Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå skrevet mail til damen i England og sagt at jeg ikke vet, og trenger mer tid. Jeg lover henne dog ENTEN Milles gutt eller en gutt fra en annen oppdretter som har en nydelig sort en ledig. (Jeg har selvsagt konferert/ snakket med denne oppdretteren).

Jeg merker at jeg aller helst vil ha en tispe her, om jeg kun tenker på kjønn (og lar eksteriør være uvesentlig).

Jeg vet også at jeg må lære å sette meg selv i forsetet. Men jeg vil jo så inderlig gjerne...

Og en hannhund kunne jo vært innmari koselig det også? Og han ER lekker!

Jeg føler at jeg er altfor mye fram og tilbake her, og har gitt denne stakkars sonisen lite forhåpninger- så veldig store forhåpninger- og så lite forhåpninger igjen, og jeg føler meg bare kjempeslem.

Jeg tar ingen beslutning nå. Jeg vil ikke gjøre noe jeg angrer på. Sonisen er her, og jeg vet hun venter. Om jeg beholder denne jenta skal jeg hjelpe henne med å få tak i en annen fra samme linjer (Både Krona og Alli, Milles barn fra forrige kull skal nok ha valper neste høst.)

Helst vil jeg vente minst 6 uker før jeg bestemmer meg, men det er kanskje å sette andre litt vel lenge på pinebenken?

  • Svar 630
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå begynner de å bli søte nå! De har begynt å spise fast føde, de leker, vandrer, JODLER, og er bare søøøte (og vakre!)

Første valp er født! En alledeles nydelig flott tegnet sort/hvit hannhund på 240 g

Sitat sms: "Vi har fått ei nydelig sort keiserinne! Alt vel!"

Skrevet

Om Evt deleier bare vil ha fra Mille så klarer hun sikkert vente de ukene du trenger på å bestemme deg. Hannhunden hadde jeg solgt til England om han er så ønsket. Grensen mot England blir jo også enklere å forsære nå og det gir jo mulighet for parring.

Personlig hadde jeg nok fulgt hjerte og magefølelsen. Har lært meg å stole på den :)

Skrevet

Personlig hadde jeg nok fulgt hjerte og magefølelsen. Har lært meg å stole på den :)

Som jeg skulle sagt det selv. De få gangene jeg ikke har fulgt både hjertet og magen har jeg angret inderlig i etterkant.

Jeg er sikker på sonisen forstår det :)

Skrevet

Jeg har nå skrevet mail til damen i England og sagt at jeg ikke vet, og trenger mer tid. Helst vil jeg vente minst 6 uker før jeg bestemmer meg, men det er kanskje å sette andre litt vel lenge på pinebenken?

Det er bra at du venter :) Sonisen var jo uansett forberedt på at det kanskje ikke ble valp på henne i det hele tatt. Jeg hadde ihvertfall vært glad om det var håp i det hele tatt :) 6 uker er kanskje litt lenge, men jeg vet ikke når det er lettest å se hva de blir til? Jeg ville tenkt 5 uker eller noe. Og da er jo ikke 6 så langt i fra det.

Skrevet

Det er bra at du venter :) Sonisen var jo uansett forberedt på at det kanskje ikke ble valp på henne i det hele tatt. Jeg hadde ihvertfall vært glad om det var håp i det hele tatt :) 6 uker er kanskje litt lenge, men jeg vet ikke når det er lettest å se hva de blir til? Jeg ville tenkt 5 uker eller noe. Og da er jo ikke 6 så langt i fra det.

Det er stor forskjell på 5 og 6 uker når det kommer til ekstriør, en valp på seks uker beveger seg og man ser mye mer hva man har "i vente" siden du får se valpen stå stabilt på alle fire. Det er min erfaring hvertfall.

Skrevet

Det er stor forskjell på 5 og 6 uker når det kommer til ekstriør, en valp på seks uker beveger seg og man ser mye mer hva man har "i vente" siden du får se valpen stå stabilt på alle fire. Det er min erfaring hvertfall.

