Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær eller ikke...


AnnikenK
 Share

Recommended Posts

I natt har vært en grusom natt og jeg satt en stund og vurderte dyrlegevakta.

For å ta det fra begynnelsen: I går var vi ute store deler av dagen og koste oss i det fine høstværet. Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. På ettermiddagen reiste vi til Torp for å hente gubben. Vi var litt tidelig ute, så vi gikk en tur i skauen der. Hun ble sluppet løs, men jeg hadde henne i øyesyn hele tiden. Etterpå gikk vi tilbake til flyplassen. Der trente vi litt med masse forstyrrelser og Supra var i kjempehumør.

Plutselig stopper hun opp og spyr masse gult slim/skum. Det har skjedd noen ganger tideligere, om hun kjører bil og det er lenge siden hun har fått mat, så derfor tenkte jeg ikke noe særlig på det.

Det som ikke var så normalt, var at hun spydde to ganger til på Torp og en gang i bilen på vei hjem. Vel hjemme ville hun ikke ha mat eller vann, men bare sove. Jeg regnet med at hun måtte roe seg litt, før hun ville ha mat, så jeg lot maten stå fremme. Men hun ble aldri sulten. Derimot fortsatte hun å spy.

Etter og ha sovet et par timer, begynte h******. I løpet av en og en halv time spydde hun seks ganger. Hun pustet tungt og hadde tydelig plager/vondt og klarte ikke å roe seg. Jeg klemte litt på magen hennes. Det virket ikke som det var vondt. Ikke var magen hard eller oppblåst heller. Jeg la meg på sofaen og koste med henne, for da virket som hun slappet mer av. Hjertet hennes galopperte i brystkassa hennes, og jeg var livredd. Etter en tid virket det som det roet seg ned. Hun pustet roligere, hjertet roet seg ned og hun sukket dypt fler ganger. Da var klokka tre om natta, så det vil si at hun holdt på med spying i ni timer (med litt soving inni mellom). Resten av natten lå jeg på sofaen, med en hånd på Supra for å "passe" på henne, og telefonen i den andre hånda. Klar til å ringe dyrlegevakta.

I syvtiden drakk hun en del vann, heldigvis for det var det første hun inntok på tretten timer, og la seg til å sove igjen. I nitiden var hun ute å tissa, og siden hun ikke hadde spydd opp vannet hun drakk, fikk hun litt fiskepudding. Det har hun også beholdt, og ligger nå å sover. Hun er tydelig sliten og redusert (ikke så veldig rart), men hun klarer og slappe av. Hjertet har også en normal rytme.

Dette er tredje gangen, på under to måneder, at hun er dårlig. Forrige gang (andre gangen hun var dårlig) virket hun ikke spesielt syk og det gikk over i løpet av et døgn. Men de to andre gangene har hun vært (og er) skikkelig dårlig.

Jeg har tenkt og grubla på hva som har gjort henne syk, men jeg finner ingen klar konklusjon. Jeg syns at, å være dårlig tre ganger på såpass kort tid, er litt i det meste laget. Så, bør jeg få sjekket henne hos veterinær, eller er jeg bare hysterisk hønemor? I natt var jeg rett og slett redd hun skulle dø for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden min var så dårlig (høres jo ikke ut som det er "bare" å kaste opp og over) på kort tid så hadde jeg nok dratt en tur til veterinære med tanke på infeksjon i mage/tarm evt om hunden bare er delvis tilstoppet av noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig ut som Aiko sitt stunt i sommer, da jeg også trudde hun skulle dø. Nå hadde Aiko en del andre, "spennende" symptomer i tillegg, men jeg dro rett på dyrlegevakta. Vi tok røntgen og fikk beskjed om at jeg bare måtte vente henne ut.

Dette er første gang Aiko blei sjuk på den måten, men jeg har jo tenkt at hun der Supra jammen har litt å stri med om dagen når jeg har lest tingene dere har opplevd i det siste. Jeg ville definitivt tatt en sjekk av mage/tarm hos veterinær. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være mange årsaker til at hun ble dårlig, og det kan, men trenger ikke ha sammenheng med forje episode. Du har henne mye løs og har ikke kontroll på hva hun eventuelt får i seg på sine turer. Det kan være hun har smakt på et kadaver av et slag, noen hunder blir syke av å spise lemmen, prøve å fange padder, hun kan ha spist noe som ikke klarer å passere magesekken som det skal eller hun kan også ha fysiske plager..

Jeg ville sett det an i løpet av dagen, og kjenn på din egen magefølelse når du ser på hunden (prøv å sett til side følelser om hva som kan skje), og hvis hun holder på det hun spiser i dag (lite men ofte og lettfordøyelig) så går det mest sannsynlig over av seg selv. På den andre siden så er det bedre å dra til veterinær en gang for mye en en gang for lite.. det er jo helg og alting.

:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Jeg holdt på med mitt og Supra holdt på med sitt, noe som innebar en liten avstikker - tror jeg, for plutselig kom hun i full fart og var sjeleglad for å se meg. *klipp

Hun kan ha nådd å spise, slikke på noe her...

Hun har deffinitivt ikke spist eller slikket på padde. Det har jeg aldri sett her, så det er jeg ganske sikker på at hun ikke har vært i kontakt med. Når hun går løs, er hun aldri langt unna. Jeg ser henne hele tiden, så om hun hadde spist noe, ville jeg sett det.

