Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei på dere, her kommer en introduksjon av meg og vidunderet mitt.

Hvem er jeg?

Jeg er ei jente som befinner seg midt i tyveårene. Jeg kommer fra Tromsø og det er også stedet hvor jeg har lyst å bo når jeg blir ferdig med utdanningen min. Jeg har samboer i Oslo og tilbringer mesteparten av tiden der når jeg er i Norge. Jeg går på Szent Istvan University i Budapest, Ungarn og utdanner meg til dyrlege. Jeg er ca. halvveis i utdannelsen nå, så kommer nok tilbake til Norge om ikke så alt for mange år.

Jeg har vokst opp med katt: én egen og en liten haug fosterkatter for dyrebeskyttelsen. Når jeg skulle flytte til Bergen for å prøve meg på universitetet adopterte jeg Storm og tok henne med meg. Bestepusen. Universitetet var ikke noe for meg og jeg dro til Oslo for å ta opp fag og ta opptaksprøve til skolen i Ungarn :)

Hund fikk jeg først etter første året her nede. "Alle" andre i klassen adopterte en laushund eller kjøpte seg en fra oppdretter, så da klarte jeg ikke å holde meg. Jeg kom i kontakt med en oppdretter av shiba i Bergen, og sommeren 2010 kom de til Oslo med lille saken

DSC_0111.jpg

Også rødtoppen da:

Kuma, eller Shibatroll's Darwin som han heter på papiret er en rød shiba, født 16 april 2010. Han er en ganske så stor shiba på 12 kilo, og har nylig fått scannet hoftene sine og er fri for HD :D

Han er alt jeg kunne ønske meg i en hund. Han er trygg og rolig: hverken raketter, skudd eller grinete småunger klarer å vippe han av pinnen. Han elsker oppmerksomhet, både fra to og firbeinte.

Kattepuser er morsomme vesner, men om han får sjansen så vil han aller helst ligge inntil de og vaske de, noe katten min ikke er så veldig begeistret for.

Det beste han vet er å være timesvis i hundeparken og hilse på alle de firbeinte som kommer innom. Det er enda morsommere hvis noen av hundevennene hans er med. Favorittleken hans er "fang reven" hvor han jager opp alle hundene i parken med å dulte inn i de så løper etter han rundt på området. Det er sjeldent de får tak i han.

270720111941.jpg

Ja, det var oss :) Ser fram til å lære masse her på forumet, so keep the good things coming!

Skrevet

Hei

Kuma har jeg sett før et sted. Canis?

Kan stemme det, leser masse der og skriver litt av og til :) Men synes folk der har en tendens til å bli veldig krasse mot hverandre litt for kjapt, og kan selv bli ganske hissig når jeg *vet* jeg har rett, så tenkte å prøve ut nye jaktmarker

  • Like 1
Skrevet

Hei og velkommen!

Så fin hund du har! :wub: Han høres skikkelig trygg ut. Jeg elsker å se shibaer på fjellet! De passer så godt inn i naturen synes jeg. :P

Den "fang reven" leken er min Kuma også ganske god på. Kanskje det henger med navnet? :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...