Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund og støvsuger


GermanShepherd
 Share

Recommended Posts

Heihei!

Jeg skal nå til helgen hente meg ei schæfer tipse, hun er snart 6mnd. Det jeg lurer på da, er om hva dere der ute gjør når dere har skaffa dere valp/unghund og skal fram med den skumle støvsugeren. Hvordan lar dere valpen møte den og slikt. Jeg er en forferdelig forklarer, men håper dere skjønner poenget mitt :D

Min andre hund bryr seg ikke noe om støvsugeren, men kan ikke huske jeg gjorde noe spesielt med han da jeg fikk han, han bare aksepterte støvsugeren.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hva jeg gjør galt, men jeg har nå to hunder som har vært alt for glad i støvsugeren. Jeg begynte å støvsuge på avstand første gangen, og begge to har undersøkt støvsugeren før jeg brukte den aller første gang. Når jeg støvsuger med liten valp så støvsuger jeg som det mest naturlige i hele verden, men jeg har latt vær med å støvsuge rett i fleisen på valper mens de ennå er litt skeptiske til støvsugertrollet. Normale valper pleier å bli fort vant med rengjøringsrutiner :) Noen synes tydeligvis at støvsugere er dritkule også, slik som mine...

Lag minst mulig styr utav det, støvsug og la valpen selv finne ut at støvsuger er jo ikke noe farlig det ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden jeg overtok er redd støvsugeren, den er ekkel, så jeg ber hun gå på kjøkkenet og støvsuger stua også går jeg mot kjøkkenet og hun løper ut i stua. Jeg setter den bare på og støvsuger i vei men klemmer hun aldri mot et hjørne f.ex, noenganger steller hun seg teit til ber jeg hun flytte seg og gjør så hun tørr å gå forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samme som de andre over her, å bare lat som ingenting. Min er litt skeptisk til støvsugeren, og som AnetteH så begynner jeg "i andre enden" av hvor hunden ligger, å gir plass til at han kan flytte seg til hvor jeg er ferdig, når jeg komer dit hunden er. Han har nå (etter 2,5 år) med denne metoden begynt å bli mer avslappet iforhold til dette, og vet at sofaen støvsuges sist, og at den er trygg fram til at gulvteppet under sofaen, som er nest sist, kommer til pers. Når jeg begynner der, så rusler han bare i senga si/annen plass i leiligheten. Aldri lagd noe styr ut av det ivartfall.

Kommer nok til å gjøre det samme med framtidlige hunder å, late som ingenting, å la de takle problemet selv om de er skeptiske, men gi plass, å la de flytte seg om de ønsker det =) Vi har støvsugeren stående så hunden kan sjekke den ut når som helst om den ønsker det. Har sett nok av hunden som skal "ta" støvsugerene, så er mer enn fornøyd med at de bare flytter seg å "gir plass".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man tar den fram, plugger i ledningen, trykker på start-knappen og støvsuger i vei :P

Jeg har ihvertfall aldri introdusert støvsugeren på noen annen måte. Jeg må støvsuge og det må hundene bare finne seg i.

Her også. Samme måte hver gang, og de to siste synes støvsugeren er veeeldig morsom og må lekes med ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imouto er veldig flink til å hjelpe til i huset, og synes at støvsugeren bør jaktes på (det må forøvrig absolutt alt som dras langsmed gulvet). Hun var litt redd i begynnelsen, men jeg bare støvsuger i vei, og nå er jobben mer å holde henne unna. Aiko-droget må jeg flytte med støvsugeren hvis hun ligger der jeg skal støvsuge, men hun har alltid vært særdeles lite stressa. :P

Så nøkkelen er å ikke mase med det, men bare gjøre akkurat det du skal gjøre, på lik linje med å sette på en oppvaskmaskin, at vaskemaskinen sentrifugerer osv.

Litt oppmuntring på formiddagen (Kiyomi er SÅ søt som prøver å friste med tauknuta i stedet! :wub: ) :

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt oppmuntring på formiddagen (Kiyomi er SÅ søt som prøver å friste med tauknuta i stedet! :wub: ) :

Hehe, stilig. Tydelig at hun gjerne ville ha den minstes oppmerksomhet vekk fra kosten :- )

Er den ene en du passer? For du har vel bare to hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, stilig. Tydelig at hun gjerne ville ha den minstes oppmerksomhet vekk fra kosten :- )

Er den ene en du passer? For du har vel bare to hunder?

Neida, Kiyomi eies og elskes av Anette (beskjeden bruker "Kiyomi" her på sonen), og dette er hjemme hos dem. Men jentene våre er bestiser, så vi har dem så mye sammen som mulig. Vi er ganske stolte av at vi har tre tisper på 2, 1.5 og 1 år hvorav bare yngste og eldste bor sammen, som er så nære og kjærlige med hverandre. :wub:

Slutt på OT. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Må bare vise denne *fnis* (ble så bråkete, så måtte sette på musikk (ignorer skriveleif og pysjbukse :P )) Casper digger som sagt støvsugeren, og full styrke er et must :lol:

Hahahahhaaawwwwww :wub:

Angus hater støvsugeren litt, men det er våres feil egentlig. Vi tulla litt med han når han skulle bøse seg mot den, og siden den gangen holder han seg i sofaen når vi støvsuger med øya festa godt på støvsugeren. Jeg ville bare ignorert bikkja og bare fortsatt å støvsuge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok av silkehanskene og avvennet hunden fra å bråke med støvsugeren på følgende måte:

Yatzi begynte å kretse rundt støvsugeren og se litt "gira" ut i blikket. Jeg lot som ingenting og fortsatte støvsugingen som om hun ikke var der. Sto hun i veien så nærmet jeg meg bare uten å ense henne, så hun spratt unna selv.

Men ganske fort, begynte hun så en dag brått å bjeffe på støvsugeren, og DEN vanen ville jeg ikke ha noe av. Så fort hun bjeffet, rettet jeg derfor brått støvsugermunnstykket rett i mot henne og stakk det nærmere henne (ikke borti). Da skvatt hun unna som en loppe på flukt. Hun forsøkte kanskje et par ganger til å bjeffe iltert på støvsugeren, og hver gang rettet jeg da brått støvsugeren mot henne. Da stoppet hun tvert bjeffingen, og siden har det ikke kommet en lyd fra henne når jeg støvsuger...! :D

Hun kretser rundt på avstand den dag i dag, men ser ikke like "sprø" ut i øya og virker mer å ville ha kontroll på hva som skjer, enn å ville "ta den" eller bjeffe på den. Hun har gitt opp den tanken for godt virker det som, for da rettes jo "Det Onde Øyet" på monsteret mot henne! ;) Hun foretrekker at Det Monsteret holder på med sine saker på gulvet og ikke bryr seg om henne :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi fikk Smash, støvsugde vi bare som vanlig. Han ble i overkant jaktlysten, men sambo klarte å skremme han på et eller annet vis engang(ikke med vilje). Så nå er han redd støvsugeren :rolleyes2: Men tror ikke han lider noe nød, han går som regel bare og legger seg på badet imens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...