Den ene gangen hun ble syk, hadde hun bitt hode av en mus, så det kan jo forklare symptomene den gangen. Om det hadde vært et fremmedlegeme i tarmen hennes, ville hun da hatt normal avføring mellom de gangene hun har vært syk?

Det hun har spydd i natt, har kun vært slim og skum. Hadde hun spist noe, ville vel det ha kommet opp igjen? Jeg heller vel kanskje mer til JeanetteH sin teori om en infeksjon eller lignende.

Hvor mange dager gikk det i mellom at hun var syk sist og nå i natt (kan være du skrev det) men jeg oppfatter ikke disse 2 hendelse som samme sykdom. Har hunden infeksjon i tarm med oppkast så har den IKKE normal avføring heller. oppkast kommer gjerne fra magesekken, avføring fra tarmen. GG hadde tarminfeksjon i vår, veterinæren var ikke i tvil engang over tlf, han hadde gulblank diare med skum...

Men som jeg skrev tidligere, heller en gang for mye til veterinær :)

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garm hadde en sånn runde her nylig. Jeg våknet til oppkast (gult skum og slim) i omtrent hele huset (kjempeskummelt at jeg ikke våknet av det!).

Han var fin igjen veldig fort, fikk en dag med faste og argusøyne på allmentilstand, slimhinner, buk og avføring for sikkerhets skyld. Mistenker at padde kan være synderen, det kryr av dem her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha mistet to hunder som følge av forgiftning (en av soppforgiftning, og en ukjent årsak) og akutt nyresvikt, kan man si jeg er ganske kjapp med å dra til vet. om bikkja viser slike symptomer som din. Altså vedvarende oppkast og dårlig almentilstand. Det reddet livet til eldste tispa her for et par år siden. Da hun begynte å spy og ble slapp var det rett til dyrlegen, og innen jeg var framme hadde bikkja begynt å gå i sjokk. Så det var på håret, men gikk bra den gangen. Hva hun hadde fått i seg er det ingen som vet. Hun skulle ikke ha kunne spist noe unormalt, men noe var det tydeligvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg snakket med veterinær. Siden hun ikke har kastet opp på en stund, mente han at det ikke var akutt. Men jeg skal følge henne nøye, og begynner hun å kaste opp igjen, skulle jeg ta kontakt med en gang. Har fått time til en utredning til onsdag, så da får vi sjekket ordentlig.

Nå har hun fått pittelitt fiskepudding og det var veldig godt. Litt vann har hun også drukket, så da puster jeg litt med magen. Jeg føler at det viktigste er at hun får i seg væske, så hun ikke tørker ut.

Nå ligger hun sammenkrøllet i saccosekken sin og sover :wub: Så håper jeg resten av dagen fortsetter sånn. Jeg hater syke hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona hadde det samme, og i starten kom det med ganske store gap mellom (flere måneder), på slutten så var det kanskje så ofte som hver mnd eller hver tredje uke. Hun kunne gå fra å være i storform, sprinte rundt på jordet og så plutselig var det som om alt gikk i sakte film og hun ville nesten ikke røre seg. Hun ville bare ligge på gulvet, puste ekstremt tungt og hverken drikke eller spise. Hun kastet opp slimflekker og hørtes ut som hun brakk seg veldig mye.

Vi endte tilslutt med å ta røntgen av lungene og det viste seg at hun hadde lekkasje fra lungen og ut i buken.

Det kan jo være andre ting selvfølgelig, men om det fortsetter så ville jeg definitivt sjekket det ut.

Oj, det hørtes dramatisk ut. Hvordan hadde det oppstått, eller var det noe som var medfødt?

Det er ca en og en halv måned siden Supra ble ordentlig syk første gangen. Andre gangen var det over på et døgn, men i natt var hun ille. Hun virker litt bedre nå. Spiser små posjoner med lett fordøyelig mat, men er fremdeles slapp. Hun har ikke spydd siden i natt, så det virker som det går bedre.

Har som sagt vært i kontakt med vet og skal dit på onsdag. Men greit å ha ting i bakhode når hun skal undersøkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet ikke når det oppstod eller hva grunnen var, dessverre :/ Skulle gjerne visst det, så hadde vi reagert raskere. Vi ble nok lurt av at det kom plutselig, var virkelig ille når det stod på, og så var det plutselig ferdig og hun var seg selv igjen. Vi tenkte først at det var hjertet, men var som sagt lungene som var problemet. Om dere ikke finner noe med "vanlige" tester og hun fortsetter så kan det jo kanskje være verdt med røntgen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til ei veninne spydde sånn som det og var skikkelig uvell. Han holdt på litt mat og drikke i løpet av de 2 første døgnene han spydde, men desverre så hadde han fåt akutt nyresvikt og fikk sovne inn hos dyrlegen bare 4 år gammel. Vi fikk beskjed om at det va sannsynligvis frostveske som hadde forrårsaket det. Bare et par dråper skulle visst være nåkk.

Så hadde min hund oppført seg på det vise så hadde jeg ikke tenkt meg om 2 ganger før jeg ringte. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har hun ikke spydd på halvannet døgn. Spiser og drikker normalt. Har normal bæsj og er i full fart igjen :) Har akkurat kommet inn fra en to timers tur, hvor hun har sprunget løs hele tiden.

Nå er vel kanskje overskriften litt misvisende. Jeg har jo vært i kontakt med veterinær og har bestilt time.

Det jeg er mer ute etter er tips og erfaringer (som jeg har fått av noen :)) Om ikke undersøkelsene gir noen svar, er det greit å vite hva man bør spørre om og se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...