Gå til innhold
Hundesonen.no

SterlingDen Apollo of AnFarra — Belgisk fårehund, tervuren


H P
 Share

Recommended Posts

Rampen har visst allerede vært i hus en måned, og det uten at han har fått egen tråd! :huh:

SterlingDen Apollo of AnFarra, eller Apollo som han heter til vanlig, kommer fra SterlingDen i Ontario, Canada. Han kom til verden 25 mai 2011, sammen med seks andre valper. Han ble igjen hos oppdretter en måned ekstra, før han endelig kom til meg et par dager etter at jeg ankom Canada.

Som førstegangseier prøver jeg å ikke være altfor ambisiøs :rolleyes2:, men håpet er at vi skal få satset litt på lydighet og spor/søk. Litt avhengig av hvordan han utvikler seg kan det hende vi drister oss innom utstilling, men det får tiden vise.

Da han først kom hit var han en smule nervøs i nærheten av andre hunder, men etter å ha jobbet mye med sosialisering og miljøtrening er dette blitt nesten helt bra. Han er overraskende rolig, men har jammen på-knapp også... men nok om det, her er valpebildespam!

IMG_0670.jpg

Et par dager etter hjemkomst

IMG_0705.jpg

:wub:

IMG_0778.jpg

Gjørmevann smaker godt...

IMG_0776.jpg

... og er bra for huden!

IMG_0777.jpg

Komme på land? Nja, kan vente litt til

IMG_0781.jpg

Ser noe spennende bortover stien...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 1 month later...

Hepp, her var det visst lenge siden sist ja. Takker for fine ord :D

Det har altså vært en begivenhetsrik høst, med valpekos (og litt oppdragelse) innimellom oppgaveskriving, Lånekassenkaos, legevaktbesøk (man skal visstnok være forsiktig med store skarpe kjøkkenkniver), og ymse annet. Sist jeg prøvde å oppdatere skulle Picasa bare være vanskelig, så denne gangen satser jeg på bedre hell.

Klumpen har blitt stor nå, en uke før han fyller syv måneder. Nærmer seg 18kg, og meget uvitenskapelig målt er han ca 57cm høy. Han har supert humør, elsker alt og alle, og skal være med på alt (selv om han har sluttet å insistere på å være med på badet hver eneste gang). Det som mangler på lydighetsfronten er klart min feil, men vi gjør fremskritt. Han kan sit, down, stand, off, take it, upstairs, downstairs, inside, paw, high five, settle down, go pee, og dig in, med håndsignaler til en del av dem. Vi jobber fortsatt med innkalling, og ellers litt småting småting. Han har lært seg at når døren åpner seg, venter man på lov til å gå inn/ut. Maten venter man også på lov til å gå til angrep på, selv om matmor snur ryggen til eller forlater rommet. :wub:

Nå blir det gjerne litt mye bilder på en gang, men sånn går det når en er så lenge borte. Neste oppdatering skal ikke være så veldig på etterskudd…

IMG_0961t.jpg

Første møte med Atlanterhavet, for ca. to måneder siden

IMG_1035t.jpg

Bølger er noe nytt og rart

IMG_1056t.jpg

Å samarbeide med fotograf er forøvrig helt unødvendig…

IMG_1110t.jpg

Til min store overraskelse dukket dette opp blant mange (mange!) andre heller uskarpe bilder. Egentlig glad for at det ikke ble skarpere, litt stilig ble det uansett.

IMG_1192t.jpg

Litt ut i november har guttungen begynt å få skikkelig manke…

IMG_1219t.jpg

…og prøver å se bredskuldret og tøff ut

IMG_1231t.jpg

Mot slutten av måneden er han på sitt første besøk på stelleavdelingen i hundebutikken borti gaten, ettersom badekaret hjemme er helt uegnet. Ikke så lett å se tøff ut nå lenger :D

IMG_1239t.jpg

Rundt samme tid kommer snøen, og det blir måkt opp en diger snø- og grushaug rett utenfor. Den er det ustyrtelig artig å sprinte opp og ned og langsetter, men innimellom kan man også posere

IMG_1264t.jpg

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  På 12/19/2011 at 5:43 AM, Michellus skrev:

Så vakker han er :wub:

  På 12/19/2011 at 9:51 AM, Hapzen skrev:

Wow så pen :heart:

Takk, jeg er så klart helt enig :wub:

Nå i februar er det utstilling jeg vurderer å melde ham på for å vise frem godgutten — da er han i klassen juniorvalp (6-9 måneder). Men jeg har aldri vært på utstilling før, og er redd for at jeg kommer til å rote det til (og å ikke få til å lære ham å trave fint) og og og… Men så er det valpeklasse, og da tenker jeg at det kanskje ikke er så sjokkerende om han er litt unghund… Nei, nå skal jeg sitte og høre på Apollo som ligger og hikker ved siden av meg og tenke på noe annet :pinch:

Bilder! Over nyttår var vi på hyttetur uti skogen på vestkysten av Newfoundland, og der fikk Apollo løpe rundt i snø som rakk ham til magen. Deretter sov han i ca. to dager.

IMG_1329h.jpg

Her ute av bilen for en liten tissepause

IMG_1328h.jpg

:wub:

IMG_1339h.jpg

Her etter å ha brøytet og snøftet seg gjennom "litt" snø

IMG_1380h.jpg

IMG_1351h.jpg

Og mellom all løpingen har man selvsagt tid til å stå og se pen ut

IMG_1359h.jpg

IMG_1361h.jpg

Denne posituren sees faktisk svært sjelden til vanlig. Merkelige greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  På 1/21/2012 at 3:30 PM, tulip skrev:

Han virker veldig kraftig og velproposjonert til å være så ung :)

På det tredjesiste bildet var han jammen snarlik rødreven :lol:

Sant, jeg ble helt forbløffet da jeg så det bildet. Gode, lille store reven min :ahappy:

Morsomt at du sier han virker kraftig, jeg syns han er så spinkel at jeg ikke skjønner at han fungerer. Rundt midjen er han bitteliten, men nå tror jeg jammen brystkassen hans har begynt å bli bredere i det siste. Jammen godt også, for hoftene hans så ut som om de skulle vokse fra ham…

  På 1/21/2012 at 4:03 PM, Snøfrost skrev:

Kjempefin belgervalp. Han ser ut som en herlig valp :)

Det tenkte jeg også når jeg så akkurat det bildet.

Takk :D

IMG_1266.jpg

Gammelt bilde, men sjarmere kan han fortsatt :heart:

Nå er jeg kjempenervøs, for om en time skal vi hente leiebil og om to timer starter registrering/insjekk for hans første utstilling! Han skal i ringen for tre ulike dommere de neste tre dagene, så det blir en travel helg. Nå håper jeg bare at vi har trent nok på stå, og at han traver fint uten aaaalt for mye raptus. Godt at han er i juniorvalpeklasse, så blir det ikke for ille om han begynner å tulle. Få belgere er det også, så vi kan i hvert fall ikke sammenlignes med mange eksemplariske hunder i samme klasse. Huff, nå må jeg i dusjen, og så må jeg se hva jeg har å ha på meg, og så må vi øyeblikk avgårde! :w00t::huh::|:frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...