Ja, jeg syns også jeg har hørt noe om det :) Men det jeg mente var at jeg tenkte 5 uker, og da er jo 6 uker ikke langt i fra, så da er det vel ikke så ille å vente litt til :ahappy:

Skrevet

Jeg er iallefall ikke klar til å ta noen avgjøreslse i det hele tatt nå, jeg ble helt satt ut da jeg trodde jeg hadde tatt en avgjørelse, som bare føltes helt feil akkuratt da.

Noe jeg og mannen også har snakket litt om nå, er at det er jo faktisk mulig at vi kanskje burde vente litt før vi får noen ny valp her? Vi har tross alt to små gutter som krever sitt, og en valp/ unghund vil kreve mye. Vi er jo veldig klar over hva vi går til, men det hadde muligens også vært et alternativ og vente f.eks. 2 år? Da kunne jeg jo muligens fått ei tispevalp fra denne tispa?

Da vil gutta også være eldre 3 og 5 er en stor forskjell fra 1 og 3 liksom.

Bambi er jo 9 år og har epilepsi. Hun er ei eldre dame som ikke krever stort og trives best med fred og ro og korte turer. (Hun er hos Mamma nå som valpene er her). Men om hun får tilbakefall (går på medisiner nå) så er det nok best hun får slippe, og da sitter vi uten hund.

Det er kanskje ikke rettferdig ovenfor henne å ha en ilter valp i hus heller? Eller kanskje det bare vil gjøre henne godt? (Bambi synes egentlig valper er oppskrytt og fnyser høylytt av dem. Hun gjør dem aldri noe, men skjønner ikke helt pointet med dem :lol: )

Huff, dette er bare vanskelig. Magefølelsen min med en gang denne tispa ble født var som sagt at "hun skal få bo hos oss, hjertebarnet!" (Vi så jo hjertet hennes slå på UL, en ubeskrivelig deilig følelse!) Men hva er best?

I situasjonen vi er i nå føler jeg kanskje mest for tispe- eller vente.

Men hannhunden er jo så LÆKKER! Kan jeg sende han helt til England? *sukk*

På den annen måte- rent økonomisk- hadde det jo vært greit å selge minst en, så vi iallefall får dekket noe av det enorme underskuddet til dette kullet :lol: Jeg tør virkerlig ikke å regne på det altså!

Takk for råd og innspill dere!

Edit: Det er MEGET stor forskjell på en valp på 5 kontra 6 uker eksteriørt og bevegelsesmessig, ja :)

Skrevet

Vi skal beholde en fra dette kullet. Jeg er dratt i to altså. Har så lyst til å selge til denne personen (og vet hun ønsker seg denne tispa MINST like mye som meg!) og samtidig har jeg så inderlig lyst til å beholde henne selv.

Dette ække lett altså :(

Jeg synes det er innlysende at du har førsteretten her! Jeg er sikker på at sonisen forstår det.

Jeg har løpt rundt i byen og handlet julegaver i dag, mens jeg har tenkt på deg! Er så glad for at det endte godt!

  • Like 2
Skrevet

Jeg er også helt sikker på at sonisen forstår om jeg velger å beholde. Hun er en veldig sympatisk og forståelsesfull person!

Men jeg føler det allikevel veldig trist og leit -særlig fordi jeg nesten hadde bestemt meg for at hun skulle få kjøpe- men i det jeg sa det føltes det bare så feil at det gjorde vondt langt ned i mageroten og jeg bare måtte trekke tilbake ordene mine :(

Kan ikke noen gi meg en krystallkule som kan vise alle riktige valg og slikt?

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler nesten at jeg må presisere litt her. Jeg vet,-og sonis vet- at jeg selvsagt har førstevalg. Og om jeg velger tispa så gjør jeg det. Men jeg vet bare ikke HVA som er det beste valget?

Kanskje det er best om hannhunden bor her? Kanskje det er det som er meningen? At han blir en liten lekker hannhund som bare hører hjemme her? Eller er det tispa som er det naturlige valget (det er det jeg tror, men pr. nå er det umulig å si).

