Gå til innhold
Hundesonen.no

Gubbeholdninger


JeanieVålerhaugen
 Share

Recommended Posts

27 septemper vedtok Norsk Boxerklubb at man fortsatt ikke ville tillate å publisere bilder av hvite boxere på forsiden av medlemsbladet eller på forsiden av hjemmesiden til klubben.. må ærlig innrømme at jeg er utrolig skuffet over at vi i 2011 ikke er kommet lenger enn dette og at slike gubbeholdninger fortsatt regjerer i styret. Det blir nok ikke noe medlemskap på meg i boxerklubben neste år heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvite boxere er nok ikke tillatt enda nei.. Men det er veldig mange som jobber for dette..

Og for å være ærlig; jeg er helt enig i holdningene.. Hvorfor skal de promotere og vise frem boxere som har avlssperre og har en kraftig feil?

Det er jo ikke slik at schäferklubben har masse bilder av langhåret schäfer heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen, er ikke avlssperren på hvite boxere frivillig fra klubben/oppdretters side? Eller blir de automatisk reg med avlsperre av NKK?

Og selv om fargen er feil, viser de eksteriøret og bruksegenskapene til foreldrene like godt som de korrekt fargede hundene!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen, er ikke avlssperren på hvite boxere frivillig fra klubben/oppdretters side? Eller blir de automatisk reg med avlsperre av NKK?

Og selv om fargen er feil, viser de eksteriøret og bruksegenskapene til foreldrene like godt som de korrekt fargede hundene!

Tror de blir automatisk reg med avlsperre, men skal ikke si det for sikkert...

Du har selvfølglig rett at de viser hva foreldrene har på lik linje som de korrekte fagede hundene, men nå skal det jo sies at bruksegenskapene på boxeren har dessverre blitt borte på veldig veldig mange linjer. De er rene utstillingshunder og familiehunder, unntatt noen unntak da, og det har i perioder blitt veldig poppis å kjøpe seg en hvit boxer.. Flere grupper, blandt annet på FB, løper rundt å roper at mange av de hvite boxerne blir avlivet ved fødselen pga av farge osv. Så derfor har det blitt man nesten skal "berge" de hvite og kjøpe de.. Valpekjøperne skal jo bare ha en familiehund alikevel.. Selv om jeg har mine tvil at noen oppdrettere avliver hvite boxere her i norge.. Men igjen, dette er min mening og mine observasjoner av en utenforstående av miljøet :)

Dessuten skal jo en raseklubb jobbe for rasens beste og jobbe imot rasestandarden. Rasestandarden sier at hvitt ikke er tillatt, så da synes ikke jeg at de behøver ikke å måtte få stå på fremsida av medlemsbladet. Når det er så mange fine korrekte hunder som heller kan stå der.. Det er jo ikke slik at de hvite er bannlyst ifra klubben. De er jo velkommen til å være med på ting og tang, bare ikke på utstilling, avl og tydeligvis på framsiden av medlemsbladet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg har mine tvil at noen oppdrettere avliver hvite boxere her i norge..

Dessuten skal jo en raseklubb jobbe for rasens beste og jobbe imot rasestandarden. Rasestandarden sier at hvitt ikke er tillatt, så da synes ikke jeg at de behøver ikke å måtte få stå på fremsida av medlemsbladet. Når det er så mange fine korrekte hunder som heller kan stå der.. Det er jo ikke slik at de hvite er bannlyst ifra klubben. De er jo velkommen til å være med på ting og tang, bare ikke på utstilling, avl og tydeligvis på framsiden av medlemsbladet.

Vel, det er naivt å tro at hvite ikke avlives i Norge...

Merl er ikke godkjent farge hos GD, men de har egen klasse på spesialene, og de har vært på forsia av medlemsbladet. Nettopp fordi det er umulig å unngå dem om man vil ha harlekin, akkurat som det er umulig å unngå hvite boxere om man vil ha store tegninger. Så selv om man ikke fremmer fargen, så må man akseptere at den er der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, blei jeg passa av ei dame som dreiv oppdrett av boxer. Lita fikk veldig mange valper en gang, hvor noen av dem var hvite. Disse kom veterinæren og avliva. Etter tumulten med Kifani som innrømma å ha avliva de valpene uten ridge i fjor, forundrer det meg IKKE om praksisen med å ta livet av hvite boxere også lever i beste velgående, bare for å ha sagt det.

Men det var ikke det denne tråden handler om. På shiba finnes det tre godkjente farger: Rød, black and tan og sesam. I tillegg fødes det fra tid til annen hvite/krem-farga valper, fordi det finnes i genpoolen fordi noen av de andre japanske nasjonalrasene har dette som godkjent farge (og det egentlig bare er farge og størrelse som skal skille hundene fra hverandre, sjøl om dette ikke stemmer helt lenger). I informasjonsbrosjyra til Norsk Shiba Klubb er alle farger vist fram, sjøl om det kun er de tre godkjente fargene som presenteres. Det er likevel avbilda en kremfarga valp. Dette synes jeg er en fin policy, da det viser anti-apartheid og favner alle variantene. Vi har også med krem-farga shibaer i kalendre og i andre bilder, for de finnes jo og like gode hunder, de kan bare ikke stilles ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er naivt å tro at hvite ikke avlives i Norge...

