Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare komplimenter du har fått?


Recommended Posts

Skrevet

Stjal denne fra et annet forum - for tråden ble hysterisk morsomt, så jeg tenkte jeg måtte få med sonisene på dette også. Det trenger ikke kun være fra mulige partnere/flørter/lignende, men rare komplimenter sånn i all generellhet. Noen som har noen morsomme på lager?

Jeg fikk f.eks høre fra gynekologen min at "jeg var en ordentlig flink førstegangspasient". Jah. Takk? Noe å sette på CV'en?

Eller som jeg fikk høre på en festival i sommer (nei, regner IKKE denne som et kompliment, men den er jo litt morsom ... tragikomisk :lol: ): "hvis ikke jeg har funnet meg ei annen i løpet av kvelden, kan ikke du bare ringe meg da a?" ... Oii ... så koooselig ... For en fristelse! :lol:

  • Like 1
  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min venninnes lille datter hadde følgende kompliment til sin mor, som satt bak huset og solte seg toppløs: "Når jeg blir så stor som deg, skal jeg ha like lange fine pupper som du har"

:lol: Vet ikke om det teller jeg, men tar det med likevel. Satt i en park med en kompis av meg, så kommer en av byens løse fugler bort, titter på oss, legger hånda på armen min og ser intenst på k

"Hadde du sett litt annerledes ut hadde jeg vært skikkelig forelska i deg" .... Jo takk

Skrevet

Haha :D Ia var innom jobben min her en dag og da sa en kollega; "Så vakker datter du har. Dere likner ikke noe særlig." Jo, takk, eh :|:lol:

  • Like 2
Skrevet

Haha! For en del år siden var det en kompliment-tråd her på sonen, hvor de som følte for det skulle gi komplimenter til hverandre. Da var det en som skrev at jeg virket minst 60 år gammel! (eller 50, eller 70....)

Skrevet

Vi er tre jenter som står og skravler litt. Den ene av jentene sier noe skikkelig drøyt (obskønt!). Den andre av jentene sier "Oi! Nå var du like pervers som Ingrid!" Den første jenta "Det tar jeg som et kompliment". Jeg: "Que?"

Guest lijenta
Skrevet

Har en som jeg ikke helt skjønner. Det er mange år siden og jeg passet i bunaden og fikk komplimanget at jeg var sexy i bunad.

Skrevet

Har en som jeg ikke helt skjønner. Det er mange år siden og jeg passet i bunaden og fikk komplimanget at jeg var sexy i bunad.

Duh. Jeg har fått høre at jeg er fin i fatsuit...

Guest Michellus
Skrevet

"Du er så deilig å lene seg på fordi armen din er så myk. Det er som å ligge på en pute."

Altså jeg veit jeg er overvektig. Godt det kan brukes til noe bra :lol:

Skrevet

Veit ikke helt om det kan kalles et kompliment, men en gang møtte jeg en fyr i døra på et utested, og han sa "jeg vil ta på håret ditt når det går for meg". Akkurat da skulle jeg ønske jeg hadde parykk..

Ifjor var det en som prøvde å sjekke opp en venninne av meg, og når hun var GANSKE avvisende, så snudde han seg mot meg og sa "Du er jo ganske pen du og". Heldige meg! :banana:

Skrevet

Julebord på jobben: "Du Siri, det er bare EN feil med deg.... De to hundene dine". Skikkelig sjekkereplikk det, tenker jeg *ler*.

Forøvrig er det ikke alltid det er positivt "å se godt ut" når det kommer fra farmor liksom (jepp, jeg hadde lagt på meg litt siden sist hun så meg *ler*).

Skrevet

Ifjor var det en som prøvde å sjekke opp en venninne av meg, og når hun var GANSKE avvisende, så snudde han seg mot meg og sa "Du er jo ganske pen du og". Heldige meg! :banana:

:lol: :lol:

Skrevet

:lol: :lol:

Vet ikke om det teller jeg, men tar det med likevel. Satt i en park med en kompis av meg, så kommer en av byens løse fugler bort, titter på oss, legger hånda på armen min og ser intenst på kompis og sier, dønn allvorlig: "Du må ta godt vare på henne, selv om hun har fregner!"

:huh::lol:

  • Like 5
Skrevet

Veit ikke helt om det kan kalles et kompliment, men en gang møtte jeg en fyr i døra på et utested, og han sa "jeg vil ta på håret ditt når det går for meg". Akkurat da skulle jeg ønske jeg hadde parykk..

Hahaha det fikk meg til å le høyt :D

Skrevet

For min for lengst avdøde farmor var det skikkelig status å ikke være for tynn. Hun vokste opp i Lofoten der fattige folk var tynne og rike folk hadde litt kjøtt på beina. Men selv om jeg visste dette føltes det litt kjipt når hun alltid utbrøt : Nei så tjukk og feit du har blitt!

  • Like 2
Skrevet

fra en full kar når jeg og dyret var på kveldstur " du og hunden din passa skikkelig godt sammen! som hund som eier vettu, dere ligna skikkeli! å de er et kompliment!" Trodde jeg skulle dø av latter! (dyret er en boxer btw)

"du er akkurat tjukk nok til å ha DE deilige formene!" uhm, takk?

"jeg syns det er dritt sexy med jenter som er maskuline og ikke bryr seg om utseende jeg" øøøøøøh, skulle DET bety noe bra?:P

Skrevet

Veit ikkje heilt korleis eg skal tolke det, men det var frå mormor for nokre år sidan: "Du har sånn rompe som stikker ut og ikkje ei sånn flat ei!" :huh:

Og som enkelte har sagt: "Du og bror din liknar veldig" skjønar ikkje heilt korleis dei kan få det til å stemme sidan han er normalvektig med masse musklar, og eg er ein bolle :rolleyes2:

Skrevet

Haha, her var det mykje moro :lol: .

Far min budde i Botswana i sørlege Afrika på 80-talet. Då vi flytta ned att på 90-talet var det ei han hadde jobba med sist han var der som møtte han med DET komplimentet: "Oh, Egil, you look SO fat and nice!" :D .

Det skal då seiast at fedme er eit statussymbol i dei delar av verda. Akkurat som i Lofoten, tydelegvis ;) .

  • Like 1
Skrevet

"Dama di har skikkelig bra hofter for fødsler. Dere kan få mange barn sammen!". :lol: Nå var dette ei venninne da, men likevel så hadde jeg satt pris på om noen hadde sagt at dama mi var fin eller noe. :P

Og så synes jeg det er litt spesielt å synes at jeg er fin på håret, når jeg har så lite som jeg har. :P

Guest Gråtass
Skrevet

For en del år siden, da jeg var yngre, tynnere og hadde mere struttepupper, sa en fyr til meg at jeg hadde : "snasent dashbord!" Den tok det litt tid før jeg kom over, fniser litt fortsatt jeg..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...