Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare komplimenter du har fått?


Aya
 Share

Recommended Posts

Stjal denne fra et annet forum - for tråden ble hysterisk morsomt, så jeg tenkte jeg måtte få med sonisene på dette også. Det trenger ikke kun være fra mulige partnere/flørter/lignende, men rare komplimenter sånn i all generellhet. Noen som har noen morsomme på lager?

Jeg fikk f.eks høre fra gynekologen min at "jeg var en ordentlig flink førstegangspasient". Jah. Takk? Noe å sette på CV'en?

Eller som jeg fikk høre på en festival i sommer (nei, regner IKKE denne som et kompliment, men den er jo litt morsom ... tragikomisk :lol: ): "hvis ikke jeg har funnet meg ei annen i løpet av kvelden, kan ikke du bare ringe meg da a?" ... Oii ... så koooselig ... For en fristelse! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min venninnes lille datter hadde følgende kompliment til sin mor, som satt bak huset og solte seg toppløs: "Når jeg blir så stor som deg, skal jeg ha like lange fine pupper som du har"

:lol: Vet ikke om det teller jeg, men tar det med likevel. Satt i en park med en kompis av meg, så kommer en av byens løse fugler bort, titter på oss, legger hånda på armen min og ser intenst på k

"Hadde du sett litt annerledes ut hadde jeg vært skikkelig forelska i deg" .... Jo takk

Vi er tre jenter som står og skravler litt. Den ene av jentene sier noe skikkelig drøyt (obskønt!). Den andre av jentene sier "Oi! Nå var du like pervers som Ingrid!" Den første jenta "Det tar jeg som et kompliment". Jeg: "Que?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke helt om det kan kalles et kompliment, men en gang møtte jeg en fyr i døra på et utested, og han sa "jeg vil ta på håret ditt når det går for meg". Akkurat da skulle jeg ønske jeg hadde parykk..

Ifjor var det en som prøvde å sjekke opp en venninne av meg, og når hun var GANSKE avvisende, så snudde han seg mot meg og sa "Du er jo ganske pen du og". Heldige meg! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julebord på jobben: "Du Siri, det er bare EN feil med deg.... De to hundene dine". Skikkelig sjekkereplikk det, tenker jeg *ler*.

Forøvrig er det ikke alltid det er positivt "å se godt ut" når det kommer fra farmor liksom (jepp, jeg hadde lagt på meg litt siden sist hun så meg *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: :lol:

Vet ikke om det teller jeg, men tar det med likevel. Satt i en park med en kompis av meg, så kommer en av byens løse fugler bort, titter på oss, legger hånda på armen min og ser intenst på kompis og sier, dønn allvorlig: "Du må ta godt vare på henne, selv om hun har fregner!"

:huh::lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke helt om det kan kalles et kompliment, men en gang møtte jeg en fyr i døra på et utested, og han sa "jeg vil ta på håret ditt når det går for meg". Akkurat da skulle jeg ønske jeg hadde parykk..

Hahaha det fikk meg til å le høyt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min for lengst avdøde farmor var det skikkelig status å ikke være for tynn. Hun vokste opp i Lofoten der fattige folk var tynne og rike folk hadde litt kjøtt på beina. Men selv om jeg visste dette føltes det litt kjipt når hun alltid utbrøt : Nei så tjukk og feit du har blitt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

fra en full kar når jeg og dyret var på kveldstur " du og hunden din passa skikkelig godt sammen! som hund som eier vettu, dere ligna skikkeli! å de er et kompliment!" Trodde jeg skulle dø av latter! (dyret er en boxer btw)

"du er akkurat tjukk nok til å ha DE deilige formene!" uhm, takk?

"jeg syns det er dritt sexy med jenter som er maskuline og ikke bryr seg om utseende jeg" øøøøøøh, skulle DET bety noe bra?:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikkje heilt korleis eg skal tolke det, men det var frå mormor for nokre år sidan: "Du har sånn rompe som stikker ut og ikkje ei sånn flat ei!" :huh:

Og som enkelte har sagt: "Du og bror din liknar veldig" skjønar ikkje heilt korleis dei kan få det til å stemme sidan han er normalvektig med masse musklar, og eg er ein bolle :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, her var det mykje moro :lol: .

Far min budde i Botswana i sørlege Afrika på 80-talet. Då vi flytta ned att på 90-talet var det ei han hadde jobba med sist han var der som møtte han med DET komplimentet: "Oh, Egil, you look SO fat and nice!" :D .

Det skal då seiast at fedme er eit statussymbol i dei delar av verda. Akkurat som i Lofoten, tydelegvis ;) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Dama di har skikkelig bra hofter for fødsler. Dere kan få mange barn sammen!". :lol: Nå var dette ei venninne da, men likevel så hadde jeg satt pris på om noen hadde sagt at dama mi var fin eller noe. :P

Og så synes jeg det er litt spesielt å synes at jeg er fin på håret, når jeg har så lite som jeg har. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

For en del år siden, da jeg var yngre, tynnere og hadde mere struttepupper, sa en fyr til meg at jeg hadde : "snasent dashbord!" Den tok det litt tid før jeg kom over, fniser litt fortsatt jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...