Merl er ikke godkjent farge hos GD, men de har egen klasse på spesialene, og de har vært på forsia av medlemsbladet. Nettopp fordi det er umulig å unngå dem om man vil ha harlekin, akkurat som det er umulig å unngå hvite boxere om man vil ha store tegninger. Så selv om man ikke fremmer fargen, så må man akseptere at den er der.

Det blir nok sikkert avlivet ja, men tviler at det er så mange som disse gruppene på FB skriker om. Da er det snakk om over 25% av de hvite valpene som blir avlivet.

Og det er greit at man ikke kan unngå dem, de vil jo komme. Som sagt, så blir de jo heller ikke bannlyst av klubben og klubben er jo åpen at hvitt forekomme..

Men den holdningen at "nei, man vil ikke være medlem i raseklubben fordi raseklubben vil ikke ha boxere med disk.feil på framsida", synes jeg blir litt for teit. Da får man heller sette seg skikkelig inn i saken og jobbe for å endre det man er uenig da.. Jobbe for å komme inn i styret eller lignende.. Ingenting vil forandre seg med å ikke være medlem..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelige holdninger dette!

Er da ingen restriksjoner på bilder av patch-hunder og hunder med blå øyne på dalmisklubbens sider eller medlemsbladet... og dette er og hunder som ikke kan stilles ut eller skal avles på.

Nå er jo dette snakk om kun forsiden på både bladet og websiden.. Sier ingenting om resten av sida eller bladet.. Så jeg ser ikke helt hvorfor dette er noe å være hysteriske for..

Hvor mange hunder kjem ikke på fremsida i det hele tatt liksom?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det det starta med, var jo at familiehunden til noen, en hvit boxer, ble avbildet på forsiden. Så var det noen som klaget på dette, nettopp fordi den var hvit, og webmaster ble tvunget til å ta det ned, og erstatte det med et bilde av en riktig farget boxer. Det var ingen som jamret og klaget over dette før denne hendelsen, fordi ingen tenkte over at regelen var der. "Hvite medlemmer" føler seg utstøtt og uønsket, og det er jammen med god grunn! Jeg syns det er helt tåpelig å tro at hvit boxer kommer til å avles på, eller lignende, bare fordi det er bilde av en på en forside, bare fordi Boxerklubben anerkjenner at den eksisterer. De kommer ikke til å få mer medlemsavgift fra denne kanten, heller (men det er flere grunner enn akkurat dette, til det).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok sikkert avlivet ja, men tviler at det er så mange som disse gruppene på FB skriker om. Da er det snakk om over 25% av de hvite valpene som blir avlivet.

klubben er jo åpen at hvitt forekomme..

At 25% av alle hvite avlives betviles ikke, skulle ikke forundre meg om det faktisk er en høyere % også. Parrer man to flashy boxere mot hvrandre vil teoretisk 25 % av valpene som blir født være hvite. Ergo kan det vare 10% eller 100%, det kommer an på om foreldrene er domiant piebald eller ikke. Er begge dominant piebald vil det alltid bli født flere hvite enn fargede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør de det i forhold til bilder av boxere sammen med andre raser (eller, Gud forby, blandingshunder) på disse sidene?

Det minner litt om en konflikt i gårdshundklubben for noen år siden, der en enkeltperson i styret (eller dk, husker ikke helt) ytret at uregistrerte dsg ikke var velkomne på treff. Praksis fra før har blant annet vært at de som har dsg og for eksempel en annen rase kan gjerne ta med denne andre hunden også på treff, så lenge man har respekt for at det er et gårdshundtreff, såklart (daværende leder i klubben på mitt første dsg-treff hadde kun med setteren sin, da dsg-en var syk! :P ). Det ble for dumt å si at "schæfere er velkomne, så lenge du har en registrert dsg også, men uregistrerte dsg er ikke velkomne". :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det fortsatt mange som avliver friske, hvite boxervalper, men det blir fler og fler oppdrettere som selger de :) Jeg mener at hvis vi med snowboxere skal betale full kontigent i raseklubben ska vi ha de samme rettighetene som de andre.. seff ikke mtp avl og utstilling og slikt, men ellers.

Dessuten blir langhårede schæfere godkjent fra neste år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første; jeg er RASENDE over at 3 av Norges største oppdrettere på boxer stemte FOR at det fremdeles ikke skal avbildes hvite boxere!

Og så registrerer jeg at - som ofte ellers - er det mange som uttaler seg skråsikkert om ting de har liten greie på...

