Gå til innhold
Hundesonen.no

Snurrehale med eier sier hei :D


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Hei på dere, her kommer en introduksjon av meg og vidunderet mitt.

Hvem er jeg?

Jeg er ei jente som befinner seg midt i tyveårene. Jeg kommer fra Tromsø og det er også stedet hvor jeg har lyst å bo når jeg blir ferdig med utdanningen min. Jeg har samboer i Oslo og tilbringer mesteparten av tiden der når jeg er i Norge. Jeg går på Szent Istvan University i Budapest, Ungarn og utdanner meg til dyrlege. Jeg er ca. halvveis i utdannelsen nå, så kommer nok tilbake til Norge om ikke så alt for mange år.

Jeg har vokst opp med katt: én egen og en liten haug fosterkatter for dyrebeskyttelsen. Når jeg skulle flytte til Bergen for å prøve meg på universitetet adopterte jeg Storm og tok henne med meg. Bestepusen. Universitetet var ikke noe for meg og jeg dro til Oslo for å ta opp fag og ta opptaksprøve til skolen i Ungarn :)

Hund fikk jeg først etter første året her nede. "Alle" andre i klassen adopterte en laushund eller kjøpte seg en fra oppdretter, så da klarte jeg ikke å holde meg. Jeg kom i kontakt med en oppdretter av shiba i Bergen, og sommeren 2010 kom de til Oslo med lille saken

DSC_0111.jpg

Også rødtoppen da:

Kuma, eller Shibatroll's Darwin som han heter på papiret er en rød shiba, født 16 april 2010. Han er en ganske så stor shiba på 12 kilo, og har nylig fått scannet hoftene sine og er fri for HD :D

Han er alt jeg kunne ønske meg i en hund. Han er trygg og rolig: hverken raketter, skudd eller grinete småunger klarer å vippe han av pinnen. Han elsker oppmerksomhet, både fra to og firbeinte.

Kattepuser er morsomme vesner, men om han får sjansen så vil han aller helst ligge inntil de og vaske de, noe katten min ikke er så veldig begeistret for.

Det beste han vet er å være timesvis i hundeparken og hilse på alle de firbeinte som kommer innom. Det er enda morsommere hvis noen av hundevennene hans er med. Favorittleken hans er "fang reven" hvor han jager opp alle hundene i parken med å dulte inn i de så løper etter han rundt på området. Det er sjeldent de får tak i han.

270720111941.jpg

Ja, det var oss :) Ser fram til å lære masse her på forumet, so keep the good things coming!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Kuma har jeg sett før et sted. Canis?

Kan stemme det, leser masse der og skriver litt av og til :) Men synes folk der har en tendens til å bli veldig krasse mot hverandre litt for kjapt, og kan selv bli ganske hissig når jeg *vet* jeg har rett, så tenkte å prøve ut nye jaktmarker

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...