Eller er den ultimate løsning at vi venter og har tispa på del-eie med sonis?

Pr. nå vet jeg ikke, og da klarer jeg heler ikke å ta et valg merker jeg.

Sånn for å gå videre på hannhund-pratet. Vi har jo "nesten" en hannhund her allerede. Echo (som bor hos mamma) kommer og går med jevne mellomrom (vi passer han ved behov). Det har aldri vært noe problem med hverken hannhundene eller tispene vi har hatt her tidligere, men det er jo også noe en må ta i betraktning.

Midt oppi alt dette kommer jo også brasilianeren Rio- som vi fortsatt ikke har funnet et förhjem til. Og med han har dealen hele tiden vært at han ikke skal bo her da vi ikke ønsker hannhund. Litt enklere blir det jo når man kan forme dem selv fra den er valp (med tanke på Echo og slikt) men dog. Det er mye hannhunder her nå- sånn inn og ut.

Slikt sett er jo det enkleste definitivt tispa, men jeg vil som sagt ikke skrive vekk hannhunden heller. Han har en stor plass i hjertet mitt alt han også altså! EN veldig stor en faktisk :heart:

Skrevet

Er ikke noe morro og måtte ta slike avgjørelser..

Jeg er veldig sånn, magefølelse dame, har man magefølelse for at den skal bli, så er det som regel det som er rett til syvende og sist.. :)

Lykke til med valget, jeg er glad jeg ikke må ta det , for slikt er aldri enkelt..

Skrevet

Men det kommer jo an på hvordan hannhunden man har fra før er :-)

Ja, det er no' med det. Begge gutta her forstår hverandre og hvor grensene går, og det går i en salig ring av harmoni - deilig. Og det er nok mye enklere å forme de fra de er små, som Yodel sier.

Jeg tror nok løsningen der alle kan bli fornøyde er at sonis får tispa på deleie, og når gutta til Yodel er store nok, så kan de ta en tispe derfra som sin egen? Og evt. finne deleiehjem til hannen også, i Norge? Som du sier, så har du jo hunder ut og inn, og at dere ikke helt orker å stresse med valp og unghundsperioder? Synes det hørtes ut som en innmari god løsning, jeg. For det KAN gjøre begge parter innmari fornøyde? For sonis er vel en del på østkanten av landet, så du kan få stilt henne ut på disse kanter? Eller?

Skrevet

Jeg er også helt sikker på at sonisen forstår om jeg velger å beholde. Hun er en veldig sympatisk og forståelsesfull person!

Men jeg føler det allikevel veldig trist og leit -særlig fordi jeg nesten hadde bestemt meg for at hun skulle få kjøpe- men i det jeg sa det føltes det bare så feil at det gjorde vondt langt ned i mageroten og jeg bare måtte trekke tilbake ordene mine :(

Kan ikke noen gi meg en krystallkule som kan vise alle riktige valg og slikt?

Okay, les innlegget ditt her en gang til. Du får vondt langt ned i mageroten fordi det føles så feil å selge henne. Jeg skjønner at det er vanskelig å skuffe noen, særlig en du liker så godt som den evt valpekjøperen, og at det er slitsomt med valp midt opp i småbarn, og av hensyn til den eldre tispa - men hvordan tror du det vil føles når du ser henne igjen tispa om 1 år, og fortsatt føler at det er feil at hun ikke bor hos deg?

Jeg hadde solgt hannhunden til England, det er fin reklame for oppdrettet ditt, og du trenger han ikke i avlsprogrammet ditt, gjør du vel? Man skal ikke tulle med magefølelser, det er en grunn til at vi får dem :hug:

Skrevet

Jeg må si meg enig med 2ne her. Og apropos EP-hund og valp så hadde jo jeg C som i tillegg til EP hadde dårlig syn, det gikk helt supert, C fikk en ny vår hun (selv om den ble kortvarig) og for første gang i sitt liv så virkelig lekte hun med en annen hund.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg vet Tone/ Line m.fl.. Da det ble tilbudt at vi kunne del-eie følte jeg at det egentlig var et veldig godt alternativ- da får jeg jo fortsatt beholde linjene, stille og slikt. Men i det jeg hadde "bestemt" meg for at det kan gjøres slik føltes alt bare så feil at det gjorde vondt. Veldig veldig veldig vondt. Jeg har aldri følt så sterkt for en valp noen gang faktisk (!) (Og jeg har følt mye for valper tidligere).