Det ER lov å stille hvite boxere, men det er foreløpig avlssperre på dem... I Tyskland driver de nå å testparrer hvite tisper med fargede hanner som et forsøk, fordi ved å forby de hvite, så utelukker man samtidig 20-25 % av rasens genpool...noe som er STERKT ugunstig med tanke på den dårlige helsen rasen har.... Undersøkelser i utlandet, har vist at de hvite ofte er mer "robuste" (i mangel på et bedre ord), ikke mer syke (som oppdretterne har prøvd å påstå for å kunne avlive hvite med god samvittighet). Om man overhodet ikke ønsker hvite, er dette mulig å unngå, som Jeanie sier...

Hvit er ikke noe mer ekskluderende feil enn dårlig mentalitet og helse, og om man ikke skal kunne ha bilde av en hvit boxer på klubbens medlemssider, så bør man heller ikke avbilde aggressive hunder, hunder med stumphale, kuperte hunder, hunder med HD osv...men neida, det er kun de hvite som ikke bør vises frem...

Føler jeg gjentar meg selv, men FARGEN er det siste som bør bekymre boxerklubben; de har et kjempeproblem med elendig helse, dårlig gemytt og sviktende bruksegenskaper på rasen...og dette bør bekymre dem mer enn bilde av en hvit hund...

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle nok også sette kaffe'n i halsen (om jeg drakk kaffe) hvis beardisklubben satte en feilfarget eller korthåret variant på framsiden av bladet eller på websiden... Så lenge rasebeskrivelsen er spesifikk på at akkurat det ikke er tillatt, så synes jeg det er helt riktig av raseklubben å gjøre.

Men èn ting jeg ikke skjønner - hvis disse hvite har så annerledes gener at det vil være fordelaktig å bruke de i avl - bruker man da søsknene til de flittig? (De korrekt tegnede, altså?)

For det er vel ikke genene som gir hvitt som i seg selv er så sunne at de "annullerer" dårlige gener fra korrekt tegnede hunder?

Ergo vil søsken også ha disse spesielt gode arveanleggene, antar jeg?

En raseklubb kjennes jo ofte ut som en venneforening som bare vil rasens ve og vel. Men i bunn og grunn har de ganske strikte formålsparagrafer å følge. Dette innebærer bl.a. å fremme utviklingen av rasen i henhold til rasebeskrivelsen.

Da inngår det ikke å bagatellisere større eksteriøre feil som f.eks. farge, tegninger, pelstyper, etc. Å sammenligne med hunder med HD eller andre defekter blir litt for enkelt, synes jeg.

F.eks. i Sverige er all avl av blandingshunder forbudt hvis man har en reg. kennel. Dette er (var?) faktisk eksklusjonsgrunn hvis man lot et blandingskull vokse opp og så selge de.. Dommere har faktisk mistet sin autorisasjon pga dette der borte. Helt sinnessykt, selvsagt, men likevel en regel.

Men alle klubber velger jo dette selv - vet ikke hvordan det er med blå dobermann, langhårede rottweilere eller ridgeløse ridgebacker... Men at de ikke nødvendigvis "må" på framsiden av bladet kan jeg jo godt skjønne.

Om man blir "mobbet" vekk fra klubben pga at man har en feil farge eller pels på hunden er jo selvsagt trist, og DET bør klubben ta tak i. For de ER faktisk samme rase, selv om de har denne feilen (pr d.d.)

Og da må demokratiet få råde - og her høres det jo ut som om det har vært ute til en eller annen form for avstemming? Og da er det jo bare å akseptere at flertallet får bestemme.

Susanne

(som forsåvidt ikke har noe imot verken feilfargede, eller feilpelsede individer - men prøver å unngå å avle de fram med vilje fordet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskvalifiserende feil på boxer: "Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres."

At hunden er hvit, gjør den neppe aggressiv...og det er heller ingen fysisk defekt...

Edit for å tilføye; Det er heller ikke bare hvit i seg selv som er feil; alle hunder med mer enn 1/3 hvitt er feilfarget...men de avbilder glatt hunder med masse hvitt på...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Det ER lov å stille hvite boxere, men det er foreløpig avlssperre på dem... I Tyskland driver de nå å testparrer hvite tisper med fargede hanner som et forsøk, fordi ved å forby de hvite, så utelukker man samtidig 20-25 % av rasens genpool..

*klipp

Det var det jeg hadde hørt ja :D takk, var nesten så jeg begynte å lure på om jeg hade drømt at jeg var på den utstillingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Automatisk pålagt av NKK, eller frivillig fra oppdretters side?

Det vet jeg faktisk ikke...men noe får meg til å tro at NKK ikke setter avlssperre på NOE (da må det være ekstremt), så regner med det er fra oppdretter... Mener faktisk - uten at jeg vet det 100 % - at noen parret 2 hvite for endel år siden, og fikk dem registrert hos NKK..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...