp var det rett til dyrlegen, og innen jeg var framme hadde bikkja begynt å gå i sjokk. Så det var på håret, men gikk bra den gangen. Hva hun hadde fått i seg er det ingen som vet. Hun skulle ikke ha kunne spist noe unormalt, men noe var det tydeligvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg snakket med veterinær. Siden hun ikke har kastet opp på en stund, mente han at det ikke var akutt. Men jeg skal følge henne nøye, og begynner hun å kaste opp igjen, skulle jeg ta kontakt med en gang. Har fått time til en utredning til onsdag, så da får vi sjekket ordentlig.

Nå har hun fått pittelitt fiskepudding og det var veldig godt. Litt vann har hun også drukket, så da puster jeg litt med magen. Jeg føler at det viktigste er at hun får i seg væske, så hun ikke tørker ut.

Nå ligger hun sammenkrøllet i saccosekken sin og sover :wub: Så håper jeg resten av dagen fortsetter sånn. Jeg hater syke hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Oj, det hørtes dramatisk ut. Hvordan hadde det oppstått, eller var det noe som var medfødt?

Det er ca en og en halv måned siden Supra ble ordentlig syk første gangen. Andre gangen var det over på et døgn, men i natt var hun ille. Hun virker litt bedre nå. Spiser små posjoner med lett fordøyelig mat, men er fremdeles slapp. Hun har ikke spydd siden i natt, så det virker som det går bedre.

Har som sagt vært i kontakt med vet og skal dit på onsdag. Men greit å ha ting i bakhode når hun skal undersøkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet ikke når det oppstod eller hva grunnen var, dessverre :/ Skulle gjerne visst det, så hadde vi reagert raskere. Vi ble nok lurt av at det kom plutselig, var virkelig ille når det stod på, og så var det plutselig ferdig og hun var seg selv igjen. Vi tenkte først at det var hjertet, men var som sagt lungene som var problemet. Om dere ikke finner noe med "vanlige" tester og hun fortsetter så kan det jo kanskje være verdt med røntgen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til ei veninne spydde sånn som det og var skikkelig uvell. Han holdt på litt mat og drikke i løpet av de 2 første døgnene han spydde, men desverre så hadde han fåt akutt nyresvikt og fikk sovne inn hos dyrlegen bare 4 år gammel. Vi fikk beskjed om at det va sannsynligvis frostveske som hadde forrårsaket det. Bare et par dråper skulle visst være nåkk.

Så hadde min hund oppført seg på det vise så hadde jeg ikke tenkt meg om 2 ganger før jeg ringte. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har hun ikke spydd på halvannet døgn. Spiser og drikker normalt. Har normal bæsj og er i full fart igjen :) Har akkurat kommet inn fra en to timers tur, hvor hun har sprunget løs hele tiden.

Nå er vel kanskje overskriften litt misvisende. Jeg har jo vært i kontakt med veterinær og har bestilt time.

Det jeg er mer ute etter er tips og erfaringer (som jeg har fått av noen :)) Om ikke undersøkelsene gir noen svar, er det greit å vite hva man bør spørre om og se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...