Gå til innhold
Hundesonen.no

Snurrehale med eier sier hei :D


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Hei på dere, her kommer en introduksjon av meg og vidunderet mitt.

Hvem er jeg?

Jeg er ei jente som befinner seg midt i tyveårene. Jeg kommer fra Tromsø og det er også stedet hvor jeg har lyst å bo når jeg blir ferdig med utdanningen min. Jeg har samboer i Oslo og tilbringer mesteparten av tiden der når jeg er i Norge. Jeg går på Szent Istvan University i Budapest, Ungarn og utdanner meg til dyrlege. Jeg er ca. halvveis i utdannelsen nå, så kommer nok tilbake til Norge om ikke så alt for mange år.

Jeg har vokst opp med katt: én egen og en liten haug fosterkatter for dyrebeskyttelsen. Når jeg skulle flytte til Bergen for å prøve meg på universitetet adopterte jeg Storm og tok henne med meg. Bestepusen. Universitetet var ikke noe for meg og jeg dro til Oslo for å ta opp fag og ta opptaksprøve til skolen i Ungarn :)

Hund fikk jeg først etter første året her nede. "Alle" andre i klassen adopterte en laushund eller kjøpte seg en fra oppdretter, så da klarte jeg ikke å holde meg. Jeg kom i kontakt med en oppdretter av shiba i Bergen, og sommeren 2010 kom de til Oslo med lille saken

DSC_0111.jpg

Også rødtoppen da:

Kuma, eller Shibatroll's Darwin som han heter på papiret er en rød shiba, født 16 april 2010. Han er en ganske så stor shiba på 12 kilo, og har nylig fått scannet hoftene sine og er fri for HD :D

Han er alt jeg kunne ønske meg i en hund. Han er trygg og rolig: hverken raketter, skudd eller grinete småunger klarer å vippe han av pinnen. Han elsker oppmerksomhet, både fra to og firbeinte.

Kattepuser er morsomme vesner, men om han får sjansen så vil han aller helst ligge inntil de og vaske de, noe katten min ikke er så veldig begeistret for.

Det beste han vet er å være timesvis i hundeparken og hilse på alle de firbeinte som kommer innom. Det er enda morsommere hvis noen av hundevennene hans er med. Favorittleken hans er "fang reven" hvor han jager opp alle hundene i parken med å dulte inn i de så løper etter han rundt på området. Det er sjeldent de får tak i han.

270720111941.jpg

Ja, det var oss :) Ser fram til å lære masse her på forumet, so keep the good things coming!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Kuma har jeg sett før et sted. Canis?

Kan stemme det, leser masse der og skriver litt av og til :) Men synes folk der har en tendens til å bli veldig krasse mot hverandre litt for kjapt, og kan selv bli ganske hissig når jeg *vet* jeg har rett, så tenkte å prøve ut nye jaktmarker

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...