Pr. nå sier "magefølelsen" at hannhunden er "vakrest" og har potensiale til å bli en stjerne i ringen (umulig å si pr. nå, men det er nå følelsen) Tispa vet jeg ikke. Det er mulig, og det er mulig at hun ikke har det lille ekstra for å hevde seg blant de store. (Men igjen- umulig å si pr. nå!) Allikevel har altså den lille jenta (vel gutten også, men på en annen måte foreløpig) krøpet langt inn i hjertet mitt.

Slik jeg ser det nå tror jeg vi skal se på det som at jeg mest sannsynlig beholder tispa her, men venter med å ta en endelig besluttelse. Ting kan jo fortsatt skje. Jeg kan bli hodestups forelsket i hannhunden, det kan jo bli bittfeil etc som gjør at svaret sier seg selv etterhvert.

Jeg har lært (nesten) at man ikke skal stresse seg til slike avgjøresler bare fordi man føler at man må. Om jeg "gir fra meg" valpekjøperen i England ( i tillegg til at jeg har sendt alle andre jeg hadde i Norge videre til andre) blir jeg ikke veldig stressa over at jeg event. beholder hannhunden litt lenger for å "se han an" heller.

Nå har jeg iallefall kjøpt meg litt tid hos damen i england, så får vi se :)

Over til noe annet. Her er vidunderene!

395862_10150427064277693_543512692_8891413_269325835_n.jpg

Tispa nederst, hannhunden øverst.

404198_10150427064427693_543512692_8891415_560544809_n.jpg

Hannhunden :heart:

391838_10150427064462693_543512692_8891416_584072035_n.jpg

Tispa, 3 dager. Her ser dere såvidt pappa Tre sitt "kyssemerke" i det hvite på hodet hennes :)

374617_10150427086512693_543512692_8891549_199384006_n.jpg

Hun har stor hvit krage, med dette sorte båndet som plutselig kommer inn og bryter kragen. Aldri sett lignende før, jeg. Langt fra "perfekt", men ingen feil, og jeg eeelsker det! Alle de små spesielle tegningene hennes som jeg aldri har hatt før.

Ellers får man jo starte å kalle de noe annet enn tispa og hannhunden synes jeg. Jeg skal i utgangspunktet bare ha kallenavn på de i valpekassa. Om jeg beholder tispa eller hannhunden kommer de nok til å beholde "valpekasse-navnet" sitt. Flytter de antar jeg de får nye navn.

Det hadde jo vært moro med J-navn på begge her også.

Jippi og Jahoo?

Flere forslag?

Også var det dette med oppdretternavnet deres da. Har ikke hatt tid til å tenke mer på det, da all tankekraft har gått med på å prøve å finne en løsning på valpekjøperkabalen.

Burde tispa hete noe som kan minne om hennes ingang i denne verden og det lille mirakelet jeg ser henne på mon tro? Hjertebarnet? Noe med hjerte (i og med at jeg så hjertet henne slå på UL, når vi var overbevist om at hun var død for lengst?

Eller skal jeg gå for Jitterbug? Hun KAN passe som en Jitterbug altså.

*Tenke mer*

Sånn ellers: GOOD JUL dere!

Edit: Jeg spurte forresten Sindre hva han syntes at valpene burde hete. Han synes begge skal hete Kurt. Jeg er ikke helt enig tror jeg :lol:

  • Like 2
Skrevet

Siden jeg ser på Disney:

Jiminy (valpekassenavn for gutten) - Jiminy Cricket er gresshoppa som er verten på juleprogrammet :D

Just Perfect

Just Mine

Just For Me

Just Another Little Piece of my Heart

Just Lovely

Hmm, tenke litt mer på den..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...